Røyken Eiendom AS. 537362_Støyvurdering_Skolebakken. Utgave: 2 Dato: 2015-06-15

537362_Støyvurdering_Skolebakken Utgave: 2 Dato: 2015-06-15

537362_Støyvurdering_Skolebakken 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: 537362_Støyvurdering_Skolebakken Utgave/dato: 2 / 2015-06-15 Arkivreferanse: - Lagringsnavn ra0070seport Oppdrag: 537362-01 Brøholtskogen og Skolebakken Oppdragsbeskrivelse: Utvikling av to eiendommer i Røyken kommune. Vurdere biologisk mangfold, støyvurdering og grunnundersøkelser. Oppdragsleder: Nina Eriksen Fag: Støy Tema Forurensning Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Ilja Eriksen Trond Norén www.asplanviak.no

537362_Støyvurdering_Skolebakken 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utføre støyvurderinger i forbindelse med utbygging av nye boenheter av en tomt i Røyken kommune. Ilja Eriksen har utført støyberegninger og vurderinger er i foreliggende rapport. Nina Eriksen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, 15.06.2015 Ilja Eriksen Støyfaglig utreder Trond Norén Kvalitetssikrer

537362_Støyvurdering_Skolebakken 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 5 2 Regelverk... 7 2.1 T-1442/2012... 7 2.2 NS 8175:2012... 9 2.3 Kommunens planbestemmelser, Røyken... 9 2.4 Idrettsanlegg...10 2.5 Nærmiljøanlegg...11 3 Forutsetninger og metoder...13 3.1 Generelt...13 3.2 Trafikktall...14 3.3 Fotballbaner og skateanlegg...15 4 Beregninger og vurderinger...18 4.1 Støysonekart...18 4.2 Støysituasjon for vegtrafikk...18 4.3 Støysituasjon for idrettsanlegg...19 4.4 Støysituasjon for skateanlegg...20 5 Konklusjon...24

537362_Støyvurdering_Skolebakken 5 1 INNLEDNING Tomten med gnr/bnr 38/361 som skal vurderes ligger i Skolebakken i Røyken kommune. Utsnitt av planområdet vises i Figur 1-1. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for to boligbygninger med til sammen 10 enheter (mulig for flere enheter) i 3 etasjer. Selve tegningsunderlaget ikke er endelig fastsatt. Det planlegges inngang mot nordøst, balkonger og uteplasser mot sydvest. Uteområde planlegges mellom nye bygninger og ny parkering. Adkomst fra søndre hjørne av nye garasjer. Figur 1-2 viser bygningsmassen i 3D. Hensikten med støyberegningene er å dokumentere utendørs støyforhold. Grenseverdier iht. retningslinje T-1442/2012, med veileder M-128, og kommunale planbestemmelser for Røyken kommune legges til grunn. Oppdraget er løst på bakgrunn av digitalt kart over området, samt prosjektspesifikke tegninger for planlagt utbyggelse. Det vises til vedlegg A for en oversikt over vanlige støyfaglige begreper og parametere som benyttes i rapporten. Figur 1-1: Oversiktsbilde av planområdet. Eksisterende skateanlegg markert med blå sirkel og eksisterende idrettsanlegg markert med grønn sirkel. Rød sirkel anviser området for nye boliger. Bilde hentet fra www.finn.no/kart.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 6 Figur 1-2: Utsnitt fra 3D modell av 10 boenheter i 2 etasjer, ny parkeringsplass med garasjer. Boenhetene skal bygges i 3 etasjer. Ny boenheter, garasjer farget med grå, mulig uteoppholdsareal markert med grønn farge mellom ny parkeringsplass og nye boenheter.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 7 2 REGELVERK Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, samt tilhørende veileder M-128/2014, er lagt til grunn som vurderingskriterium. Se kap. 2.1 for utdypninger. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Se kap. 2.2. 2.1 T-1442/2012 Gjeldende støyregelverk er Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Retningslinjen skal legges til grunn ved behandling av planer og enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Med retningslinjen T-1442 ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidsperiodene dag, kveld og natt omfatter: Dag: kl. 07-19, kveld: kl. 19-23 og natt: kl. 23-07. L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Det bemerkes at T-1442 kun omhandler krav som er relevante for det man kaller støyfølsom bebyggelse. Boliger, pleie- og sykehjem, sykehus, skoler og barnehager omfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse. Kontorer og næringsbygg omfattes ikke av disse kravene. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene når beregningshøyden fastsettes. For uteplasser bruker man ofte å beregne støy i 1,5 meter høyde over bakken/platting/balkongdekke for å gi et mer reelt inntrykk av støybelastningen der man oppholder seg. I retningslinje T-1442/2012 utdypes følgende: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jf. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442/2012 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442/2012 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 8 For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy er gitt i Tabell 2-1, for nærmiljøanlegg er gitt i Tabell 2-2: Kriterier for soneinndeling for nærmiljøanlegg.tabell 2-2. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt og vil i hovedsak kun være dimensjonerende ved svært høye andeler av tungtrafikk eller ved høye andeler tungtrafikk i kombinasjon med lav ÅDT, ev. der bebyggelse ligger svært nær veg. Tabell 2-1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone vegtrafikk LDEN 55 db L5AF 70 db Rød sone vegtrafikk LDEN 65 db L5AF 85 db Tabell 2-2: Kriterier for soneinndeling for nærmiljøanlegg. Støykilde Støynivå på ute-oppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Nærmiljøanlegg LpAFmax 60 db - Utdrag fra støyretningslinjen (se kap. 3.2.1 i T-1442/2012 for detaljer): Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av uteoppholdsareal. Planløsning og konstruksjoner må være kjent allerede på reguleringsplannivå for at ev. behov for avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne dokumenteres. Likeledes skal man kunne dokumentere at hver boenhet har stille side og privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. Iht. tabell 3 i T-1442/2012, så skal minst ett åpningsbart vindu på hvert oppholds- og soverom ligge på stille side. En stille side er definert som en fasadedel der fasadenivåene ligger i hvit sone (L DEN < 55 db, L 5AF < 70 db). Utdrag fra T-1442/2012 om avvik fra anbefalingene: I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen minimum stille konkrete krav til ny bebyggelse med

537362_Støyvurdering_Skolebakken 9 støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende. Eksempler på krav: Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side. Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side. Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt. Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert ventilasjon. Vinduer i soverom på støyutsatt side og som samtidig er soleksponert, bør ha utvendig solavskjerming. Behov for kjøling må også vurderes. I dette prosjektet foreligger det ikke konkrete føringer for f.eks. andel oppholds og soverom som skal ligge mot stille side, eller krav til størrelse på utearealer, felles som privat. Dette må kommunen ta stilling til. 2.2 NS 8175:2012 Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift til Plan- og Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». I veiledningen til forskriften er det angitt at klasse C i Norsk Standard, NS 8175, anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriften. Kravene for boliger er gjengitt i Tabell 2-3. Tabell 2-3: Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, Lp,AFmax og Lp,A,24h fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AFmax (db) Natt, kl. 23-07 45 2.3 Kommunens planbestemmelser, Røyken Planområdet som vurderes er ikke definert som et senterområde i kommuneplanen. Det finnes ofte konkrete og spesifiserte krav i kommunedelplanens arealdel, eller kommuneplanens bestemmelser. Her står det i enkelte tilfeller krav til størrelser og utforming av private uteplasser, f.eks. hvor stor del som skal ligge i hvit støysone, dvs. i tillegg til de generelle anbefalingene gitt i veilederen til T - 1442, Ta 2115 (Nå M128). Krav til andel sove og oppholdsrom per boenhet som må ha fasade mot stille side er også noe som kan være spesifisert i kommunedelplanens arealdel. I kommuneplanen er det ikke funnet noen spesifikke føringer vedr. dette. Eksempel på praksis kan være å stille krav om at minst et soverom/oppholdsrom skal ha fasade mot stille side, evt. at 50 % av oppholds/soverom per boenhet skal ha fasade mot stille side. Slike krav kan føre til begrensninger mht. planløsning og utforming av selve bygget. Dialog med kommunen for å avklare dette anbefales. Røyken kommune har generelle støybestemmelser i kommuneplanens bestemmelser, vedtatt 01.12.2011 med endring 25.04.2013.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 10 2.4 Idrettsanlegg Norge har per i dag ikke forskrifter eller anbefalte grenseverdier for støy fra idrettsanlegg. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1422 har angivelser for ulike støykilder, men dette inkluderer ikke idrettsanlegg. Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 8-42-6 gir noen føringer: "Bygningen skal plasseres, utformes, utføres og/eller avskjermes slik at lydnivået fra utendørs, eksisterende lydkilder eller lydkilde som er forutsatt ved regulering av det aktuelle området, ikke hindrer tilfredsstillende lydforhold for arbeid, søvn, hvile og rekreasjon i bygningen og for rekreasjon og lek på utearealer som er avsett for dette." Plan- og bygningsloven gir imidlertid ingen grenseverdier og er mest anvendelig ved planlegging av helt nye idrettsanlegg. Det er derfor nærliggende å legge krav fra andre land til grunn som en føring på hva hvilke støynivåer man bør etterstrebe, der hvor slike finnes. For kunstgressbaner og ballbinger har man i det tyske regelverket visse grenseverdier. I det tyske regelverket tar man hensyn til at i sportsanlegg er det lyd fra menneskestemmer og smell fra ball mot vegg som er de mest dominerende og forstyrrende støykildene.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 11 Det tyske regelverket har strengere støygrenser for det som foregår på kveldstid (I Tyskland: Etter kl. 20) enn det som foregår på dagtid. Dette er også i tråd med intensjonen i T-1442 og harmonerer således godt med dette regelverket selv om tidene er forskjellige. Ulempen med det tyske regelverket er at det er tilpasset tyske reguleringsbestemmelser og landskapsstrukturer og hvor man definerer landområder annerledes enn i Norge. Geografiske forhold gjør at man heller ikke har så lenge dagslys i sommerhalvåret som i Norge. Videre er det komplekse regler for unntak for mange idrettsanlegg avhengig av de tyske reguleringsbestemmelsene. Ofte tillates derfor mange tyske anlegg å avgi 5 db høyere verdier enn i Tabell 2-4. Tabell 2-4: Tyske grenser for støy fra idrettsanlegg. Dagtid. Ekvivalentnivå i perioden. Merk at i enkelte norske støyrapporter har man blandet sammen hvor kravet er 50 db og 55 db. (Som her er forutsatt identisk med aktivitetsperioden. Unntak kan gi 5 db høyere verdier). Område Utenom stille tid Stille tid Generelle boligområder og områder med eneboliger 55 dba 50 dba Område med kun boliger som bygningsmasse 50 dba 45 dba «Stille tid» defineres i Tyskland til hverdager: 06-08, 20-22, helgedager 07-09, 13-15, 20-22. I Tyskland tillates enkelte kortvarige støytopper opp til 30 dba over ekvivalentnivåene som er vist i tabell 1. Stille tid midt på dagen bortfaller for aktiviteter som varer under 4 timer. Dagperioden i Tyskland er 06 til 22:00. Typiske idrettsaktiviteter knyttet til skoler og undervisning er unntatt fra bestemmelsene. Helse og Omsorgsdepartementet har utarbeidet en veileder for nærmiljøanlegg hvor det er anbefalt støygrenser fra ballspill ved nærmeste bolig. (HOD: Støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg ). Essensen av anbefalingen fra HOD er at støynivået fra ballspill i ballbinger bør, på uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk, ikke overskride maksimalt A-veid lydnivå L pamaks 60 70 db. Den nedre grenseverdien anbefales brukt som en målsetting, og bør ikke overskrides ved planlegging av nye anlegg. Aktivitet i perioden kl. 2300 0700 bør ikke forekomme. Det tyske regelverket tar ikke høyde for impulsiv støy, som er typisk for ballbinger, streetbasket og lignende, men fokuserer på støymiljøet skapt av tilskuere og deltakere. I mangel av egne, norske forskrifter er aktivitetene vurdert opp mot de anbefalte verdiene fra HOD, krav i T-1442 på L DEN = 55 db samt de tyske kravene i Tabell 2-4. 2.5 Nærmiljøanlegg T-1442 viser videre til IS-1693, «Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg», utgitt av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet, som har som formål å sikre at støy som miljøfaktor ble utredet og vurdert ved etablering av nye nærmiljøanlegg. Veilederen baserer seg på erfaringstall fra ballbinger, skateparker og lignende ved tidligere klagesaker. IS-1693 fokuserer på den «tekniske støyen» generert ved blant annet «slag/støt mot underlag/elementer og inkluderer ikke støy fra stemmebruk. Konflikter kan ifølge veilederen

537362_Støyvurdering_Skolebakken 12 oppstå dersom anlegget for skateparken er nærmere enn 300 meter fra nærmeste bolig. Valg av konstruksjon har betydning for lydnivået. Slaglyder er for eksempel kraftigere ved baner i finér enn ved baner i betong. I veilederen står det at støy fra nærmiljøanlegg til uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk ikke bør overstige et maksimalt støynivå på Lp,AFmaks 60 db ved planlegging av nye anlegg. Den som velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra 60 desibel må kunne dokumentere og begrunne sine valg, for eksempel i forbindelse med støyklager fra naboer. Aktivitet i perioden kl. 23 07 vil være til ekstra stor sjenanse for nærliggende boligbebyggelse og bør ifølge veilederen ikke forekomme. Kravet til stillhet etter kl. 23 er først og fremst egnet til å ivareta voksne menneskers søvnbehov, og kan dermed være i seneste laget med tanke på små barns leggetid. Departementets veileder er å betrakte som en allment akseptert faglig norm som kan legges til grunn ved planlegging og drift av nærmiljøanlegg. Både ved nye og eksisterende anlegg kan veilederen knyttes til 9 i forskrift om miljørettet helsevern, og dersom det oppstår problemer ved eksisterende anlegg, kan veilederens anbefalinger legges til grunn for eventuelle krav om utbedringer og knyttes til bestemmelsene i kommunehelsetjenestelovens kap. 4a, bl.a. 4a-8 om retting. Den som velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra disse anbefalingene må være forberedt på å kunne dokumentere at valgte løsninger ivaretar formål og intensjoner i lov/forskrift. På grunnlag av grenseverdi i T-1442 og IS-1693 er det i dette prosjektet vurdert om maksimalt støynivå fra «slag/støt mot underlag/elementer» overskrider L p,afmax 60 db på uteplass og utenfor eksisterende bygningers fasade.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 13 3 FORUTSETNINGER OG METODER 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon 4.5.147. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk beregningsmetode, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i denne rapporten er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til ved detaljert beregning av innendørs støynivå. Terreng er iht. beregningsmetoden lagt inn som myk mark og det er beregnet med førsteordens refleksjoner. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Arealene avgrenset av støykoter ved 4 meter beregningshøyde kalles støysoner. Beregninger utført i 1,5 meter høyde over terreng er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje. Tabell 3-1 viser en oversikt over beregningshøyder og bruksområde. Tabell 3-1: Beregningshøyder og bruksområde. Høyde (relativt til terreng) Bruksområde Merknad 4 m Støysonekart Påkrevd beregningshøyde iht. T- 1442/2012 1,5 m Støykoter på uteareal på bakkeplan For uteplasser beliggende over bakkeplan (takterrasser, balkonger, etc.) tilpasses beregningshøyden. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 4 x 4 meter mellom beregningspunktene. Punktberegninger av utendørs støynivåer for L DEN i fasadeplanet skal iht. M-128/2014, veilederen til T-1442, beregnes i høyde 2/3 opp på vinduene i hver etasje. For bedre nøyaktighet er det plassert beregningspunkter 2/3 opp på fasade i hver etasje der det er nødvendig. Som grunnlag for utarbeidelse av beregningsmodellene er det tatt utgangspunkt i digital terrengmodell i 3D der planlagt ny bygningsmasse er lagt inn i modellene basert på prosjekttegningene. Det vil alltid være et visst avvik mellom simulert trafikk basert på prognosetall og den faktiske trafikken. Figur 3-1 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av antall biler/tog i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN) på < 0,8 db. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 db økning.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 14 3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % trafikkøkning Figur 3-1: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 3-2 for oversikt. Tabell 3-2: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.2 Trafikktall I utgangspunktet er det lite trafikk på kommunalvegen, Skolebakken. På grunnlag av dette er underlagsdata for Skolebakken hentet fra trafikkberegningsnotat «Slemmestad KDP- Trafikkutredning av utbyggingsscenarier», datert 14.6.2010, utarbeidet av Asplan Viak. Dagens biltrafikk i notatet er basert på år 2010. Trafikktall for prognosesituasjon er fremskrevet til år 2015 og 2025. I denne rapporten brukes dagens trafikktall om år 2015, og for fremtidig trafikktall er det benyttet trafikktall for år 2025. Det henvises til Figur 3-1 og Tabell 3-2 for hvilken innvirkning dette har på resultatene. Benyttet underlagsdata for vegtrafikk er vist i Tabell 3-3. Tabell 3-3: Underlagsdata for vegtrafikk.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 15 Dagens situasjon år 2015 Fremskrevet situasjon år 2025 Støykilde ÅDT TA* Fartsgrense ÅDT TA* Fartsgrense Kjt/døgn % Km/t Kjt/døgn % Km/t Skolebakken 280 0 50 440 0 50 *TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT. Tabell 3-4 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet, hentet fra M-128/2014. Gruppe 2 er lagt til grunn for Skolebakken. Tabell 3-4: Døgnfordeling av vegtrafikk. Periode Gruppe 2 Dag (kl. 07 19) 84 % Kveld (kl. 19 23) 10 % Natt (kl. 23 07) 6 % 3.3 Fotballbaner og skateanlegg Avstanden fra ytterkanten av liten bane til nærmeste bolig er ca. 140m Fra fotballbaner og andre utendørs fritidsaktiviteter som ballspill, klatring og turn er støykildene hovedsakelig rop og støy fra spillere og tilskuere. Disse støykildene kan erfaringsmessig settes til følgende gjennomsnittlige verdier for lydeffekt, L W : En fotballspiller: L W» 85 dba En tilskuer: L W» 74 dba (Ref. F.Rostock, 1988): For å ikke undervurdere støyproduksjonen fra idrettsanlegg har det laget et konservativt estimat av aktivitetsomfanget- basert på oppgaver for idrettsanlegg egen aktivitet og informasjon fra Slemmestad idrettspark. Arealet blir brukt til fysiske aktiviteter i regi Slemmestad ungdomsskole og fotballopplæring i ca. 85% av tiden. Resterende blir brukt til friorganisert fotball, beachhåndball og beachvolleyball. Antall brukstimer i året av kunstgrasbane er ca. 3500 t. Med utgangspunkt i disse nivåene for lydeffekt er det beregnet endringer i lydnivå ved gnr/bnr 38/361 basert på tallene i Tabell 3-5.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 16 Tabell 3-5: Konservativt estimat av bruksomfang for kunstgrasbanen. Forventet aktivitetsnivå på normale dager slik det er opplyst med dagens situasjon. Aktivitet Antall brukstimer av kunstgrasbane/ Midlere antall spillere (tilskuere) på banen Dag (07-19) Kveld (19-23) Natt (23-07) I skoleperioden (kl.11-12), skolekamper, etter avtale/uorganisert 1t per dag/ 100-150 personer - - Utenom skole, trening og kamper, etter avtale/uorganisert 6t per dag/ 15-25 personer 3t per dag/ 60-80 personer 1t i perioden mai oktober/ 5-10 personer Fribruken på et slikt anlegg er svært avhengig av vær og årstid. Den organiserte aktiviteten er stort sett den samme gjennom året. Det er beregnet støy for en situasjon med maksimalt antall deltakere på dagens baner. Se tabell 3-5 for antall personer. For å få et mest mulig realistisk bilde av situasjonen er tilskuere plassert på naturlige grøntarealer rundt de enkelte baner mens utøvere er plassert jevnt fordelt utover de enkelte baner. Det er vanlig å anta 54 % av det maksimale antall dimensjonerte tilskuerplasser i slike beregninger Av praktiske årsaker, blant annet for lesbarhetens skyld, er tilskuere og utøvere gruppert med 5 personer per beregningspunkt. Tilskuere vil også ofte samle seg i mindre grupper. Med så få som 5 personer per beregningspunkt blir beregningsresultatet lite avhengig av om man har en annen plassering av utøvere og tilskuere rundt om på banene så lenge de er noenlunde jevnt fordelt på banene og langs tilskuerområdene. Det er valgt ut 3 beregningspunkter 4m over mark ved gnr/bnr 38/361. Det er ikke forutsatt noen gjerder, skjermer eller vegetasjon rundt anlegget i beregningene. Dette gjør at faktiske støynivåer i praksis må antas å være marginalt lavere. Det er bare en teoretisk mulighet for at man har maksimalt antall personer og tilskuere på alle baner samtidig. Eksempelvis vil støynivåene ved gnr/bnr 38/361 være 3 db lavere dersom man i gjennomsnitt har halvparten av antallet personer i Tabell 3-5 til stede på begge banene. Nivået er 6 db lavere dersom man har halvparten av antallet personer og halvparten av banene i aktivitet. De beregnede verdiene er derfor beregnet som ekvivalentnivåer i en slik teoretisk situasjon. På årsbasis vil ekvivalentnivåene uttrykt som L DEN være betydelig lavere enn beregnede verdier, grovt beregnet til ca. 7-10 db lavere. Det finnes tre typer støy fra skateanlegget som kan oppstå; rulling, railing og landing. Ved å sammenligne disse tre typene støykilder vil landing gi det høyeste støynivået. Ved beregning av maksimalt støynivå fra skateparken og sammenligning opp mot anbefalt grenseverdi for maksimalt støynivå på LpAFmax 60 db i Tabell 2-2, er det landing (støy fra brett som blir sparket opp og tråkket ned) som er satt som dimensjonerende støykilde. For å beregne støynivået fra denne kilden er det lagt til grunn en kilde med lydeffektnivå på L AFmax 116 db. Støydata og kildereferanse for skatepark er hentet fra en tidligere rapport 1. 1 Skate Park at Memorial Playing Fields, Steyning Noise Assessment, Atkins, 07.09.2011

537362_Støyvurdering_Skolebakken 17 Det er lagt til grunn at anlegget er bygget opp i betong. Betong støyer vesentlig mindre enn tilsvarende elementer i for eksempel finer/tre. Fra baner i betong kan det forventes et maksimalt støynivå på 80-90 db(a) i 10 m avstand. Modellering av skateanlegget er utført på bakgrunn av Figur 1-1, og lagt inn i beregningsmodellen som et flat område, uten noen forsenkninger. Det tas sikte på at anlegget er senket ned i forhold til Figur 1-1: Oversiktsbilde av planområdet. Eksisterende skateanlegg markert med blå sirkel og eksisterende idrettsanlegg markert med grønn sirkel. Rød sirkel anviser området for nye boliger. Bilde hentet fra www.finn.no/kart.figur 1-1, men dette er ikke hensyntatt i støyberegningene. Støyutbredelsen og effekten av skjermingstiltak avhenger veldig av hvor på anlegget støt mellom brett og bane oppstår. Støt lavt på anlegget nærme en støyskjerm/voll vil skjermes godt. Støt som oppstår høyere oppe på ramper lenger vekk fra et skjermingstiltak er vanskeligere å skjerme. Alle støykildene er plassert 0,1 m over bakken i beregningsmodellen, noe som vil si at med aktivitet på elementer som har en viss høyde vil støynivåer øke iht. de beregnede støynivåene. Teoretisk, i en situasjon der flere støyende hendelser skjer samtidig, ville man vurdert det som en sumstøysituasjon, dvs. lydnivået i mottakerpunktene vil øke med samtidighet av hendelsene. Imidlertid vil det for en skateanlegget være maksimalnivåer fra ikkekontinuerlige kilder som har forskjellig plassering og avstander til beregningspunkter. Dermed vil man i praksis ikke oppleve summasjon av maksimalnivåer, men man må beregne med én og én støyende aktivitet for hvert mottakerpunkt. Dette er lagt til grunn i alle beregningene.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 18 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER 4.1 Støysonekart Det er beregnet støy for dagens- og prognosesituasjon med fremskrevet trafikkmengde tilsvarende år 2025. Beregninger er utført for situasjon uten og med planlagt ny bebyggelse. I tillegg er det beregnet støysituasjon for idrettsanlegget og skateanlegget som ligger i nærheten av planlagt bygeområdet. Tabell 4-1 viser en oversikt over beregnede støysonekart vist i vedleggene. Tabell 4-1: Støysonekart. Beregningssituasjon ÅDT - år Beregningshøyde Vedlegg Merknad Vegtrafikkstøy. Dagens situasjon, uten ny bebyggelse 2015 4 meter Vedlegg B Eiendomsgrense for gnr/bnr 38/361 er vist med svart linje. Vegtrafikkstøy. Fremskrevet situasjon, med ny bebyggelse 2025 4 meter Vedlegg C Eksisterende bygg og garasje er grå. Nye bygninger tiltenkt 1,5 meter Vedlegg D boligformål er blå. Idrettspark, med ny bebyggelse Skatepark, med ny bebyggelse Skatepark, med ny bebyggelse Skatepark, med ny bebyggelse Skatepark, med ny bebyggelse, med skjermingstiltak Skatepark, med ny bebyggelse, med skjermingstiltak Skatepark, med ny bebyggelse, med skjermingstiltak - 1,5 meter Vedlegg E FOT- fotballspiller, TIL- tilskuer. 3 beregningspunkter plassert 4 m over terreng. - 4 meter Vedlegg F Skateanlegget er et flatt areal markert med grønn linje. Punkt 1-4 meter Vedlegg G Skateanlegget er et flatt areal markert med grønn linje. Punkt 2-4 meter Vedlegg H Skateanlegget er et flatt areal markert med grønn linje. Punkt 3-4 meter Vedlegg I Skateanlegget er et flatt areal markert med brun linje. Punkt 1. Skjerm 3,2m høy- grønn linje. - 4 meter Vedlegg J Skateanlegget er et flatt areal markert med brun linje. Punkt 2. Skjerm 3,2m høy- grønn linje. - 4 meter Vedlegg K Skateanlegget er et flatt areal markert med brun linje. Punkt 3. Skjerm 3,2m høy- grønn linje. 4.2 Støysituasjon for vegtrafikk Planområdet ligger ved Skolebakken som er en av de kommunale veiene til Røyken kommune. Utførte beregninger viser at bygningsfasader direkte mot Skolebakken er lite utsatt for vegtrafikkstøy, se vedlegg B som viser beregnende støysoner for L DEN i 4 meter beregningshøyde for det aktuelle området, i dagens situasjon med trafikktall for år 2015.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 19 Hele eiendomsgrensen for gnr/bnr 38/361 vil ligge utenfor støysonene. Ved tilrettelegging for boligformål i slike områder er det ikke behov for tiltak mot vegtrafikkstøy. Vedlegg C viser beregnende støysoner for L DEN i 4 meter beregningshøyde for det aktuelle området, i fremskrevet situasjon med trafikktall for år 2025. De planlagte bygningene er lagt inn i beregningsmodellen med planlagt høyde og plassering. Både nordlig og sørlig bygg skal være i tre etasjer, derfor i utgangspunktet antatt 9 m høye bygg. Man kan se tydelig at støysonene ikke går langt nok inn til å påvirke planlagt boligområde. Alle utendørs oppholdsarealer og hele lek-arealet mellom boligene og garasjer har nivå under L DEN 50 db. Trafikkstøystøysituasjonen anses som tilfredsstillende og innenfor intensjonen med T-1442, uten skjermingstiltak. Vedlegg D er beregnet i representativ høyde for vurdering av støy på bakkeplan (1,5 meter over terreng) og viser at det er ikke behov for støyskjermingstiltak for utendørsområdene. 4.3 Støysituasjon for idrettsanlegg Beregningene i Vedlegg E viser at støynivå fra idrettsanlegg ved Skolebakken i snitt vil bli helt ubetydelig for nye boliger. Det er naturlig å vurdere de absolutte støynivåene opp imot gjeldende grenseverdier for årsmiddelverdi fore fleste andre støykilder i T-1442, L DEN = 55 db, eventuelt vurdert som ekvivalentnivå i de enkelte døgnperiodene, L Aekv,T = 55 db, eller i aktivitetsperiodene som i de tyske bestemmelsene som er L Aekv,T = 55 db for denne typer områder. Beregningene inneholder ikke maksimalverdier. Det er usikkert om det finnes tallmateriale på maksimalverdier fra tilskuere og deltakere og de typer ballspill som vil foregå på Skolebakken Idrettsanlegg. Å lage en modell med maksimalverdier for tilskuere og deltakere sammen med de støytopper som opptrer ved forskjellige ballaktiviteter på de forskjellige banene er en uhyre kompleks oppgave dersom nøyaktigheten skal bli relevant for vurderingsformål. Absolutte støynivåer vil i en maksimalsituasjon ligge under tyske krav, L Aekv,T = 55 db ved de mest støyutsatte boligene mens en mer typisk gjennomsnittssituasjon vil ligge rundt L Aekv,T = 40 db. Vurdert etter T-1442 og årsmiddelverdi vil L DEN ligge i området 38-40 db. Det er valgt ut 3 beregningspunkter 4m over mark ved den nye bebyggelsen mot nord fra idrettsanlegget. Beregningene er foretatt uten å ta hensyn til gjerder, vegetasjon og annen skjerming. Faktiske støyverdier er derfor noe lavere enn de beregnede da gjerder, vegetasjon og bygninger vil gi en viss demping av støynivået. Det er bare en teoretisk mulighet for at man har maksimalt antall personer og tilskuere på alle baner samtidig. De beregnede verdiene er derfor beregnet som ekvivalentnivåer i en slik teoretisk situasjon. Eksempelvis vil nivåene i beregningene være 3 db lavere dersom man i gjennomsnitt har halvparten av antallet personer i Tabell 3-5 til stede på begge banene. Nivået er 6 db lavere dersom man har halvparten av antallet personer og halvparten av banene i aktivitet. På årsbasis vil ekvivalentnivåene uttrykt som L DEN være betydelig lavere enn beregnede verdier, grovt beregnet til ca. 7-10 db lavere. Basert på disse beregningsresultatene vil en Slemmestad idrettsanlegg ikke komme i konflikt med relevante støykriterier.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 20 4.4 Støysituasjon for skateanlegg Støy fra rullebrettanlegget er kartlagt for tre ulike plasseringer på øvre del av banen, kalt punkt 1, punkt 2 og punkt 3. Det er disse plasseringene som gir mest støyutbredelse. Støyutbredelsen og effekten av skjermingstiltak avhenger veldig av hvor på anlegget støt mellom brett og bane oppstår. Støt lavt på anlegget nærme en støyskjerm/voll vil skjermes godt. Støt som oppstår høyere oppe på ramper lenger vekk fra et skjermingstiltak er vanskeligere å skjerme. I Figur 1-1 ser man at det er ganske åpent areal rundt skatebanen, derfor det er beregnet uten skjermer eller voller nært til anlegget. Beregningene tar utgangspunkt i en foreløpig plan, og skatebanen har høyder 0m relativ til terreng. Om hele skateanlegget senkes ytterligere ned i terrenget vil dette kunne redusere støynivået mot boligene gitt at siktlinjen mellom boliger og skateanlegget begrenses. Vedlegg F H viser beregnende høyeste maksimalnivåer av L AFmaks utenfor fasade til de planlagte nye boliger, uten skjermingstiltak. Som det fremgår av vedleggene, ser man at maksimalt støynivå utenfor fasaden til boligene vil ligge opp mot 64 db, hvilket er 4 db over grenseverdi. Totalt sett vestlig og sørlige fasadene vil ha støynivå over nedre grenseverdi uten skjermingstiltak, oversikt over fasadene er vist i Figur 4-1 Figur 4-3. Hvor ofte grenseverdi overskrides avhenge av aktivitetsnivået i skateparken og hvor i parken aktiviteten skjer. Uten skjermingstiltak vil nye boligene få uønsket støynivå på vestlige og sørlige fasadene. 3D tegning, vist fra skatepark Punktberegninger av L AFmaks ved fasade Figur 4-1: Støyberegning uten skjermingstiltak ved punkt 3, markert med blå prikk.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 21 3D tegning, vist fra skatepark Punktberegninger av L AFmaks ved fasade Figur 4-2: Støyberegning uten skjermingstiltak ved punkt 1, markert med blå prikk. 3D tegning, vist fra skatepark Punktberegninger av L AFmaks ved fasade Figur 4-3: Støyberegning for skjermingstiltak ved punkt 2, markert med blå prikk. Det er utført vurderinger av skjermingstiltak ved eiendomsgrense gnr/ bnr 36/381. Beregninger med foreslått skjermingstiltak viser vedlegg I J.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 22 Vurdering av skjermingstiltak viser at ved å etablere skjerm like ved eiendomsgrense vil være lite effektiv mot støy i 2. og 3. etasje. Derimot ved å etablere skjerm like ved skateanlegget vil være mer effektiv mot topp etasjene. Skjerm høyde ved skateanlegget i beregningen er 3,2 m relativ til terrenget. Det er en veldig høy støyskjerm, men dette er minste høyde man kan bruke for å oppnå tilfredsstilt støynivå ved topp etasjene til bygg. Per i dag er plantegningen for nye boliger ikke klar, derfor anbefales at plasseringer av støyfølsomme rom gjennomtenkes slik at de vil ligge mot stille side, der hvor støynivå ligger under nedre grenseverdi. Oversikt over fasadene med skjermingstiltak er vist i Figur 4-4 Figur 4-6. Skjerm 3D tegning, vist fra skatepark Punktberegninger av L AFmaks ved fasade Figur 4-4: Støyberegning for skjermingstiltak ved punkt 1, markert med blå prikk. Skjerm 3,2m høy.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 23 Skjerm 3D tegning, vist fra skatepark Punktberegninger av L AFmaks ved fasade. Figur 4-5: Støyberegning for skjermingstiltak ved punkt 2, markert med blå prikk. Skjerm 3,2m høy. Skjerm 3D tegning, vist fra skatepark Punktberegninger av L AFmaks ved fasade. Figur 4-6: Støyberegning for skjermingstiltak ved punkt 3, markert med blå prikk. Skjerm 3,2m høy.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 24 5 KONKLUSJON Det er foretatt beregninger av støyforhold for planlagte boligenheter ved tomten gnr/bnr 38/361 i Røyken kommune. Beregninger viser at lydkrav i T-1442/2012 og NS8175:2012 kan oppfylles for vegtrafikk og idrettsanlegg uten at det gjennomføres støydempende tiltak for skjerming av uteområde og fasadeisolasjon. Skateanlegget ved skolen er den klart dominerende støykilden i området. Uten skjermingstiltak vil hele vestlige og sørlige fasader for boenheter ligge i gul støysone. Planlagte boligenheter ligger uomtvistelig i et rolig område. Overskridelser av gul sone er marginale og det er relativt enkelt å tilfredsstille såpass beskjedne overskridelser. Man kan vurdere å akseptere disse overskridelser, men det vil være opp til kommunen. Det er en viss usikkerhet og tiltakene i forhold til det kan være dyre. Tiltakskostnadene vil være høye i forhold til en overskridelse på 4dB. Anbefalt grenseverdi er L AFmaks =60dB og overskridelse er maksimal 4dB, noe som er på grensen på å være merkbar. Generelt ses det at innføring av støyskjermer som foreslått vil ha god effekt på utearealer på bakkeplan og på balkong/terrasser. Dersom man velger ny plassering av skjerm eller en lav skjerm, lavere enn 3,2 m høy vil støynivå ved topp etasjene øke, dermed vil toppetasjene falle fort inn i gul sone. Dersom ev. balkonger skal inngå i definisjonen av stille uteareal, anbefales disse plassert mot stille side, da balkonger i øvre etasjer ikke vil skjermes av skjermer på bakkeplan nær til bygg eller skjermer som er mindre 3,2m høy ved skateanleget. Dette kan i noen tilfeller løses med et tett rekkverk rundt balkongen, men enkelte ganger må man ty til innglassing, og da faller balkongen utenfor definisjonen til MUA. Ved videre planlegging og ved utforming av planløsninger til boligbygget må det tas hensyn til at krav til stille side tilfredsstilles. Dette vil i prinsippet si at minst ett soverom per boenhet har en vindusfasade mot stille side, dvs. at fasaden er i hvit støysone. Dette kan ofte løses med gjennomgående leiligheter. Andelen av soverom per boenhet som skal ha minst en fasade (med vindu) mot stille side, avgjøres til slutt av kommunen. Allerede i denne fasen kan man se at utbredelsen av gul støysone på 4m høyde (se vedlegg F-H) er betydelig inn i planområdet. Øvre etasjer vil derfor forventes å ha støyutsatte fasader, og planløsning må derfor nøye vurderes og planlegges. Bruk av garasjene som støyskjerm vil være lite effektiv mot støy, grunn er høyden til garasjene ligger langt under høyden til 3. etasje bygg. Behov og omfang av lyddempende vinduer mht. innendørs støynivå o.l. bør kontrolleres i en mer detaljert fase.

537362_Støyvurdering_Skolebakken 25 VEDLEGG A VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dag-kveldnatt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast LDEN A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07 L5AF L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå Lekv,T LA,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå Lmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet 2000-4000 Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy settes som en andel i prosent.

VEDLEGG B 6627750 6627750 Vegtrafikkstøy, gnr/bnr 38/361, Røyken kommune Beregnet Lden 4 meter over terreng. Dagens situasjon, uten ny bebyggelse og med ÅDT tilsvarende år 2015 Point Source Road Building Barrier Contour Line > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Utført for: Dato: 27.04.2015 Målestokk: 1:1500 (A4)

Garasje VEDLEGG C 6627750 6627750 Vegtrafikkstøy, gnr/bnr 38/361, Røyken kommune Beregnet Lden 4 meter over terreng. Fremskrevet situasjon, med ny bebyggelse og med ÅDT tilsvarende år 2025 Point Source Road Building Barrier Contour Line > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Utført for: Dato: 27.04.2015 Målestokk: 1:1500 (A4)

Garasje VEDLEGG D 6627750 6627750 Vegtrafikkstøy, gnr/bnr 38/361, Røyken kommune Beregnet Lden 1,5 meter over terreng. Fremskrevet situasjon, med ny bebyggelse og med ÅDT tilsvarende år 2025 Point Source Road Building Barrier Contour Line > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Utført for: Dato: 27.04.2015 Målestokk: 1:1500 (A4)

Garasje VEDLEGG E 41.6 42.6 41.2 TIL TIL TIL TIL FOT TIL FOT TIL TIL TIL TIL FOT FOT FOT TIL TIL FOT TIL 6627450 TIL TIL TIL TIL FOT FOT FOT FOT 6627450 FOT Point Source Road Building Barrier Contour Line Receiver FOT FOT FOT Idrettspark, gnr/bnr 38/361, Røyken kommune Beregnet LAekvT 1,5 meter over terreng. Fremskrevet situasjon, med ny bebyggelse og med 3 beregningspunkter ved de aktuelle boligene > 0.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Utført av : Utført for: Dato: 27.04.2015 Målestokk: 1:1500 (A4)

Garasje 64 63 VEDLEGG F 64 37 64 36 Punkt 1 64 64 36 36 64 37 64 38 63 63 63 37 36 35 63 62 35 62 62 35 34 35 36 61 Skatepark, gnr/bnr 38/361, Røyken kommune Beregnet LAFmaks 4 meter over terreng, punkt 1. Fremskrevet situasjon, med ny bebyggelse og med beregnende høyeste maksimalnivåer av LAFmaks Point Source Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation > 0.0 db > 60.0 db > 70.0 db Utført av : Utført for: Dato: 27.04.2015 Målestokk: 1:1500 (A4)

63 62 VEDLEGG G 63 37 63 36 63 63 36 36 63 36 63 38 62 62 62 37 35 35 62 62 61 35 34 34 35 61 36 61 Punkt 2 Garasje Skatepark, gnr/bnr 38/361, Røyken kommune Beregnet LAFmaks 4 meter over terreng, punkt 2. Fremskrevet situasjon, med ny bebyggelse og med beregnende høyeste maksimalnivåer av LAFmaks Point Source Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation > 0.0 db > 60.0 db > 70.0 db Utført av : Utført for: Dato: 27.04.2015 Målestokk: 1:1500 (A4)

Garasje 63 62 VEDLEGG H 62 37 63 37 63 63 37 37 62 37 62 37 62 62 62 37 36 36 62 61 61 36 36 36 36 Punkt 3 61 36 60 Skatepark, gnr/bnr 38/361, Røyken kommune Beregnet LAFmaks 4 meter over terreng, punkt 3. Fremskrevet situasjon, med ny bebyggelse og med beregnende høyeste maksimalnivåer av LAFmaks Point Source Road Building Barrier Contour Line Building Evaluation > 0.0 db > 60.0 db > 70.0 db Utført av : Utført for: Dato: 27.04.2015 Målestokk: 1:1500 (A4)

Garasje 47 46 VEDLEGG I 45 26 46 26 47 26 Punkt 1 47 26 47 26 47 26 45 46 46 25 25 25 46 24 45 45 45 24 24 24 24 44 Skatepark, gnr/bnr 38/361, Røyken kommune Beregnet LAFmaks 4 meter over terreng, punkt 1. Fremskrevet situasjon, med ny bebyggelse, skjermingstiltak og med beregnende høyeste maksimalnivåer av LAFmaks Point Source Road Building Barrier Bridge Contour Line Building Evaluation > 0.0 db > 60.0 db > 70.0 db Utført av : Utført for: Dato: 27.04.2015 Målestokk: 1:1500 (A4)

51 51 VEDLEGG J 49 31 50 31 50 31 51 30 51 31 51 31 50 51 51 30 30 30 51 51 51 29 29 29 29 51 29 51 Punkt 2 Garasje Skatepark, gnr/bnr 38/361, Røyken kommune Beregnet LAFmaks 4 meter over terreng, punkt 2. Fremskrevet situasjon, med ny bebyggelse, skjermingstiltak og med beregnende høyeste maksimalnivåer av LAFmaks Point Source Road Building Barrier Bridge Contour Line Building Evaluation > 0.0 db > 60.0 db > 70.0 db Utført av : Utført for: Dato: 27.04.2015 Målestokk: 1:1500 (A4)

Garasje 57 60 VEDLEGG K 55 40 56 40 56 40 56 41 56 41 57 42 58 59 60 41 41 41 60 60 60 41 40 40 40 Punkt 3 60 41 60 Skatepark, gnr/bnr 38/361, Røyken kommune Beregnet LAFmaks 4 meter over terreng, punkt 3. Fremskrevet situasjon, med ny bebyggelse, skjermingstiltak og med beregnende høyeste maksimalnivåer av LAFmaks Point Source Road Building Barrier Bridge Contour Line Building Evaluation > 0.0 db > 60.0 db > 70.0 db Utført av : Utført for: Dato: 27.04.2015 Målestokk: 1:1500 (A4)