Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen



Like dokumenter
Kristin Stava, MST Ski og Rita Nilsen-Nygaard, MST Bodø. Nasjonal fagkonferanse 2014 Rita Nilsen-Nygaard og Kristin Stava

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen HANNE HOLLAND

Skolevegring. -skolens rolle, utfordringer og muligheter. Skolevegringskonferansen Trude Havik postdoktor

Proaktive strategier hva er dét, og

Workshop Nasjonal Fagkonferanse 2012

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

Den systemteoretiske analysemodellen

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Tidlige tegn på skolevegring:

Skolen og de utfordrende elevene. Øyer 18. mars 2010

Foreldremøte

Oppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

MST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper

Funksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd!

Betydningen av et godt skole-hjemsamarbeid

Autismespekterforstyrrelser i skolen OM TILRETTELEGGING, MOTIVASJON OG ATFERD

HANDLINGSPLAN BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR

Skoleåret 2013 / 2014

TIMSS Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Innledning til kurs for lærere om undervisningsopplegget ROBUST

Funksjonell kommunikasjonstrening

Inneholder: Handlingsplan for fravær, samarbeidsavtale ved fravær, kartleggingsskjema elev, kartleggingsskjema fra skole.

Voksne skaper vennskap sammen!

Innlæring og relæring av disse forventningene

Forventninger fra foreldre.

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Proaktive strategier hva er dét, og

GLEDEN VED Å MESTRE!

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

Plan mot mobbing og antisosial atferd

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

Tidilig identifikasjon av skolevegring Går det an?

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Thomas Nordahl om tester i skolen:

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Foreldre til muskelsyke i skolen 2015

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

Foreldreundersøkinga Haust 2015 Lye ungdomsskule

ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN

REFERAT, FORELDREMØTE 7/ klasse.

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf:

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Inkludering og plassering

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Foreldreundersøkelsen

TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet

Foreldremøte Vg1 september 2017

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Tilstede: Rektor Gjermund Sulen og representanter fra klasser merket med x i tabell under.

Averøy kommune. Plan for oppfølging av skolefravær i Averøyskolen

PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Skole ID: Skolespørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Muskelsyke i skolen Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei

Handlingsplan mot mobbing

Kontaktmøte med barneverntjenesten i Oslo Seniorrådgiver Hilde Håland

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Foreldremøte Vg1 September 2016

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

Se mitt språk! Boken for hvert av dem?

Elevundersøkelsen ( )

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen

Trivselsundersøkelsene

Kurs som forberedelse for videre utdanning

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Lokalt ordensreglement for Blindern videregående skole

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Skole ID: Skolespørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Foreldremøte - høst 2013 HORDVIK SKOLE

Foreldreundersøkelsen

Plan for samarbeid mellom hjem og skole

Ørmelen skole 2016/17

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Foreldreundersøkelsen

Transkript:

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen

MST endringsmodell MST Bedre familiefungering Venner Skole Nærmiljø Redusert antisosial atferd og bedre sosial fungering 2

Langsiktige konsekvenser ved å droppe ut av skolen Økonomisk Redusert lønn Begrensede karrieremuligheter Sosialt Begrensninger i forhold til å skaffe bolig Færre muligheter for barn 3

Ønskede resultat knyttet til skole Sikre fortsatt skolegang Forbedre karakterene Unngå ugyldig skolefravær Unngå disiplinærtiltak fra skoleledelsen (f.eks. utvisning) 4

Kartlegging av skolerelaterte problemer 1 5 Grethe Elin Larsen

Kartlegge faglige utfordringer Terapeut gjennomgår testresultater dersom de foreligger. Alternativt kan foreldre og terapeut be om testing forutsatt tydelig behov Standardisert testing Intelligenstest Prestasjons/evnetest 6

Kartlegge faglige utfordringer (forts.) Kartlegging av lærevansker ADHD vurderingsskala Redegjørelse/rapport fra lærer Kartlegging av andre særtrekk ved skolesystemet 7

Kartlegge skolerelaterte atferdsproblemer Problemer knyttet til fremmøte Forblir hjemme Skulker med venner Internskulk - kutter timer eller skulker enkelttimer Forsentkomming/ forlater skoleområdet tidlig Aggressiv eller forstyrrende atferd Verbal eller fysisk aggresjon mot skolepersonalet Verbal eller fysisk aggresjon mot medelever Forstyrrende/uoppmerksom 8

Kartlegge problemer/mønstre knyttet til skolefravær Terapeuten evaluerer fraværsprotokollen for å sikre data til baseline Dersom mulig ønskes oversikt over daglig fravær og for hvert fag Terapeuten intervjuer familien for å finne ut hvordan, når og hvorfor ungdommen ikke er på skolen Terapeuten intervjuer skolepersonell for å kartlegge kvalitet og omfang av ungdommens skoleerfaring 9

Kartlegge aggressiv eller forstyrrende atferd Stille lærere/skolepersonell spørsmål om hendelsesforløp Hva skjedde rett forut for atferden? Hva var problematferden (spesifikk beskrivelse) Hva skjedde rett etter atferden? Hva var reaksjonene dine/deres? Hva var reaksjonene til medelevene? Oppnådde eller unngikk eleven noe? Er dette et typisk hendelsesforløp/mønster? Hvis så: Hva skjedde når du forsøkte å endre atferden? 10

Exercise 1 Lines verbale aggresjon på skolen 2 Grethe Elin Larsen 11

Kartlegge samarbeidet hjem-skole Terapeuten kartlegger foreldres grad av involvering i skolen, inkludert: Type og mengde kontakt med lærere Positive erfaringer med skolepersonalet Foreldres grad av involvering i skolerelaterte aktiviteter Oversikt og tilsyn med ungdommens hjemmelekser, prøver/eksamen, og karakterer Hvilke konsekvenser foreldre møter skoleinnsats-/atferd med 12

Intervensjoner knyttet til skolerelaterte problemer 13 Grethe Elin Larsen

Områder for skolebaserte intervensjoner Stikkord: Bedre skole-hjem samarbeidet Bedre den faglige fungeringen Stoppe ugyldig fravær og øke oppmøte Forbedre ungdommens atferd på skolen Knytte ungdommen opp mot skole-/ yrkesalternativer om nødvendig 14

Forbedre skole-hjem samarbeidet Stikkord: Øke foreldrenes grad av involvering Utvikle en plan for kommunikasjonen skole-hjem (eks DSR) Forberede og klargjøre foreldre til å holde kontakt med skolen Bedre forbindelsene/forholdet til skolen 15

Øke foreldrenes grad av involvering Oppmuntre foreldre til aktiv deltakelse og engasjement i skolerelaterte aktiviteter/ arrangementer, og generelt til ungdommens skolegang Hjelpe foreldre til å samarbeide med skolepersonell for å utvikle og implementere skoleintervensjoner (eks DSR, tilsyn av ungdommen i skoletiden) 16

Utvikle en plan for kommunikasjonen skole-hjem Terapeuten hjelper foreldrene med å: Identifisere spesifikke kontaktpersoner på skolen Avtale tider for telefonsamtaler eller møter Bruke e-post eller SMS om mulig Utvikle daglige eller ukentlige skolerapporter Aktivt benytte skolen/skolerelaterte web-sider for å hente inn lekse/ukeplaner samt annen informasjon 3 17

Forberede og klargjøre foreldre til å holde kontakt med skolen Støtt foreldrene i å inngå et samarbeid med skolen (Prinsipp 9; Langtidseffekt) Hjelpe foreldre med å forberede og øve på planlagte telefonsamtaler og møter med skolepersonalet 4 18

Forbedre konfliktfylte eller negative forhold Terapeuter jobber for å se skolens perspektiv Hjelpe foreldre og skolepersonell å se hverandres perspektiv og se hverandre positivt Hjelpe begge parter å både finne og fremheve felles mål Hjelpe dem til å støtte og anerkjenne hverandres anstrengelser/innsats Lære og øve foreldrene i problemløsning, konflikthåndtering og sosiale ferdigheter som er nødvendig for å få til et godt samarbeid 19

Bedre den faglige fungeringen Terapeuten hjelper foreldrene til å: Aktivt følge med på, og følge opp faglig innsats/karakterer (ros/oppmuntring) Ha oversikt over ukeplaner, skoleoppgaver og hjemmelekser Tilrettelegge rammene hjemme rundt skolearbeid (lekseplass-/tid, skoleutstyr osv.) Belønne ungdommen for ferdiggjorte lekser 20

Bedre den faglige fungeringen Foreldre og skolepersonalet legger til rette for at ungdommen skal kompensere for tapt skolearbeid/lekser/oppmøte Skolen sørger for å gi undervisning tilpasset ungdommens modenhet og utviklingsmessige behov, inkludert nødvendige hjelpemidler, individuell opplæringsplan (IOP) mm. 21

Stoppe ugyldig fravær og øke oppmøte Terapeuten hjelper foreldrene til å: Klart og tydelig definere forventninger til oppmøte Knytte virksomme belønninger for oppmøte, og effektive konsekvenser ved ugyldig fravær 22

Stoppe ugyldig fravær og øke oppmøte (forts.) Terapeuten hjelper foreldrene til å: Øke tilsynet hjemme, inkludert kvelds- og morgenrutiner for å sikre at ungdommen står opp og møter presist på skolen Om nødvendig skaffe transport til skolen Skaffe nødvendig utstyr for å sikre skoleoppmøte (skoleutstyr/klær) 23

Stoppe ugyldig fravær og øke oppmøte (forts.) Terapeuten hjelper foreldre og skolepersonale til å: Håndtere relevante, såvel faglige som atferdsmessige problemer Øke tilsynet i skoletiden Voksne er tilstede, eller ungdommen er sammen med prososiale medelever i risikosituasjoner (f.eks i overgangssitasjoner: friminutt mm. ) Umiddelbart gi beskjed til foreldre dersom ungdommen er fraværende 24

Stoppe ugyldig fravær og øke oppmøte (forts.) Terapeuten hjelper foreldre og skolepersonale til å: Legge vekt på ungdommens evner og interesser for å øke hans/hennes involvering i skoleaktiviteter i skoletiden og etter skolen Bedre ungdommens forhold både til skolepersonalet og medelever 25

Forbedre ungdommens atferd på skolen Terapeut og foreldre hjelper lærere å: Informere foreldre om såvel positiv atferd som problematferd, slik at foreldre kan støtte skoleintervensjoner med interesse, oppmuntring, problemløsning og/eller konsekvenser hjemme Etablere konsekvenser i klasserommet, og legge vekt på positiv oppmerksomhet og belønninger Legg til rette for kontakt med prososiale medelever som kan forsterke og modellere ønsket atferd 26

Forbedre ungdommens atferd på skolen (forts.) Terapeut og foreldre hjelper lærere å: Tilpasse konteksten etter behov (flytte plass i klasserommet eller bytte klasse om nødvendig) Avbryte oppmuntring fra medelever på forstyrrende atferd (eks etablere klasseregler og konsekvenser, oppfordre medelever til å ignorere negativ atferd) Bygg opp et mer positivt forhold og bedret samspill med ungdommen 27

Forhindre at ungdommen slutter på skolen Terapeuten hjelper foreldrene med å: Kommunisere fordelene ved å fullføre skolen, og ulempene ved å slutte Undersøke og få på plass årsakene til ungdommens ønske om å avbryte skolegangen 28

Knytte ungdommen opp mot skole-/yrkesalternativer om nødvendig Terapeuten hjelper foreldrene til å: Avgjøre om det finnes alternativer til tradisjonelle videregående skoler Søke strukturerte og godkjente kurs som gir gode muligheter innen ønsket arbeidsfelt Alternative veier til ønsket yrkes-/studiekompetanse Kurs i yrkes-/arbeidslivstrening Praksisutdanning for ungdom 29

Knytte ungdommen opp mot skole-/yrkesalternativer om nødvendig Lag en plan som gjør ungdommen og foreldrene i stand til å: Følge opp ungdommens oppmøte og fullførelse på kurset/arbeidsstedet Etablère kommunikasjon med nøkkelpersoner på kurset/arbeidsstedet Kartlegge nærværet av negative ungdom Unngå settinger med en høy andel negativ ungdom Kontrollere mulig negativ påvirkning av venner Hjelpe ungdommen til å finne produktive aktiviteter i tillegg til kurset/jobben 5 6 30