Virkning av klimaendring på arealbruk i norsk arktis

Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr 109 2009 Virkning av klimaendring på arealbruk i norsk arktis Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø

Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 Ås Tel.: (+47) 40 60 41 00 post@bioforsk.no Bioforsk Jord og miljø Adresse Postnummer og poststed Tel.: (+47) 40 60 41 00 jord@bioforsk.no Tittel/Title: Virkninger av klimaendringer på arealbruk i norsk arktis Forfatter(e)/Author(s): Arne Grønlund Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Saksnr./Archive No.: 31.08.2009 Åpen 2110148 Rapport nr./report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/number of pages: 109/2009 978-82-17-00533-9 15 Antall vedlegg/number of appendices: Oppdragsgiver/Employer: Norsk polarinstitutt Stikkord/Keywords: Klimaendringer, jordbruk, skogbruk Kontaktperson/Contact person: Ellen Øseth Fagområde/Field of work: Jord og miljø Sammendrag: Rapporten gir en oversikt over ressursgrunnlaget for jordbruk og skogbruk i Nord-Norge og en vurdering av virkningen av klimaendringer på produksjonspotensial og miljøeffekter. Land/Country: Fylke/County: Norge Nordland, Troms og Finnmark Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Roald Sørheim Arne Grønlund

Forord Denne rapporten omhandler virkning av klimaendringer på arealbruk i arktiske områder. Den er en delutredning i NorACIA-prosjektet og inngår som en del av temaområdet biogeokjemiske prosesser. Arealbruk er i denne utredningen avgrenset til jordbruk og skogbruk. Virkning på reindrift er ikke behandlet i denne rapporten og forutsettes dekt av temaområdet virkning på folk og samfunn. Ansvarlig for rapporten har vært Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø. Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Midt-Norge og Espen Haugland, Bioforsk Nord, har gitt innspill til rapporten. Institutt for Skog og landskap har bidratt med data fra markslag i økonomisk kartverk om dyrket jord og skogarealer. Utredningen er finansiert av NorACIA-sekretariatet. 2

Innhold Sammendrag... 4 1. Innledning... 6 2. Jordbruk... 7 2.1 Nåværende tilstand... 7 2.1.1 Jordbruksarealer... 7 2.1.2 Strukturen i jordbruket... 7 2.1.3 Jordbruksvekster og -avlinger... 8 2.2 Forventede effekter... 9 2.2.1 Avlingsøkning... 9 2.2.2 Vekstvalg... 9 2.2.3 Større jordbruksreal... 10 2.2.4 Erosjon og avrenning... 10 2.2.5 Plantesykdommer... 10 2.2.6 Total effekt... 10 3. Skogbruk... 12 3.1 Nåværende tilstand... 12 3.1.1 Skogareal, treslag og bonitet... 12 3.1.2 Skogvolum og tilvekst... 13 3.2 Forventede effekter... 13 3.2.1 Tilvekst... 13 3.2.2 Skogareal og tregrense... 13 3.2.3 Sykdommer og skadedyr... 14 3.2.4 Skogbranner... 14 3.2.5 Total effekt... 14 4. Referanser... 15 3

Sammendrag Forventede klimaendringer Den forventede klimaendringen antas å ha stor betydning for jordbruk og skogbruk i arktiske områder, hvor planteproduksjonen har vært sterkt begrenset av klima. I løpet av de neste 100 årene ventes middeltemperaturen i Norge å øke med 2,5-3,5 C, mest i innlandet og i nord. Årsmiddelnedbøren ventes å øke med 5-20 %, mest langs kysten i sørvest og helt i nord. Nedbøren om høsten ventes å øke med over 20 % i nord og ekstreme nedbørmengder ventes å opptre oftere. Jordbruk Dyrket jord utgjør mindre enn 1 prosent av totalarealet i de tre nordligste fylkene og bare 0,2 prosent i Finnmark. Det aller meste av det dyrkede arealet består av sand- eller myrjord. Det har skjedd en sterkere strukturrasjonalisering i jordbruket i Nord-Norge enn i landet for øvrig. Nedgangen i antall bruk og økningen arealstørrelse har vært større, og en større del av brukene har hovedinntekten fra primærnæringene enn landsgjennomsnittet. Ca 96 % av jordbruksarealet i Nord- Norge brukes til grasproduksjon. Avlingsnivået er ca 50-75 % av gjennomsnittet for landet. Som følge av høyere temperatur og høyere CO 2 -innhold i luften ventes en generell avlingsøkning i jordbruket i nord. Lengre veksttid ventes å gi større avlinger og muligheter for flere høstinger. Høyere temperatur og eventuelt lengre vekstsesong kan generelt ventes å gi grunnlag av dyrking av mer varmekrevende og mindre vintersterke vekster. Det kan ventes bedre muligheter for modning av korn, men korndyrkingen vil kunne være begrenset av topografi og vanskelige innhøstingsforhold som følge av nedbør om høsten. For en del flerårige vekster kan mer ustabile vintre gi vanskeligere overvintringsforhold. Potensielt dyrkbar jord i Nord-Norge er kartlagt til ca 2,4 millioner dekar, som er mer enn dobbelt så mye som eksisterende dyrket areal. Klimaendringene kan føre til at det dyrkbare arealet er enda større. Om lag halvparten av det dyrkbare arealet er skog og ca 40 % er myr. Dyrking kan derfor skje på bekostning av skogproduksjon eller bidra til større utslipp av CO 2 som følge av dyrking av myr. Større åkerareal kan føre til større problemer med erosjon som følge av kupert terreng, større nedbørmengder og mer ustabile vintre. Åkerdyrking bør derfor fortrinnsvis skje på de minst erosjonsutsatte arealene. Som følge av bedre livsvilkår for sopp, insekter og bakterier kan det ventes større problemer med plantesykdommer og skadedyr i form av hyppigere angrep og flere skadegjørere. I sum ventes klimaendringene å være positive for jordbruket i nordområdene, men på grunn av topografiske forhold og høyt kostnadsnivå vil jordbruket fortsatt være avhenging av politisk vilje og skjerming mot konkurranse. Jordbruket vil fortsatt å være dominert av grasdyrking og husdyrproduksjon. Skogbruk Skog utgjør ca 16 % av landarealet i Nord-Norge, hvorav snaut halvparten er produktiv skog. Nesten ¾ av skogarealet består av lauvskog og ca 1/5 er barskog. Ca halvparten av den produktive skogen er klassifisert som middels bonitet, ca 1/3 som lav bonitet og ca 1/6 som høg bonitet. I løpet av 60-70 år er skogvolumet og tilveksten mer enn fordoblet. Høyere temperatur og lengre vekstsesong ventes å føre til raskere tilvekst i skog og større skogareal. Skoggrensa ventes å flyttes både mot nord og mot fjellet. En temperaturøkning på 2 grader kan føre til at skoggrensa økes med ca 300 meter. I Nordland og Troms kan omtrent hele høydesonen mellom 300 og 600, som utgjør nesten 30 % av landarealet, antas å ligge under den framtidige grensa for produktiv skog. Potensialet for økt skogareal antas å være størst i Finnmark, hvor 95 % av arealet ligger under 600 moh og 42 % av arealet under 300 moh. 4

Angrep av sykdommer og skadedyr forventes å bli et større problem i skogbruket i framtida på grunn av nye skadegjørere som kan flytte seg raskt nordover ved endret klima. Det kan også ventes flere skogbranner som følge av generelt høyere temperatur og større sannsynlighet for antenning, større andel lettere antennbar barskog og flere døde trestammer etter insektskader og lynnedslag. De positive effektene på skogproduksjonen ventes å være større enn de negative. En kan derfor forvente større total tilvekst, karbonlagring i skog og større produksjon av trevirke og bioenergi. Kommersiell utnytting av skogen vil imidlertid være begrenset av stor avstand til vei. 5

1. Innledning Den forventede klimaendringen kan antas å ha spesielt stor betydning for jordbruk og skogbruk i arktiske områder, delvis fordi planteproduksjon og valgmuligheter for vekster har vært sterkt begrenset av klima i disse områdene, og delvis fordi temperaturøkningen ventes å være større i arktiske områder enn i andre områder. Resultater fra RegClim tyder på følgende mulige klimaendringer de neste 100 årene (Iversen et al. 2005): Temperatur Middeltemperaturen ventes å øke med 2,5-3,5 C, mest i innlandet og i nord. Minimumstemperaturen for vinter ventes å øke med 2,5 4 C, mest i Finnmark. Maksimumstemperatur for sommer ventes å øke med 2-3 C. Nedbør Årsmiddelnedbøren ventes å øke med 5-20 %, mest langs kysten i sørvest og helt i nord. Nedbøren om høsten ventes å øke med over 20 % i nord. Ekstreme nedbørmengder ventes å opptre oftere. Det ventes små endringer i gjennomsnittsdøgnets maksimale vindstyrke, men i hele Norge ventes det årlig inntil 4 flere døgn med sterkere vind enn 15 m/s, som er stiv til sterk kuling. Det er stor usikkerhet knyttet til beregninger av klimaendringer, men sannsynligheten er likevel stor for at temperatur og nedbør vil øke i nordområdene. En temperaturøkning må generelt forventes å gi bedre betingelser for plantevekst i et område hvor lav temperatur og kort vekstsesong har vært blant de viktigste begrensende faktorene. Det må likevel tas forbehold om at økt nedbør kan gi større snømengder og senere snøsmelting om våren. 6

2. Jordbruk 2.1 Nåværende tilstand 2.1.1 Jordbruksarealer Dyrket jord utgjør mindre enn 1 prosent av totalarealet i de tre nordligste fylkene (tabell 1). Andel dyrket jord varierer sterkt mellom fylkene, fra 1,3 % i Nordland til 0,2 % i Finnmark. I tabell 1 er dyrket jord oppgitt både som fulldyrket jord og jordbruksareal i drift. Fulldyrket jord er det arealet som ifølge økonomisk kartverk er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying. Jordbruksareal i drift er det arealet det søkes produksjonstilskudd for og kan i tillegg til fulldyrket jord også omfatte overflatedyrket jord og gjødslet beite. I Troms er jordbruksareal i drift mindre enn det kartlagre arealet av fulldyrket jord, hvilket indikerer at betydelige arealer, som er kartlagt som fulldyrket jord i økonomisk kartverk, er ute av drift. Tabell 1. Jordbruksareal i Nordland, Troms og Finnmark Jordbruksareal i drift (2008)* Fulldyrka jord** Prosent av totalareal 1000 dekar 1000 dekar I alt 0,7 947 833 Nordland 1,3 591 446 Troms 0,9 259 287 Finnmark 0,2 97 100 *Kilde: Statistikkbanken, SSB. ** Kilde: Markslag i økonomisk kartverk, Norsk institutt for skog og landskap Det meste av jordbruksarealet i Nord-Norge består av sandjord. Av de jordprøvene som er levert inn til Bioforsk Lab, utgjør sandjord nesten 80 % (tabell 2). Myr utgjør også en betydelig del, spesielt i Nordland og Finnmark, mens det er relativt lite silt og leirjord. Tabell 2. Prosentvis fordeling av jordprøver fra dyrket jord i Nordland, Troms og Finnmark på ulike jordartsklasser. Kilde: Jorddatabanken ved Bioforsk Jord og miljø. Sand Silt Leirjord Myr 78 2 7 13 Nordland 74 1 9 16 Troms 87 3 4 6 Finnmark 71 4 8 17 2.1.2 Strukturen i jordbruket Jordbruket i Nord-Norge har tradisjonelt vært et selvbergings-jordbruk, som har vært drevet i tillegg til fiske. Det typiske familiebruket, med heltidsarbeidende bønder, ble først vanlig på 1950-60 tallet. I løpet av de siste 50 årene har det skjedd en sterk strukturendring i jordbruket i Norge og spesielt i de tre nordligste fylkene. Som tabell 3 viser, er antall jordbruksbedrifter i landsdelen redusert fra nesten 40 000 i 1959 til i underkant av 4 500 i 2006, en nedgang på 89 %. Nedgangen i Nord-Norge er betydelig større enn gjennomsnittet for landet (ca 74 % for samme periode). Samtidig har størrelsene på gårdsbrukene økt (tabell 4). I 1969 var gjennomsnittlig jordbruksareal per gård i Nord-Norge ca to tredjedeler av gjennomsnittet for hele landet. I 2006 hadde Nordland og Finnmark 7

større jordbruksareal enn landsgjennomsnittet, mens Troms hadde omtrent like stort areal som landsgjennomsnittet. Tabell 3. Antall jordbruksbedrifter med mer enn 5 dekar jordbruksareal. Kilde: Statistikkbanken, SSB. % nedgang 1959 1969 1979 1989 1999 2006 1959-2006 Hele landet 198 315 154 977 125 302 99 382 70 740 51 218 74 Nord-Norge 39 562 26 060 15 899 9 653 6 545 4 499 89 Nordland 21 943 14 162 8 854 5 550 3 833 2 766 87 Troms 12 931 8 858 5 376 3 100 2 054 1 324 90 Finnmark 4 688 3 040 1 669 1 003 658 409 91 Tabell 4. Gjennomsnittlig jordbruksareal på gårdsbruk, dekar. Kilde: Statistikkbanken, SSB. 1969 1979 1989 1999 2008 Hele landet 62 76 100 147 210 Nordland 44 58 94 151 221 Troms 39 49 78 133 211 Finnmark 36 57 95 160 252 Tabell 3 og 4 viser at strukturrasjonaliseringen i jordbruket i Nord-Norge har vært sterkere enn i landet for øvrig. Gårdbruk i Nord-Norge har også en større del av inntekten fra primærnæringer. En betydelig del av gårdbrukerne i landsdelen har hovedinntekten fra bruket. I 2007 hadde 28 % av brukerne nærmere mer enn 90 % av inntekten fra primærnæringer og 48 % av brukerne mer enn 50 % av inntektene fra primærnæringer (tabell 5). For landet totalt hadde 34 % av gårdbrukerne mer enn 50 % av inntekten fra primærnæringer, mens bare 15 % hadde mer enn 90 % av inntektene fra primærnæringer. Tabell 5. Prosent av brukere gruppert på personinntekt fra primærnæringene i 2007. Kilde: Statistikkbanken, SSB. Personinntekt fra primærnæringene i prosent av samlet personinntekt for hovedbruker 0 % 1-9 % 10-49 % 50-89 % >90 % Hele landet 25 15 27 19 15 Nord-Norge 19 10 25 20 28 Nordland 19 9 24 21 28 Troms 19 11 27 17 27 Finnmark 21 8 23 22 26 2.1.3 Jordbruksvekster og -avlinger Det aller meste av jordbruksarealet i Nord-Norge, ca 96 %, brukes til grasproduksjon (se tabell 6). Grønnfôr, silovekster og potet utgjør ca 4 % av jordbruksarealet. Korndyrking foregår bare i Nordland, og mer enn 90 % av kornarealet er i de sørligste kommunene i Helgeland. Av kornarealet på 2900 dekar hvor det ble søkt om produksjonstilskudd i 2007, utgjorde bygg 94 % og havre 6 %. 8

Tabell 6. Jordbruksarealer i Nord-Norge fordelt på vekstgrupper, 1000 dekar. Kilde: Statistikkbanken, SSB. Jordbruksareal Gras Åkervekster i drift I alt Fulldyrka Overflatedyrka I alt Grønnfor/ silovekster Potet Korn Nord-Norge 947 947 774 173 37 26 7 3 Nordland 591 591 465 127 19 13 3 3 Troms 259 259 225 34 13 9 4 0 Finnmark 97 97 84 13 4 4 0,2 0 Avlingsnivået for høy, potet og grønnfôrvekster er ca 50-75 % av gjennomsnittsavling for hele landet (tabell 7). Gjennomsnittlig kornavling er beregnet til ca 200 kg per dekar på grunnlag av søknad om produksjonstillegg og rapport kornavling. Tabell 7. Avlinger av jordbruksvekster i Nord-Norge, tonn/dekar. Kilde: Statistikkbanken, SSB og søknad om produksjonstillegg. Gjennomsnitt for årene 2000-2005 Grønnfôr/ Høy Potet silovekster Nordland 0,48 1,3 1,7 Troms 0,36 1,8 1,5 Finnmark 0,31 1,5 1,5 Gj. Snitt for hele landet 0,63 2,5 2,4 2.2 Forventede effekter 2.2.1 Avlingsøkning Det er grunn til å vente en generell avlingsøkning i jordbruket som følge av klimaendringene. Økt temperatur vil generelt føre til raskere plantevekst når temperaturen er lavere enn optimaltemperaturen for fotosyntesen. Høyere CO 2 -innhold i luften ventes også å bidra til stimulere fotosyntesen og kan gi en avlingsøkning på ca 15 % (Cline 2007). Lengre veksttid kan ventes å gi større avlinger og muligheter for flere høstinger. Med nåtidens klima er det en lang periode fra april til mai/juni med gode lysforhold, hvor planteveksten er begrenset av snødekke og lav temperatur. Mulighetene for å utnytte denne perioden til plantevekst i framtida vil være betinget av tidligere snøsmelting. Om høsten vil veksten være begrenset av lav innstråling som følge av kort daglengde og lav solhøyde. En venter likevel lengre beitesesong om høsten, men beiting i kombinasjon med økt høstnedbør kan gi utfordringer for jordstruktur og sortsmateriale. I vekstsesongen ventes nedbørsøkningen å være mindre enn det økte forbruket av vann som følge av økt temperatur. I deler av landsdelen kan det derfor bli vanskelig å ta ut avlingspotensialet på grunn av tørke. I september kan økt nedbør føre til vanskeligere innhøstingsforhold for noen vekster for eksempel potet. 2.2.2 Vekstvalg Høyere temperatur og eventuelt lengre vekstsesong kan generelt ventes å gi grunnlag av dyrking av mer varmekrevende og mindre vintersterke vekster. I noen tilfeller kan en utnytte eksisterende sorter fra sørlige områder i Norge. Det kan også være behov for foredling av nye plantesorter som er tilpasset høyere temperatur og lang daglengde. For grasvekster er evnen til overvintring viktig, da en antar at det blir et særlig behov for utvikling av nytt sortsmateriale, som er tilpasset nordlige lysforhold, og som kan holde veksten i gang lengre utover høsten. De eldste av dagens nordlige 9

sorter antas å ha tendens til å avslutte veksten for tidlig, og kan derfor tenkes å bruke av opplagsreservene før det blir vinter, og dermed få svekket overvintringsevne. En større del av jordbruksarealet må kunne antas å være egnet til korndyrking. På den annen side kan en vente at større nedbørmengder om høsten kan forsinke modningen og føre til vanskeligere innhøstningsforhold for korn. Krav til mekanisering og vanskelige topografiske forhold vil også begrense mulighetene for korndyrking. For en del flerårige vekster kan mer ustabile vintre gi flere fryse- og tineepisoder og vanskeligere overvintringsforhold. 2.2.3 Større jordbruksreal Dyrkbar jord kartlagt i økonomisk kartverk går fram av tabell 8 og er definert som areal som det kan fulldyrkes til vanlig pløyedybde. For at et areal skal bli klassifisert som dyrkbart, må det kunne gi rimelig og sikker grasavling, og det må holde bestemte krav til klima, jordkvalitet, jorddybde, steinog blokkinnhold, terrengforhold og størrelse (Institutt for skog og landskap 2004). Totalt er ca 2,4 million dekar klassifisert som dyrkbar jord i Nord-Norge, hvorav 94 000 dekar er overflatedyrket jord og gjødslet beite som kan fulldyrkes. Det potensielt dyrkbare arealet er ifølge økonomisk kartverk mer enn dobbelt så mye som eksisterende dyrket areal. Men siden klima har vært et viktig kriterium for klassifikasjonen av dyrkbar jord, vil et gunstigere klima føre til at enda større arealer kan bli egnet for nydyrking. Som tabell 8 viser, utgjør skog ca halvparten det dyrkbare arealet og myr ca 40 %. En utvidelse av jordbruksarealet vil kunne skje på bekostning av skogproduksjonen. Med den kunnskapen vi har om utslipp av CO 2 fra dyrket myr, bør en generelt ikke anbefale nydyrking av myr. Tabell 8. Potensiell dyrkbar jord i Nord-Norge. 1000 dekar. Kilde: Markslagsdatabasen, Institutt for skog og landskap. Sum Overfl.d.+ Anna jorddekt dyrkbar jord gj. beite Skog Myr fastmark Totalt 2407 94 1189 949 198 Nordland 909 43 341 462 86 Troms 1008 39 626 294 48 Finnmark 490 12 221 193 64 2.2.4 Erosjon og avrenning En betydelig del av jorda i Nord-Norge, spesielt langs kysten, har stor potensiell erosjonsrisiko på grunn av kupert terreng. På grunn av store arealer med gras og relativt stabilt snødekke om vinteren har ikke den aktuelle erosjonen representert noe miljøproblem. Som følge av mer nedbør, kraftigere nedbørepisoder og kanskje mer ustabile vintre, må en forvente større problemer med erosjon og avrenning fra jordbruksareal. Dyrking av åkervekster bør derfor fortrinnsvis skje på de minst erosjonsutsatte områdene. 2.2.5 Plantesykdommer Landbruket i nord har tidligere hatt fordel av å være relativt lite utsatt for plantesykdommer og skadedyr. Endret klima må ventes føre til hyppigere angrep og flere typer skadegjørere. Nye arter av sopp, insekter og bakterier kan få bedre livsvilkår. For eksempel kan en vente at høyere temperatur og større mengder nedbør om sommeren kan føre til at tørråte vil bli et større problem i potetdyrking enn tilfellet er i dag. 2.2.6 Total effekt I sum ventes klimaendringene å være positive for jordbruket i nordområdene. Et aktiv jordbruk i landsdelen vil på grunn av topografiske forhold og høyt kostnadsnivå fortsatt være avhenging av 10

politisk vilje og skjerming mot konkurranse fra landet for øvrig og andre nordeuropeiske land, som også kan forventes å ha fordeler av varmere klima. Åkerdyrking vil være begrenset av økt nedbør som kan gi større erosjon og vanskelige innhøstingsforhold. Forholdene ligger derfor best til rette for et jordbruk som fortsatt er dominert av grasdyrking og husdyrproduksjon basert på drøvtyggere. 11

3. Skogbruk 3.1 Nåværende tilstand 3.1.1 Skogareal, treslag og bonitet Tabell 9 viser at skog utgjør 16 % av det totale landarealet i Nord-Norge. Produktiv skog, med tilvest mer enn 0,125 m 3 stammetrevirke per dekar og år, utgjør 7 %, mens uproduktiv skog (impediment) utgjør 9 %. Nordland og Troms har omtrent like stor andel skogareal og omtrent lik fordeling mellom produktiv skog og impediment. Finnmark består av 7 % skogareal og bare 2 % produktiv skog. Tabell 9. Skogareal i Nord-Norge fordelt på produktiv og uproduktiv skog. Areal i 1000 km 2 og i prosent av totalareal. Beregnet på grunnlag av makslagsdatabasen ved Institutt for skog og landskap. Totalt Skogareal, % av totalt landareal landareal km 2 Skogareal i alt Produktiv skog Uproduktiv (impediment) Totalt 101 832 16 7 9 Nordland 36 074 23 11 10 Troms 24 884 24 11 13 Finnmark 40 873 7 2 5 Fordeling av skogareal på treslag er vist i tabell 10. Nesten 3/4 av skogarealet i Nord-Norge består av lauvskog og ca 1/5 av barskog. Naturlig granskog fins bare i Nordland sør for Saltfjellet. Furuskog fins over hele landsdelen, og de største sammenhengende arealene fins i indre dalstrøk i Nordland og Troms samt i Pasvikdalen i Finnmark. Troms er det fylket som har størst andel lauvskog om minst andel barskog. Tabell 10. Kartlagt skogareal i Nord-Norge fordelt på treslag. Areal i 1000 dekar. Kilde: Makslagsdatabasen ved Institutt for skog og landskap. Skogareal i alt Barskog Blandingsskog Lauvskog Totalt 16 043 3 289 971 11 784 Nordland 6 734 1 994 489 4 251 Troms 6 092 613 241 5 238 Finnmark 3 217 682 241 2 295 Tabell 11 viser fordeling av skogareal på bonitetsklasser som viser potensiell tilvekst av stammetrevirke per dekar og år. Middel bonitet utgjør i gjennomsnitt ca halvparten av det produktive skogarealet i landsdelen. Lav bonitet utgjør ca 1/3 og høg bonitet ca 1/6. Siden klima er en viktig begrensende vekstfaktor, er andelen høy bonitet høyest i Nordland (ca 20 %). I Finnmark utgjør lav bonitet ca 95 %. 12

Tabell 11. Kartlagt skogareal i Nord-Norge fordelt på bonitet. Areal i 1000 dekar. Kilde: Makslagsdatabasen ved Institutt for skog og landskap. Sum Bonitet - produktiv skog skogareal Impediment Lav Middels Høg Totalt 16 043 8 895 2 166 3 853 1 129 Nordland 6 734 3 081 973 1 923 758 Troms 6 092 3 307 520 1 894 370 Finnmark 3 217 2 507 673 36 1 *Bonitet er forventet produksjonsevne for skog, målt i volum stammetrevirke per dekar og år: Lav bonitet: 0,1-0,3 m 3 Middels bonitet: 0,3-0,5 m 3 Høg bonitet: >0,5 m 3 3.1.2 Skogvolum og tilvekst Skogvolum og tilvekst i Nordland og Troms går fram av tabell 12. Finnmark dekkes ikke av Landsskogtakseringen. I løpet av 60-70 år er skogvolumet nesten fordoblet i Nordland og nesten tredoblet i Troms. Tilveksten er økt 2-3 ganger i Nordland og 3-4 ganger i Troms. I begge fylkene er furu det treslaget som har gitt størst søkning i volum og tilvekst. Tabell 12. Skogvolum og tilvekst i Nordland og Troms. Kilde: Landsskogtakseringen, Institutt for skog og landskap. Fylke Nordland Troms Volum 1000 m 3 Tilvekst 1000 m 3 Takstår Furu Gran Lauv Sum Furu Gran Lauv Sum 1924 1 021 5 562 7 461 14 044 20 133 195 348 1964-76 1 627 7 161 8 597 17 385 44 205 246 495 1984-86 1 426 7 416 8 644 17 486 34 209 246 489 1993 3 085 9 730 13 188 26 003 72 386 387 845 1930 682 0 5 358 6 040 13 0 136 149 1985-86 1 472 184 11 596 13 252 54 11 333 398 1992-93 1 910 244 14 507 16 661 64 28 461 553 3.2 Forventede effekter 3.2.1 Tilvekst Høyere temperatur og lengre vekstsesong ventes å føre til raskere tilvekst i skog. På grunn av mer nedbør i vekstsesongen kan en ikke vente at veksten vil bli særlig begrenset av mangel på vann. Derimot kan næringsinnholdet i jorda, først og fremst innholdet av nitrogen og fosfor, være en viktig begrensende faktor. Skogproduksjonen kan derfor ikke ventes å kunne utnytte høyere CO 2 - innhold i luften på samme måte som jordbruksvekster. 3.2.2 Skogareal og tregrense Høyere temperatur kan forventes å føre til større skogareal, i og med at den polare skoggrensa flyttes mot nord og at den alpine skoggrensa flyttes mot større høyde over havet. På det norske fastlandet er det bare de nordligste delene av Finnmark som ligger nord for den polare skoggrensa. Betydelig større arealer ligger over den alpine skoggrensa, som er på ca 200-600 moh. i Nordland og Troms, og er den lavest ved kysten og høyest i innlandet. I fjordstrøkene ligger skoggrensa ofte på 300-400 moh. Tabell 13 viser at i Nordland og Troms utgjør produktiv skog 30-40 % av totalarealet 13

under 300 meter og at mesteparten av det produktive skogarealet fins i denne sonen (72 % i Nordland og 84 % i Troms). Temperaturen avtar normalt med ca 0,6 grader per 100 meter stigning (Larsson 2004). En temperaturøkning på 2 grader kan derfor ventes å føre til en økning av skoggrensa på ca 300 moh. Skoggrensa i Nordland og Troms kan derfor øke til 500 900 moh. Produktiv skog utgjør et areal på ca 10 000 km 2 i de to fylkene. Høydesonen 300-600 moh dekker et totalareal på ca 18 000 km 2, hvorav ca 2000 km 2 i dag er produktiv skog. Omtrent hele arealet i denne høydesonen kan antas å ligge under den framtidige alpine grensa for produktiv skog. Selv om skogproduksjonen på store deler at arealet er begrenset av topografi, myr eller tynt jorddekke, er det ikke usannsynlig at det produktive skogarealet i Nordland og Troms kan øke med anslagsvis 50 100 % som følge av økning i den alpine skoggrensa. Potensialet for økt skogareal er trolig enda større i Finnmark, hvor 95 % av arealet ligger under 600 moh og 42 % av arealet ligger under 300 moh. Tabell 13. Totalt landareal, produktivt skogareal og andel produktiv skog av totalareal, fordelt på høydesoner. Kilde: Landsskogtakseringen, Institutt for skog og landskap. Totalt areal Produktiv skog Andel produktiv skog Fylke m. o h. km 2 % km 2 % av totalareal, % Nordland 0-300 13941 36 4217 72 30 300-600 10950 28 1425 24 13 >600 13571 35 186 3 1 Sum 38462 100 5829 100 15 Troms 0-300 8181 32 3339 84 41 300-600 7210 28 652 16 9 >600 10457 40 0 0 0 Sum 25848 100 3991 100 15 Finnmark 0-300 20487 42 710 100 3 300-600 25518 52 0 0 0 >600 2632 5 0 0 0 Sum 48637 100 710 100 1 3.2.3 Sykdommer og skadedyr Angrep av sykdommer og skadedyr forventes å bli et større problem i skogbruket i framtida. Nye skadegjørere kan flytte seg rakst nordover ved endret klima. Lokale treslag må antas å være mindre motstandsdyktige mot de nye skadegjørere, og det vil ta lang tid å skifte ut skogen. Selv om skadeangrepene ventes å bli større og hyppigere, ventes ikke omfattende skogdød. 3.2.4 Skogbranner Det kan ventes flere skogbranner som følge av en klimaendring (ACIA 2005). Redusert albedo som følge av større skogareal og mer barskog vil gi høyere temperatur og dermed generelt større sannsynlighet for antenning. Barskog er dessuten mer antennbar enn lauvskog. Flere døde trestammer som følge av insektskader og lynnedslag kan også bidra til økt skogbrannfare. 3.2.5 Total effekt Klimaendringen ventes å gi både positive og negative effekter på skogproduksjonen. Effektene av raskere tilvekst og større skogareal forventes å være større enn de negative effektene av skadeangrep og skogbranner. En kan derfor forvente større total tilvekst som grunnlag for karbonlagring i skog og større produksjon av trevirke og bioenergi. Hogst og uttak av skogsvirke vil imidlertid være begrenset av infrastruktur. En stor del av dagens og spesielt framtidas skogareal har for stor avstand til vei til å kunne utnyttes kommersielt. 14

4. Referanser ACIA 2005. Arctic Climate Impact Assessment. Cambrigde University Press. 1042 s. http://www.acia.uaf.edu/ Cline, W 2007. Global Warming and Agriculture: Impact Estimates by Country. http://www.cgdev.org/content/publications/detail/14090 Iversen T, Benestad, R, Haugen J E, Kirkevåg A, Sorteberg A, Debernard J, Grønås S, Hanssen- Bauer I, Kvamstø, N G, Martinsen, E A & Engen-Skaugen T. 2005. RegClim. Norges klima om 100 år. Usikkerheter og risiko. http://regclim.met.no/ Larsson J Y, 2004. Skoggrensa i Norge indikator på endringer i klima og arealbruk? NIJOS-dokument 03/2004. 44 s. Norsk institutt for skog og landskap (tidligere NIJOS) 2004. Markslag i økonomisk kartverk. NIJOSveileder 01/04. 11 s. http://www.skogoglandskap.no/filearchive/veileder_01_04_bokmal.pdf Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken. http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/default_fr.asp?productid=10.04&pxsid=0&nvl=true&p Language=0&tilside=selecttable/MenuSelP.asp&SubjectCode=10 15