Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Nisevegen bofelleskap

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /19099 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Petter Randa Bøe tlf DERES REFERANSE Kvaløya Hjemmetjeneste avd Nisevegen Blåmannsvegen KVALØYSLETTA Att. Volker Hofmann Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Nisevegen bofelleskap Arbeidstilsynet viser til søknad datert , mottatt Videre vises til anmodning om tilleggsopplysninger datert , telefonsamtale med Volker Hofmann og tilleggsopplysninger mottatt per epost Søknaden gjelder en tilsvarende ordning som Arbeidstilsynet gav samtykke til i 2014 (vårt saksnummer 2014/58054). Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Arbeidstilsynet vurderer alle omsøkte ordninger på selvstendig grunnlag. Det vil si at vi vil kunne komme til et annet resultat enn i tidligere saker, dersom det skulle vise seg at faktiske omstendigheter er endret, eller at våre tidligere vedtak (samtykke/tillatelse) er fattet på mangelfullt eller feilaktig grunnlag. Om søknaden Nisevegen bofelleskap i Tromsø kommune («Virksomheten») søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Omsøkt arbeidstidsordning innebærer følgende: Lengste vaktlengde er 13 timer. Disse vaktene forekommer lørdag og søndag, hvor de ansatte arbeider fra kl. 08:00 til kl. 21:00 og fra kl. 09:00 til kl. 22:00. Lengste ukentlige arbeidstid varierer for hver enkelt ansatt fra uke til uke, ettersom arbeidstakerne går ulike vakter gjennom turnusen, men overstiger etter det opplyste ikke 48,5 timer. På 13-timersvaktene gis det to pauser á 30 minutter per dag. På andre vakter gis én pause á 30 minutter. Arbeidstilsynet forstår søknaden slik at de ansatte er disponible i pausene. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 8 uker overstiger etter det opplyste ikke 36,94 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker overstiger etter det opplyste ikke 34,06 timer. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no TRONDHEIM INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 Mellom enkelte av vaktene er ikke kravet til alminnelig daglig hviletid overholdt, jf. aml. aml første ledd. Det er avtalt forkortet daglig arbeidsfri ned til 9,5 timer, jf. aml tredje ledd. Kravet til sammenhengende ukentlig arbeidsfri er etter det opplyste overholdt. Arbeidstidsordningen innebærer søndagsarbeid. Arbeidstidsordningen innebærer nattarbeid. Det er etter det opplyste inngått avtale med tillitsvalgte om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid etter aml andre ledd. Det fremgår av tilleggsopplysningene datert at det på grunn av bemanningen brukerne krever ikke har vært mulig å organisere turnusen slik at maksimal arbeidstid er 12,5 timer i løpet av 24 timer. Begrunnelse for søknaden Søknaden for det første begrunnet med ønsker fra de ansatte. De ansatte trives etter det opplyste med å gå 13-timersvaktene, og ønsker å videreføre ordningen. Videre gir ordningen arbeidstakerne velferdsmessige fordeler i form av færre arbeidshelger. Søknaden er også begrunnet med hensyn til brukerne. Ordningen gir blant annet fleksibilitet og frihet til å planlegge og gjennomføre aktiviteter, uten at dette blir brutt opp av vaktbytter. Beskrivelse av arbeidet Virksomheten driver en omsorgsbolig for åtte psykisk utviklingshemmede. Arbeidet går ut på å hjelpe brukerne med stell, besørge matstell, føre tilsyn og tilrettelegge for ulike aktiviteter. Virksomheten har oversendt følgende oversikt over en normal dag ved omsorgsboligen: 07-09: Stell og frokost : Tilsyn/aktiviteter : Lunsj : Aktiviteter/tilsyn : Overlapping 15-16: Tilsyn 16-17: Middag 17-20: Aktiviteter/tilsyn 20-22: Kveldstell/Kveldsmat 13-timersvaktene forekommer kun i helgene. Det er opplyst at brukerne gjennomfører flere aktiviteter i ukedagene, og at det derfor legges til rette for et lavere tempo i helgene slik at brukerne skal få anledning til å slappe av. Typiske helgeaktiviteter kan være gåtur, spille ludo eller yatzi, se film, høre på eventyr, bilturer, kafebesøk eller lage felles måltider. Arbeidsoppgavene er etter det opplyste hverken fysisk eller psykisk belastende. Den delen av arbeidsdagen som består av tilsyn innebærer etter det opplyste ikke nødvendigvis at de ansatte trenger å være sammen med brukerne hele tiden. Brukerne kan i denne perioden være alene, og det er bare nødvendig for de ansatte å med jevne mellomrom kontrollere at brukeren

3 VÅR REFERANSE 3 har det bra. Vi forstår det slik at de ansatte i tilsynsperiodene kan rullere på å passe på brukerne, slik at man kan bytte på å avvikle pauser. Det gis ellers til sammen en time pause på 13- timersvaktene, og det er opplyst at de ansatte stort sett kan ta disse uforstyrret. Det er opplyst at institusjonen er bemannet med seks ansatte på dag og kveld. I helgene er bemanningen fordelt slik at to ansatte går 13-timersvaktene sammen. Ansatte som går 13- timersvakter bytter som regel bruker etter at halve vakten er unnagjort, med mindre det avvikles en lengre tur eller lignende som ikke gjør slikt bytte mulig. Vaktene fordeles slik at de som går langvakter ikke har krevende brukere og/eller mange arbeidsoppgaver gjennom hele vakten. Det er opplyst at en bruker i perioder kan være utagerende. Det fremgår av tilleggsopplysningene at ansatte som har ansvar for denne brukeren bytter bruker halvveis i vakten, og går over til en bruker som ikke er krevende å håndtere. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en åtteukersperiode. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter Innenfor de rammer som er angitt i aml tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilken risiko den aktuelle arbeidstidsordningen kan innebære. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet. Videre følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeid om natten og på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd og andre ledd. Bestemmelsene er i hovedsak en videreføring og forenkling av tilsvarende bestemmelser i tidligere aml. (1977), og de kriterier som var oppstilt i disse bestemmelsene er nå omfattet av nødvendighetskriteriet i dagens bestemmelser. De gamle bestemmelsene inneholdt en konkret opplisting av unntak fra forbudet, deriblant «arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp». Arbeidsmedisinsk forskning viser at det er sammenheng mellom nattarbeid og økt risiko for kroniske søvnproblemer og andre helseproblemer, spesielt i fordøyelsessystemet og i hjerte- og karsystemet. Risikoen for skader og ulykker er vesentlig større ved nattarbeid enn arbeid på

4 VÅR REFERANSE 4 dagtid. Arbeidstider som innebærer at arbeidstakeren ikke har mulighet til å legge seg for å sove i perioden mellom kl og 00.00, kan medføre at arbeidstakeren ikke får nok søvn. Det er fordi det er vanskeligere å få nok dyp søvn når en legger seg på et senere tidspunkt. Dette vil derfor være vesentlig i en forsvarlighetsvurdering etter aml første ledd. På bakgrunn av arbeidsmedisinsk forskning og vurderinger gir Arbeidstilsynet som hovedregel ikke samtykke til vakter på over 10-10,5 timer alminnelig arbeidstid ekskludert pauser i løpet av 24 timer eller ca. 60 timer i løpet av sju dager. Tiden mellom disse timene og maksimumsgrensene etter aml tredje ledd må således være av passiv karakter. Arbeidstilsynets vurdering 1. Vedrørende nattevaktene Det er opplyst at det er nattevakter i omsorgsboligen. Virksomheten har videre opplyst at det er inngått avtale med tillitsvalgte etter aml andre ledd og at nattevaktene ikke er en del av omsøkt ordning. Arbeidstilsynet går på bakgrunn av dette ikke nærmere inn i en vurdering av nattevaktene. På generelt grunnlag opplyses det om at medisinsk forskning viser at den som arbeider flere nattskift på rad, ofte får for lite og for dårlig søvn på dagtid mellom nattskiftene. Antallet netter som skal til for å komme tilbake til normal døgnrytme øker med antallet nattskift på rad. Selv om arbeidsbelastningen er mindre og deler av nattskiftet kan være roligere/passivt, må arbeidstakerne ha søvn for å oppnå restitusjon. Videre vil flere nattskift i strekk føre til at arbeidstakerne snur døgnrytmen og tilpasser seg nattrytme. Arbeidstakere som jobber flere netter etter hverandre, blir tvunget biologisk inn i adapsjonsfasen fra dagrytme til nattrytme, og senere tilbake i dagrytme igjen. Slik adapsjon er krevende for helsen. Dette er grunnen til at Arbeidstilsynet ved behandling av søknader om arbeidstidsordninger sjelden gir tillatelse til å jobbe mer enn to til tre netter i strekk, før man har en friperiode på tre til åtte dager. Vi gjør videre oppmerksom på at forsvarlighetskravene som kommer til uttrykk i aml tredje ledd, jf første ledd også gjelder for avtalefestede arbeidstidsordninger. Arbeidstilsynet har tilsynsmyndighet, jf. aml. 18-1, og kan ved et eventuelt tilsyn ta stilling til om lovens krav til arbeidstidsordninger mv. er overholdt. 2. Vilkårene for nattarbeid og søndagsarbeid Som nevnt ovenfor omfatter omsøkte turnus arbeid på søndager. Ettersom det også utføres arbeid innenfor omsøkte ordning etter kl. 21:00 innebærer turnusen nattarbeid i lovens forstand, jf. aml første ledd. Arbeidstilsynet tar først stilling til om lovens vilkår for nattarbeid og søndagsarbeid er oppfylt. Spørsmålet blir om arbeidets art gjør nattarbeid og søndagsarbeid nødvendig. I den gamle arbeidsmiljøloven var det som nevnt ovenfor blant annet opplistet et unntak for «arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp», der arbeid på natt og søndager var tillatt. En omsorgsbolig for personer med psykisk utviklingshemming kan antakelig ikke anses som en institusjon innenfor «syke- og pleiehjelp». På en annen side var antakelig denne typen omsorgstilbud ikke påtenkt da den gamle loven ble utformet i 1977, og mange av de samme hensyn vedrørende tilsyn, omsorg osv. som lå bak behovet for å tillate nattarbeid og

5 VÅR REFERANSE 5 søndagsarbeid innenfor syke- og pleiehjelp vil kunne ligge til grunn for behov for nattarbeid og søndagsarbeid innenfor en omsorgsbolig som den foreliggende. Arbeidstilsynet finner derfor at arbeidets art gjør nattarbeid og søndagsarbeid nødvendig. 3. Krav om forsvarlig arbeidstidsordning Arbeidstilsynet går så over til å vurdere om omsøkt arbeidstidsordning oppfyller arbeidsmiljølovens krav til forsvarlige arbeidstidsordninger. Omsøkt arbeidstidsordning legger opp til en vaktlengde på inntil 13 timer totalt. Vi forstår søknaden slik at arbeidstakerne kan ta totalt 1 time pause (2 x 30 minutter) i løpet av en slik vakt, og vi forstår det som nevnt ovenfor slik at de står til arbeidsgivers disposisjon i pausene. Alminnelig daglig arbeidstid på langvaktene er dermed 13 timer, jf. aml første ledd. En slik arbeidslengde er innenfor maksimalgrensen i arbeidsmiljøloven, men utenfor det Arbeidstilsynet normalt gir samtykke til. I særlige tilfeller kan Arbeidstilsynet samtykke til ordninger som innebærer at arbeidstiden ligger i spennet mellom 10-10,5 timer og maksimalgrensen i loven på 13 timer. Spørsmålet er i så fall om arbeidstidsordningen er forsvarlig ut fra sikkerhetshensyn og hensynet til arbeidstakernes helse og velferd, jf. aml tredje ledd, jf. aml første ledd. Det er opplyst av Virksomheten at ordningen er basert på frivillighet, og det er mulig å gå tilbake til en turnus med normal arbeidstid og arbeid hver tredje helg dersom dette er ønskelig. Det er videre opplyst at ordningen er godt likt blant de ansatte som benytter den. Ordningen gir også arbeidstakerne velferdsmessige fordeler, i form av færre helgevakter. Dette kan være av stor betydning for mange arbeidstakere, og er derfor et moment i vurderingen. Velferdsmessige goder er umiddelbare konsekvenser av en arbeidstidsordning. Det er imidlertid ikke kun de umiddelbare virkninger av en arbeidstidsordning som skal tillegges vekt, men også langsiktige virkninger. En arbeidstidsordnings betydning for arbeidstakernes helse kan gi seg utslag over tid. Velferdsmessige hensyn må således veies mot hensynet til at ordningen skal være helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig, og Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering komme til at en arbeidstidsordning ikke er forsvarlig selv om den gir velferdsmessige gevinster og er ønsket av de ansatte. Ved vurderingen av om en arbeidstidsordning er forsvarlig, er arbeidsmedisinsk forskning en sentral del av avgjørelsesgrunnlaget. Arbeidsmedisinsk forskning viser blant annet at arbeidstid utover åtte timer øker risikoen for ulykker med rundt 50 %, og arbeidstid over tolv timer øker den med rundt 100 %. Effekten er kumulativ (oppsamlet) utover i arbeidstiden (STAMI arbeidstid og helse 2008). STAMI-rapport 1/2014 «Arbeidstid og helse oppdatering av en systematisk litteraturstudie», bekrefter tidligere funn av at lange arbeidsøkter og skiftarbeid, særlig nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjon med etterfølgende risiko for feilhandlinger og uønskede hendelser. Det er også dokumentert at både lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. På bakgrunn av arbeidsmedisinsk forskning og vurderinger har Arbeidstilsynet derfor vært tilbakeholdne med å samtykke til arbeidstidsordninger som innebærer vaktlengder på 13 timer i

6 VÅR REFERANSE 6 strekk. I vurderingen av 13-timersvakter, legger Arbeidstilsynet særlig vekt på om vaktene forekommer sporadisk, om det er innslag av passivt arbeid, om arbeidet er lite psykisk og fysisk belastende, om arbeidet innebærer stor grad av egenkontroll, om arbeidstidsordningen bygger på et sterkt ønske fra arbeidstakerne og om formålet med arbeidstidsordningen er å gi oftere og lengre fri i helgene. Omsøkt ordning medfører langvakt lørdag og søndag hver sjette helg. Langvaktene må således sies å forekomme sporadisk. Det gis i tillegg en fridag etter en helg med langvakter. Dette gir god mulighet for restitusjon etter en slik langvaktshelg. I tillegg er det også lagt inn flere øvrige fridager i turnusen, noe som også bidrar til å redusere belastningene ved arbeidstidsordningen. Arbeidstilsynet oppfatter tilleggsopplysningene slik at det i tidsrommene der det skal føres tilsyn med brukerne vil kunne oppstå passive perioder, der det er mulighet for å trekke seg tilbake og avvikle flere pauser. I henhold til oversikten ovenfor innebærer dette at det i hvert fall delvis vil kunne være passive perioder i tidsrommene mellom kl. 09:00 og 11:30, 12:00 og 14:45, 15:00 og 16:00 samt 17:00 og 20:00. Slike passive perioder vil kunne bidra til å redusere belastningene ved ordningen. Omsøkte turnus innebærer at de ansatte mellom enkelte kvelds- morgenvakter får kortere hviletid enn lovens utgangspunkt på 11 timer i løpet av en 24-timersperiode. Hvor mye hviletiden forkortes varierer, avhengig av hvilke vaktkombinasjoner den enkelte ansatte er satt opp på. Som nevnt ovenfor har Virksomheten inngått avtale med tillitsvalgte om forkortet hviletid ned til 9,5 timer i løpet av 24 timer. Arbeidstilsynet må likevel i sin forsvarlighetsvurdering vurdere hvilken belastning det innebærer for de ansatte at de mellom flere av vaktene har kortere hviletid enn lovens utgangspunkt på 11 timer. Det bemerkes at i de tilfeller en ansatt har kveldsvakt fredag før en helg med langvakt lørdag og søndag vil dette i enkelte tilfeller medføre forkortet hviletid i løpet av 24 timer helt ned mot 9,5 timer (ved vaktkombinasjonen A12+LV1). Kveldsvakt før to langvakter kan medføre en ekstra belastning for de ansatte, blant annet på grunn av de søvnforstyrrelser dette kan medføre, i tillegg til en kort arbeidsfri periode. Disse forhold innebærer ekstra belastninger for de ansatte. Det er således viktig at Virksomheten sikrer en organisering av den arbeidsdagen en ansatt går inn i med forkortet hviletid som gir de ansatte mulighet til å ha rolige perioder, slik at belastningen forkortet hviletid medfører kan reduseres mest mulig. Basert på opplysningene gitt av Virksomheten om passive perioder under en arbeidsdag vurderer Arbeidstilsynet det slik at en slik organisering er mulig. Ved arbeid på denne typen institusjoner, avhenger arbeidstakerne sine muligheter til å ha aktive og passive perioder i løpet av dagen, samt grad av egenkontroll, i utgangspunktet av hvilke behov brukerne har. Selv om arbeidstakerne selv kan legge opp aktiviteter og arbeidsoppgaver ellers, legger Arbeidstilsynet til grunn at de i stor grad må tilpasse dagen sin etter brukerens behov. Dette begrenser i utgangspunktet egenkontrollen. Institusjonen yter tilbud til brukere med psykisk utviklingshemming. Interaksjon og samhandling med disse personene kan dermed i seg selv være krevende over tid. Risikoen for feilhåndtering av situasjoner med eventuell utagering kan også øke når de ansatte går lange vakter, særlig på grunn av trøtthetseffekten lange vakter fører med seg. Slike episoder kan være ekstra krevende

7 VÅR REFERANSE 7 psykisk og vanskeligere å håndtere for de ansatte som går lange vakter. Særlig gjelder dette dersom episodene skjer på slutten av en lang arbeidsdag. Samtidig er det opplyst at de ansatte i stor grad planlegger aktivitetene sammen med brukerne, slik at de selv kan planlegge og styre når de vil ha pauser mv. Dette øker graden av egenkontroll noe. Det er opplyst at arbeidet ikke er fysisk eller psykisk krevende, og institusjonen er bemannet slik at det etter det opplyste er gode muligheter til å trekke seg tilbake og avvikle pauser i løpet av dagen. Det er også opplyst at tempoet på helgevaktene er lavere enn ellers i uken. Det er videre også kun en av brukerne som tidvis kan være utagerende, og at vaktfordelingen er organisert slik at man ikke har en hel vakt sammen med denne brukeren. Disse forhold kan bidra til å redusere belastningene ved ordningen. Vi presiserer at vår vurdering i denne saken er basert på de fremlagte opplysningene om brukernes behov mv. Arbeidstilsynet vil derfor bemerke at en eventuell endring i forhold som kan ha betydning for den totale belastningen arbeidstakerne utsettes for, f.eks. endring i brukersammensetning, endret atferd eller omsorgsbehov hos brukerne eller sykemeldinger blant de ansatte må utløse en ny søknad om vårt samtykke, der disse forhold må beskrives nærmere. Videre er det etter Arbeidstilsynets vurdering et positivt trekk ved ordningen at den er basert på frivillighet, og at det eksplisitt er opplyst at de ansatte kan gå bort fra langvaktene dersom ordningen oppleves som for belastende etter oppstart. Dette er et tiltak som gjør det lettere å begrense de eventuelle skadevirkninger turnusen måtte medføre. 4. Særlige forhold Arbeidstilsynet finner grunn til å knytte noen merknader til daglig arbeidsfri for enkelte deler av turnusen. I uke 3 av turnusen for Liv Oddrun Karlsen har hun fra tirsdag til onsdag vaktkombinasjonen A11+D13. Hun går da av vakt A11 tirsdag kl. 22:15 og på vakt D13 onsdag kl. 07:30. Dette innebærer at hun mellom disse vaktene har 9 timer og 15 minutter arbeidsfri i løpet av 24 timer, altså mindre daglig arbeidsfri enn det som er avtalt med tillitsvalgte (9,5 timer). Det vil bli stilt vilkår om at dette rettes opp nedenfor. 5. Avslutning Etter en samlet vurdering finner Arbeidstilsynet at omsøkte ordning er innenfor det vi kan samtykke til. Vi har i vår vurdering vektlagt at langvaktene forekommer sporadisk, og at arbeidsdagen etter det opplyste går i et roligere tempo enn ellers i uken samt at den vil inneholde flere passive perioder. Videre er det vektlagt at arbeidstidsordningen er frivillig og at turnusen inneholder flere friperioder, som bidrar til å redusere enkelte av de belastningene ordningen medfører. Vi har også vektlagt at det er iverksatt systemer for å besørge at de ansatte ikke skal ha en hel langvakt med en krevende bruker og/eller ha omfattende arbeidsoppgaver gjennom en hel slik vakt. Det er også til en viss grad vektlagt at ordningen er ønsket av de ansatte og at den gir færre arbeidshelger. Det er opplyst i søknaden at turnusen startet opp Søknaden er som nevnt ovenfor datert , og mottatt av Arbeidstilsynet Vi gjør oppmerksom på at arbeidstidsordninger som krever Arbeidstilsynets samtykke ikke lovlig kan settes i gang før vedtak om slikt samtykke er fattet, og at våre vedtak gjelder fra vedtakstidspunktet. Vi anmoder derfor om at eventuelle fremtidige søknader blir sendt inn i så god tid som mulig før ordningen

8 VÅR REFERANSE 8 skal starte opp. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at overtredelse av arbeidstidsbestemmelsene kan medføre straffansvar, jf. aml. kap. 19. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet gir samtykke til omsøkte arbeidstidsordning. Arbeidstilsynet kan med hjemmel i aml sjette ledd stille vilkår for tillatelsen dersom dette anses nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i loven. Følgende vilkår settes: Arbeidsgiver skal påse at det gis minimum 9,5 timer arbeidsfri i løpet av 24 timer, i henhold til det som er avtalt med tillitsvalgte etter aml tredje ledd. Arbeidstidsordningen skal være basert på frivillighet. Arbeidstaker som ønsker seg ut av ordningen skal gis mulighet til dette. Arbeidstidsordningen skal evalueres. Evalueringen må ta sikte på konkrete og kjente helsekonsekvenser av forlenget arbeidstid, og både positive og negative konsekvenser av ordningen må vurderes. Resultat fra evalueringen skal vedlegges en eventuell ny søknad til Arbeidstilsynet. Samtykket gjelder for ansatte i Nisevegen bofelleskap i Tromsø kommune navngitt i turnus vedlagt søknaden, i perioden fra til Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. Arbeidsmiljøloven 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/19099 ved eventuell henvendelse.

9 VÅR REFERANSE 9 Med hilsen Arbeidstidsenheten Jens Erik Romslo Seniorrådgiver for Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Petter Randa Bøe Rådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Kvaløya Hjemmetjeneste avd. Nisevegen v/tillitsvalgte Anette Hansen Blåmannsvegen KVALØYSLETTA