Retningslinjer for testing på rusmidler i urin



Like dokumenter
KVALITETSRUTINER VED RUSMIDDELTESTING AV PRØVER I MEDISINSK SAMMENHENG ( BEHANDLING OG DIAGNOSTIKK )

Om hurtigtester for rusmiddelanalyser og tilhørende problemstillinger

Fagområdet klinisk farmakologi Laboratoriemedisin. OBLIGATORISK OVERGANGSKURS FOR SPESIALITETEN I RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN, Tromsø 3.

Oppfølging av rusmiddelmisbrukere med urinprøver

RUSMIDDELTESTING, HURTIGTESTER ELLER LCMS

Rusmiddelanalyser. Prøvetaking, analyser og fortolkning

Godkjent av: Anne-Kathrine Palacios

Prosedyrer for rusmiddeltesting

«Rusmiddelanalyse i et klinisk perspektiv. Hvor står vi i dag?»

Urinprøvekontroll i kriminalomsorgen

Refleksjoner rundt fortolkning av rusmiddelanalyser

Rusmiddelanalyser i Norge

RUSMIDDELANALYSER. Prøvetaking, analyser og fortolkning. Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

EN ORIENTERING FRA LABORATORIET

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning

Bruk av rusmidler blant tilfeldige motorvognførere har blitt redusert

KVALITETSKRAV TIL RUTINER FOR RUSMIDDELTESTING, HVOR POSITIVT ANALYSESVAR KAN DANNE GRUNNLAG FOR IVERKSETTING AV ALVORLIGE SANKSJONER

Prosedyrer for rusmiddeltesting

Prosedyrer for rusmiddeltesting UTKAST TIL HØRING

Komponentliste Rettstoksikologiske analyser

Emnekurs laboratoriediagnostikk høst Rus- og medikamentanalyser

Komponentliste Rettstoksikologiske analyser

Handlingsplan mot rus. Fræna videregående skole

Rusmiddeltesting Hvordan gjøre det rett? Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi St Olavs Hospital

Rusmiddeltesting i biologisk materiale

Rus i vegtrafikken Hallvard Gjerde

Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som har gitt frivillig avkall på den

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Analyseoversikt (eksklusive dopinganalyser og farmakogenetiske analyser)

Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning

Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Vedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Narkotika i Norge

Rusmiddelstatistikk. Område for rettsmedisinske fag

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Analyseoversikt Alle (unntatt doping og farmakogenetiske analyser)

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisinske fag

Bakgrunn Revidering av forskrift om faste grenser

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Analyse av rusgivende stoffer i hår hva kan det brukes til?

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Spyttprøver til rusmiddeltesting i fengsel

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester

Kosttilskudd -forundringspakke i pilleform

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes

Rusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodpøver fra obduksjoner utført i perioden

Avdeling for klinisk kjemi LABNYTT. Nr. 48 Januar Holdbarhet urinprøver

Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korresponderer normalt med antall anmeldelsesnummer og antall rekvisisjoner.

narkotika- og dopingstatistikk 2011

Vedlegg 1 Kundens kravspesifikasjon. Sak nr:

Vanedannende Legemidler

Cannabis og syntetiske cannabinoider; laboratorieprøver i biologisk materiale Cannabis og bilkjøring

Narkotika- og dopingstatistikk 2010

Naturlige og syntetiske cannabisprodukter. Silja Skogstad Tuv Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Nasjonalt Folkehelseinstitutt

GHB-, fentanyl- og oksykodonrelaterte dødsfall

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus

GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK og litt om VANEDANNENDE

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet

Norsk Forening for Klinisk Farmakologi påpeker at innføring av faste grenser for N-desmetyldiazepam medfører en strengere praksis enn tidligere.

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

Narkotikastatistikk 2005

Forslag til ny forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende stoffer enn alkohol.

Formål og problemstilling

OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring 2017

Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen

Akseptansetest av mottak Svarrapportering av medisinske tjenester Medisinsk biokjemi (Klinisk kjemi)

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2016

H Handlingsplan R Rus og graviditet

Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger

Akutte rusmiddelforgiftninger

Forekomst av «nye» opioider i obduksjonsmateriale og utvikling over tid

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag

narkotika- og dopingstatistikk 2010

Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den

Avdeling for rettsmedisi. Rusmiddelstatistikk. Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring Avdeling for rettsmedisinske fag

Nyfødte barn og mistanke om abs3nensutvikling på grunn av rus- eller legemidler Interdisciplinary conference on substance abuse 6.

MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Litt om organisasjonen

RUStelefonen. Kate Korseth og Cathrine Bjelland

Hvordan skrive en resept

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

Samtaler om beslutningstaking Tema. Behandlers stil, fremgangsmåte Oppgave Oppfrisking av Repetisjon og sammenfatning av pasientens

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak!

Akseptansetest av sending Svarrapportering av medisinske tjenester Medisinsk biokjemi (Klinisk kjemi)

NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004

Bruk av laboratorieprøver for pa visning av inntak av alkohol, medikamenter og rusmidler i forbindelse med førerkortsaker

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Epilepsi og rusmidler

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM), rusmiddelprøver i urin og andre prøver

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag

Narkotikastatistikk 2007

Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Hvordan se systemer i de store prøvemengdene som tas fra pasienter i norske sykehus? Kan avanserte analyseverktøy hjelpe den menneskelige hjerne?

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester

Transkript:

Overordnet nivå - Nivå 1 Plassering: 1.6.1.18.3.2.1.11 Dok.nr: D07616 Gjelder for: Hele SiV Hovedområde: Pasientbehandling Dokumenttype: Generell Utarbeidet / revidert av: Helle B. Hager Godkjent av: Helle B. Hager / Undersøkelse på rusmidler i urin Revisjonsnr: 2.02 Godkj. dato: 01.09.2014 Retningslinjer for testing på rusmidler i urin 1. Formålet med testingen må være klargjort Statens Helsetilsyn (SHT) har i to rundskriv, IS-13/2002 og IS-14/2002, publisert 7/3 og 8/3-2002, kommet med detaljerte retningslinjer for henholdsvis: - rusmiddeltesting i urinprøver i medisinsk sammenheng (diagnostikk og behandling) - rusmiddeltesting i urinprøver i kontrollsammenheng, hvor positivt resultat kan danne grunnlag for iverksetting av alvorlige sanksjoner. Det er viktig å holde disse to kategoriene fra hverandre, da det første dreier seg om prøver som tas i primært diagnostikk- og terapiøyemed, mens det andre dreier seg om prøver i rent kontrolløyemed og hvor resultatet vil kunne ha rettslig betydning og være grunnlag for alvorlige sanksjoner overfor prøvegiver. Både prøvetaker og prøvegiver må i hvert tilfelle være klar over om det er det ene eller det andre formålet med testingen. Når det gjelder rusmiddeltesting for kontrollformål som kan innebære rettslige konsekvenser, er det en forutsetning at laboratoriet benytter spesifikke analysemetoder, og det settes strenge krav når det gjelder bl.a. prøvetakers samtykke (det skal foreligge kontrakt mellom prøvetaker og prøvegiver) og til sikring av prøvenes identitet. Siden det ved vårt laboratorium benyttes metoder som i prinsippet er uspesifikke, og det ikke blir tatt noen spesielle forholdsregler for å sikre disse prøvers identitet, må våre rekvirenter ha klart for seg at vårt laboratorium ikke utfører rusmiddeltesting hvor det primære formål er kontroll, og hvor resultatet kan være grunnlag for alvorlige sanksjoner overfor prøvegiver. Når det gjelder slike prøver henvises til Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet (tidligere Statens rettstoksikologiske institutt). 2. Krav til rekvirering, prøvetaking og prøvebehandling ved testing i medisinsk øyemed Man kan ikke se bort fra at det i mange tilfeller foreligger et visst element av kontroll også ved rusmiddeltesting med primært medisinsk formål, selv om resultatet ikke kan få rettslige konsekvenser eller være grunnlag for alvorlige sanksjoner. Helsetilsynets rundskriv IS-13/2002 setter derfor visse krav både til rekvirent og laboratorium også når det gjelder rusmiddeltesting for primært medisinsk formål. Disse kan kort sammenfattes slik: 1. Rekvirent må være lege eller bemyndiget av lege. Side 1 av 5

2. Rekvirent har ansvar for å informere prøvegiver om formålet med testingen, og det skal gjøres klart at resultatene alene ikke vil kunne medføre alvorlige sanksjoner, slik som oppsigelse, tap av skoleplass, tap av foreldre- eller samværsrett o.s.v. 3. Det skal benyttes prøvetakingsutstyr godkjent av laboratoriet. 4. Prøvegiver må identifiseres før prøvetaking. 5. Medbrakt prøve aksepteres ikke, og ved prøvetaking skal prøvetaker sikre at det ikke manipuleres med prøven eller jukses med prøvens identitet. 6. Prøven sendes laboratoriet med post eller bud, og skal ledsages av utfylt rekvisisjonsskjema. Eventuell medikasjon må angis. Sikring mot prøvemanipulering (punkt 5) innebærer at prøvegivning bør skje under direkte oppsyn av rekvirent og under forhold som vanskeliggjør prøvemanipulering. Bortsett fra dette, vil kravene til rekvirering og prøvetaking/prøvebehandling ved rusmiddelundersøkelser således ikke være prinsipielt forskjellig fra de krav som gjelder ved enhver annen laboratorieundersøkelse. 3. Behov for bekreftelsesanalyser Det presiseres at de metoder som benyttes ved vårt laboratorium, i prinsippet er uspesifikke. Falskt positive resultater er imidlertid sjeldne. Bekreftelsesanalyser er derfor i utgangspunktet unødvendige, og bør bare finne sted i de tilfeller hvor man har en sterk mistanke om at resultatet er galt. Så lenge prøvesikringskjeden ikke er ivaretatt, og andre formaliteter vedrørende rusmiddeltesting for kontrollformål ikke er oppfylt, vil en bekreftelsesanalyse heller ikke gi resultatet noen økt rettslig bet ydning. 4. Svarrapportering Telefonisk svarrapportering tillates ikke ved denne type analyser. Skriftlige svarrapporter vil bli sendt rekvirerende lege, og tillates sendt til annet medisinsk personell i de tilfeller rekvirerende lege ber om det (men bare etter skriftlig anmodning). Telefaks skal som hovedregel ikke benyttes ved overføring av pasientopplysninger. Dersom det er av stor betydning for helsehjelpen, kan telefaks likevel benyttes. Det skal i slike tilfeller foretas en anonymisering eller kryptering av opplysningene. Telefaks kan for øvrig benyttes dersom pasienten/klienten samtykker. Oversikt over de tester Sentrallaboratoriet utfører, og hvilke stoffer som kan påvises ved de ulike testene Amfetaminer Positiv test gis av d-amfetamin og d-metamfetamin. Analysen påviser også l-amfetamin, l-metamfetamin, d,l-metamfetamin, metylendioksyamfetamin (MDA) og i noe mindre grad metylendioksymetamfetamin (MDMA eller ecstasy) og metylendioksyetylamfetamin (MDEA) i human urin. Grense (cut-off) for positiv test: 500µg/L Metoden er en homogen kompetitiv immunoassay. Side 2 av 5

Visse tricykliske antidepressiva (Desipramin)og migrenemedisiner (Isomethepten) kan interferere med analysen og gi falske positive resultater. Benzodiazepiner Positiv test gis av de fleste benzodiazepiner (diazepam, oksazepam, clonazepam og nitrazepam) og deres metabolitter. Lavdosebenzodiazepinet Flunitrazepam (Flunipam, Rohypnol) vil imidlertid i vanlige doser ofte gi negativt utslag. Hvis Flunitrazepam ønskes påvist, anbefales at prøve (serum) sendes Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål, seksjon for klinisk farmakologi og toksikologi. Grense (cut-off) for positiv test: 200 g/l Opiater Positiv reaksjon gis av morfin, opium, kodein og heroin. Metoden påviser også syntetiske opiater som hydrokodon, oksymorfon, oksykodon, dihydrokodein, meperidin, levorfanol og den narkotiske antagonisten nalorfin. Dessuten inneholder valmuefrø opiater, og inntak av produkter som inneholder valmuefrø kan gi positivt resultat. Grense (cut-off) for positiv test: 300 g/l Cannabis Positiv test gis ved inntak av hasj, marihuana og cannabisolje. Inntak av produkter som inneholder hampfrø og hampfrøolje har også medført påvisning av cannabinoidmetabolitter i urin. Grense (cut-off) for positiv test 50 g/l Påvisning av gammahydroksysmørsyre (GHB) i serum og urin GHB kan analyseres i urin (etter avtale) ved OUS, Ullevål, seksjon for klinisk farmakologi og toksikologi. Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim (Sentrallaboratoriet har rekvisisjoner) analyserer GHB både i serum og i urin. Prøvemateriale: Serum ca. 3 ml og/eller urin ca. 10 ml. GHB har svært kort halveringstid, og det vil derfor være vanskelig å påvise stoffet i kroppsvæsker. Prøve bør tas snarest mulig. Størst mulighet for å identifisere stoffet foreligger når prøven blir tatt mens pasienten er komatøs. Testing på andre stoffer Ved seksjon for klinisk farmakologi og toksikologi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, kan man få utført testing av urin på en rekke stoffer, bl.a.: Barbiturater Buprenorfin (Temgesic) Dekstropropoksyfen (kun etter avtale) Ecstasy Side 3 av 5

Efedrin Fencyclidin (englestøv) (kun etter avtale) GHB (kun etter avtale) Kokain Metadon Dessuten kan de ved behov bekrefte positive screeningsvar ved spesifikk metodikk for en rekke stoffer. Hvor lenge etter inntak kan narkotiske stoffer påvises? Vi får ofte spørsmål om hvor lenge etter inntak narkotiske stoffer kan påvises i urin. Dette vil være svært varierende og avhengig av flere faktorer, blant annet - stoffdose - om inntaket har funnet sted over lengre tid eller er en engangsforeteelse - inntak av andre stoffer - individuelle variasjoner i metabolisme Påvisningstid for ulike stoffer i urin: Stoff/stoffgruppe Påvisningstid i urin (døgn) ved: Enkeltdose Langvarig bruk Amfetamin 1-2 Inntil 3-6 Benzodiazepiner 2-10 Inntil 5-30 Buprenorphin (Temgesic, Subutex) 1-4 Inntil 7 Cannabinoider 1-2 Inntil 10-90 Kokain 1-3 Inntil 4-7 LSD - Inntil 5 Heroin, morfin, etylmorfin, kodein 1-3 Inntil 4 Folkodin 5-30 Inntil 40 GHB 1-12 timer Kryssreferanser Side 4 av 5

Side 5 av 5