DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET - DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI OG PLANSAKER. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 19.11.2002 Tid: 10.00 Forfall må meldes til administrasjonstjenesten på tlf. 32 80 60 70. Varamedlemmer får innkallingen til orientering, men møter først etter nærmere beskjed. Saksliste følger vedlagt. Sted: Dato: Sign.
SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0270/02 02/07857-001 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORMANNSKAPETS MØTE 12. NOVEMBER 2002 0271/02 02/06655-002 FREMTIDIG ORGANISERING AV DRAMMEN HAVN 0272/02 02/06188-001 KARTLEGGING OG TILTAKSUTREDNING ETTER FORSKRIFT OM GRENSEVERDIER FOR LOKAL LUFTFORURENSNING OG STØY - STATUS OG VIDERE ARBEID 0273/02 01/08518-045 KOMMUNEPLAN 2003-2014 1. GANGSBEHANDLING AV PLANFORSLAG 0274/02 99/03982-112 KNIVE, REGULERINGSPLAN - SLUTTBEHANDLING 0275/02 99/09370-064 DRAMMEN STASJON OG TOLLBUGATA NORD, REGULERINGSPLAN SLUTTBEHANDLING 0276/02 00/07121-040 FOSSEKALLEN, 20/1, REGULERINGSPLAN, NYTT BOLIGOMRÅDE SLUTTBEHANDLING 0277/02 99/13078-026 ARONSLØKKA SKYTEBANE, REGULERINGSPLAN SLUTTBEHANDLING
Sak 0270/02 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0270/02 Saksbeh. Anne Karin Galleberg Arkivsaksnr. 02/07857-001 Org.enhet Administrasjonstjenesten Møtedato 19.11.2002 Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0270/02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. 19.11.2002 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORMANNSKAPETS MØTE 12. NOVEMBER 2002 INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET Ordførers innstilling: Lise Christoffersen ordfører Side 3 av 43
Sak 0270/02 Saksutredning: Formannskapets protokoll fra 12.november 2002 legges for formannskapet til godkjenning. Vedlegg: Protokollen eget opptrykk Side 4 av 43
Sak 0271/02 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0271/02 Saksbeh. Anders Solheim Arkivsaksnr. 02/06655-002 Org.enhet Rådmannen Møtedato 19.11.2002 Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0271/02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. 19.11.2002 FREMTIDIG ORGANISERING AV DRAMMEN HAVN INNSTILLING TIL: Formannskapet driftsstyret for økonomi og plansaker Administrasjonens innstilling: Saken tas til foreløbig orientering Nils Fr. Wisløff, rådmann Roar Paulsen, økonomisjef Side 5 av 43
Sak 0271/02 Saksutredning: Drammen Havn er eid av kommunene Svelvik, Drammen, Lier, Røyken og Hurum og i dag selskapsorganisert etter tidligere kommunelovs 27. Denne selskapsmodellen kan ikke videreføres og eierkommunene må derfor vedta ny selskapsorganisering. Drammen havnestyre vedtok 27.08.2001 følgende: Havnestyret anbefaler overfor eierkommunene at Drammensregionens Interkommunale Havnevesen omdannes til Drammen Havn IKS. Forslag til selskapsavtale oversendes eierkommunene til godkjenning. I forslag til selskapsavtale er bl a forslått: En vesentlig utvidelse av selskapets formålsbestemmelse Styret får fullmakt til å ta opp lån på 200 millioner kroner. Siste setning i den foreslåtte formålsparagraf har følgende ordlyd: "For at havnen skal kunne opprettholde og videreutvikle trafikkgrunnlaget, skal selskapet kunne engasjere seg i alle former for havnetilknyttet virksomhet, herunder samferdselspørsmål og næringsutvikling som innenfor samarbeidsområdet finnes hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig for havnen og det næringsliv havnen skal betjene". (Understrekingene er gjort her). Sammenlignet med gjeldende formålsparagraf er dette i sin helhet et tillegg. Ut fra at havnen ikke hadde hatt noen kontakt med eierkommunene (Lier, Røyken, Hurum, Svelvik og Drammen) i forkant av styrevedtaket tok de 5 rådmenn initiativ til et møte 1.11.2001 med representanter for eierkommunene og havna for å vurdere om man skulle gå dypere inn i saken og gi den bredere behandling/forankring i hver enkelt kommune. De 5 rådmenn konkluderte på møtet med at kommunene også i denne sak burde ha en bred utredningsprosess i tråd med det opplegg som nettopp var gjennomført for de interkommunale bedriftene Glitre, brannvesen og renovasjon som ble etablert høsten 2001. Rådmannen i Røyken ble anmodet om å forestå ledelsen av en arbeidsgruppe bestående av representanter for de 5 kommuner samt havnedirektør og representant fra arbeidstagerorganisasjonene. Gruppen fikk som mandat å foreslå et en organisasjonsskisse for havna som de 5 eierkommuner kunne slutte seg til. I et møte med de 5 rådmenn 23. oktober 2002 presenterte gruppen sitt arbeid i form av et felles saksforelegg med 4 vedlegg. Rådmennene besluttet at forslaget skulle brukes som grunnlag for den videre saksbehandling. Fra protokollen fra møtet gjengis følgende om den videre saksbehandling: "Det ble besluttet følgende: Side 6 av 43
Sak 0271/02 a. Saksframlegget uten vedlegg sendes til Drammen Havn og det anmodes om uttalelse fra havnens organer. Det anmodes om en tilbakemelding i løpet av 6 uker. b. Drammen Havns synspunkter innarbeides i saksframlegget og deres uttalelse følger saken videre. c. Behandlingen i den enkelte kommune gjøres i løpet av første kvartal 2003. Om nødvendig innkalles rådmennene til et møte for sluttbehandling av saksframlegget i løpet av desember 2002." Vedlagte utkast til felles saksforelegg for de 5 rådmenn oversendes med dette til formannskapet til foreløbig orientering. Saken planlegges lagt fram for formannskapet til endelig behandling i løpet av januar/februar 2003. Vedlegg: Utkast til felles saksforelegg for de 5 rådmenn: Fremtidig organisering av Drammen Havn Side 7 av 43
Sak 0272/02 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0272/02 Saksbeh. Åge Fredheim Arkivsaksnr. 02/06188-001 Org.enhet Helsetjenesten Møtedato 19.11.2002 Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0272/02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. 19.11.2002 / Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. 03.09.2002 KARTLEGGING OG TILTAKSUTREDNING ETTER FORSKRIFT OM GRENSEVERDIER FOR LOKAL LUFTFORURENSNING OG STØY - STATUS OG VIDERE ARBEID INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI OG PLANSAKER Administrasjonens innstilling: Saken tas til orientering. Nils Fr. Wisløff rådmann Kari Jokstad virksomhetsleder Side 8 av 43
Sak 0272/02 Saksutredning: Sammendrag Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy ble gjort gjeldende fra 1. juli 1997. Forskriften pålegger eiere av bl.a samferdselsanlegg å kartlegge og utrede de ulike mulighetene for å bringe luftforurensnings- og støysituasjonen under angitte grenseverdier. Fra 04.10.02. ble Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy opphevet og erstattet av Forskrift om lokal luftkvalitet og Forskrift om grenseverdier for støy. Forskrift om lokal luftkvalitet har strengere krav enn de gamle forskriftene, mens Forskrift om grenseverdier for støy har de samme krav som før. Beregningsverktøyet som kommunen besitter er pr. i dag ikke oppgradert for beregning av luftkvalitetskonsentrasjoner og behov for tiltak etter den nye forskriften om luftkvalitet. Estimater utført i saken indikerer imidlertid at ingen/kun et fåtall boliger vil ha overskridelser av grenseverdier for svevestøv (PM 10 ) og NO 2 i år 2010 dersom målet om 80% piggfritt nås selv etter ny luftkvalitetsforskrift. Beregningene viser at åtte boliger kan være utsatt for støy over tiltaksgrensen på 42 db(a). Av disse ligger fem langs veier som er/vil bli omklassifisert fra fylkesvei og riksvei til kommunal vei i forbindelse med Veipakke Drammen. 17 boliger er beregnet til å få et støynivå mellom 40 og 42 db(a). Det anbefales at det gjennomføres mer nøykatige beregninger på alle de boliger som etter første beregningsrunde ligger over 40 db(a) innendørs. På bakgrunn av de første grovbergningene for støy, vurderes kostnadene for å gjennomføre støytiltak på boenheter langs kommunale veier til å ligge mellom to og tre million kroner. Langs europa- riks- og fylkesveier, som er Statens vegvesen Buskerud sitt ansvar, viser beregningene at 67 boliger i Drammen kommune kan være utsatt for innendørs støy over tiltaksgrensen på 42 db(a). Hensikt Hensikten med denne saken er å gi en orientering vedrørende status på støy- og luftforurnsningssituasjonen for boliger og institusjoner langs kommunale veier, samt tiltak og kostnader som kommunen kan forvente som følge av Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy av 01.07.97 og Forskrift om lokal luftkvalitet av 04.10.02. Bakgrunn Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy (T-1189 SFT/Miljøvern-departementet) ble gjort gjeldende 1. juli 1997. Hensikten med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav (grenseverdier) til luftkvalitet og støynivå og sikre at disse blir overholdt. Forskriften pålegger eiere av bl.a. samferdselsanlegg å kartlegge luftforurensnings- og støynivåene langs, gater, veier, jernbanespor, flyplasser o.l, og å utrede ulike tiltak for å bringe forholdene under Side 9 av 43
Sak 0272/02 gjeldende grenseverdier innen 01.01.2005. Forskriften var gjeldende for luftkvalitet og er gjeldende for innendørs støynivå ved helårsboliger, barnehager, utdannings- og helseinstitusjoner. Kartleggingen skal gi en oversikt over hvor luftforurensnings- og/eller støybelastningen er høy, hva som er kilden til problemet og hvordan forurensningssituasjonen antas å utvikle seg i framtiden. Videre skal det framgå hvilke tiltak som må gjennomføres for å få senket støy- og luftforurensningsnivået til under grenseverdiene. Forskrift om lokal luftkvalitet og støy av 01.07.97 har for innendørs støy en kartleggingsgrense på 35 db(a) og en tiltaksgrense på 42 db(a). Det er ingen grenseverdi for utendørs støynivå. For luft er utendørs kartleggingsgrense for NO 2 og PM 10 henholdsvis 200 µg/m 3 og 150 µg/m 3. Tiltaksgrensen er på 300µg/m 3 for begge komponentene. Nye forskrift om luftkvalitet og støy Forskrift om lokal luftkvalitet og Forskrift om grenseverdier for støy, som trådte i kraft 4. oktober 2002, erstatter fra samme dato Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy av 1. juli 1997. Forskrift om lokal luftkvalitet pålegger på samme måte eier av anlegg som kan bidra til overskridelse av gitte grenseverdier (vist i vedlegg) å sørge for gjennomføring av nødvendige tiltak for å sikre at luftkvalitesnivåene og krav som følger av disse bestemmelsene blir overholdt, samt å dekke kostnadene forbundet med gjennomføringen. I tillegg blir kommunen bl.a. pålagt å sørge for etablering av målestasjoner for luftkvalitet og for gjennomføring av målinger og/eller beregninger. Kommunen skal også sørge for utarbeidelse av nødvendige tiltaksutredninger. Forskriften har flere og strengere grenseverdier for luftkvalitet enn tidligere forskrift av 01.07.97. Forskrift om grenseverdier for støy har de samme krav som er gitt i Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy, men her ventes det også innskjerping av krav etter hvert. Drammen kommune er invitert inn i det faglige arbeidet med revidering av støynormene. Beregningene er utført i henhold til Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy før de nye forskriftene trådte i kraft. Drammen kommune besitter ikke i dag nødvendig beregningsverktøy for estimering av luftkvalitetskonsentrasjoner etter Forskrift om lokal luftkvalitet av 04.10.02. En ny politisk sak vil bli fremmet når dette foreligger. Kartleggingsmetode I følge forskrifter av både 01.07.97 og 04.10.02 skal kartleggingen av luftkvalitets- og støynivå skje ved beregninger (beregningsverktøy: VLUST). Metoden for kartleggings- og tiltaksutredningen er beskrevet i "Veiledning til Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy". Beregningsverktøyet VLUST Versjon 4.4 er benyttet for å beregne støy og luftforurensning. Programmet beregner støy og utslipp/ konsentrasjoner av luftforurensning langs veinettet på et overordnet nivå. For boliger og institusjoner beregnes utendørs og innendørs ekvivalent støynivå, samt maksimalkonsentrasjonen av komponentene NO 2 (timemiddel) og PM 10 (svevestøv, døgnmiddel) i utendørs luft. Under forutsetning av et gjennomsnittlig antall personer pr. bolig, Side 10 av 43
Sak 0272/02 beregner programmet i tillegg antall personer som utsettes for støy- og luftforurensning fra veitrafikk. VLUST er fra Statens vegvesen Vegdirektoratet kalibrert opp mot fysiske målinger av luftkvalitet og støy. Luftforurensningen beregnes for såkalte verstesituasjoner. Med verstesituasjoner menes at det i programmet er lagt inn meteorologiske situasjoner som gir høye utslipp og som er minst gunstig for spredning av utslippene. For støyberegningene er det ekvivalent (døgnmiddelnivå) støynivå som beregnes. Da beregningsverktøyet gir resultater på et overordnet nivå, må det gjøres mer nøyaktige beregninger på boliger som etter første bergningsrunde har et støynivå på 40 db(a) eller mer. Ambisjonsnivå tiltak Forskriftens veileder antyder at kartlegging og tiltak bør legges på et høyere ambisjonsnivå enn forskriftens grenseverdier. Statens vegvesen Buskerud har valgt å ikke sette en lavere, bestemt grense for sitt ambisjonsnivå mht. støy, men satse på strekningsmessige betraktninger og en generell helhetsvurdering. Med dette menes at om det f.eks. ligger en boenhet med støynivå under tiltakspliktgrensen ved siden av en boenhet der tiltak skal gjennomføres, vil boenheten under grensen også bli vurdert for støydempende tiltak. Det anbefales at Drammen kommune legger seg på samme ambisjonsnivå med hensyn til støydempendetiltak for å sikre lik behandling av byens innbyggere. For luftkvalitet legges til grunn at grenseverdiene fastsatt i Forskrift om lokal luftkvalitet av 04.10.02 nås innen de angitte tidsfrister, og at de trivsels- og helsemessige mål som er fastsatt gjennom Bystyrets vedtak av BLID-prosjektet, oppfylles. Resultater Støy For boliger langs kommunale veier viser resultatet at åtte boliger kan være utsatt for støy over tiltaksgrensen på 42 db(a). Av disse er det fem som ligger langs veier som er/vil bli omklassifisert fra fylkesvei og riksvei til kommunal vei i forbindelse med Veipakke Drammen. 17 boliger er beregnet til å få et innendørs støynivå mellom 40 og 42 db(a). For mer nøyaktig beregning mht. gjennomføring av tiltak foreslås følgende gatestrekninger detaljeberegnet: Cappelens gate mellom Rømers vei og østlige endepunkt Engene mellom Fjellheimgata og Schwenckegata Fagerlibakken mellom Styrmoes vei og 1.Strøm terrasse Gamle Kirkeplass (vestre løp) mellom Øvre Storgate og Øvre Strandgate Peder Buchs gate mellom Engene og Lyches gate Professor Smidts alle mellom Konnerudgata og Rødgata Sundhauggata mellom Professor Smiths alle og Grønnland Tomtegata mellom Prins Oscars gate og Hoffgaards gate Thornegata mellom Peder Buchs gate og Prins Oscars gate Øvre Strandgate mellom Gamle Kirkeplass og Øvre Storgate Hauges gate mellom Torget og Heyerdahls gate. Ytterligere boliger/gater kan tilkomme etter en helhetsvurdering av støytiltak i samarbeid med Statens vegvesen Buskerud. Side 11 av 43
Sak 0272/02 Langs europa- riks- og fylkesveier, som er Statens vegvesen Buskerud sitt ansvar, viser beregningene at det er 67 boliger i Drammen kommune som kan være utsatt for innendørs støynivå over tiltaksgrensen på 42 db(a). Luftkvalitet Beregningsverktøyet VLUST er ennå ikke oppgradert til å beregne evt. overskridelser i forhold til den nye forskriften om lokal luftkvalitet. I det følgende er derfor eksisterende beregningsverktøy benyttet til å estimere overskridelser av nasjonale mål for luftkvalitet. Nasjonale mål har noe strengere målsetting (grenseverdier) enn Forskrift om lokal luftkvalitet av 04.10.02. Ved å sammenstille luftberegningene opp mot nasjonale mål, får man likevel en pekepinn på konsekvensene av den nye forskriften. Det er kun svevestøv (PM 10 ) som synes å gi overskridelser av de nye luftkvalitetskriteriene. I tabell nedenfor er vist resultater med forskjellig andel av piggfrie vinterdekk. Alle eventuelle overskridelser er knyttet til boliger som ligger inntil omklassifisert europaveg (tidligere EV 134). Andel piggfrie dekk 53 % (gjeldende beregninger) 72 % Forskr. om lokal luft-forur. og støy (bergn. år 2005) Nasjonale mål for luftforur. (oppnåelse 2005) Nasjonale mål for luftforur.(oppnåelse 2010) 0 3 8 0 0 3 (telling pr. i dag) 80 % (framtidig målsetting) 0 0 0 Antall boliger som får overskridelse av grenseverdiene for PM 10 i henhold til Forskrift om lokal luftforurensning og støy og Nasjonale mål for luftforurensning. Dersom man sammenstiller beregningsresultatene med SFT's helserelaterte kvalitetskriterier for luft som kommunens luftvarsel er knyttet mot, vil man få følgende antall overskridelse: Andel piggfrie dekk SFT PM 10 2002 SFT PM 10 2005 SFT PM 10 2010 53 % 76 74 70 72 % 50 50 44 80 % 44 42 39 SFT NO 2 SFT NO 2 SFT NO 2 59 51 40 Beregnet antall boliger med overskridelse av SFT sine helserelaterte kvalitetskriterier for luft (lite forurenset = Ingen eller små helseeffekter) Side 12 av 43
Sak 0272/02 Sammenstilling av målinger og beregningsresultater Det er ikke foretatt nøyaktig sammenstilling av kravene i de nye forskriftene med kommunens målinger. Likevel vurderes siste års målinger på målestasjonen i Nedre Storgate 3 (takstasjon) til å klare kravene i de nye forskriftene, både for NO 2 og PM 10. Når det gjelder gatestasjonene, har plasseringen av disse fulgt et oppsatt program for å følge utviklingen av luftforurensningen som følge av byggeprosjekter i Veipakke Drammen. Det betyr at disse kun har vært plassert ved riks- og fylkesveier som forventes å ha de høyeste forurensningskonsentrasjonene. I tillegg har disse målestasjonene stått for kort tid på hvert målested til at en kan si noe om antall overskridelser pr. år, slik noen av kravene i den nye forskriften tilsier. Likevel vurderes siste års målinger til at det vil bli få overskridelser av nye grenseverdier for PM 10 langs de mest trafikkerte veiene (riks- og fylkesveier) fremover. Ved økt andel piggfrie dekk og hyppig renhold av gater, veier og torg vil mulighetene for å klare kravene i forskriften øke. Beregnede tiltakskostnader Det beregnes en kostnad på støytiltak fra 80 000 kr til 300 000 kr pr. boenhet, avhengig av omfanget. På bakgrunn av de foreliggende beregninger for støy, blir kostnadene for å gjennomføre tiltak langs kommunale veier i størrelsesorden to til tre millioner kroner. Det presiseres at dette er forløpige tall. Det er ikke mulig å anslå endelig resultat før finberegningene er utført. (Totale kostnader for å skjerme samtlige boliger langs kommunale veier som synes være utsatt for innendørs støynivå over 35 db(a), anslås til ca.10 millioner kroner). Støydempendetiltak må etter gjeldende forskrift gjennomføres i år 2003 og år 2004. For å nå målene mht. lokal luftkvalitet synes kostandene små dersom målet om 80% piggfritt opprettholdes sammen med en høy standard på renhold og feiing av gater, veier og torg. I noen grad kan det bli behov for å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp fra fyring i privatboliger. Andre forhold vedrørende luftforurensning og støy Luftforurensning og akuttinnleggelse på sykehus grunnet luftveislidelser En undersøkelse om sammenhengen mellom luftforurensning og akuttinnleggelse etter luftveislidelser på Buskerud sentralsykehus ble gjennomført for perioden 1995 1997 som et samarbeid mellom Drammen kommune, Høyskolen i Buskerud og Statens institutt for folkehelse (i dag Nasjonalt folkehelseinstitutt). Denne undersøkelsen er nå fulgt opp med en tilsvarende undersøkelse for perioden 1998 2000. Konklusjonen på undersøkelsen er at den sammenhengen en fant mellom konsentrasjonen av benzen og akuttinnleggelser i den første perioden (1995 1997), også gjaldt for hele perioden, men ikke i den siste perioden fra 1998 2000. Siden år 2000 har pga. nye EUforskrifter imidlertid benzen-konsentrasjonen sunket betraktelig i norsk uteluft. Indikasjoner på eventuelle sammenhenger mellom akuttinnleggelser og andre stoffer/ samvirkning av disse, foreligger ikke enda. Administrasjonen vil komme tilbake med ytterligere informasjon når resultater også fra den siste undersøkelsen foreligger. Side 13 av 43
Sak 0272/02 Collets gate 24 og Vestfoldveien 102 Det har fra politisk hold vært forespørsel om Collets gate 24 og Vestfoldveien 102 vil kunne få støytiltak etter Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy. Dette i forbindelse med at beboerne i disse boligene opplevde økt støybelastning etter åpningen av Strømsåstunnellen og Bangeløkkakrysset. Måling av veitrafikkstøy utenfor disse boligene og beregninger for år 2005 viser at nivået vil ligge under tiltaksnivået etter Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy. Det må her presiseres at denne forskriften er en såkalt opprydningsforskrift for eksisterende forhold som skal bøte på forholdene til de aller mest støyutsatte boligene. For støy fra nye anlegg som f.eks. Bangeløkkakrysset, er det vanligvis Miljøverndepartementets retningslinjer for veitrafikkstøy (T-8/79) som legges til grunn. Disse har en lavere grenseverdi (30-35 db(a)) enn Forskrift om lokal luftforurensning og støy. I tillegg har retningslinjene en anbefalt grenseverdi for støy utenfor fasade på 55-60 db(a). I "Reguleringsplan for kryss mellom E18 og Rv11 (E134) på Bangeløkka Drammen", vedtatt i kommunestyret 28.02.1995 er Miljøverndepartementets retningslinjer for veitrafikkstøy (T-8/79) lagt til grunn for støytiltak. På bakgrunn av ovenstående vil det ikke være hensiktsmessig å behandle støysaken for Collets gate 24 og Vestfoldveien 102 i denne orienteringssaken, men fortsette saksbehandlingen ved administrasjonen og den komunikasjonen som allerede er i gang med Statens vegvesen Buskerud. Det bør foretas en grundig støyanalyse ved Bangeløkka for å se hvordan støyen som Collets gate 24 og Vestfoldveien 102 er eksponert for fordeler seg mellom de forskjellige veiene, og for å vurdere om en skjerm på Motorvegbrua i tilstrekkelig grad reduserer støyen for disse boligene. Etter administrasjonens syn er det Statens vegvesen som bør ha hovedansvaret for dette da det pr. i dag høyst sannsynlig er motorveibrua og nye Bangeløkkakrysset som gir det største støybidraget. Ved en evt. åpning av Collets gate, bør også økt trafikk som følge av dette tas med i vurderingen. for å foreta riktig valg av støytiltak. Side 14 av 43
Side 15 av 43 Sak 0272/02
Sak 0272/02 Vedlegg: Forskrift om lokal luftkvalitet - grenseverdier Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal fra og med de fastsatte fristene ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger: Svoveldioksid 1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 3. Grenseverdi for beskyttelse av økosystemet Nitrogendioksid og nitrogenoksid 1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 3. Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonen Svevestøv PM 10 1. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Bly Årsgrenseverdi for beskyttelse av Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdien 1 time 350 µg/m 3 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. kalenderår 1 døgn (fast) 125 µg/m 3 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår Kalenderår og i vinterperioden (1/10 31/3). Side 16 av 43 Dato for oppnåelse av grenseverdi 1. januar 2005 1. januar 2005 20 µg/m 3 Fra forskriftens ikrafttredelse 1 time 200 µg/m 3 NO 2 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 1. januar 2010 Kalenderår 40 µg/m 3 NO 2 1. januar 2010 Kalenderår 30 µg/m 3 NO X Fra forskriftens ikrafttredelse 1 døgn (fast) 50 µg/m 3 PM 10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 1. januar 2005 Kalenderår 40 µg/m 3 PM 10 1. januar 2005 Kalenderår 0,5 µg/m 3 Fra forskriftens ikrafttredelse
Sak 0272/02 menneskets helse Benzen Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Karbonmonoksid Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 5 µg/m 3 1. januar 2010 Max. daglig 8- timers gjennomsnitt 10 mg/ m 3 1. januar 2005 Ikke trykte vedlegg Rapport Statens vegvesen Buskerud og Drammen kommune: Kartlegging og tiltaksutredning del 1 Drammen kommune, 22 sider + vedlegg. Rapport Statens vegvesen Buskerud og Drammen kommune: Kartlegging og tiltaksutredning del 1 Drammen kommune, Vedleggsrapport 1 Kommunale veger. Rapport Statens vegvesen Buskerud og Drammen kommune: Kartlegging og tiltaksutredning del 1 Drammen kommune, Vedleggsrapport 2 Riks- og fylkesveger. Side 17 av 43
Sak 0273/02 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0273/02 Saksbeh. Theis Juel Theisen Arkivsaksnr. 01/08518-045 Org.enhet Rådmannen Møtedato 19.11.2002 Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0112/02 Bystyret 26.11.2002 0273/02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. 19.11.2002 0046/02 Bystyret 28.05.2002 0109/02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. 21.05.2002 0015/02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. 12.02.2002 0158/01 Formannskapet 09.10.2001 KOMMUNEPLAN 2003-2014 1. GANGSBEHANDLING AV PLANFORSLAG INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET Administrasjonens innstilling: Forslag til kommuneplan for Drammen 2003-2014 legges ut til offentlig ettersyn. Nils Fr. Wisløff Rådmann Kari Lien Stabsleder, enhet for miljø, kultur og næring Side 18 av 43
Sak 0273/02 Saksutredning: Hensikt med saken Forslag til kommuneplan for Drammen 2003-2014 legges med dette fram til 1. gangs behandling. Planforslaget vil deretter bli lagt ut til offentlig ettersyn. Planforslaget er utarbeidet med utgangspunkt i vedtatt visjon og målsettinger for utviklingen av byen mot byjubileet i år 2011, og bygger på planprogrammet vedtatt av bystyret i mai. Bakgrunn Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet (jfr. PBL 20-1). Gjeldene plan for Drammen kommune, som per i dag kun består av kommuneplanens arealdel, ble behandlet av bystyret september 1998. Gjennom sak 266/00 vedtok formannskapet at siste fase av medvirkningsprosjektet Drammen 2011 skulle formaliseres som kommuneplanprosess ihht. plan- og bygningslovens bestemmelser. Drammen 2011 ble avsluttet gjennom at bystyret i januar (sak 6/02) vedtok en visjon samt overordnede målsettinger for utvikingen av byen. Disse har ligget til grunn for arbeidet med kommuneplan for Drammen 2003-2014. Gjennom sak 158/01 og 15/02 i formannskapet ble hovedlinjene i arbeidet med kommuneplanen fastlagt, og gjennom sak 46/02 vedtok bystyret et planprogram for kommuneplanarbeidet. Her beskrives de utfordringer og problemstillinger som kommuneplanen skal gripe fatt i. Prosess Kommuneplanforslaget er utarbeidet på grunnlag av en medvirkningsprosess der byens innbyggere, næringslivet og politikerne har vært deltagere. Drammen gjennomførte i perioden 2000-2001 prosjektet "program for utvikling av Drammen mot år 2011" (Drammen 2011). Gjennom dette prosjektet ble dagens Drammenssamfunn analysert, dets utviklingsmuligheter vurdert, og det ble utarbeidet ulike framtidsbilder for byen som grunnlag for en diskusjon om hvilken overordnet utviklingsretning man skulle satse på fram mot byjubileet i år 2011. Prosjektet ble avsluttet med vedtak av visjon og målsettinger for utviklingen av byen fram mot byjubileet i år 2011. I direkte forlengelse av Drammen 2011 ble arbeidet med kommuneplanen igangsatt. Målsettingen har vært å utarbeide en samlet strategi for hvordan byen skal utvikle seg i den retning vedtatt visjon og målsettinger angir. Arbeidet har vært prosjektorganisert i kommunen, og formannskapet har fungert som politisk styringsgruppe for planprosessen. I tillegg til regulære møter har politisk styringsgruppe våren 2002 gjennomført tre strategiseminarer som del av planprosessen. Temaene har vært henholdsvis regional utvikling, boligpolitikk og nærings- og kompetanseutvikling. Næringslivet, gjennom en egen gruppe, og barn og unges bystyre/ungdomsrådet har vært referansegrupper for hele prosessen, dvs både Drammen 2011 og kommuneplanarbeidet. Planforslaget som legges fram til behandling nå er et høringsutkast. Etter bystyrets behandling skal det legges ut til offentlig ettersyn i 10 uker. Det er forutsatt at kommuneplanen skal legges fram for bystyret til endelig vedtak i april 2003 Side 19 av 43
Sak 0273/02 Innhold Det foreliggende planforslag er i hovedsak bygget opp rundt de samme tematiske stolpene som lå til grunn for arbeidet med Drammen 2011 og vedtatt planprogram. Kommuneplanens kapitler fokuserer tematisk på: Drammens regionale rolle Nærings- og kompetanseutvikling Boligutvikling Samferdsel Kunst, kultur, fritid Utvikling av kommunale tjenester Stedsutvikling I kommer kommuneplanens arealdel som siste kapittel i planforslaget Kommuneplan for Drammen 2003-2014 skal være en overordnet, strategisk plan. Sammen med kommuneplanarbeidet er gjennomført, pågår, eller er planlagt arbeid med tematisk mer avgrensede planer som er nært knyttet til kommuneplanen og oppfølgingen av den vedtatte visjon og målsettinger (jfr. kunst og kulturstrategi for Drammen og arbeidet med Hovedplan avløp og vannmiljø). I forbindelse med kommuneplanarbeidet er det utarbeidet en oversikt over sentrale plandokumenter, foreliggende og planlagte, som såvel i praksis som formelt er/vil bli styrende for kommunens utviklingsarbeid innenfor områder som er relevante i forhold til kommuneplanen. (se vedlegg i kommuneplandokumentet) Arealdelen I arbeidet med kommuneplanen har fokus primært vært rettet mot planens samfunnsdel. Dette henger sammen med at kommuneplanens samfunnsdel ikke tidliger har vært utarbeidet i Drammen. Rulleringen av arealdelen har i stor grad hatt karakter av en justering, og det kun er foreslått mindre endringer. Dette bygger på en konstatering av at arealdelen allerede ved forrige rullering fikk en form som er godt tilpasset den de vedtatte målsettinger der satsingen på å utvikle de sentrale deler av byen er et bærende element. Arealdelen, det vil si plankartet og bestemmelsene, er juridisk bindende. Endringer i denne del av kommuneplanen er underlagt formelle krav til prosedyrer. Det vil derfor ikke være mulig å gjøre endringer i arealdelen ved sluttbehandlingen av kommuneplanen, endringer vil kreve nye høringsrunder. Det er derfor viktig at bystyret i sin behandling av kommuneplanen gir klare føringer vedrørende arealdelen. Mehlen/Skoger Vest-området er et område der administrasjonen er avhengig av avklaring fra bystyret. Området er gitt en egen vurdering i vedlegg 2, på bakgrunn av at flere politiske partier har gitt uttrykk for at dette området på sikt vil være aktuelt for boligbygging. På arealkartet som inngår i saksframlegget er området ikke tegnet inn. Dersom bystyret ønsker at Mehlen/Skoger Vest-området skal vurderes allerede i neste 4 årsperiode bør dette tas inn som et vurderingsområde på plankartet, som illustrert i eget kartutsnitt på plankartet. Side 20 av 43
Sak 0273/02 Vedlegg: 1. Forslag til kommuneplan for Drammen 2003-2014 m/vedlegg 2. Oppsummering fra møte i politisk styringsgruppe 22.10.02 Side 21 av 43
Sak 0274/02 DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0274/02 Saksbeh. Bjørn Veirud Arkivsaksnr. 99/03982-112 Org.enhet Byplan Møtedato 19.11.2002 Utvalg Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr. Utvalg Møtedato 0115/02 Bystyret 26.11.2002 0274/02 Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. 19.11.2002 0030/02 Skoger bydelskomite 14.05.2002 0037/01 Skoger bydelskomite 13.09.2001 0039/01 Tangen/Åskollen bydelskomite 22.08.2001 0104/01 Hovedutvalg for teknisk 21.06.2001 0024/01 Skoger bydelskomite 10.05.2001 0254/00 Hovedutvalg for teknisk 14.12.2000 0010/00 Hovedutvalg for teknisk 20.01.2000 KNIVE, REGULERINGSPLAN - SLUTTBEHANDLING INNSTILLING TIL: Formannskapet, driftstyret for økonomi- og plansaker / Bystyret Administrasjonens innstilling: Reguleringsplan for Knive, sist datert 05.11.02, med bestemmelser sist datert 05.11.02, vedtas. Utbyggingsavtale (trykt bilag 7) godkjennes. Nils Fr. Wisløff rådmann Arthur Wøhni byplansjef Side 22 av 43
Sak 0274/02 Saksutredning: SAMMENDRAG: Reguleringsforslag for boliger på Kniveåsen er sendt inn av utbygger Block Watne AS. Området er i dag uregulert og vist som utbyggingsområde for boliger i kommuneplanens arealdel vedtatt 22.08.98. Området ble tatt inn Området det fremmes reguleringsplan for er på ca 430 da. Varsel om oppstart av planarbeidet 97/98. Reguleringsplanen ble 1. gangsbehandlet 21.06.01, etter en lang planprosess med flere politiske behandlinger og runder med offentlige myndigheter. Planen er omarbeidet på noen punkter for å imøtekomme innsigelser / uttalelser, men foreligger i hovedsak som ved 1. gangsbehandlingen. Krav om gang- sykkelforbindelser til Skoger skole og Åskollen skole før utbygging er sikret ved rekkefølgebestemmelser. Forslag til utbyggingsavtale er utarbeidet. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplan og utbyggingsavtale vedtas. FAKTA: Forutsetninger i arealdelen I kommuneplanens arealdel vedtatt 22.08.98, er Kniveåsen avsatt til utbyggingsområde for boligformål. Det stilles krav i arealdelen til at ulike utredninger skal gjennomføres og gi føringer til reguleringsarbeidet. Utredninger som er forutsatt gjennomført er vurdering av alternative utbyggingsmønstre, transportsystem, infrastruktur, servicetilbud, lekeplasser, energiforsyning, landskapsanalyse samt vurdering av mulighetene for effektiv offentlig transportsystem ved området. Videre er det i arealdelen avsatt areal på Kniveåsen til vurderingssone for ny Svelvikvei. Områdene langs fjorden fra Glassverket til Svelvik grense ligger innenfor virkeområdet til «Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområdene i Oslofjordregionen» (RPR Oslofjorden). Østlige del av Kniveområdet ligger innenfor sonen for virkeområdet for RPR Oslofjorden. Innenfor dette arealet må bevaring av landskapet i forhold til opplevelsen av fjorden vurderes. Det innsendte planforslaget Området foreslås regulert hovedsakelig til boligformål med nødvendig tilhørende offentlig trafikkområde, barnehage, returpunkt, fellesområder og friluftsområde. Planforslaget forholder seg til avgrensningen av området som er avsatt i kommuneplanens arealdel, planen er kun justert slik at toppen av Kniveåsen er tatt inn i reguleringsplanen, foreslått regulert til friluftsområde. Reguleringsplan for ny Svelvikvei er stadfestet i 1975. Ved behandling av arealdelen i 1998 krevde Statens Vegvesen en vurderingssone på 200m til hver side fra senterlinje regulert Svelvikvei, for senere tilpassing / miljørevisjon av veitraseen. Reguleringsplanen for Knive tilpasser seg dette. Planforslaget inneholder totalt ca 380 boliger, i to delområder, med to grunneiere. Det ene delområdet (1. byggetrinn med ca 180 boliger) er detaljregulert med tomtedeling. Delfelt 2, ca 200 boliger bygges ut senere, framdrift er ikke fastlagt. Dette har en enklere flateregulering, som krever oppfølging med bebyggelsesplan. Reguleringsplanen åpner for boliger av type eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og terrassehus. I første byggetrinn vi det bli eneboliger på Block Watnes konsept, i neste byggetrinn er ikke hustyper fastlagt. Side 23 av 43
Sak 0274/02 Adkomst til området er foreslått fra Lerpeveien som en felles avkjøring med eksisterende industriareal. Adkomstveien utformes som bro over den største ravinen. Mellom jordbruksarealet og boligområdet er det avsatt et 25 m bredt belte til buffersone. Arealet som skal reguleres består stort sett av sterkt kupert ravinelandskap med mye krattskog og tett vegetasjon, noe jordbruksareal samt toppen av Kniveåsen, et område som består av stiforbindelser via fjellrabber med furutrær, lyng samt en lang steingard. Det vises også til utbyggers planbeskrivelse, vedlegg 4. Planprosessen før 1. gangsbehandling Formell oppstart av planarbeid ble varslet 97/98, og planforslag formelt innsendt 1999. Bydelskomiteene Tangen/Åskollen og Skoger behandlet planforslaget, det kom inn en del uttalelser fra private, og offentlige myndigheter hadde saken til forhåndshøring. I forhåndshøringsrunden kom det inn uttalelser med varsel om innsigelse fra to ulike instanser; Statens vegvesen ved Buskerud vegkontor og Fylkesmannen i Buskerud ved Miljøvernavdelingen. Det ble stilt krav om overordnede utredninger. Bydelskomiteene tok særlig opp spørsmål rundt trafikksikkerhet skolevei, skolekapasitet tilgjengelighet / trafikkbetjening, sammenheng med annen boservice i bydelen, energiforsyning og bebyggelsens utforming i åsen ut mot fjorden. Teknisk hovedutvalg behandlet saken 20.01.00 med en del krav til omarbeiding før 1. gangsbehandling, og 14.12.01 etter søknad om dispensasjon fra Plan- og Bygningslovens 69,3 om lekeareal. Etter føringer fra kommuneplanarbeidet, føringer fra forhåndsbehandlingen i hovedutvalget for teknisk sektor og diskusjoner med administrasjonen ble det opprinnelige planforslaget endret på en rekke punkt før 1. gangsbehandlingen. De krevde utredninger, trafikkanalyse og landskapsanalyse ble også utført. Reguleringsforslagets 1. gangs behandling Reguleringsforslaget ble 1. gangsbehandlet av teknisk hovedutvalg 21.06.01. Vedtak: Forslag til reguleringsplan for Kniveåsen datert 14.05.01 legges ut til offentlig ettersyn, i henhold til plan og bygningslovens 27-1 pkt. 2. Før 2. gangsbehandling av planforslaget utarbeides det utbyggingsavtaler som bl.a. omhandler opparbeidelse, vedlikehold og skjøtsel av fellesområder; - offentlige trafikkområder inklusiv fortau og gang-/sykkelvei - buffersone - gang- og stiforbindelser - lekeareal Arne Martinsen (A) fremsatte en uttalelse som følger saken "Drammen kommune tar opp med utbygger muligheten for å legge til rette for å etablere rimelige boliger for unge førstegangsetablerende." Barnerepresentanten Ingar Strøm Andersen fremsatte slikt forslag som følger saken: "Barnerepresentanten fremmer forslag om at det ikke innvilges dispensasjon fra kommunens vedtekter til PBL 69.3 når det gjelder krav til sandlekeplasser for småbarn (jfr. vedtektenes punkt 3F) og ballfelt for større barn (jfr. vedtektenes punkt 3c). Planer for slike områder innarbeides i planforslaget for 2. gangsbehandling. Det utarbeides plan for gang-/sykkelsti og fortau for hele strekningen fra Knive fram til Åskollen skole. Trafikksikkerhetstiltakene skal være sluttført før utbyggingen på Knive tar til. Side 24 av 43
Sak 0274/02 Uttalelser ved offentlig ettersyn Det kom inn uttalelser fra bydelskomiteene Skoger og Tangen / Åskollen, 7 uttalelser fra private og uttalelser fra fylkeskommunen, fylkesmannen, Statens vegvesen (innsigelse) og noen innspill fra kommunens virksomheter. Statens vegvesen hadde innsigelse til planforslaget på følgende punkter: reguleringsforslagets avgrensing mot vurderingsområde for ny Svelvikvei, manglende dokumentasjon av trafikkforhold / støy, tilfredsstillende gang- sykkelløsninger / skolevei før feltet tas i bruk, forholdene til kollektivbetjening, forholdet til stadfestet kryss med Rv 319. Alle uttalelser er sammenfattet og kommentert i bilag 5. Her er også bydelskomiteenes vedtak gjengitt. Andre vedtak og uttalelser Vedtak i Økonomiplan 2002-2005, bystyret 18.12.2001, om Knive: "Investeringsstrategi: Det vurderes å inngå utbyggingsavtaler med private utbyggere på Kniveområdet for å utvikle kommunal infrastruktur som skole, barnehage. m.m. Det tas kontakt med grunneiere av Knive og Lolland gård om utbygging av hele området mellom Kniveåsen, som nå er under regulering, og Åskollen, samtidig som det legges større press på Statens Vegvesen Buskerud for å få regulert trase for ny Svelvikvei". Vedtak i Tangen / Åskollens møte i august 02: Området mellom Knive og Åskollen vurderes tatt inn i kommuneplanens arealdel som utbyggingsområde for boliger. Planprosess etter 1. gangs behandlingen Supplerende trafikkanalyse er utført, som vurderer konsekvensene av at det må påregnes skolevei både mot Skoger skole og Åskollen skole. Trafikkanalysen til 1. gangsbehandling av planen forutsatte Skoger som skolen for Knive. Fylkeskommunen har gitt en uttalelse / vurdering til kollektivtrafikkbetjening av Knive utbyggingen. På bakgrunn av de utredninger og avklaringer som er gjort, og endringene i plankart og bestemmelser har Statens vegvesen frafalt innsigelsen. Bydelskomiteens og bystyrets anmodning om å ta kontakt med grunneierne vedrørende boligområde mellom Knive og Åskollen er fulgt opp. Eierne av både Knive og Lolland gård er inneforstått med at området mellom Knive og Åskollen er et mulig utviklingsområde for byen. I samråd med grunneierne er Knive-Lolland angitt som vurderingsområde for nye boliger i kommuneplanen som nå legges fram til behandling. Prosjektarbeid for ny Svelvikvei er påbegynt og det er gjort innspill om bydelskomiteens forslag til ny Svelvikvei i dette arbeidet. Revidert planforslag med bestemmelser Det er foretatt noen små endringer i materialet mellom 1. gangsbehandlingen og denne behandling: Plankartet: Areal til barnehagetomt, ballfelt og felles lekeområde er utvidet og endret slik at arealet er blitt mer brukbart og tilfredsstillende i forhold til kommunens normer. Mindre endring av Lerpeveien utenfor Lerpeveien 19, slik at det lettere kan bli mindre eiendomsinngrep ved opparbeiding av gang- sykkelveien Bestemmelsene: Krav om at manglende gang- sykkelforbindelser mot både Skoger skole og Åskollen skole / bydelsenter skal være opparbeidet før innflytting. Krav om at barnehagetomt skal være opparbeidet ved 40 ferdige boliger (utbyggingsavtalen har krav om bygging av barnehage) Side 25 av 43
Sak 0274/02 Utbyggingsavtalen I brev datert 04.03.02 foreslår utbygger: Utbygger betaler gang- sykkelvei langs Lerpeveien strekning Lollandkrysset avkjøring Knive. Utbygger forskutterer planlegging og bygging av gang- sykkelvei / fortau langs Nordbyveien og Lollandveien (fylkesvei), etter avtale med Statens Vegvesen. Utbyggingsavtalen er basert på dette, men omfatter ikke forskutteringsavtale med Statens vegvesen. Statens vegvesen har imidlertid bekreftet at de er villig til å vurdere slik avtale. Tomt for barnehage skal klargjøres og bygging av barnehagen skal starte når de første 40 boligene på feltet er ført opp, og barnehagen skal ferdigstilles i løpet av 12 mndr. Det er utbyggers ansvar å sørge for at barnehagen fra samme tidspunkt er i drift. Utbyggingsavtalen tar også opp en del andre tekniske forhold. Avtalen er trykt vedlegg 7. Det vises også til utbyggers innspill til utbyggingsavtalen, trykt vedlegg 6. Foreslått utbyggingstakt I brev datert 04.03.02 (vedlegg 6) antyder utbygger slik framdrift: Oppstart tekniske anlegg / byggearbeider sommer 2003 Oppstart gang- sykkelanl. langs Nordbyveien og Lollandveien våren 2004 Oppstart gang- sykkelveg langs Lerpeveien våren 2004 Innflytting i de første boligene høsten 2004 Fortløpende ferdigstilling av boligene på Block Watnes del av utbyggingsområdet over en 5 års periode (ca 180 boliger) For 2. byggetrinn vil byggestart skje tidligst 2005, utbyggingstakt ikke klarlagt. VURDERING: Forutsetningene i arealdelen er oppfylt Reguleringsforslaget forholder seg til avgrensningen av reguleringsområdet som er avsatt i Kommuneplanens arealdel. Alt areal, bortsett fra deler av toppen av Kniveåsen, ligger innenfor området som er avsatt til boligutvikling. De ulike analysene og vurderingene det stilles krav om gjennom arealdelen, uttalelser og tidligere politiske behandlinger er gjennomført. Utredningene har gitt føringer til utformingen av reguleringsplanen for Kniveåsen Landskap Konklusjoner fra landskapsanalysen samt diskusjoner forøvrig har resultert i at kommunens ønske om at hele toppen av Kniveåsen skulle reguleres til spesialområde friluft er innfridd i dette planforslaget. Videre har både deler av buffersonen rundt boligområdet samt felles lekeareal blitt tilfredsstillende justert. Den største konsentrasjonen av boliger og bygningsmasse innerst i feltet, innenfor virkeområdet til RPR Oslofjordregionen, vil i stor grad påvirke utrykket fra Kniveåsen sett i fra fjorden. Området langs fjorden ved Kniveåsen som ligger innenfor RPR Oslofjorden blir kun flateregulert i denne reguleringsplanen. Dette arealet må det utarbeides en bebyggelsesplan for, før området kan utvikles. Bebyggelsesplanen må legge sterk vekt på landskapstilpassing. Boliger / boligtyper Side 26 av 43
Sak 0274/02 Den del av byggefeltet som ligger nærmest Lerpeveien er regulert til frittliggende småhusbebyggelse, med tillatt BYA 20%. I den innerste del av feltet, mot fjorden, som blir siste byggetrinn legger reguleringsplanen til rette for konsentrert småhusbebyggelse og noe terrassert bebyggelse, med tillatt BYA 25% og 30 %. Som helhet vil derfor Knive området framstå med ulike bebyggelsesformer, selv om det i første byggetrinn blir BlockWatnes frittliggende småhuskonsept som gjennomføres. Grøntarealer / lekeareal Det er regulert inn lekeplasser, grønn buffersone mot landbruk, viltkorridor, skiløype / tursti, Knivetoppen regulert til friområde. I vedtak fra sak i hovedutvalget for teknisk sektor den 14.12.00 ble det etter søknad fra utbygger gitt dispensasjon fra kommunens vedtekter til plan- og bygn. lovens 69.3 om lekearealer, under forutsetning av at «Teknisk hovedutvalg vurderer lekeplassenes antall, størrelse og plassering i forbindelse med reguleringsplanen.». Bakgrunnen for søknaden var at utbyggers konsept med store tomter ga tilstrekkelig lekemuligheter uten at normene til sandlekeplasser / nærlekeplasser ble oppfylt. Barnetalsmannen hadde motforestillinger til dette, og leverte uttalelse. Administrasjonens vurdering ved 1. gangsbehandlingen var at løsningen som reguleringsplanen legger opp til kan forsvares selv om vedtekter til lekeområder ikke er fullt ut oppfylt i dette planforslaget, dette gjelder spesifikt kravet om sandlekeplasser og krav om maksimal avstander til slike fra de ulike boligeiendommene. Kvartalslekeplasser er vist, og ballsletten er nå utvidet ved siste endring av planforslaget. Barnehage Barnehageomt er plassert slik at den kan opparbeides og bebygges tidlig i utbyggingen. Den har fått tilfredstillende størrelse og beliggenhet ved siden av stort lekeareal / ballslette. Rekkefølgebestemmelse og utbyggingsavtalen sikrer at barnehagen bygges og kommer i drift. Skolevei / skolekapasitet Skolekapasiteten er en kritisk faktor. Ved oppstart av utbygging er det beregnet å være noe ledig kapasitet på Skoger skole. Men naturlig nærmiljøskole kan også være Åskollen. Det vil være nødvendig å øke skolekapasiteten for å betjene utbyggingen i bydelen. I økonomiplannen for 2003-2006 er det foreslått at kapasitetsøkningen ved skolene skjer ved bruk av ferdigproduserte klasseromsmoduler. Det foreslås satt av midler i økonomiplanen til kjøp av 4 klasseromsmoduler hvert år i perioden. Gjennom reguleringsplanprosessen er det nå sikret at trafikksikker skolevei vil være opparbeidet i forhold til begge skoler. Dette gir mulighet til flere løsninger. Det er også riktig i forhold til at innbyggerne, særlig barn og unge, på Knive vil ha behov for trafikksikker kontakt både mot Skoger og Åskollen også i andre sammenhenger enn skole. Energi alternativ oppvarming Block Watne og Lindum Ressurs og Gjevinning har i samarbeid utviklet forprosjekt og søkt om støtte fra NVE for et fjernvarmeanlegg som kunne nytte spillvarmen fra deponigassanlegget på Lindum til boligoppvarming.,søknaden er avslått, problemet har vært å få anlegget lønnsomt nok. Prosjektet er derved stoppet opp. Block Watne sier seg villig til fortsatt å vurdere denne oppvarmingsløsningen dersom profesjonelle aktører i markedet vil satse sammen med Lindum på et slikt anlegg. Forutsetningen er at dette ikke installasjonsmessig blir for dyrt. Dersom dette ikke fører fram vil Block Watne uansett satse på alternativ varme, gjennom installasjon av gass i boligene, og avtale Side 27 av 43
Sak 0274/02 med leverandør av gass. Dette gjør Block Watne allerede i flere prosjekter, også i boligprosjektet på Eikhaugen, hvor 17 boliger nå oppføres med slikt anlegg. Trafikk og tilgjengelighet Trafikkanalysen som forelå ved 1. gangsbehandlingen er supplert. Trafikkforhold er nå etter Statens vegvesens syn tilstrekkelig utredet slik at innsigelsen er trukket. Trafikken på eksisterende veinett vil øke noe ved utbygging av Knive. Men ikke i en slik grad at det vil medføre ulemper som nødvendiggjør omfattende framkommelighetstiltak eller støytiltak på eksisterende veisystem. Det som trengs er trafikksikre skoleveier / gang- sykkelforbindelser. Dette blir nå ivaretatt gjennom reguleringsplan, reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtale. Kollektivtrafikkbetjening av utbyggingsområdet kan etableres. Det er et spørsmål om ruteopplegg og prioriteringer. Det er ønskelig at tilfredsstillende kollektivbetjening er på plass så snart innflytting i området skjer Vurdering av uttalelsene. Det vises til vedlegg 5. Her er alle uttalelser vurdert / kommentert. Statens vegvesen har trukket sin innsigelse. Uttalelsene har ikke tatt opp noe vesentlig som ikke var kjent ved 1. gangsbehandlingen. Noen mindre endringer er gjort, og omtalt i saksframlegget. Bystyrets / bydelskomiteens ønske om å se på området mellom Knive og Åskollen må ses i sammenheng med planprosess / alternativvurderinger for ny Svelvikvei. Reguleringsplan Knive vil ikke være til hinder for evt. senere utvikling av bydelen på denne måten. Reguleringsplanen for Knive bør derfor kunne sluttbehandles nå. Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtale Rekkefølgebestemmelser stiller blant annet krav om klargjort barnehagetomt og trafikksikker gangog sykkelforbindelse både til Skoger skole og til Åskollen skole og bydelsenter. Utbyggingsavtalen og utbyggers vilje til kostnadsdekning og forskuttering av de aktuelle strekningene gir trafikksikkerhet som er høyt prioritert for bydelen også utenom Kniveutbyggingen. Administrasjonen har ikke funnet grunnlag for å pålegge utbygger kostnader ved økningen av skolekapasitet. Den utbyggingsavtale som er inngått med Block Watne dekker kun første byggetrinn med ca 180 boliger. For neste byggetrinn må det også inngås utbyggingsavtale med aktuell utbygger. Konklusjon Administrasjonen anbefaler at reguleringsforslag og utbyggingsavtale godkjennes. Trykte vedlegg: 1. Oversiktskart, utsnitt av kommuneplanens arealdel 2. Reguleringsforslag, sist datert 05.11.02 3. Reguleringsbestemmelser, sist datert 05.11.02 4. Utbyggers planbeskrivelse 5. Oversikt innkomne uttalelser ved offentlig ettersyn 6. Brev fra I/S Harsem Sørensen, datert 4.03.02 7. Forslag til utbyggingsavtale 8. Bilagsliste, alle saksdokumenter / utrykte vedlegg Side 28 av 43