SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 22.10.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 120/12 12/3852 SYKEHJEMSSTRUKTUREN I ALTA KOMMUNE 2012-2030 121/12 12/3855 FUSJONSPROSESS MELLOM HIF OG UIT 122/12 12/654 FINNMARKSHALLEN - NY HÅNDBALLHALL 123/12 12/2268 SAMHANDLINGSAVTALER - ALTA KOMMUNE OG HELSE FINNMARK 124/12 12/617 SUPPLERINGSVALG AV MEDDOMMER TIL HÅLOGALAND LAGMANNSRETT 2012 125/12 12/2199 SUPPLERINGSVALG MEDDOMMERE ALTA TINGRETT Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Side 2 av 40 Det vil være utdeling av følgende priser rett før lunsj: Nyskapningsprisen Heggheimprisen Byggeskikksprisen Saker fra oppsatt møte i Formannskapet den 17.10.12 vil bli ettersendt. Kristelig Folkeparti har kulturinnslag. Alta, 11.10.12 Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær
Sak 120/12 SYKEHJEMSSTRUKTUREN I ALTA KOMMUNE 2012-2030 Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 12/3852 Saksnr.: Utvalg Møtedato 120/12 Kommunestyret 22.10.2012 145/12 Formannskapet 08.10.2012 103/12 Hovedutvalg for helse- og sosial 01.10.2012 21/12 Eldrerådet 24.09.2012 Innstilling fra siste behandling: Alta kommunestyre slutter seg til hovedkonklusjonene i sykehjemsutredningen. Kommunestyret vedtar en utbygging av heldøgns omsorgsplasser i henhold til scenario 1 i utredningen: Det bygges et stort omsorgssenter på sentrum i tilknytning til Alta Helsesenter. I første byggetrinn fram mot 2020 bygges 40-50 bemannede omsorgsboliger. I andre byggetrinn i perioden 2020-2030 bygges inntil 150 sykehjemsplasser. Fra 2025 vil det være behov for 40-50 nye bemannede omsorgsboliger, disse lokaliseres til Vertshushagen. Det bevilges midler til prosjektering av nytt omsorgssenter på sentrum i investeringsbudsjettet for 2013. Det er viktig for Alta kommune å frigjøre driftsmidler til bemanning av boligene, samt styrking av hjemmesykepleien, for å sikre god kvalitet i eldreomsorgen. Kåfjord sykehjem og Ekornsvingen sykehjem vil derfor ikke være en del av det fremtidige tilbudet innen eldreomsorgen i Alta kommune, men vil bestå til Alta kommune har gode tilpassede alternativ til brukerne. Administrasjonens innstilling: Alta kommunestyre slutter seg til hovedkonklusjonene i sykehjemsutredningen. Kommunestyret vedtar en utbygging av heldøgns omsorgsplasser i henhold til scenario 1 i utredningen: Det bygges et stort omsorgssenter på sentrum i tilknytning til Alta Helsesenter. I første byggetrinn fram mot 2020 bygges 40-50 bemannede omsorgsboliger. I andre byggetrinn i perioden 2020-2030 bygges inntil 150 sykehjemsplasser. Fra 2025 vil det være behov for 40-50 nye bemannede omsorgsboliger, disse lokaliseres til Vertshushagen. Side 3 av 40
Sak 120/12 For å frigjøre driftsmidler til bemanning av boligene, samt styrking av hjemmesykepleien, legges Kåfjord sykehjem ned så raskt et alternativ er på plass. Det bevilges midler til prosjektering av nytt omsorgssenter på sentrum i investeringsbudsjettet for 2013. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den 08.10.2012: Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggsforslag fra H, V, Kyst og FrP: Det er viktig for Alta kommune å frigjøre driftsmidler til bemanning av boligene, samt styrking av hjemmesykepleien, for å sikre god kvalitet i eldreomsorgen. Kåfjord sykehjem og Ekornsvingen sykehjem vil derfor ikke være en del av det fremtidige tilbudet innen eldreomsorgen i Alta kommune, men vil bestå til Alta kommune har gode tilpassede alterativ til brukerne. Forslaget vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Formannskapets vedtak den 08.10.2012: Alta kommunestyre slutter seg til hovedkonklusjonene i sykehjemsutredningen. Kommunestyret vedtar en utbygging av heldøgns omsorgsplasser i henhold til scenario 1 i utredningen: Det bygges et stort omsorgssenter på sentrum i tilknytning til Alta Helsesenter. I første byggetrinn fram mot 2020 bygges 40-50 bemannede omsorgsboliger. I andre byggetrinn i perioden 2020-2030 bygges inntil 150 sykehjemsplasser. Fra 2025 vil det være behov for 40-50 nye bemannede omsorgsboliger, disse lokaliseres til Vertshushagen. Det bevilges midler til prosjektering av nytt omsorgssenter på sentrum i investeringsbudsjettet for 2013. Det er viktig for Alta kommune å frigjøre driftsmidler til bemanning av boligene, samt styrking av hjemmesykepleien, for å sikre god kvalitet i eldreomsorgen. Kåfjord sykehjem og Ekornsvingen sykehjem vil derfor ikke være en del av det fremtidige tilbudet innen eldreomsorgen i Alta kommune, men vil bestå til Alta kommune har gode tilpassede alterativ til brukerne. Side 4 av 40
Sak 120/12 Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den 01.10.2012: Behandling: Omforent forslag: Følgende avsnitt fjernes fra innstillingen. For å frigjøre driftsmidler til bemanning av boligene, samt styrking av hjemmesykepleien, legges Kåfjord sykehjem ned så raskt et alternativ er på plass. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den 01.10.2012: Alta kommunestyre slutter seg til hovedkonklusjonene i sykehjemsutredningen. Kommunestyret vedtar en utbygging av heldøgns omsorgsplasser i henhold til scenario 1 i utredningen: Det bygges et stort omsorgssenter på sentrum i tilknytning til Alta Helsesenter. I første byggetrinn fram mot 2020 bygges 40-50 bemannede omsorgsboliger. I andre byggetrinn i perioden 2020-2030 bygges inntil 150 sykehjemsplasser. Fra 2025 vil det være behov for 40-50 nye bemannede omsorgsboliger, disse lokaliseres til Vertshushagen. Det bevilges midler til prosjektering av nytt omsorgssenter på sentrum i investeringsbudsjettet for 2013. Eldrerådets behandling den 24.09.2012: Behandling: Det er gjort et godt og grundig arbeid med utredningen av sykehjemsstrukturen i Alta. Utredningen har gitt oss et reelt grunnlag for å vurdere de forskjellige alternativ. Eldrerådet støtter prosjektgruppas utredning og konklusjon og tilrår en utbygging i henhold til scenario 1. Eldrerådet vil poengtere at ingen sykehjem må legges ned før beboerne er sikret et likeverdig tilbud som de har hatt. Innstillingen vedtatt enstemmig. Eldrerådets vedtak den 24.09.2012: Side 5 av 40
Sak 120/12 Alta kommunestyre slutter seg til hovedkonklusjonene i sykehjemsutredningen. Kommunestyret vedtar en utbygging av heldøgns omsorgsplasser i henhold til scenario 1 i utredningen: Det bygges et stort omsorgssenter på sentrum i tilknytning til Alta Helsesenter. I første byggetrinn fram mot 2020 bygges 40-50 bemannede omsorgsboliger. I andre byggetrinn i perioden 2020-2030 bygges inntil 150 sykehjemsplasser. Fra 2025 vil det være behov for 40-50 nye bemannede omsorgsboliger, disse lokaliseres til Vertshushagen. For å frigjøre driftsmidler til bemanning av boligene, samt styrking av hjemmesykepleien, legges Kåfjord sykehjem ned så raskt et alternativ er på plass. Det bevilges midler til prosjektering av nytt omsorgssenter på sentrum i investeringsbudsjettet for 2013. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Sykehjemsstrukturen i Alta kommune 2012-2030 Andre saksdok.: K-sak 90/11 Formannskapet 18.januar 2012 - orienteringssak Andre saksdok.: Mandat Utredning av sykehjemsstrukturen i Alta kommune Verte landskap og arkitektur Utredning for sykehjem i Alta Beskrivelse av utbygging ved Elvebakken sykehjem Bakgrunn: Kommunestyret vedtok følgende i økonomiplan 2012-15 (12.12.2011), punkt 14c: «Utredning av sykehjemsstrukturen i Alta kommune. Utredningen må legge opp til større enheter med fokus på effektiv drift og god kvalitet på tjenestene. Utredningen bygger opp under at en konsentrerer aktiviteten til 2-3 omsorgssentre som har et større antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger tilknyttet til seg». Formannskapet tok mandatet for utredningen til orientering i møtet 18.januar 2012. Det ble opprettet en intern prosjektgruppe bestående av representanter fra ledelsen i helse- og sosialsektoren, omsorgsavdelingen og Fagforbundet for å gjennomføre utredningen. Det har vært avholdt 14 møter i prosjektgruppen. Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for arbeidet. Side 6 av 40
Sak 120/12 Hovedutvalget for helse- og sosial (HUHS) og eldrerådet har vært referansegrupper for utredningen. HUHS har fått orientering i samtlige møter siden arbeidet startet i februar 2012, mens eldrerådet har fått orientering på sine møter i mai og september. Vurdering: For perioden 2012 til 2030 har kommunen behov for ca 180 nye plasser innen heldøgns omsorg, dvs plasser i bemannede omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Kommunen bør prioritere bygging av bemannede omsorgsboliger fram mot 2020. Det vil ikke være behov for nye sykehjemsplasser før etter 2020 dersom vi bygger tilstrekkelig med omsorgsboliger i perioden 2012-2020. I siste fase av utredningen ble Verte landskap og arkitektur engasjert for å utarbeide mulighetsskisser for de aktuelle tomtene som har vært vurdert. Skissene er ikke ment å gi et endelig bilde av utforming av bygninger, men skal gi svar på mulig utnyttelse av arealet på de ulike alternativene. Det er således ikke utarbeidet kostnadsestimat for de ulike utbyggingsalternativene. Det har vært diskutert hvor det er mest hensiktsmessig å starte bygging av bemannede omsorgsboliger, på sentrum eller ved Vertshuset. Vertshuset har stort behov for renovering av den gamle boligdelen og fellesarealene, og en utbygging vil sannsynligvis medføre store følgekostnader. Ved et nybygg på sentrum vil en slippe disse ekstra kostnadene, og kan således begrense opptak av lån i forbindelse med utbyggingen. Det anbefales en utbygging i henhold til scenario 1. I første byggetrinn bygges 40-50 bemannede omsorgsboliger på sentrum i tilknytning til Alta Helsesenter. Fra 2020 bygges det et større sykehjem med inntil 150 plasser i tilknytning til første byggtrinn. Fra 2025 vil det være behov for 40-50 nye bemannede omsorgsboliger, disse lokaliseres til Vertshushagen. Utbygging av nytt omsorgssenter på sentrum må ses i sammenheng med planlagt utvidelse av dagens helsesenter. Det anbefales å bygge det nye omsorgssenteret i tilknytning til dagens helsesenter, slik at det blir enkel adkomst til funksjoner som legevakt, laboratorium, fysioterapi/ergoterapi, røntgen, Helsebadet, kjøkken. Det ønskes et senter som er tilrettelagt for mye aktivitet. Scenario 1 oppfyller ikke kommunestyrets bestilling på 2-3 omsorgssentre, men vil medføre ett stort omsorgssenter med bemannede omsorgsboliger og sykehjem, et omsorgssenter med bemannede omsorgsboliger og tre mindre sykehjem. Sentrum omsorgssenter vil dekke behovet for nye sykehjemsplasser (90) fram til 2030, og samtidig gi rom for nedleggelse av Ekornsvingen (16), Kåfjord (16) og Bossekop (14) sykehjem for perioden 2020 2030. Prosjektgruppa har ikke vurdert det som hensiktsmessig å avvikle Elvebakken eller Furuly Side 7 av 40
Sak 120/12 sykehjem for å oppnå målet om 2-3 omsorgssentre. Dersom dette skal gjennomføres må det nye omsorgssenteret på sentrum økes med tilsvarende antall sykehjemsplasser. Styringsgruppa støtter i all hovedsak arbeidsgruppas anbefalinger, og fattet følgende vedtak i møte 13.09.12: «Det er enighet om at frem mot 2020 må det bygges 40-50 bemannede omsorgsboliger. Disse boligene skal lokaliseres til arealer i tilknytning til Alta Helsesenter. For å frigjøre driftsmidler til bemanning av boligene, samt styrking av hjemmesykepleien, legges Kåfjord sykehjem ned så raskt et alternativ er på plass.» Det bevilges midler til prosjektering av nytt omsorgssenter på sentrum i investeringsbudsjettet for 2013. Side 8 av 40
Sak 121/12 FUSJONSPROSESS MELLOM HIF OG UIT Saksbehandler: Berit Erdal Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/3855 Saksnr.: Utvalg Møtedato 121/12 Kommunestyret 22.10.2012 146/12 Formannskapet 08.10.2012 Innstilling fra siste behandling: Høgskolen i Finnmark har vært et vesentlig bidrag i utviklingen av Finnmark og Alta, og et høgskole- og universitetsmiljø vil være en vesentlig bidragsyter til den videre utviklingen av regionen. For Alta kommune er det derfor avgjørende at de positive effekter høgskolen har hatt for Finnmark og Alta forsterkes ved en fusjon. Alta Kommunestyret er av den oppfatning av at en fusjon av HIF og UIT vil gi mere robuste fagmiljø og et bedre kvalitativt tilbud lokalt ved Finnmarksfakultetet. En fusjonert enhet vil stå sterkere i konkurransen om studenter i landet og samtidig gi et bedre tilbud til landsdelens innbyggere og dermed øke sannsynligheten for at flere velger høgere utdanning. En fusjonert enhet må ta sikte på å bli den viktigste institusjonen på utviklings- og utdanningsfeltet i nordområdene. Vår positive holdning til fusjonen er betinget av at de positive effektene vi har sett av Høyskolens etablering og utvikling i Alta og Finnmark forsterkes gjennom fusjonen. Alta kommunestyre vil derfor presisere en del momenter som er avgjørende for kommunestyrets vurdering, og vi ber om at disse blir belyst og sikret i den videre prosessen: Sikring av kapasitet og kvalitet på profesjonsutdanningene Profesjonsutdanningene ved HIF har vært en styrke for Finnmark og Altasamfunnet, og det har sikret god rekruttering av faglig kvalifisert personale til helsesektoren, utdanningssektoren og barnehager. Alta kommune forutsetter derfor at de yrkesrettede profesjonsutdanningene i Finnmark utvikles slik at vi gjennom utdanningstilbud lokalisert i Finnmark og gjennom samhandling med fakulteter i Tromsø kan sikre at vi får: utdannet de sykepleiere fylket og regionen har behov for utdannet en vesentlig del av de lærerne fylket og regionen har bruk for utdannet en vesentlig del av de førskolelærerne fylket og regionen har bruk for Side 9 av 40
Sak 121/12 Med et Altasamfunn i sterk vekst over flere år - og med fremskrevet fortsatt sterk vekst - er behovet for profesjonsutdannede sterkt økende. Med en forespeilet økning av nye arbeidsplasser innen olje og gass er det et klart konkurransefortrinn om profesjonsutdanning tilbys lokalt. Det er avgjørende for samfunnsutviklingen i Finnmark og Nordområdene å sikre rekruttering på dette området, og kapasitet og lokale tilbud må videreføres - og sannsynligvis styrkes. En intensjon om videreutvikling av lærerutdanningen er en nødvendig forutsetning for den nye institusjonen. Altasamfunnet har en svært fordelaktig demografi, hvor nær 29% av befolkningen er under 19 år. Å få ungdom i nord til å ta høgere utdanning er en av våre viktigste oppgaver og da blir lokale tilbud svært viktig - det gjør terskelen lavere for å ta utdanning. Ingeniørutdanning HIF har i mange år hatt en samarbeidsavtale med Høgskolen i Narvik hvor ingeniørutdanning har vært et tilbud lokalt i Alta. Dette har resultert i større interesse for å velge ingeniørutdanning blant Finnmarks befolkning og en videreføring av dette tilbudet og samarbeidet med HIN er svært viktig. En intensjon om å utvide ingeniørlinjer tilbudt lokalt er svært positivt, og kan resultere i ytterligere antall ingeniører i Finnmark. Med de fremtidsutsikter Nordområdene er forespeilet er dette en viktig og riktig satsning. Kompetanse i den private sektoren Høyskolen i Finnmark har bidratt med en vesenlig økning av kompetansen innenfor viktige samfunnsområder i Alta og Finnmark. Kompetanse er vesentlig for å sikre den utviklingskraft vi har i det lokale næringslivet og for å møte etterspørselen knyttet til nye områder for vekst i regionen. Kompetanse innenfor bedriftsrettede studier knyttet til markedsføring, ledelse, økonomi og administrasjon er viktig for Alta og for regionen. Reiseliv og internasjonalisering vil være et annet vesentlig område i arbeidet med å utvikle konkurransekraften i vår kommune og vår region. Og videre er entreprenørskap er et vesenlig utviklingsområde for Alta, og den nye institusjonen må sikre at den kompetanse og utviklingskraft som finnes lokalt ved Høyskolen i Finnmark videreutvikles. Idrettshøgskole Det arbeides godt for en idrettshøgskole i nord, og det er svært bra. Finnmarksfakultetet er forespeilet ansvar for institutt for idrett/idrettshøgskole og det er lokalt en sterk forventing om at en fremtidig idrettshøgskole legges hit. Alta har gode faciliteter ift idrettsarenaer og naturgitte forhold ligger til rette for en økt satsning innen idrett. Side 10 av 40
Sak 121/12 Administrasjonens innstilling: Høgskolen i Finnmark har vært et vesentlig bidrag i utviklingen av Finnmark og Alta, og et høgskole- og universitetsmiljø vil være en vesentlig bidragsyter til den videre utviklingen av regionen. For Alta kommune er det derfor avgjørende at de positive effekter høgskolen har hatt for Finnmark og Alta forsterkes ved en fusjon. Alta Kommunestyret er av den oppfatning av at en fusjon av HIF og UIT vil gi mere robuste fagmiljø og et bedre kvalitativt tilbud lokalt ved Finnmarksfakultetet. En fusjonert enhet vil stå sterkere i konkurransen om studenter i landet og samtidig gi et bedre tilbud til landsdelens innbyggere og dermed øke sannsynligheten for at flere velger høgere utdanning. En fusjonert enhet må ta sikte på å bli den viktigste institusjonen på utviklings- og utdanningsfeltet i nordområdene. Vår positive holdning til fusjonen er betinget av at de positive effektene vi har sett av Høyskolens etablering og utvikling i Alta og Finnmark forsterkes gjennom fusjonen. Alta kommunestyre vil derfor presisere en del momenter som er avgjørende for kommunestyrets vurdering, og vi ber om at disse blir belyst og sikret i den videre prosessen: Sikring av kapasitet og kvalitet på profesjonsutdanningene Profesjonsutdanningene ved HIF har vært en styrke for Finnmark og Altasamfunnet, og det har sikret god rekruttering av faglig kvalifisert personale til helsesektoren, utdanningssektoren og barnehager. Alta kommune forutsetter derfor at de yrkesrettede profesjonsutdanningene i Finnmark utvikles slik at vi gjennom utdanningstilbud lokalisert i Finnmark og gjennom samhandling med fakulteter i Tromsø kan sikre at vi får: utdannet de sykepleiere fylket og regionen har behov for utdannet en vesentlig del av de lærerne fylket og regionen har bruk for utdannet en vesentlig del av de førskolelærerne fylket og regionen har bruk for Med et Altasamfunn i sterk vekst over flere år - og med fremskrevet fortsatt sterk vekst - er behovet for profesjonsutdannede sterkt økende. Med en forespeilet økning av nye arbeidsplasser innen olje og gass er det et klart konkurransefortrinn om profesjonsutdanning tilbys lokalt. Det er avgjørende for samfunnsutviklingen i Finnmark og Nordområdene å sikre rekruttering på dette området, og kapasitet og lokale tilbud må videreføres - og sannsynligvis styrkes. En intensjon om videreutvikling av lærerutdanningen er en nødvendig forutsetning for den nye institusjonen. Altasamfunnet har en svært fordelaktig demografi, hvor nær 29% av befolkningen er under 19 år. Å få ungdom i nord til å ta høgere utdanning er en av våre viktigste oppgaver og da blir lokale tilbud svært viktig - det gjør terskelen lavere for å ta utdanning. Side 11 av 40
Sak 121/12 Ingeniørutdanning HIF har i mange år hatt en samarbeidsavtale med Høgskolen i Narvik hvor ingeniørutdanning har vært et tilbud lokalt i Alta. Dette har resultert i større interesse for å velge ingeniørutdanning blant Finnmarks befolkning og en videreføring av dette tilbudet og samarbeidet med HIN er svært viktig. En intensjon om å utvide ingeniørlinjer tilbudt lokalt er svært positivt, og kan resultere i ytterligere antall ingeniører i Finnmark. Med de fremtidsutsikter Nordområdene er forespeilet er dette en viktig og riktig satsning. Kompetanse i den private sektoren Høyskolen i Finnmark har bidratt med en vesenlig økning av kompetansen innenfor viktige samfunnsområder i Alta og Finnmark. Kompetanse er vesentlig for å sikre den utviklingskraft vi har i det lokale næringslivet og for å møte etterspørselen knyttet til nye områder for vekst i regionen. Kompetanse innenfor bedriftsrettede studier knyttet til markedsføring, ledelse, økonomi og administrasjon er viktig for Alta og for regionen. Reiseliv og internasjonalisering vil være et annet vesentlig område i arbeidet med å utvikle konkurransekraften i vår kommune og vår region. Og videre er entreprenørskap er et vesenlig utviklingsområde for Alta, og den nye institusjonen må sikre at den kompetanse og utviklingskraft som finnes lokalt ved Høyskolen i Finnmark videreutvikles. Idrettshøgskole Det arbeides godt for en idrettshøgskole i nord, og det er svært bra. Finnmarksfakultetet er forespeilet ansvar for institutt for idrett/idrettshøgskole og det er lokalt en sterk forventing om at en fremtidig idrettshøgskole legges hit. Alta har gode faciliteter ift idrettsarenaer og naturgitte forhold ligger til rette for en økt satsning innen idrett. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den 08.10.2012: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den 08.10.2012: Høgskolen i Finnmark har vært et vesentlig bidrag i utviklingen av Finnmark og Alta, og et høgskole- og universitetsmiljø vil være en vesentlig bidragsyter til den videre utviklingen av regionen. For Alta kommune er det derfor avgjørende at de positive effekter høgskolen har hatt for Finnmark og Alta forsterkes ved en fusjon. Alta Kommunestyret er av den oppfatning av at en fusjon av HIF og UIT vil gi mere robuste fagmiljø og et bedre kvalitativt tilbud lokalt ved Finnmarksfakultetet. En fusjonert enhet vil stå sterkere i konkurransen om studenter i landet og samtidig gi et bedre tilbud til landsdelens innbyggere og dermed øke sannsynligheten for at flere velger høgere utdanning. En fusjonert Side 12 av 40
Sak 121/12 enhet må ta sikte på å bli den viktigste institusjonen på utviklings- og utdanningsfeltet i nordområdene. Vår positive holdning til fusjonen er betinget av at de positive effektene vi har sett av Høyskolens etablering og utvikling i Alta og Finnmark forsterkes gjennom fusjonen. Alta kommunestyre vil derfor presisere en del momenter som er avgjørende for kommunestyrets vurdering, og vi ber om at disse blir belyst og sikret i den videre prosessen: Sikring av kapasitet og kvalitet på profesjonsutdanningene Profesjonsutdanningene ved HIF har vært en styrke for Finnmark og Altasamfunnet, og det har sikret god rekruttering av faglig kvalifisert personale til helsesektoren, utdanningssektoren og barnehager. Alta kommune forutsetter derfor at de yrkesrettede profesjonsutdanningene i Finnmark utvikles slik at vi gjennom utdanningstilbud lokalisert i Finnmark og gjennom samhandling med fakulteter i Tromsø kan sikre at vi får: utdannet de sykepleiere fylket og regionen har behov for utdannet en vesentlig del av de lærerne fylket og regionen har bruk for utdannet en vesentlig del av de førskolelærerne fylket og regionen har bruk for Med et Altasamfunn i sterk vekst over flere år - og med fremskrevet fortsatt sterk vekst - er behovet for profesjonsutdannede sterkt økende. Med en forespeilet økning av nye arbeidsplasser innen olje og gass er det et klart konkurransefortrinn om profesjonsutdanning tilbys lokalt. Det er avgjørende for samfunnsutviklingen i Finnmark og Nordområdene å sikre rekruttering på dette området, og kapasitet og lokale tilbud må videreføres - og sannsynligvis styrkes. En intensjon om videreutvikling av lærerutdanningen er en nødvendig forutsetning for den nye institusjonen. Altasamfunnet har en svært fordelaktig demografi, hvor nær 29% av befolkningen er under 19 år. Å få ungdom i nord til å ta høgere utdanning er en av våre viktigste oppgaver og da blir lokale tilbud svært viktig - det gjør terskelen lavere for å ta utdanning. Ingeniørutdanning HIF har i mange år hatt en samarbeidsavtale med Høgskolen i Narvik hvor ingeniørutdanning har vært et tilbud lokalt i Alta. Dette har resultert i større interesse for å velge ingeniørutdanning blant Finnmarks befolkning og en videreføring av dette tilbudet og samarbeidet med HIN er svært viktig. En intensjon om å utvide ingeniørlinjer tilbudt lokalt er svært positivt, og kan resultere i ytterligere antall ingeniører i Finnmark. Med de fremtidsutsikter Nordområdene er forespeilet er dette en viktig og riktig satsning. Kompetanse i den private sektoren Side 13 av 40
Sak 121/12 Høyskolen i Finnmark har bidratt med en vesenlig økning av kompetansen innenfor viktige samfunnsområder i Alta og Finnmark. Kompetanse er vesentlig for å sikre den utviklingskraft vi har i det lokale næringslivet og for å møte etterspørselen knyttet til nye områder for vekst i regionen. Kompetanse innenfor bedriftsrettede studier knyttet til markedsføring, ledelse, økonomi og administrasjon er viktig for Alta og for regionen. Reiseliv og internasjonalisering vil være et annet vesentlig område i arbeidet med å utvikle konkurransekraften i vår kommune og vår region. Og videre er entreprenørskap er et vesenlig utviklingsområde for Alta, og den nye institusjonen må sikre at den kompetanse og utviklingskraft som finnes lokalt ved Høyskolen i Finnmark videreutvikles. Idrettshøgskole Det arbeides godt for en idrettshøgskole i nord, og det er svært bra. Finnmarksfakultetet er forespeilet ansvar for institutt for idrett/idrettshøgskole og det er lokalt en sterk forventing om at en fremtidig idrettshøgskole legges hit. Alta har gode faciliteter ift idrettsarenaer og naturgitte forhold ligger til rette for en økt satsning innen idrett. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Felles plattform for fusjon 2. Saksfremlegg grunnlag for fusjon Bakgrunn: Våren 2012 fattet både styret ved HIF og styret ved UIT hver sine vedtak hvor de ba direktørene ved institusjonene om å utarbeide et grunnlag for å søke KD om fusjon av institusjonene. I Høgskolen sitt vedtak gis det føringer på at det i grunnlaget for fusjon må klarlegges hvorvidt en fusjon vil bidra til bedre og mer tilgjengelig høyere utdanning og forskning i Finnmark, og hvordan en fusjonert institusjon kan bidra til at nordområdepolitikken gir maksimale ringvirkninger i Finnmark. Videre ber man om at direktøren i sitt arbeid holder tett kontakt med FFK, andre regionale organer og ansatte ved høgskolen. Nå foreligger fusjonsgrunnlaget og dette skal drøftes i de respektive styrer som er sammenfallende 26.september og lagt til HIF. Styrene vil ha egne møter samt felles styremøte denne dagen. UIT og HIF har tidligere vært i fusjonsprosess, i 2010, men den gang ble prosessen stanset av institusjonenen selv og fusjonssøknad ikke levert KD. Det er Kunnskapsdepartementet, som eier av begge instisusjoner, som tar den endelige avgjørelsen ift fusjon. Side 14 av 40
Sak 121/12 Fusjonsgrunnlaget: Både UIT og HIF opplever økende konkurranse om studenter, ansatte, finansiering og oppmerksomhet og man erkjenner at man i landsdelen står ovenfor utfordringer ift demografi, bærekraft og krav til fleksible tilbud og god tilgjengelighet til høgere utdanning. Fusjonsplanen bygger derfor på erkjennelsen av at en større organisasjon har bedre forutsetninger for å løse de utfordringer landsdelen står ovenfor. En fusjonert enhet vil styrke utdanningstilbudene, forskningen, institusjonens samfunnsrolle og den politiske slagkraft i konkurranse med de tre andre breddeuniversitet i landet. Det er i Felles plattform satt opp overordnede mål og nye muligheter til det fusjonerte universitetet. Av nye muligheter er det verdt å merke seg følgende: - Videreutvikling av lærerutdanning med mål om å dekke det trettenårige løpet fra barnehage tom. videregående skole og tilrettelegge for masterutdanninger i faget. Dette er svært positivt. - Videreutvikling av det idrettsfaglige miljøet på tvers av fakultet og instituttgrenser for å realisere målet om en idrettshøgskole i nord. Her er det lokale forventninger om idrettshøgskole lagt til Alta. - Videreutvikle realfag og teknologiske utdanningstilbud i Finnmark i samarbeid med Høgskolen i Narvik. Det vil si at det etablerte, og vellykkede, samarbeidet HIF har hatt med HIN ift å kunne tilby ingeniørutdanning ved HIF vil videreføres og sågar videreutvikles. Det kan være snakk om å utvide antall ingeniørfaglige linjer som kan tilbys i Alta. - Videreutvikling av samarbeidet med Russland her kan man se for seg at ansvaret for Barentsinstituttet i Kirkenes legges til Finnmarksfakultetet. Under Rammer og forutsetninger står det at et fusjonert universitet forutsettes å ha campus både i Tromsø, Alta og Hammerfest og at aktivitet ved campus skal opprettholdes og videreutvikles. Videre at universietet både ift organisering og strategi skal hensynta regionens geografi og utstrekning og at navnet fortsatt skal være Universitetet i Tromsø. Ift organisering foreslås HIF å bli det 7. fakultet av UIT, og hete Finnmarksfakultetet. Ledelsesmodell og fullmakter blir da som ved de andre fakultetene. Dvs eget fakultetsstyre og fakultetsdirektør med dekan(åremålstilsatt) som nærmeste overordnede. Finnmarksfakultetet skal ha faglig og adm. ansvar for Side 15 av 40
Sak 121/12 o sosialfag o idrettsfag/idrettshøgskole o næringsrettede fag innen reiseliv, økonomi, innovasjon og entreprenørskap Hvert at instituttene skal ha en instituttleder. Lærerutdanningen foreslås lagt til dagens institutt for lærerutdanning ved UIT (HSLfakultetet), og Sykepleierutdanningen foreslås lagt til dagens institutt for helse og omsorgsfag ved UIT (Helsefakultetet). Begge studieretninger sikres derimot tilstedeværelse og kapasitet i Finnmark som i dag, fremkommer det. Styring og ledelse: - Universitetsstyret forelås uvidet fra 11 til 13 medlemmer for perioden 2013 2017, dette må spesifikt søkes om fra KD, og at man er tilbake på 11 medlemmer fra 2018. - Videre foreslås det valg av nytt styre og institusjonsledelse våren 2013, med fuksjonstid fra 01.08.2013 30.07.2017. Det søkes KD om unntak fra UHL $9 slik at ansatte ved HIF og UIT kan delta på valg av rektorteam og styre på like vilkår. - Valgreglementet foreslås endret slik at HIF sikres én fra de ansatte og én repr fra studentene for perioden 2013 2017. Organisering av faglig virksomhet: koordinering av faglig virksomhet på instituttnivå skjer igjennom felles programstyrer/studieledere på tvers av fakultetstrukturen for de ulike studieprogram. Budsjett og personalansvar følger linjen, hvor instituttleder er nærmeste overordnede. Forskergrupper etableres på tvers av campusstrukturen Ansattes rettigheter og plikter Her kan nevens enkelte punkter: Ingen ansatte skal sies opp eller mot sin vilje flyttes til annen campus Fusjonen er å ansees som en virksomhetsoverdragelse Ingen ansatte må gå ned i lønn, kun midlertidige lederlønnstillegg bortfaller om lederjobben bortfaller. Studentenes rettigheter: det forutsettes at Studentparlamentet ved HIF og UIT slås sammen til et organ, som samlet forvalter studentrepresentasjon i styrer, råd og utvalg. Side 16 av 40
Sak 121/12 Studentsamskipnadene ved HIF og UIT oppfordres til å starte et felles utredningsarbeid for å fikre en likevedrig, helhetlig og god studentvelferd ved alle campuser (Tromsø, Alta og Hammerfest). Økonomiske forutsetninger for fusjon: Her nevnes at fusjonen i seg selv ikke skal medføre omfordelende effekt mellom campusene, vedtatt budsjettfordelingsmodell ved UIT videreføres kun med endringer ift fusjonsplattform og de nye institutter. Det forventes økonomisk bidrag fra KD og eksterne parter til fusjonen. Fusjonsprosessen: Fremdrift ift fusjonsprosess synes å gå noe raskt frem, og dette har vært demantert i flere runder i media da spesielt fra ansatte, ledelsen ved SIF og fra ordfører i Hammerfest hvor sykepleierutdanningen i dag er lagt. Bakgrunn for fremdriften er ift at både rektor ved HIF og rektor ved UIT er positive og at rektor ved UIT går av 1.8.2013. Det er fordelaktig å gjennomføre en slik prosess før ny rektor trår til, da vil det ta tid før vedkommende har kapasitet til å se på prosessen. Om det har gått for raskt, om prosessen har vært preget av lite informasjon eller ikke har imidlertid ikke Alta kommune noen forutsetning for å mene noe om. Videre arbeid: Slik det fremkommer i saksfremlegg til styret 26.sept, hvor fusjonsgrunnlaget skal drøftes, legges det videre opp til at direktørene i samarbeid ferdigstiller en felles fusjonssøknad med bakgrunn i Felles plattform for fusjon og med tillegg som fremkommer både i saksfremlegg og i diskusjoner under styremøte(ne) 26.sept samt innspill fra FFK, AK og HK som alle behandler fusjonsgrunnlaget politisk. Ferdigstilt fusjonssøknad fremmes for de respektive styrer i slutten av oktober 2012. Når vedtak er gjort sendes fusjonssøknad til KD, og deretter starter arbeidet med å konkretisere organisatoriske forhold. Det foreslås at det ved vedtak om å sende fusjonssøknad i oktober også nedfelles ei styringsgruppe bestående av likt antall fra de respektive institusjoner. Styringsgruppen får da fullmakt til å foreta alle fortløpende beslutninger i prosessen med unntak av beslutninger som kun tilligges styret. Økonomisk konsekvenser: For Alta kommune vil ikke dette ha direkte økonomiske konsekvenser. Vurdering og konklusjon: Alt i alt er fusjonsplattformen god, og Finnmark er i stor grad ivaretatt. Det er ryddige, overordnede mål og spennende nye muligheter som forespeiles. Grunnlaget for fusjon er Side 17 av 40
Sak 121/12 definitivt til stede, og slik plattformen fremstilles vil dette gi et løft til Finnmark og Nord- Norge. Det kan allikevel være fornuftig å spille inn følgende moment for campus i Alta: Av utfordringer vi står ovenfor i nord, står Alta i en særstilling når det gjelder demografi. Alta har en svært ung befolkning både sammenlignet med Finnmark og landet forøvrig. Pr 1.1.2012 er i overkant av 29% av Altas befolkning mellom 0 19 år, mot landets og Finnmarks ca 25%. Andel yngre 0-19 år, i % 30 29 28 27 26 25 24 23 22 Alta Finnmark Landet Videre er Alta en av tre vekstmotorer i Nord-Norge(Tromsø, Bodø og Alta) og av disse tre er det Alta som opplever prosentvis sterkest vekst i befolkningen. Pr første halvår har Alta allerede 1% vekst mot Tromsø og Bodø på hhv. 0,78 og 0,71%. Både demografi og vedvarende sterk vekst tilsier at antall studietilbud ved campus Alta må styrkes ut fra dagens nivå - og ikke svekkes. Videre fordrer den sterke veksten i Altasamfunnet et stort behov for å rekruttere til profesjonsyrker som sykepleiere, lærere, førskolelærere osv. Å ha lærererutdanning ved HIF Side 18 av 40
Sak 121/12 har gjort Alta selvforsynt med lærere i mange år, og dette er viktig å få videreført. Det samme er tilfelle ift førskolelærere og sykepleiere. Lokalt ligger det videre en forventning av at en fremtidig idrettshøgskole legges hit på dette området har Alta vært sterk og vi har også idrettsanlegg og naturgitte forhold lagt godt til rette for dette. Under Finnmarksfakultetet står det at dette fakuletet skal ha faglig og adm ansvar for idrettsfag/idrettshøgskole, og av den grunn øker også forventningen. Samarbeidet med HIN om ingeniørutdanning tilrettelagt i Alta har vært vellykket, og flere Altaværinger og Finnmarkinger har valgt ingeniørutdanning pga lokalt tilbud. Det er veldig bra at tilbudet videreføres og sågar vurderes utvidet til også å dekke andre ingeniørfaglige linjer. Side 19 av 40
Sak 122/12 FINNMARKSHALLEN - NY HÅNDBALLHALL Saksbehandler: Johan Fredrik Nilsen Arkiv: 614 D11 Arkivsaksnr.: 12/654 Saksnr.: Utvalg Møtedato 122/12 Kommunestyret 22.10.2012 147/12 Formannskapet 08.10.2012 Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret tar saksutredningen til orientering. Endelig realitetsbehandling av dette utbyggingsprosjektet inkl. valg av utbyggingsalternativ vil skje etter at følgende forhold er nærmere avklart: Finnmark Fylkeskommunes investeringsplaner ved Alta Videregående skole Høgskolens planer for fremtiden Kommunen må også involvere Alta IF i forbindelse med prosjektet Alta Arena, for å se om det kan finnes felles løsninger mellom kommunen, videregående, høgskolen etc. Dette for å se på alle fremtidige muligheter for utnyttelse/disponering av Finnmarkshallen. Eventuelt andre samarbeidspartnere Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar saksutredningen til orientering. Endelig realitetsbehandling av dette utbyggingsprosjektet inkl. valg av utbyggingsalternativ vil skje etter at følgende forhold er nærmere avklart: Finnmark Fylkeskommunes investeringsplaner ved Alta Videregående skole Høgskolens planer for fremtiden Alta kommunes ivesteringsbehov frem mot 2020 sett i forhold til sykehjemsutredningen og skolestrukturutredningen. Eventuelt andre samarbeidspartnere Tidligere behandlinger: Side 20 av 40