FarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017

Like dokumenter
Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR

Avrenning av næringsstoff frå landbruket

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Gjødsling og jordsmonn

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars Nøkler til økologisk suksess!

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon. Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal

Anvendelser av biorest i Norge

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

Landbrukstiltak - forslag og døme Tiltak for betre vassmiljø, Bergen Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Erstatning for avlingssvikt: Status og veien videre. Silje Lunden Gotehus

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt

Landbrukets klimautfordringer

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan

Hausting og konservering av heilgrøde for best mulig bevaring og utnytting av stivelsen

Luserne kan gje god avling

Dyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Moderne ensileringsteknikk og svinn

Økonomi nydyrking Fylkesmannen i Rogaland 14. September 2017 Tveit Regnskap AS

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Klima på gårdsnivå. Web seminar Miljødirektoratet 22.mai Tony Barman, prosjektleder

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Drøvtyggere og klimagasser

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Klimatiltak i landbruket

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

KARBONLAGRING I JORD

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Praktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE

Transkript:

FarmTest: NLR -Kretsløpstolken for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017

Kretsløpstolken Bakgrunnen Ny Tiltaksplan for Håelva Elve- og bekkelagsmøtar 2014 Tradisjonelt tekniske tiltak: - Gjødsellager - Spreieareal - Reinseparkar - Miljøvennlege spreiemetoder / nedfeller Kantsoner 6-10 meter Dokumentere egen drift i forhold til miljø

Kretsløpstolken Forventningar til landbruket Tre mål: - Produsere meir mat - Reinare vassdrag - Klimautslepp Bærekraftig utvikling: Kombinere teknikk, agronomi, miljø og økonomi

Kretsløpstolken Studietur til NL Auke mengden N og P som blir fjernet med avlinga Gras framfor mais (N - mange slåttar, P gras 3,5 og mais 2,0 /kg ts) Etterverknad av N i gylle (60-20-10-10) Avslutta beitesesongen med ein slått Fleksibelt spreiearealkrav (NL 3,9 3,5 ) Kantsoner som blei slått for å fjerne næring Spreieteknikk Stor avling var miljøriktig! Utnytting av nitrogen (N) og fosfor (P)

NLR-Kretsløpstolken Input data: Kukontroll Areal (usikkert) årskyr og ungdyr, kvote, solgt dyr, beitedager gras og planteproduksjon, P-status (innmarksbeite) Andre dyr tilleggsproduksjon (?) Fòrprøver Innkjøpt fòr Husdyrgjødsel Avlingsmengde, råprotein, P og aske (avling og status) mengde, råprotein og P lagerbeholdning, N og P pr tonn Handelsgjødsel tonn innkjøpt, N og P, urea Fjòstype båsfjos, lausdriftsalternativ, separering mm

Kretsløpstolken C, N og P i ulike deler av tørrstoffet Aske P Råfett C Celleinnhold Råprotein N x6,25 Sukker C Oppløselige Stivelse C (raske) Pektin C karbohydrater Hemicellulose C Struktur- NDF Cellevegge Cellulose C karbohydrater ADF/ INDF Lignin C ADL Aske P

Kretsløpstolken Avling på ulike nivå Ruteforsøk (NLR / NIBIO) - vendeteig - drysstap på jordet - ånding + gjæringstap * - pressaft * Ferdig surfòr Surfòrprøve - varmgang * - svinn i silo og fòrbrett * - fòrutnytting Avling i EK / Mjølkonomi Fotosyntese, ånding, varmgang CO2 + H2O + solenergi = C6H12O6 + O2 NIBIO (avling 86 %) Eurowilt 1980-1983 (ts-tap 0-12 %) (ts-tap ca 10 %) (ts-tap 10-0 %) sum ca 12-20 % tap (ts-tap?) (ts-tap?) (FEm utnyttelse 87-95 %) Effektivt 2/3 deler av bruttoavling? * Tørrstoff tap i ulike system SLU Masteroppgåve 2012 Linn Abrahamsson Tårnsilo og plansilo 24-29 % Bag 18-22 % Rundballer 0,8 %

Kretsløpstolken Avling på nivå 3 Berekna behov: Vedlikehald Mjølkeproduksjon / Kjøtt Korrigert for: Fòrutnytting Gjæring Felttap Minus kraftfòr

Kretsløpstolken Nøkkeltall - Fosfor Kg/dekar 2016 2015 2014 2001 1994 P-overskot garden/jord Spreieareal 0,26 3,1 0,46 3,0 0,8? 3,2-0,2 (3,5) 0,3 (3,5) Handelsgjødsel Kraftfòr 0,17 1,13 0,39 1,09 0,35 1,39 0 1,3 0 1,4 Avling, kg tørrstoff (korr. nivå 3) 808 825 633? (840)? Endringer, jord Kulturbeite Nydyrking Dyrka jord

Avling på nivå 2 ferdig surfòr 2014 Kg ts/da Hvete helsæd + gras Kg P 1093 3,3 1. års eng - 4 slåtter 1333 5,0 2. års eng - 4 slåtter 1364 5,0 Avlingskampen 2016 2. års eng Kg ts/da Kg P Sør-Øst 1375 4,8 Nord/NT 1258 4,4 Sør-Vest 1379 4,8 Langvarig eng - 2 sl 833 2,4

Store avlinger = god P utnytting Gras 2 5 kg P/dekar Drenering ph / kalk Jordstruktur Balansert gjødsling Jordliv Høg P-AL i jord gir størst avling (A.Rognlien, Gjødselaktuelt 2-2017)

Nitrogen i mange ulike former N x 6,25 = råprotein N2 = nitrogen NH3 = ammoniakk NH4 = ammonium NO2 = nitrit NO3 = nitrat N2O = lystgass

Alfam.dk 2001 NH3 fordampning i husdyrgjødsel Jordas fuktighet Fuktig jord 10 % høgare end tørr jord Lufttemperatur + 2 % pr. C Vind + 4 % pr. m/sekund Tørrstoff (TS) + 11 % pr. % TS Spreie teknikk Breispreiing stripeslange nedfelling

NH3 - tap www.alfam.dk Tørr jord, Tempratur: 10 C, Vind: 6 m/sek, 3 kg N/tonn Breispredd, 6 % ts, 3 tonn/d Stripeslanger, 4 % ts, 4,5 tonn/d

Kretsløpstolken Nøkkeltall - Nitrogen Kg/dekar 2016 2015 2014 2001 1994 N-overskot garden jorda NH3-tap 13,4 8,4 3,8 20,3 12,7 6,5 23,7 15,1 7,6 27,4 14,3 Handelsgjødsel Kraftfòr 9,4 6,2 17,6 6,5 17,7 8,4 21,9 7,6 12,5 4,9 Spreiemetode blautgjødsel Grunn nedfeller Fane/ gr. Nedfeller Fane Fane Fane/ Gylle+Plog Avling, tørrstoff Endring OS i jord 808 +397 825 +351 633 +358 840?

Ettervirkning N frå gylle Nederlandsk % regel 60 20 10 10 Breispreiing - 50 % NH3 tap 6 % ts 3 kg N/tonn Stripeslanger - 20 % NH3 tap 4 % ts 3 kg N/tonn?? T/da 1.sl 2.sl 3.sl 4.sl?? 3 2,7 0,9 0,45 0,45 2 1,8 0,6 0,3 0,3 Sum 2,7 2,7 1 1 Total 7,4 Kg N T/d 1.sl 2.sl 3.sl 4.sl?? 4,5 6 2 1 1 3 4,2 1,4 0,7 0,7 Sum 6 6 2,4 2,4 Total 16,8 Kg N

Klima: varmere, våtere og villere Nedvasking til djupare jordlag Utvasking? Myr & sandjord Djupare rotsystem - større vindu til å hente ut næring - redusere faren for utvasking Gras med større og djupare rotsystem?

Tolking av resultat P i jordanalyser P-overskudd i KLT Høg Høg Høg Høg P - tap frå jord >P- Balanse - punkt P lagring / Sterk P binding Lite P til plantene P - tap frå jord >P- Balanse - punkt P-lagring (låg P-AL) Låg avling/nydyrk 24 Låg P - tap frå jord Fin sand / myr Låg Ny jord P-lagring Lite P til plantene 24 Låg Tærer P-lager OK nokre år! Låg (høg P-AL) Sterk P-binding Låg avling 24

Lærdom av Kretsløpstolken Under-/overskot på N & P må tolkast 24 underskot feil uttrykk! Usikkerheit omkr. gjødsel- og fòranalysar fòrplan, kjøp og salg Kulturbeiter og tilleggsproduksjonar Kraftfòr, raps soya Alfam + etterverknad av N i husdyrgjødsel Kretsløpstolk 4 dekar/gde 3,5 kg P/d Stor avling potensiale for 5 kg P/dekar P = energiomsetning i vom N x 6,25 = Råprotein, Fotosyntese: Vatn + CO2 gir Karbohydrat og O2 C og N lagring til organisk stoff i jorda NLR Kretsløpstolken /LEAN verktøy minimere tap!