KOMMUNEDELPLAN DRAMMEN SENTRUM - BAKGRUNNSNOTAT

KOMMUNEDELPLAN DRAMMEN SENTRUM - BAKGRUNNSNOTAT SIST REV. 17.0604 7.1 BYROM OG GRØNTSTRUKTUR. Landskapsbildet, hovedtrekkene, store grøntdrag. De fleste byer i Norge kan smykke seg med nærhet til vann og til marka. Drammen har imidlertid helt spesielle særtrekk med sin plassering i amfiet mellom Bragernes- og Strømsøåsen, og med elva som en markant akse i dalbunnen. Dette landskapsrommet er grunnleggende for byens form. Elva som deler byen i to og tverrakser til elva og fra ås til ås, er det mest karkterskapende og strukturdannende for Drammen. I arbeidet med denne sentrumsplanen, er det lagt vekt på å ivareta og utvikle forbindelseslinjene langs elva og forbindelseslinjene på tvers av dalføret. Sentrumsplanen vil videreføre hovedgrepene fra kommunedelplan for Drammenselva med å skape kontakt mellom byen og elva og utvikle elvebreddene med parker og turveier. Dette vil danne byens overordnende grønstruktur i form av allégater, turveier og parker. Miljøforbedring av elvebreddene og fullføring av arbeidet med byaksen vil være de største utfordringene i dette arbeidet. GENERELT. Kartbilag. Til dette notatet følger to kartbilag "Hovedtrekk- grøntdrag" og "Byrom og grønnstruktur, - eksisterende og forslag til nye" Eksisterende områder. Disse er beskrevet i forhold til funksjon, status og utfordringer i forhold til å ivareta og utvikle byens karakter og miljøkvaliteter. Forslag til nye områder. Sentrumsplanen foreslår endring av vedtekter/krav til opparbeidelse av felles uteareal. I sentrumsområdet vil det være kommunens ansvar å tilrettelegge for nærlekeplasser og sentrale lekefelt. Parker og torg vil ha denne funksjonen. Med unntak for de mest sentrale områdene på Bragernes og Strømsø vil nye og eksisterende grøntområder tilsammen kunne gi et godt tilbud i henhold til norm for dette. Bestemmelser og retningslinjer. Til planforslaget vil det følge et sett av juridisk bindende bestemmelser og veiledende retningslinjer. Dette for å sikre gjennomføringen av- og bygge opp under de mål som beskrives i planfremstillingen. UTFORDRINGER. Innenfor dette tema ligger de største utfordringene i å sikre nye grøntområder. Gjennom sentrumsplanen kan områder båndlegges for dette formål. Gjennomføring av tiltakene vil måtte skje gjennom samarbeid med private ved planarbeid for nye byggeprosjekter, og/eller forhandling om kjøp av grunn. Om dette ikke fører frem kan sikring av grunn skje ved ekspropriasjonsvedtak etter at det er vedtatt reguleringsplaner som gir hjemmel for dette. Opparbeidelse av grøntområder som miljøforbedring av bydeler og ikke bare et enkelt byggeprosjekt vil få budsjettmessige konsekvenser for Drammen kommune. Disse tiltakene vil sammen med oppgradering av eksisterende grøntområder og byrom legge grunnlag for økt

trivsel og vekst. I dette arbeidet er det en hovedmålsetting at byens offentlige rom tilrettelegges for alle brukergrupper. 1. Registrering, status og utfordringer. Registrering a byrom og grønnstruktur er sortert under følgende kategorier: Parker - fritt tilgjengelige for opphold og aktivitet. Grønne byrom -mindre grøntområder og turveier med miljøverdi. Skoleområder, Bragernes kirke -delvis tilgjengelig for opphold og aktivitet. Kirkegårder -grøntområder for opphold og kontemplasjon. Åpme områder -parkmessig opparbeidet areal i tilknytning til bygg og anlegg. Torg og plasser. Allégater -gater med trerekke/grøntanlegg i midtrabatt og/eller siderabatter. PARKER. I en bystruktur trengs det parker som gir rom for ferdsel, opphold og lek i grønne omgivelser. Innenfor planområdet er det kun 3 områder som ved sin størrelse, utforming og beliggenhet som gir denne muligheten og kan betegnes som parker. Drammen Park med området langs elva.

Drammen Park ble anlagt etter bybrannen i 1866, og er utvidet flere ganger etter dette. Den formen parken fremstår med i dag skriver seg fra 1970-tallet, da scenebygget og fontenen ble bygget. I 1993 ble den gamle musikkpaviljongen gjenreist i parken. Parken fremstår som en tradisjonell park med åpne gressflater og store trær. Hovedgangveiene i parken, mellom sentrum og bydelene og til/fra elva, går via fontenen som er parkens sentrale element. Parkens store plenflater egner seg godt til arrangementer og innbyr til aktivitet og opphold. Drammen park er byens knutepunkt for grønnstrukturen. Utfordringer for fremtiden blir å ivareta og utvikle denne funksjon og knytte enda sterkere forbindelseslinjer til elva, til fremtidig park på Vågårdsløkka og videre mot Bragernesåsen Det er de senere år gjort noen tiltak for å bringe mer aktivitet til parken. Det er også utarbeidet en plan for en vakrere og mer aktivitetsskapende park Foreløpig er det ikke bevilget midler til en større oppgradering, kun til mindre enkelttiltak. Nedlagt kirkegård i Engen. "Kirkegårdsparken" Området har vært sikret mot byggeprosjekter ved at det har vært gravlund, og er etappevis frigitt i forhold til fredningstiden som gravlund. Som park har området beholdt sin strenge geometriske form fra tiden som gravlund. Området har lenge fungert som ballslette og lekeplass for bydelen. Siste år er det blitt anlagt et "museumsområde" for gravminner i parkens nordøstre hjørne. Parken har stor betydning som miljø og trivselsfremmende element for bydelen, og som grunnlag for ny bebyggelse og sentrumsvekst. Det er utarbeidet planer for en oppgradering av parken slik at den gis en bedre tilknytning til allégaten Losjeplassen. Parkens hovedform med sin symmetri fra tiden som gravlund vil imidlertid ivaretas.

Drammen elvepark-bystranda. Siden 1993 har det blitt opparbeidet til sammen 65daa. med parkområder og strandpromenader fra bybrua til fjorden. 3. september i år ble Drammen elvepark åpnet av Statsministeren. Med sin beliggenhet til elva og som del av et turveinett mellom flere parker har dette området i seg potensiale til å kunne bli byens mest attraktive parkområde. Parkens størrelse og mangfold av badestrender, plasser og store åpne gressletter vil gi plass til lek og uorganisert idrett, rekreasjon og strandliv. Parken ligger nært til boligområder og næringsområder med stort byutviklings- og vekstpotensiale. Mot øst er det planlagt å knytte parken til områdene nedstrøms Holmenbrua ved at det anlegges gangvei på brygger under Holmenbrua. Mot Erik Børresens gate er parken foreløpig gitt en enkel utforming og midlertidig avslutning mot elva. Det vil bli fremmet plan for endelig utforming av dette området sammen med oppgradering av området frem til restauranten Glass. Grønne byrom og turveier langs elva. Parker/grøntområder som ved sin størrelse og utforming gir begrensninger for bruken, men som er av stor miljømessig verdi. Gamle Kirkeplass Området er en kombinasjon av allégate og park der parkpreget dominerer. Gamle Kirkeplass fremstår som en markant grønn tverrakse fra elva til Bragernes kirkegård og via denne til Bragernesåsen. Gangbru mellom Bragernes og Strømsø ble først foreslått i denne aksen. Området har også en viktig funksjon i å skape en ramme som forhave til markante bygg og institusjoner, i særlig grad teateret. De to siste år har Gamle Kirkeplass vært arena for utendørskonserter under Elvefesten.

Områdets parkpreg som en markant grøntakse søkes ivaretatt og videreutviklet. De enveiskjørte gatene på hver side av parken anbefales utviklet med en formgivning som underbygger områdets parkpreg. Schwenkeolla øverst i Erik Børresens gate. Lite grøntområde ved begynnelsen av Brannpostveien med utsikt til Erik Børresens gate og elva. Olla var byens vannspost og den sikreste vannkilden i Drammen. Teglbygget ved vannposten var tidligere byens offentlig bad. Området har en historisk og miljømessig verdi som må ivaretas. Grev Wedels plass Plassen fremstår som et grønt byrom for enden av gågata og som koblingspunkt mellom langgater og tverrgater. Plassen gir byen en tiltrengt rytme som åpent rom til gatenettet. Grev Wedels plass ble anlagt i 1866, og verneverdige bygg skaper en fin ramme om plassen. Grev Wedels plass bør ivaretas med sitt grønne preg samtidig som plassen bør få et historisk preg som knytter forbindelser til omkringliggende verneverdig bebyggelse. Sigurd Christiansens promenade. Strandpromenaden fra Bybrua til Drammen Park ligger høyere enn promenaden nedstrøms bybrua og har derfor dårligere kontakt med elva. Strandpromenaden bør senkes til et lavere nivå for å gi bedre kontakt til vannet samtidig som dette vil gi bedre skjerming fra trafikken. Jfr. løsninger nedstrøms bybrua. Øvre Sund bro vil gi trafikkavlastning og miljøgevinst for området. Strandpromenaden fra Statens hus til Politihuset. Dette området er det mest synlige bevis på endringen i byens næringsliv. Fabrikker er erstattet av kontorbygg med grøntanlegg og turvei på elvebredden. Når turveien langs elva blir videreført oppstrøms gjennom Unionområdet, og nedstrøms gjennom Skamarken til bybrua, vil dagens anlegg få økt tilgjengelighet og bli en del av det etablerte turveinettet. Gyldenløve Brygge med ny badeplass på utsiden av jernbanebrua. Området skaper sammen med nyere bolig- og næringsbebyggelse en trivelig maritim elvefront som er karakterskapende for Drammen. Området ligger til gang- og sykkelveinettet mellom sentrum og Tangen-området, og møtet med Gyldenløve skutebrygge blir et møte med fjorden og Drammens maritime historie. Området har blitt supplert med en badeplass oppstrøms jernbanebruene dette år. Dette anlegget er 1. byggetrinn av en strandpromenade helt opp til bybrua. Med gjennomføring av turveier/strandpromenader til bybrua og til Tollboden vil Gyldenløve brygge bli en del av en helhetlig oppgradert elvefront. En oppgradering av brygga bør sees på i denne sammenheng. Gyldenløves plass. Dette var tidligere sentrum for Strømsø bydel, og i den tids målestokk bydelens fineste park. Området er omtalt under kapitlet nye parker da dagens område er mer å betegne som et plenareal mellom veianlegg.

Lekeplass ved Bjørnstjerne Bjørnsons gate / Telthusgata. Plassen er utstyrt med enkelt lekeutstyr og størrelsen gir rom for ballspill. Området ligger i et vel etablert boligområde. Plassen bør oppgraderes med støyskjerming mot Bjørnstjerne Bjørnsonsgate og Telthusgata, samtidig som området gis et mer parkpreg kombinert med lekemulighetene. Treschowsgate lekeplass. Lekeplassen ligger i forlengelsen av Lærumsgate. Området er ca. 2 daa., utstyrt med lekeapparater og parkmessig beplantet Mads Wiehls plass. Mads Wiehls plass dannes av møtet mellom Tordenskjoldsgate og Tollbugata. Plassen er brutt av en tverrgate med parkering. På vestre del er det utført treplantninger i forbindelse bygging av motorveibrua. Østre del er en trekantet gresslette som veideler / midtrabatt. Områdets parkpreg og tilknytning til grøntområdene på hver side av motorveibrua og mot elva bør forsterkes. Grøntanlegg ved Tollboden. Dette er et mindre parkområde i historiske omgivelser, i møtepunktet mellom den tette boligbebyggelsen på nedre Strømsø og havna. Parkens fontene var tidligere det sentrale element på Gyldenløves plass. Som Gyldenløve brygge er også denne plassen en fin attraksjon som ligger til gang-/sykkelveinettet mellom sentrum og Tangen. Nedre Strømsø er en bydel med mangelfullt tilbud av grøntområder/parker. En utvidelse av parken på Tollboden vil kunne bøte på dette. Området har i seg et stort potensiale for utvikling av en større park med tilknytning til elva, og til Tollboden som institusjon og fredet bygg. Rundtomparken.

Rundtomparken har som Gyldeløves plass blitt redusert av veianlegg, og sist ved bygging av en pumpestasjon for avløpsanering og rensing av Drammenselva. Etter bygging av pumpestasjonen ble parken restaurert og skulpturen "Folen" ble igjen å finne i parken. Friområde mellom Aabys gate og Hans Kiærs gate. Ved gjennomføring av "Vegpakke Drammen" med Bangeløkkakrysset og kobling til Bjørnstjerne Bjørnsonsgate ble det etablert et nytt friområde for enden av Aabysgate og Hans Kiærsgate. Støyskjermingstiltak mot Bjørnstjerne Bjørnsonsgate gir området intimitet og bruklighet. Området har potensiale til å kunne utvikles til en liten bydelspark. Allégater. Markerte gater, viktig del av grønnstrukturen og karkaterskapende for byen. Allégater som tverrakser gir god kontakt med elva, som adkomst og som siktakser. Erik Børresens gate og Losjeplassen. Disse ble etablert som branngater etter bybrannen og opparbeidet som allégater. I forbindelse med prosjektet "etterbruk gatebruk" er deler av gateløpene blitt restaurert og tilbakeført til sin opprinnelige linjeføring fra elva mot Bragernesåsen. Utført arbeid vil nyttes som modell for videreføring av restaureringsarbeidet slik at det oppnås ens formgivning og møblering av hele gateløpet. Strandveien. Ved ombygging av denne til toveis allégate med siderabatter og gang/sykkelveier har man tilført området kvaliteter som harmonerer med de nye parkområdene langs elva. Strandveien som tidligere var en gjennomfartsvei har blitt en del av bygatenettet. Veien er gitt en utforming som fremmer lav hastighet og trafikksikkerhet. Skoleområder - Bragernes kirke. Viktige grøntområder og aktivistsområder med noe begrensning i forhold til øvrig bruk av området. Børresen og Strømsø skole. Skoleanleggene tilfører bydelene åpne byrom. Deres uteanlegg med grøntområder, ballplasser og trafikksikre skolegårder gir aktivitetsområder også utenom skoletiden. Parkanlegget til Børresen skole har blitt reetablert etter bygging av Bragernestunellen. Uteanlegget til Strømsø skole bør gis en miljøforbedring og oppgradering. Det bør utføres skjermingstiltak mot Bjørnstjerne Bjørnsonsgate samtidig som områdets parkpreg forsterkes. Strømsø skole, Strømsø kirke og Gyldenløvesplass vil tilsammen kunne danne en sammenhengende grønnstruktur i bydelen. Området rundt Bragernes kirke. Parkområdets form og størrelse skaper en fin ramme rundt kirkebygget. Parken og kirken markerer begynnelsen av byaksen og møtet mellom byaksen og Bragernesåsen. Grøntområdet er også en del av gangveinettet mot sentrum og lekeområde for bydelen. Spesielt på vinterstid byr områdets terrengform på utfrodringer for aking og skileik. Kirkegårder. Svært viktig del av byens grønnstruktur med en overordnet vegetasjon av stor betydning for bybildet.

Gravlundene på Bragernes og ved Strømsø kirke. I tillegg til områdenes primære funksjon som kirkegårder er disse av stor betydning som grøntområder. Kirkegårdenes verdifulle overordna vegetasjon setter et positivt visuelt preg på byen. Fra åssidene sees kirkegårdene som "grønne tak" over stille byrom. Gjennom Bragernes kirkegård går det gangvei som binder bydelene sammen. Åpne områder Åpne områder med parkmessig opparbeidelse. Begrensning i forhold til øvrig bruk av området, i dag og/eller i fremtiden. Områdene under og på sidene av motorveibrua på Strømsø-siden. Sidearealet til motorveibrua er en byggeforbuds- og sikkerhetssone som er gitt en parkmessig bearbeiding. Ved gjennomføring av prosjektet for dobbel motorveibru bør dette grøntområdet rustes opp med forsterkning av områdets parkkarakter. Bruk av treplantninger anbefales som kontrast til veiannelgget og som romdannende element for parkområdet. Det bør vurderes bruk av vanningsanlegg for å oppnå mest mulig grøntareal også under brolegemet. Sykehusområdet mot Waagaardsløkka. Området er regulert til byggeområde for sykehuset. I dag brukes grøntområdet til helikopterlandingsplass og som grøntområde og ballplass for naboskapet. Ved utbygging av disse grøntområdene vil opparbeidelse av nåværende parkeringsplass på Waagaardsløkka til parkområde komme til erstatning for dagens grøntområder. Torg og plasser. Torg og plasser er byens primære møtesteder med aktiviteter og aktivitetsnivå preget av tilrettelegging og omgivelser. Bragernes Torg.

Midtre torg, "handelstorget med kinokvartalet", og øvre torg, "festplassen", står nå ferdig restaurert. Torget er gitt en utforming med større grad av tilrettelegging for handel og aktiviter både sommer og vinter. Bragernes torg vil ved dette styrke sin posisjon som byens møteplass og føre til økt vitalisering av Drammen sentrum. Den materialbruk og formgivning som er nyttet ved restaureringen av torget setter mal for det videre arbeid med oppgradering av Byaksen. Nedre Torg vil kunne gis endret uforming og bruk når Øvre Sund bro og Kreftingsgate ferdigstilles slik at sentrumsringen kan settes i funksjon. Det vil bli gjort en særskilt vurdering av funksjoner for- og utforming av nedre torg. Høytorget. Høytorget ble omdannet fra parkeringsplass til park/torg med fontene og lekeplass på begynnelsen av 90-tallet. For å ivareta områdets kvaliteter er det viktig at eventuell ombygging og nybygging rundt Høytorget får en høyde og utforming som er tilpasset dette byrommet og øvrig bebyggelse. Torget over Bragernestunnelen på Brakerøya. Ved innslaget for Bragernestunnelen på Brakerøya er det bygget nytt torg og park med lekeplass langs Fayegata, på begge sider av Engene. Til erstatning for Fayeparken, som tidligere var bydelens grøntområde, har det blitt etablert et større åpent byrom av høy kvalitet og tilrettelagt for flere aktiviteter enn tidligere parkområde. Strømsø torg. Torget tjener i dag som byens kommunikasjonsknutepunkt. Stasjonsområde, drosje-, og bussholdeplasser samt veianlegg disponerer hele Strømsø torg. Etter ferdigstillelse av ny bussterminal i Stasjonsgata og Øvre Sund bru vil Strømsø torg avlastes som trafikkområde og kollektivknutepunkt. Strømsø torg som del av byaksen og forslag til ombygging park/torg, er beskrevet under kapitelet nye torg og plasser.

Torgeir Vraas plass Forlengelse av Bjørnstjerne Bjørnsons gate til Konnerudgata og oppføring av Torgeir Vraas plass 4 har gitt Strømsø et bilfritt område og en plassdannelse på sydsiden av Globusgården. Del av Konnerudgata og Torgeir Vraas plass kunne derfor på begynnelsen av 80 tallet utvikles til "Strømsø gåtorg". Det synes å være en god balanse mellom torgets størrelse og tilliggende bebyggelse. Ved opparbeidelse av Strømsø torg bør Torgeir Vraas plass inngå som del av av et helhetlig torgområde på Strømsø. Mindre plass ved krysset Tollbugata, Schultz gate, Langes gate. Området bør i større grad kunne utvikles til en plassdannelse. Møtepunktet mellom Tollbugata, Sshultzgate og Langesgate bør kunne aksentueres som en plass til de historiske gateløpene. Grøntområder utenfor planområdet. På kartgrunnlag er også grøntområder utenfor-, men av stor betydning for planområdet avmerket. Løkkebergparken Friområdet ved Michletbakken. "Gropa" i Øvre Storgate. Turveier langs elva. Fjordparken Løkka på Smithestrøm. Strømsgodset kirkegård. Marcus Thranes plass i Nybyen Museumsparken og Museumshagen Peder Søbergs plass Drammen museum Marienlyst Idrettspark Bikkjestykket Teglverkstomta 2. Behovet for- og krav til nye parker, torg og plasser. Dette kapitelet omhandler behovet for-, og krav til nye parker, torg og plasser i takt med økt boligbygging. Dette i henhold til målsettingen om å bedre byens miljøkvaliteter og beholde grunnlaget for fortsatt sentrumsvekst. Krav til uteareal i boligområder. For å ivareta dette har Drammen kommune vedtatt egne bygningsvedtekter til plan- og bygningslovens 69 nr.3. Vedtektene setter minimumskrav for størrelse på -, og avstand fra boligene til utendørs oppholds- og lekeareal. Denne sentrumsplanen foreslår endringer for krav til størrelse og til ansvar for opparbeidelse av felles uteareal. Ved sentrumsutbygging i indre sone vil lekeplasser nær til boligene ivaretas i tilknytning til de enkelte prosjekt. Nærlekeplasser og strøkslekeplasser blir en offentlig oppgave gjennom oppgradering og utvikling av nye parker, torg og plasser. I en etablert bystruktur vil det kunne være vanskelig å både tilfredsstille kravene til minimum avstand fra boligene, og størrelse/innhold for utendørs oppholdsareal.

I søken etter nye felles byrom, er vedtektenes minimumavtstand på 150m mellom bolig og kvartalslekeplass lagt til grunn. Summen av eksisterende og foreslåtte ny felles byrom vil gi en tilnærmet tilfredsstillende tilbud i henhold til ovennevnte norm. Unntak unntak gjelder kun for de mes sentrale områdene på Strømsø og Bragernes. 2.1 Nye turveier langs elva. Sentrumsplanen viderefører Kommunedelplan for Drammenselva og viser fremtidige turveier i henhold til denne. Gjennom reguleringsplanenen for Unionområdet, Skamarken, NSBs stasjonsområde, og Øvre Sund bro ivaretas utvikling av turveinettet langs elva. Spesielt arbeides det med trappeforbindelser fra standpromenaden og jernbaneperrongene opp til bybrua. Parseller for gjennomføring i henhold til kommunedelplan for Drammenselva. Fra Schwenkegata til og med Erik Børresens gate (midlertidig utsatt) Fra Øvre Sund bru til politihuset (inngår i reg. plan for Union-området) Fra Statens hus til bybrua (inngår i reg. plan for Skamarken) Fra Bybrua til decilitern (parsell inngår i reg.plan for Stasjonsområdet) Fra Gyldenløve brygge til Tollboden. (ideprosjekt for dette er laget av Havnevesenet) 2.2 Nye parker. I takt med økt boligbygging i sentrum er det behov for å ivareta og utvikle miljøkvaliteter og grunnlaget for byen som en sosial arena.

Parker, torg og plasser er byens offentlige rom. Disse områdene kan ha mange funksjoner: -møteplasser, oppholds- og rekreasjonsområder, aktivitetsområder, handels- og festplasser. Parker, torg og plasser er av avgjørende betydning for å ivareta livskvalitet og trivsel for beboere og brukere av sentrumsområdet. Det er Drammen kommune sitt ansvar å sikre utvikling og ivaretakelse av disse. Den positive utvikling man har hatt med opparbeidelse av parker og turveier langs elva, skyldes det grunnlaget som ble lagt I kommunedelplan for Drammenselva. Kommunedelplanen for sentrum vil på samme måte legge grunnlaget for sikring og utvikling av grøntområder innenfor byggeområdene. Nye parker, torg og plasser bør sikres ut i fra følgende hensyn: 1. I eksisterende tett bebygde områder hvor det er en mangel på oppholdsarealer må det avsettes areal til dette. 2. I områder med nye boligprosjekter som gir stor befolkningsvekst. 3. I områder hvor det trengs forsterkning og sammenheng i viktige "grøntakser" for å videreutvikle byens karakter. Nye park/grøntområder i eksisterende bebyggelse. Brakerøya del av nåværende bensinstasjon i krysset ved Solbakken/Engene. Nedre Bragernes er en bydel med tett bygningsstruktur samtidig som eldre boligbebyggelse og tidligere næringsområder erstattes med nye boligprosjekter med høyere grad av utnytting. Det er blitt etablert nye parker og plasser i områdets ytterkanter, på "lokket" over Bragernestunnelen, Fjordparken og Drammen Elvepark-Bystranda. For å løse noe opp i den tette kvartalstrukturen foreslås del av bensinstasjonen i krysset Solbakken/Engene båndlagt som fremtidig parkområde. Tverrgatene Solbakken og Skipsbygger Jørgensens vei er boliggater og gangvegadkomst til Løkkebergene og herfra videre til marka. Foreslått parkområde vil bli et grønt byrom tilknyttet gangaksen og samtidig tilføre bydelen miljøkvaliteter sentralt i den tette bystrukturen. Tinghustomta del av, eller hele parkeringsplassen foran Tinghuset. Tinghuset var opprinnelig planlagt bygd på nåværende parkeringsplass mot Engene. På grunn av vanskelige grunnforhold ble bygget trukket tilbake og oppført på tvers av Thornegata og opp mot Cappelensgate. Tinghuset er et monumentalbygg i et område som forøvrig består av eneboliger og lavere leilighets-, og næringsbyggbygg. Del av nåværende parkeringsplass ned mot Engene anbefales båndlagt for fremtidig parkområde. Dette vil gi Tinghuset en forplass og et uteområde som harmonerer med byggets størrelse og funksjon. Tinghusplassen som parkområde vil ivareta og utvikle bydelens miljøkvaliteter og legge grunnlag for flere boliger og økt vekst i bydelen. Nedre Strømsø. Nedre Strømsø er den bydel i Drammen som har det dårligste tilbud av parker og grøntområder. Bydelen har kun små parker/plasser i yterkantene av bydelen, ved Tollboden og ved pumpestasjonen på Rundtom, samt områdene for idrett, "Teggl`n" og Marienlystområdet. Bydelen hadde tidligere Gyldenløves plass som et sentralt parkområde i kontakt med elva. Denne har blitt sterkt redusert av veg- og jernbaneanlegg, og på grunn av utfyllinger er kontakten til elva blitt sterkt redusert. Området fremstår i dag kun som plenareal med kryssende ganglinjer.

Selv om sentrumsplanen anbefaler en oppgradering av Gyldenløves plass, vil dagens omgivelser ikke kunne gi bydelen tilbake et fullverdig parkområde. Det forslås derfor to nye parområder på nedre Strømsø. 1. Nåværende område for bensinstasjon i kysset Tordenskjoldsgat/Treschowsgate. 2. Del av videregående skole (Handelsgym) mellom Tordenskjoldsgate og Tollbugata. Områdene ligger sentralt i den tette bystrukturen på nedre Strømsø og vil tilføre bydelen tiltrengte miljøkvaliteter. Nye parkområder i tilknytning til nye boligprosjekter. Del av godsterminalen i Nybyn. Ved frigjøring av godsterminalen for ny sentrumsbebyggelse, vil området mellom Konnerudgata, Smithestrøm, Drammenselva og Strømsø torg fremstå som en sammenhengende bystruktur. I sin ytterkant vil denne bydelen ha Museumsparken og turveinettet langs Drammenselva som grøntområder. Som ved fortetting, må det også ved bygging av nye bydeler sikres sentrale og lett tilgjengelige parkområder. Ved utbygging av godsterminal-området anbefales et nytt parkområde som bindeledd mellom- og felles for eksisterende og ny bebyggelse. Et nytt parkområde her vil også forsterke forbindelseslinjer i grønnstrukturen med kontakt fra Marienlystområet/Museumsparken mot Drammenselva. Dette grepet ble i konkurransen "Drømmen om Drammen" lansert som kulturaksen. Nye parkområder for videreutvikling av byens grønnstruktur. Holmennokken og Holmen. Utfylling og opparbeidelse av Holmennokken er vedtatt som del av reguleringsplanen for Drammen elvepark Bystranda. Holmennokken vil bli et bindeledd mellom park/og turveisystemene på begge sider av elva. En park midt i det store elvebassenget vil med sin eksponerte beliggenhet prege bybildet på en svært positiv måte. Et rekreasjonsområde midt i elva vil gi de beste kombinasjonsmuligheter for bading, fiske, båtliv og byliv. Det blir en utfordring å bedre tilgjengeligheten til Holmennokken med avskjermede gang-/ sykkelveier over Holmenbrua og Strømsøbrua. Waagaardsløkka nåværende parkeringsplass som er regulert til parkområde. Området er regulert til parkområde men nyttes i dag for langtidsparkering. I reguleringsplan for sykehusområdet forutsettes parkeringsanlegg i fjell. Dette vil frigjøre Vågårdsløkka til regulert formål park. Ved flytting av sykehuset vil det samme oppnås. Vågårdsløkka vil sammen med Drammen Park danne Bragernes-sidens mest markerte grønnstrukturakse fra elva til åsen. Denne forbindelsen vil ytterligere forsterkes om planlagt gangbroforbindelse til Unionområdet bygges i denne aksen.

Del av Skamarken, - parkområde ved elva på Strømsøsiden. På Bragernes-siden er det siden 1993 opparbeidet 65 daa nye parkområder fra Bybrua til fjorden. På grunn av eksisterende byggeområder og jernbaneanlegg har ikke Strømsø-siden innehatt de samme muligheter for opparbeidelse av nye grøntanlegg ved elva. I pågående reguleringsplanarbeid for Skamarken-området, området mellom Bybrua og statens hus, forutsettes eksisterende sporvifte fjernet. Dette gir mulighet for å etablere et sentralt parkområde på Strømsø i tilknytning til elva. Parkområdet vil ligge i tilknytning til planlagt turvei mellom Statens hus og Bybrua. Planlagt trappeforbindelse kombinert med heis til bybrua vil elvebredden på Strømsø-siden god tilgjengelighet. Gyldenløves plass oppgradering.

Dette området omtales i dette kapittelet fordi området trenger en total renovering for å gjenvinne sin status som en park og/eller plass for bydelen. Gyldeløves plass var tidligere et fint parkområde med kontakt til elva. Veier og bruer har forbrukt parkareal og redusert områdets kvaliteter og bruksmuligheter. Parken bør gis en utforming som fremmer avbøtende tiltak i forhold til trafikkbelastningen i området samtidig som parken bør formgis for funksjoner som kan forenes med områdets karakter. 2.3 Nye torg og plasser. Strømsø torg oppgradering. Strømsø torg omtales under nye torg og plasser fordi torget idag bare er torg i navnet og ikke i funksjon. Rundkjøringen og den dårlige tilgjengeligheten for gående gjør det vanskelig å drive butikker, kafeer og annet som skaper liv inn mot torget. Ved bygging av ny busstasjon og ny Øvre Sund bru vil Strømsø torg avlastes som trafikkområde og kollektivterminal. Dette gir mulighet for å gi Strømsø torg en plassutforming og sette dette inn i en rytme av byrom i Byaksen. Områdets størrelse synes å ha potensiale til å kunne gi det nye Strømsø torg et parkpreg. Unionområdet, nytt privat torg. I reguleringsplanen for denne nye bydelen er det vist et fremtidig torg utformet som en kanalplass mot elva. Torget knytter seg til turveiene langs elva samtidig som det også er tenkt som møtepunkt for ny gangbru over til Bragernes-siden. Områdets funksjon som sentralt torg/plass for en ny bydel, som knutepunkt langs elva og bindeledd til Bragernes-siden, setter store krav til utformingen, materialvalg og funksjonalitet. Anlegget vil bli gjennomført som del av den private utbyggingen av Unionområdet, og vil også driftes som et privat anlegg. 2.4 Nye allégater. Prins Oscars gate. Som del av prosjektet "Etterbruk-gatebruk" opparbeides denne gata som allégate. Antall kjørefelt i hver retning blir omgjort fra to til et. Frigjort areal benyttes til sykkelfelt, bredere fortau og midtrabatt med treplanting. Forlengelse av Losjeplassen ned til elva. Denne fremstår i dag som en markant allégate fra Engene til Nedre Storgate. I planene for etterbruk gatebruk Bragernes, er aleé-utformingen planlagt forlenget ned til den nye Strandveien. Dette vil bli en av byens fineste allégater med "Kirkegårdsparken" og Bystranda som tilknyttede områder. Det er foreløpig ikke avsatt midler til gjennomføringen.

Bjørnstjerne Bjørnsonsgate del av sentrumsringen. Kommunedelplan gatebruk Strømsø viser denne som 4 felts allégate med treplantninger i midtrabatt og i siderabatter mot tosidig gang- og sykkelveier. Opparbeidelse av allégaten ligger utenfor vegpakke Drammen sitt handlingsprogram. Gjennomføring av denne må finansieres gjennom ordinære statlige riksvegmilder alternativt finansieres/forskutteres av Drammen kommune. Det arbeides fortiden med et 3.alternativ. Frigjøre/omdisponere bompengemidler fra Kjellstad til dette formålet. En slik løsning må godkjennes av Stortinget. Kreftingsgate-del av sentrumsringen. 4 felts allégate med utforming som beskrevet for Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Opparbeidelse av denne gata er et vegpakkeprosjekt som sammen med bygging av Øvre Sund bru vil fullføre sentrumsringen.