Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014

Fredrikstad kommune Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014 23. oktober 2013

INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 PLANFORUTSETNINGER... 2 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS)... 9 KOMMUNENS MÅLEKORT... 14 ØKONOMISTYRING ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER... 18 Driftsrammer og rammeforutsetninger... 20 Investeringsbudsjett og finansiering... 25 SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING... 29 SEKSJON FOR KULTUR... 36 SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT... 44 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST... 58 SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD... 73 SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING... 91 FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD... 100 VEDLEGG 1. Oversikt mål i kommuneplanen 2. Detaljoversikt investeringer 3. Budsjettnotat selvkostområdene 4. Oversikt låneportefølje

RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Dette budsjettforslaget bygger på forutsetninger gitt i Stoltenbergregjeringens budsjettframlegg. Regjeringen Solberg vil komme med sine endringer i løpet av november. Dette innebærer at rådmannens budsjettforslag er utarbeidet med forutsetninger som kan endre seg fram til endelig statsbudsjett foreligger. Fredrikstad kommune hadde et mindreforbruk («overskudd») på 67,7 millioner kroner i 2012. De økonomiske utfordringene har imidlertid økt utover i 2013 og vi vil ikke få et tilsvarende resultat for 2013. Konsekvensene av dette vil forplante seg over i 2014. Blant annet derfor står vi overfor et risikobilde for 2014 som inneholder en viss sannsynlighet for at rammene er i trangeste laget for å oppfylle behov og målsettinger slik bystyret så langt har formulert dem. Konsekvensene av små prosentvise avvik er betydelige i kroner og øre fordi det er snakk om store tjenesteområder med omfattende aktivitet og budsjetter. Dette tar budsjettforslaget hensyn til på tre hoved-måter: Økt realisme og konsekvensbeskrivelse i budsjettene, særlig for helse og velferd, en positiv bunnlinje i hele planperioden for å takle risikobildet og øke egenkapitalsituasjonen, samt strammere prioritering av investeringer for å dempe belastningen på driftsøkonomien over tid. Forslaget til statsbudsjett innebærer ikke en styrking av Fredrikstad ut over en tilnærmet inndekning av demografikostnadene. Økt realisme i vårt budsjett betyr derfor en forskyvning av midler over mot Seksjon for helse og velferd samtidig som tiltak og konsekvenser som er nødvendige for å holde rammen, beskrives mer konkret. Men selv etter denne omfordelingen mot Seksjon for helse og velferd, vil seksjonen ha et meget stramt budsjett med en betydelig utfordring i forhold til å holde rammene. Samtidig vil alle andre seksjoner oppleve denne relativt forsiktige prioriteringen av Seksjon for helse og velferd som en betydelig innstramming på sine områder fordi rammene i utgangspunktet er stramme. Dette er en utfordring i forhold til de mål og ambisjoner bystyret tidligere har angitt. Alle seksjoner blir berørt, også Seksjon for utdanning og oppvekst, og Seksjon for regulering og teknisk drift går videre med en betydelig fare for å oppleve uønskede hendelser som vil kunne få akutte konsekvenser for andre tjenester. Med dette budsjettet er det likevel slik at vi fortsatt vil levere tjenester med en god standard. Sammenlignet med de ti største byene i Norge ligger vi blant de fremste både når det gjelder effektivitet, brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet. Denne posisjonen tror vi det fremdeles vil være mulig å beholde. Side 1

Kommuneplanen PLANFORUTSETNINGER Kommuneplanen 2011-2023 legger føringer for de forskjellige partene i Fredrikstad-samfunnet og hva de kan bidra med for å nå målene. Partene er her definert som kommunen, næringslivet og befolkningen (representert ved lag og foreninger). Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnede strategiske plandokumentet som beskriver langsiktige utfordringer og målsetninger for hele Fredrikstad-samfunnet. Samfunnsdelen av Kommuneplan 2011-2023 ble vedtatt av bystyret 10. februar 2011. Med visjonen: «Fredrikstad hvor det årnær sæ for alle» legger kommuneplanen grunnlaget for en ønsket utvikling av Fredrikstad-samfunnet. Det årnær sæ gjennom en bevisst prioritering av: - Kunnskap - Kultur - Klima Det årnær sæ gjennom partnerskap, gjennom lokalt og regionalt samarbeid i tillegg til bevisst og forpliktende samarbeid med staten. Dette er avgjørende for at vi skal utvikle Fredrikstad-samfunnet i ønsket retning og nærme oss visjonen i kommuneplanen. Prioriteringen av de tre driverne Kunnskap, Kultur og Klima for 12-årsperioden er gjort på bakgrunn av at de er kilder til endring, noe som er bekreftet gjennom forskning. Driverne påvirker attraksjonskraften og verdiskapingen og vil indirekte virke positivt på tjenestekvalitet og behov. Sammenhengen illustreres i følgende figur: Kommuneplanen er delt inn i seks innsatsområder og beskriver hovedutfordringer, mål og strategier nærmere for hvert av områdene. De tre driverne preger innsatsområdene og er førende for målsettingen og strategiene på hvert enkelt av dem for endring og attraktivitet, verdiskapning, tjenestebehov, økonomi og levekår, for å nevne noen viktige temaer. Denne sammenhengen uttrykkes gjennom følgende figur: Side 2

Målene i handlingsplanperioden for hvert tjenesteområde er utformet med utgangspunkt i målene i kommuneplanen. Mål i planperioden er grunnlaget for kommunens aktivitet, og dermed også et viktig ledd i operasjonaliseringen av kommuneplanens målsettinger. Kommuneplanens målsettinger følger som vedlegg til handlingsplanen. Kommunal planstrategi Planstrategi for Fredrikstad kommune er for første gang blitt utarbeidet for perioden 2012-2015. Den viser utfordringer, planbehov og prioriteringer for inneværende politiske periode. Planstrategien er en plan for planleggingen og bygger videre på kommuneplanens samfunnsdel. Planstrategien er ikke uttømmende for all kommunal virksomhet, men viser hvilke plan- og utredningsoppgaver som Bystyret mener er nødvendig for å møte utfordringene Fredrikstad-samfunnet står overfor. Plan- og utredningsoppgavene gir direkte føringer for handlingsplanen og budsjettarbeidet, samtidig som også sammenhengen går den andre veien. Planstrategien ble vedtatt av Bystyret 3. mai 2012. Statsbudsjett Regjeringen Stoltenberg legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Det legges opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 milliarder kroner som tilsvarer 2,0 prosent. Av veksten er 5,2 milliarder kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett for 2013. Veksten i frie inntekter i 2014 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Departementet anslår at den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter, utgjør 2,8 milliarder kroner. Dette skal dekke merutgiftene som kommunene får som følge flere barn og eldre og et generelt økende folketall. Økte pensjonskostnader og tilbakebetaling av gjeld må også tas fra de frie inntektene. De økonomiske forutsetningene for kommunesektoren i 2013 er styrket etter at revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble lagt fram. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter er nå oppjustert med 1,8 milliarder kroner. Anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2013 er nå 3,0 prosent som er samme anslag som i revidert nasjonalbudsjett for 2013. Det legges til grunn samme deflator for 2014. Utover realveksten i frie inntekter legger regjeringen til rette for en særskilt styrking innenfor flere kommunale tjenesteområder i 2014. Det foreslås økte bevilgninger blant annet til følgende formål: reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i barnehage opptrapping mot to årlige barnehageopptak etablering av valgfag for 10. trinn i ungdomsskolen skatteplikt på avfallstjenester Side 3

rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg utbygging av det kommunale barnevernet tiltak mot barnefattigdom investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Det settes av en oppstartsbevilgning på 1 million kroner til ny fylkesscene i 2014. Kommunaldepartementet varsler at det blir en «forsiktig» innstramming i ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende helse- og sosialtjenester. Dette betyr at kommunene må ta en større del av regningen som er beregnet til 215 millioner kroner. Kuttet i dekningsgrad fra 80 prosent til 77,5 prosent av visse typer lønnsutgifter vil dessuten få tilbakevirkende kraft for 2013 og påvirke kommunenes økonomi også i inneværende år. Departementet viser i denne forbindelse til at kommuneøkonomien for 2013 er styrket gjennom en forventet økning av skatteinntektene på 1,8 milliarder kroner. Konsekvenser for Fredrikstad kommune framkommer på de enkelte tjenesteområdene. Befolkningsutviklingen Per 1. januar 2013 var det 76 807 innbyggere i Fredrikstad, etter flere år med rekordhøy folketilvekst. Befolkningsveksten kommer i all hovedsak fordi tilflyttingen er større enn fraflyttingen i vår kommune. Fredrikstad er stadig blant de mest populære kommunene, målt ved innenlandsk flytteoverskudd. Fødselsoverskuddet i Fredrikstad har vært relativt lavt de siste årene, noe som skyldes befolkningssammensetningen. Sammenlignet med gjennomsnittet for landet er andelen eldre noe høyere, og andelen yngre noe lavere. Per 1. juli 2013 var folketallet kommet opp i 77 166 personer, og det kan se ut som den kraftige veksten har flatet litt ut. Antall innflyttinger fra utlandet har gått noe ned, mens antall utvandringer har gått noe opp, slik at denne nettoen blir litt lavere enn den har vært. Statistisk sentralbyrå (SSB) forklarer at en del av utvandringene som er registrert nå kan gjelde personer som har flyttet for lang tid siden, uten at dette er meldt fra til folkeregisteret. Slike utvandringer kan hope seg opp i statistikken når Skatteetaten har opprydding og utregistrerer disse personene. Denne typen opprydding har vært vanlig de siste årene. Effekten for vår kommune er uklar, men det er sannsynlig at det samlede tallet på utvandringer for 1. og 2. kvartal er høyere enn det ville vært uten denne utregistreringen, noe som bidrar til at samlet befolkningsvekst blir litt lavere. Prognose I handlingsplanprognosen er det regnet med en fortsatt høy tilflytting, og en fortsatt sterk befolkningstilvekst. Prognosen kan regnes som et høy-alternativ, og endelig folketilvekst kan vise seg å bli noe lavere. 95 000 90 000 85 000 80 000 75 000 70 000 65 000 60 000 55 000 50 000 76 807 90 742 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 Statistikk Prognose Side 4

Fortsetter den sterke tilflyttingen vil kommunen komme opp i over 90 000 innbyggere i 2025. For inneværende periode vil det bli en betydelig økning i antall eldre mellom 67-79 år, ikke minst på grunn av det store etterkrigskullet fra 1946. Fra 2014 til 2017 vil antallet eldre mellom 67-79 år komme over 9 000 personer, en økning på nær 1 500 personer fra 2013. Dette kan bli en betydelig utfordring for kommunen. Gruppen eldre over 80 år er foreløpig stabil, men vil få en stor økning fra 2020. 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000-2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 67-79 år 80-89 år 90+ Anslagene for de yngste aldersgruppene er mer usikre, men også her vil det kunne komme en økning i planperioden, se figuren under. 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000-2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år Side 5

Samlet sett har vi følgende prognose for planperioden: Alder 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 0-5 5 146 5 165 5 245 5 361 5 365 5 447 5 588 6-12 6 391 6 416 6 431 6 503 6 673 6 761 6 810 13-15 2 962 2 941 2 959 2 942 2 929 2 914 2 960 16-66 50 192 51 088 51 647 52 222 53 003 53 702 54 317 67-79 7 348 7 626 8 077 8 522 8 807 9 084 9 339 80+ 3 544 3 571 3 574 3 574 3 584 3 623 3 696 Totalt 75 583 76 807 77 934 79 124 80 361 81 530 82 709 Alder 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 0-5 5 744 5 841 5 931 6 016 6 096 6 171 6 242 6-12 6 815 6 898 7 003 7 129 7 125 7 212 7 367 13-15 3 015 3 048 3 074 3 057 3 190 3 250 3 268 16-66 54 995 55 625 56 188 56 726 57 332 57 792 58 333 67-79 9 539 9 776 10 043 10 446 10 670 10 975 11 120 80+ 3 775 3 845 3 935 3 936 4 041 4 197 4 413 Totalt 83 883 85 034 86 174 87 310 88 453 89 597 90 742 Prognosearbeidet vil følges opp i løpet av året, med nærmere analyser av flytting, fruktbarhet og dødelighet, og det vil lages flere alternative prognoser basert på ulike anslag i forutsetningene, spesielt tilflytting. Kan vi bli mer attraktive for unge, nyutdannede? Det har lenge vært en trend at blant gruppen av yngre voksne som flytter for å ta videre utdanning er det mange som ikke flytter tilbake igjen. Gjennom en periode på tre år skal Fredrikstad kommune være case-kommune i et prosjekt om attraktivitet. Prosjektet styres av fylkeskommunene i Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark og ledes av Telemarkforskning. Hovedproblemstillingen er: Kan et sted forandre seg selv? Som casekommune vil Fredrikstad bli fulgt nøye fra 2013-2017, og dette er en unik mulighet for kommunen til å jobbe bevisst med egen attraksjonskraft, også overfor denne gruppen av unge voksne. Attraktivitetsprosjektet kobles tett til næringsutvikling og næringsplanarbeidet som pågår. Det er en utfordring for kommunen at befolkningsveksten ikke følges av en like sterk vekst i sysselsetting og arbeidsplasser. Innvandrerbefolkningen Per 1. januar 2013 var innvandrerbefolkningen (innvandrere og deres direkte etterkommere) 14,3 prosent av befolkningen. Fredrikstad har mange ulike nasjonaliteter. Den største innvandrergruppen har bakgrunn fra Irak (1 777). Gruppen fra Bosnia og Kosovo er nest størst, med 1 289 personer, mens den største veksten de senere år har kommet fra Polen (1 234). Hvordan utviklingen blir fremover er avhengig av flere forhold, blant annet den økonomiske utviklingen i Norge og i verden, og behovet for arbeidskraft lokalt. Det forventes at innvandrerandelen i befolkningen vil øke opp mot 20 prosent i løpet av neste ti-årsperiode. Arbeidsledigheten for innvandrere er betydelig høyere enn ledigheten i befolkningen for øvrig. I Fredrikstad var arbeidsledigheten på 3,5 prosent (1. kvartal 2013) totalt, og 12,8 prosent for innvandrere fra Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia. Levekår Nyere forskning understreker betydningen av utdanning for befolkningens levekår. Det er vist at utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn: «En større andel ungdom med innvandrerbakgrunn har kun grunnskole, derfor er færre i jobb eller utdanning. De som har fullført videregående, er derimot Side 6

mer aktive i arbeidsliv eller studier enn unge uten innvandrerbakgrunn og kun grunnskole» (SSB: Olsen, Samfunnsspeilet 2/2013). Dette gjelder landet, sett under ett. Fredrikstad har store interne forskjeller i levekår, noe som ble tydelig gjennom levekårskartleggingen 2012. Det gjøres mye arbeid for å forbedre levekårene på flere nivåer, og her er det behov for mere kunnskap om årsaker og tiltak. I samarbeid med Sarpsborg kommune vil det jobbes opp mot Husbanken, med mål å få et eget områdeløft for Fredrikstad og Sarpsborg. Husbanken har gitt signaler om at Fredrikstad og Sarpsborg er aktuelle for områdeløft, under forutsetning av at det samarbeides. I kommende handlingsplanperiode vil det og jobbes med å videreutvikle kunnskapen om hvordan vi kan bedre levekårene. I løpet av våren 2014 vil resultatene av neste kartlegging være klare. Demografiske utfordringer De største demografiske utfordringene vil for perioden være spesielt knyttet til den sterke veksten i barn og unge i sentrum, og en sterk økning av antall eldre i aldersgruppen 67-79 år. Videre er det store lokale variasjoner knyttet til aldersammensetningen i kommunen, noe som gir svært ulike utfordringer for ulike lokalsamfunn. Levekårskartleggingen i 2012 pekte på områder som samlet sett har spesielt store utfordringer knyttet til levekår. Det er klare utfordringer knyttet til sterk tilflytting, spesielt av innvandrere, og at også dette slår ulikt ut internt i kommunen. Figuren nedenfor viser et anslag over demografikostnadene som Fredrikstad vil møte fram mot 2019. Figuren er hentet fra Kommunerapport for Fredrikstad i ASSS-nettverket 2013, og anslagene er i 2013-kroner. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosiale tjenester, barnevern og administrasjon. 60 000 55 000 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0-5 000 0-5 år 6-15 år 16-66 år 67 år + Alle 2014 2015 2016 2017 2018 2019 I følge disse beregningene vil Fredrikstad i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 49 millioner kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2013. Av dette kan i gjennomsnitt om lag 23 millioner kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 10 millioner kroner til aldersgruppen 0 5 år og om lag 10 millioner kroner til aldersgruppen 6 15 år. Fra 2014 til 2019 innebærer dette en økning i driftsutgiftene totalt på om lag 300 millioner kroner. Side 7

I tabellen under er demografikostnadene for 2014 splittet opp på de ulike sektorene. Beløp Prosent (I tusen kroner) Grunnskole 2 764 0,2 Helse og omsorg 30 284 1,8 Sosialtjenesten 1 946 0,8 Barnevern 884 0,6 Barnehager 1 023 0,2 Sum 36 901 1,0 Samlet sett er demografikostnadene i 2014 for disse sektorene anslått til om lag 37 millioner kroner. Av dette står helse og omsorg for om lag 30 millioner kroner, grunnskoler for om lag 3 millioner kroner og sosialtjeneste for om lag 2 millioner kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. For 2014 har regjeringen Stoltenberg lagt til grunn at omtrent 2,8 milliarder kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene skal dekke demografikostnadene. Fredrikstad kommune har økonomiske utfordringer som må dekkes av frie inntekter og som kommer i tillegg til befolkningsvekst. Det vil i handlingsplanperioden likevel være bruk av de frie inntektene rettet mot demografiutfordringer som Fredrikstad kommune står overfor. Bygging av nytt sykehjem og kapasitetutvidelser i skolen er viktige sett i forhold til kommunens håndtering av demografiutviklingen. Side 8

SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS) Fredrikstad kommune er med i ASSS-samarbeidet Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner. Dette er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet og KS Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Fredrikstad, Drammen, Sandnes og Tromsø. Hovedfokuset er analyse av styringsdata på aggregert nivå hvor det fokuseres på effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Det er omfattende nettverksarbeid gjennom året innenfor tjenesteområdene grunnskole, barnehage, barnevern, sosial, pleie- og omsorg, kommunehelse, kultur, byggesak og eiendom. Det utarbeides årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og detaljerte rapporter for hver kommune. Rapportene gir analyser på fire hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser. Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk. Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene. Tjenesteproduksjon og effektivitet. På de forskjellige tjenesteområdene er det utarbeidet tjenesteprofiler som viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Dette måles i forhold til snittet i ASSS-nettverket. I dette snittet er alle kommunene med og teller like mye. Det er noe forskjell om det er brukt kommunekassetall eller konserntall. Konserntall innebærer at kommunale- og interkommunale foretak tas med i analysegrunnlaget slik at vi får en helhet i tjenesteproduksjonen og økt kvalitet i tallgrunnlaget som kan brukes til sammenlikninger mellom kommunene. I analysene nedenfor er det brukt konserntall og tallgrunnlaget er korrigert for å få mest mulig sammenliknbarhet. Hovedtall for drift og investering for Fredrikstad kommune. Prosent av driftsinntekt. Figuren over viser hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomiske utvikling i årene 2010-2012, og gir en oversikt over hovedtall knyttet til drift og investering sett opp mot våre driftsinntekter. Forholdet mellom løpende driftsutgifter og inntekter har hatt en positiv utvikling, men den reelle veksten i inntektene er liten siden driftsutgiftene øker minst like mye som inntektene. Renteinntekter, -utgifter og netto avdrag trekker alle i samme retning og bidrar til en positiv netto resultatgrad, og noe økt handlingsrom, for både 2011 og 2012. En relativt positiv utvikling av netto renter og avdrag skyldes hovedsakelig et lavt rentenivå og god avkastning i finansforvaltningen. Kommunen har redusert investeringsutgiftene fra 2011 til 2012, men har samtidig en utfordring knyttet til økt lånevolum. Side 9

Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger. 4 000 3 000 2 682 2 000 2 121 1 479 1 000 0 19 2010-1 000-2 000-879 -1 446 2011 2012-3 000-2 575-2 402-4 000-3 322-3 891-3 322-5 000 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Fri disponibel inntekt inkludert eiendomsskatt er lik den inntekten kommunen har anvendt til netto driftsutgifter, netto finansposter og netto driftsresultat. Netto driftsresultat viser hva som er igjen til sparing og egenkapital til investeringer. Kommuner med høyere inntekter enn gjennomsnittet kan i sum bruke mer ressurser til tjenesteproduksjon enn kommuner som ligger under snittet. Figuren viser at Fredrikstad ligger under gjennomsnittet for fri disponibel inntekt sammen med Sandnes, Bergen, Oslo, Kristiansand og Drammen. I figuren nedenfor ser vi hvordan Fredrikstad har anvendt de disponible inntektene. Avvik fra landsgjennomsnittet for Fredrikstad kommune korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Kroner per innbygger. 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000-2 500-3 000-3 500-4 000-3 322-1 847 Disp innt Sum ISsekt ekskl adm -564 Admin -1 581 Sum andre sekt I Fredrikstad var disponibel inntekt per innbygger i 2012 omtrent 3 322 kroner lavere enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Fredrikstad hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet 748 Nto rente avdrag Premie avvik -13-64 Nto drift res 2010 2011 2012 Side 10

på om lag 250 millioner kroner. Definert på denne måten hadde Fredrikstad et disponibelt inntektsgrunnlag inkludert eiendomsskatt i 2012 som var på 93,4 prosent av landsgjennomsnittet. Som det framgår av figuren bruker vi mindre enn landssnittet i kroner per innbygger på alle tjenesteområdene når disse er summert. Sum IS inkluderer tjenestene som inngår i utgiftsutjevningen i rammetilskuddet (grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester og barnevern med unntak av administrasjon som synliggjøres for seg selv). Andre sektorer inkluderer øvrige tjenester som kommunen yter innen kultur, teknisk, miljø og samfunnsutvikling. Figuren viser tydelig utfordringen som kommunen står foran en relativt lav fri disponibel inntekt og høy lånegjeld med høyere netto renter og avdrag enn snittet. Dette fører til at det er mindre å anvende på tjenesteområdene i forhold til landsgjennomsnittet. Den neste figuren viser hvordan vi prioriterer og disponerer inntektene. Summen av alle tjenestene pluss netto driftsresultat og netto renteutgifter og avdrag er lik disponibel inntekt. Figuren sier noe om vår fordeling av disponibel inntekt på ulike anvendelser sammenliknet med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Fredrikstads inntektsgrunnlag korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Nettoutgifter ekskludert avskrivninger. Kroner per innbygger. 2 500 2 000 1 500 1 000 795 911 500 0-500 -1 000 14-341 64 147-332 -89 78 2010 2011 2012-1 500-1 246-2 000-2 500 Grunn skole Helse og oms Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011/12 Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie Netto drifts avvik mm resultat Figuren viser at vi bruker omtrent den samme andelen av disponible inntekter til grunnskole, barnevern og barnehage som landsgjennomsnittet. Vi ser også at vi prioriterer å bruke en større andel av de disponible inntektene til helse og omsorg og netto renteutgifter og avdrag enn gjennomsnittet av landets kommuner. Den delen av våre inntekter som gikk til helse og omsorg i 2012 var omtrent 795 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. For å kunne bruke mer på disse områdene, må kommunen bruke tilsvarende mindre på andre områder. I figuren ser vi at administrasjon, sosialtjenesten og tjenester utenfor inntektssystemet er områder som vi bruker en mindre andel av inntekten til enn gjennomsnittet av landets kommuner. Over tid ser vi også at både tjenester i andre sektorer og netto renteutgifter og avdrag har nærmet seg landsgjennomsnittet i 2012 sammenliknet med 2011 og 2010. I 2010 var andelen av disponibel inntekt vi anvendte til netto driftsresultat omtrent 1 500 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens i 2012 er denne andelen om lag 78 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I de to neste figurene ser vi på produksjonen av tjenester sett i forhold til ressursinnsatsen, som gjør det mulig å si noe om effektivitet. Produksjonsindeksen tar utgangspunkt i en rekke indikatorer for hver tjeneste som i sum er ment å fange opp både kvantitet og kvalitet. Produksjonen innenfor hver tjeneste måles opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Brutto driftsutgifter er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert på de samme kostnadsnøklene. Det må tas høyde for at analysene i hovedsak beskriver en teknisk effektivitet, og at andre vel så viktige effektivitetshensyn ikke fanges opp i tilstrekkelig grad til å trekke slutninger opp mot et totalt effektivitetsbegrep. Det er derfor viktig å se disse analyseresultatene i Side 11

sammenheng med tjenesteprofiler for de forskjellige tjenesteområdene og eventuelle brukerundersøkelser. Indeksene viser hvordan den enkelte kommune ligger an i forhold til ASSS-snittet, og ikke i forhold til hverandre. Endringstall måles også i forhold til ASSS-snittet, slik at en kommunes produksjonsindeks vil gå opp dersom kommunens produksjon øker mer enn ASSS-snittet og/eller dersom det behovskorrigerte innbyggertallet øker mindre enn ASSS-snittet. Det samme gjelder tallene for effektivitet. Om en kommunes effektivitet går opp eller ned er denne endringen målt i forhold til ASSS-snittet. Tjenestesektorene i inntektssystemet. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter i 2012. 1,15 1,10 1,05 1,00 1,037 0,992 1,068 1,063 1,008 1,005 1,044 0,95 0,956 0,964 0,957 Prodindeks 0,90 0,85 Bto drutg ASSS Effektivitet 0,80 0,75 0,70 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at Fredrikstad sammen med Drammen, Kristiansand og Tromsø hadde mest effektiv produksjon av tjenester i forhold til ASSS-snittet i 2012. Felles for disse kommunene er høy produksjon av tjenester samtidig med et lavere nivå av brutto driftsutgifter. Tjenester innenfor inntektssystemet. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter i 2012. Fredrikstad kommune. 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,998 1,047 1,042 1,159 0,858 1,102 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum 1,037 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet I 2012 var effektiviteten i Fredrikstad 3,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor sosialtjeneste og barnehager at Fredrikstad hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2012, mens det var innenfor barnevern at Fredrikstad hadde minst effektiv produksjon. Produksjonen innenfor barnevern var 1,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 14,5 Side 12

prosent høyere. Dette gjør at den tekniske effektiviteten innenfor barnevern lå 14,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til 2012. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til 2012 i Fredrikstad kommune. Prosent. Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov produksjon/behov brutto driftsutgifter effektivitet Grunnskole 3,8 0,7 3,0 1,8 1,9 Pleie/oms 4,5 1,9 2,5 5,8-1,3 Komhelse 6,2 1,2 4,9 0,2 6,0 Sosialtjen -5,0 2,3-7,2 0,4-5,4 Barnevern 0,2 3,0-2,7 9,0-8,0 Barnehager 2,8 0,7 2,1 4,4-1,5 Sum 3,7 1,4 2,3 4,2-0,5 Tjenesteproduksjonen i Fredrikstad økte 2,3 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov sett i forhold til ASSS-snittet. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern med 3,0 prosent, mens utgiftsbehovet økte minst innenfor grunnskole og barnehager med 0,7 prosent. Økt utgiftsbehov og stabil tjenesteproduksjon samtidig med økte brutto driftsutgifter har medført til en nedgang av teknisk effektivitet innenfor barnevernet. Mens produksjonen totalt i Fredrikstad økte med 3,7 prosent gikk brutto driftsutgifter totalt opp med 4,2 prosent. Dette gir en nedgang i teknisk effektivitet fra 2011 til 2012 på 0,5 prosent. Side 13

Balansert målstyring og avviksrapportering KOMMUNENS MÅLEKORT Fredrikstad kommune legger til grunn prinsippet om helhetsledelse sammen med mål- og rammestyring. Mål- og rammestyring forutsetter god resultatledelse. For å oppnå så gode resultater som mulig legges det vekt på resultat- og ressursstyring i utviklingen av styringssystemet. Som en del av utviklingsarbeidet foreslås i år enkelte endringer i kommunens overordnede målekort. Basert på behovene som har blitt avdekket på tjenesteområdene innen helse og velferd og oppvekst og utdanning vil fokuset for arbeidet med styringssystemer justeres noe. Tilrettelegging for å optimalisere prognosearbeidet på de ulike nivåer blir prioritert, både gjennom verktøybruk og opplæring. Det er i inneværende år en økende trend for avviksrapporteringen i seksjonene, men det er allikevel et stort forbedringspotensial på sikt. Det er derfor et mål å få en betydelig økning i antall meldte avvik. De saker som allerede kommer inn benyttes i forbedringsarbeidet, og det forventes på bakgrunn av målsettingen i 2014 et større fokus på forbedret kvalitet gjennom en enda mer aktiv bruk av avvikssystemet. En positiv avvikskultur som igjen vil være med å styrke kvaliteten på internkontrollen og kvalitetssystemet anses som viktige faktorer for at det i 2014 også skal oppnås gode resultater innenfor de andre fokusområdene. Under fokusområdet interne prosesser er status siste måling et estimert årstall basert på avvik per 30. september 2013. Dette er valgt da 2012 var et oppstartsår for avviksrapporteringen og ansett som mindre representativ for fremtidig utvikling. I 2013 har det blitt jobbet med integrasjon mellom Kvalitetssystemet og Corporater (systemverktøyet for balansert målstyring), og dette arbeidet vil utvides i 2014. Kvalitetssystemet og Corporater er også de første systemene som vil integreres når den kommende organisasjonsdatabasen er på plass. Dette vil legge grunnlaget for en effektiv samordning, datasammenstilling og presentasjon av vital styringsinformasjon på de ulike ledelsesnivåer. Organisasjonsdatabasen vil fungere som et nav som tilgjengeliggjør og synkroniserer tilgangstyring, roller og organisasjonsstruktur. Dette vil gjøre integrasjon av viktige datasystemer enklere, mindre vedlikeholdskrevende og mer presis. Eksempelvis kan vi hente ut statistikk og anonymisert brukerdata i omsorgssektoren og med dette sammenstille informasjon som påvirker tjenesteyting, sykefravær og økonomi. Det er fra omsorgsetatene uttrykt et ønske om større detaljeringsgrad i statistikken på avviksrapporteringen, noe det jobbes aktivt med for å fremskaffe så fort som mulig. Samt så stor grad av automatisert datautveksling som mulig for å hensynta de økte datamengdene. Det gjøres en rekke brukerundersøkelser i Fredrikstad kommune. Det vil jobbes for å systematisere og samordne dette arbeidet, slik at brukerundersøkelsene i større grad kan bidra til styringsdata og omdømmebygging. Brukerundersøkelsene må også ses i sammenheng med kommunens årshjul for øvrig. Det er behov for en samordnet oversikt og plan for gjennomføring og analyse. Fokusområdet brukere og kvalitet har ingen nyere undersøkelser som kan si noe samlet om kommunen. Det har imidlertid vært gjennomført mindre undersøkelser i 2012 og 2013, og på flere tjenesteområder er det flere undersøkelser som sier noe om valgte indikatorer innenfor det aktuelle fokusområdet. Det er ikke mulig å aggregere disse dataene til kommunenivå slik at de gir noen fornuftig mening per dato. Det har derfor blitt benyttet en utvalgt indikator fra seksjonene. Under fokusområdet medarbeidere finner vi resultatene fra OLI-undersøkelsen gjennomført høsten 2012 samt det samlede nærværet for 2012. Fokusområdet Økonomi står som før. Suksessfaktoren effektiv ressursbruk rapporteres kun på de enkelte tjenesteområdene og kan finnes under hver seksjons kapittel. Det overordnede målekortet skal vedtas av bystyret, og rådmannen skal rapportere på dette. De øvrige målekortene i dette dokumentet er til orientering og vedtas av seksjonenes politiske utvalg. Side 14

Utviklingstabell samfunn Tidligere år har målekortet inneholdt fokusområdet samfunn. Dette er valgt erstattet med en utviklingstabell som i større grad viser utviklingen i kommunen over tid. Disse indikatorene er ikke knyttet til et kvantifisert mål da dette i stor grad er indikatorer kommunens drift ikke direkte påvirker fra år til år. Samtidig er de sentrale for å se en historisk utvikling og trender over lengre tidsperspektiver. Kilde for indikatorene er angitt, og det framgår i størst mulig grad av tabellen hva indikatoren måles i forhold til. Kildene for data er: Statistisk sentralbyrå (SSB), Folkehelseinstituttet (FHI), KOSTRA, egne uttak fra det offisielle eiendomsregisteret (Matrikkelen), egen rapportering fra Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) og KS kommunebarometer. Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på 116 nøkkeltall. Nøkkeltallene er gruppert og vektet innenfor de enkelte områdene. Tallene er korrigert for ulikheter i inntekt, i det hensikten er å vise hvor gode kommunene er i forhold til sine rammebetingelser. Vi vil analysere kommunebarometeret nærmere og vurdere om eventuelt. flere indikatorer herfra bør tas med i tabellen neste år. I år er de to indikatorer kultur og nærmiljø valgt ut. Kulturindikatoren er satt sammen av 10 delindikatorer, blant annet netto driftsutgifter til kultur, bruk av bibliotek, kulturskole og fritidssentre. Indikatoren for nærmiljø er satt sammen av 8 delindikatorer, blant annet leke- og rekreasjonsareal i tettsteder, energikostnader i bygg og turstier og løyper. Side 15

Målekort Fokusområde Kritiske suksessfaktorer Indikator Målemetode Kultur Tilpasse tjenester til brukernes behov - Antall arr. i kulturhusene Blå Grotte og St. Croix-huset Status siste måling 883 Mål 2013 2014 850 880 Skala antall Økonomi og organisasjonsutvikling Effektiv og god skatteoppkreverfunksjon - Skattedirektorates resultatkrav spå skatteartene (restanse) 3,65 4,2 4,0 % Brukere og kvalitet Utdanning og oppvekst Tilpasse tjenester til brukernes behov - Dekningsgrad barnehage - Eksamen (2011): -Norsk -Mattematikk 88,5 3,4 3,0 91,0 3,8 3,2 91,0 3,5 3,1 % 1-6 1-6 Helse og velferd Ferdigbehandlede pasienter blir ikke liggende på sykehus - Antall liggedøgn på sykehus for ferdigbehandlede pasienter Rapportering fra helseforetakene 7 500 10 antall Godt arbeidsmiljø - Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelse 4,17 4,1 4,1 1-5 Økt tilstedeværelse - Nærvær i % Registrert nivå (2012) 90,8 91,7 92,2 % Medarbeidere 1) Læring og utvikling Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av å få hjelp og støtte. - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver - Medarb. opplevelse av hva som forventes av dem Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse 4,32 4,22 4,62 4,3 4,2 4,7 4,3 4,2 4,7 1-5 1-5 1-5 Økonomi God økonomistyring - Netto resultatgrad i % (kommune) - Avvik ift budsjett i % (seksjon/virksomhet) Beregning av resultat (2012) Avviksrapportering (2012) 2,9-0,8 1,0 0,0 1,0 0,0 % % Interne prosesser 2) Positiv avvikskultur - Avvik HMS - Avvik Informasjonssikkerhet og personvern - Avvik Tjenestekvalitet - Forbedringsforslag - Avvik som ikke er åpnet/under behandling etter 14 dager Kvalitetssystemet Kvalitetssystemet Kvalitetssystemet Kvalitetssystemet Kvalitetssystemet 1 041 84 4 052 132 104 1 200 400 6 000 1 000 0 1 286 89 5 016 140 0 antall antall antall antall % Note: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført høsten 2012 og er innarbeidet som status siste måling. Måltallet for nærvær i 2014 tilsvarer målet i IA-avtalen. 2) Status siste måling er estimerte årstall basert på avvik per 30. september 2013.

Utviklingstabell samfunn Innsatsområder fra kommuneplan samfunn: 1. Befolkning, folkehelse og levekår 2. Identitet, kultur, by- og nærmiljø 3. Verdiskaping og næringsliv 4. Tjenester til befolkningen 6. Infrastruktur og arealstrategi Indikator Kilde Tidligste måling 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Utdanningsnivå, høyere utdanning 16 år+, forholdstall hele landet = 100 SSB 86,6 (2003) 86,7 86,7 87 87 87 87 87 Utdanningsnivå, høyere utdanning 30-39 år, forholdstall hele landet = 100 FHI 88,0 (2005) 89,0 90,0 90 91 91 91 Frafall i videregående skole (prosent) FHI 25,1 27 30 32 29 Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Menn 107 (2003) 107 108 110 108 112 111 Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Kvinner FHI 104 (2003) 104 103 106 107 106 105 Andel innvandre i befolkningen, landbakgrunn gruppe 1 SSB 2,5 (2003) 2,5 2,7 2,9 3,3 3,6 4,0 4,6 5,1 Andel innvandre i befolkningen, landbakgrunn gruppe 2 SSB 3,6 (2003) 5,3 6,5 7,1 7,6 8,0 8,5 8,8 9,3 Befolkningsvekst, prosent per 1.1. 1,1 (2003) 0,5 0,7 1,0 1,1 1,2 1,3 1,3 1,6 Valgdeltakelse, i forhold til landet, landet =100 SSB/KRD 88 (2003) 99 97 96 98 Kultur: Kommunebarometeret, skala 1-6, 6 er best. (Rangering) KS 2,3 (282) 2,3 (282) Nærmiljø: Kommunebarometeret, skala 1-6, 6 er best. (Rangering) KS 4,1 (180) 3,8 (298) Skatteinngang SSB 90 (2003) 88 86 85 86 84 84 Bruttoinntekt SSB 93 (2003) 92 91 90 91 90 90 Arbeidsledighet, totalt, bosatte i prosent av arbeidsstyrken SSB 4,6 (2003) 3,5 2,4 2,3 3,7 4,0 3,8 3,7 4,0 Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 1 ( EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand) SSB 2,6 6,5 7,3 6,1 5,7 6,7 Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 2 ( Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS) SSB 11,0 14,6 16,9 17,5 17,4 16,9 Vekst, antall sysselsatte totalt (prosent) SSB -2,3 1,2 1,6 1,3 Sysselsetting, totalt, andel av arbeidsstyrken 15-74 år SSB 64,3 (2005) 65,7 67,0 66,8 64,4 64,1 63,9 63,6 Sysselsetting, innvandrere gruppe 1 SSB 68,6 68,0 69,1 71,7 71,3 Sysselsetting, innvandrere gruppe 2 SSB 48,5 43,0 44,0 44,4 45,2 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage (prosent) KOSTRA : : : 65,5 57,6 55,8 61,7 Andel barn 3-5 år i barnehage (prosent) KOSTRA 78,6 (2003) 90,2 93,2 93,5 96,1 95,2 94,7 95,8 Leseferdigheter, 8.trinn (laveste mestringsnivå, landet =100) FHI 151 141 120 111 Vaksinasjonsdekning (andel 6 åringer) FHI 95 95 94,8 95,4 96,0 96,0 Andel innbyggere som bor i tettsteder (prosent) KOSTRA 90,5 (2003) 90,1 90,1 90,2 90,0 88,9 90,2 89,8 Andel boligbygging i byområdet (prosent) Matrikkelen 14,4 48,0 0,0 22,2 22,4 Andel boligbygging i tettstedet jf Fylkesplanen (prosent) Matrikkelen 76,1 43,9 75,1 67,7 63,4 Andel boligbygging, omlandet (prosent) Matrikkelen 9,5 8,1 24,9 10,1 14,2 Antall reisende med byfergene (i hele tusen) RTD 310 370 340 358 600 Gang- og sykkelvei i km som er kommunale KOSTRA 53 (2003) 54 54 56 58 58 59 61

ØKONOMISTYRING ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 5 år har gått siden finanskrisen rammet finansmarkedene og økonomien i mange land. I denne perioden har det blitt gjennomført historisk store stimulansepakker i form av både pengepolitikk (lave renter og pengetilførsel) og finanspolitikk. Målet har vært å redusere gjeldsnivåene for flere land, men også redusere arbeidsledighet og derigjennom skape ny vekst. Norge har i all hovedsak vært forskånet for disse utfordringene, og vi har i denne perioden opplevd en sterk vekst og tilnærmet full sysselsetting. Flere land i Europa ble rammet hardt av finanskrisen, men i løpet av 2013 har vi fått mange bekreftelser på at bunnen ser ut til å være passert. Den generelle økonomiske stemningen i Europa er god, selv om oppgangen fortsatt må betegnes som sårbar. I USA har de økonomiske stimulansene ført til at veksten i økonomien er i bedring, men budsjettbalanse og selvpålagt gjeldstak skaper nye utfordringer. I Norge har vi i høst for første gang på lang tid opplevd svakt fallende boligpriser. Undersøkelser den siste tiden viser også at norske forbrukere er i ferd med å endre sitt handlemønster og reduserer forbruket. Med bakgrunn i dette kan det se ut til at norske forbrukere forventer at de siste års særnorske økonomiske boom er i ferd med å avta. Regjeringens vurdering av helhetsbildet av internasjonal økonomi og vår egen økonomi, vil være styrende for bruk av oljeinntektene (bruk i forhold til handlingsregelen). Fredrikstad kommune har store økonomiske utfordringer. Skal vi nå målene er det en forutsetning å holde orden i økonomien. Kommunen må ha driftsfond for å kunne tåle årlige svingninger i inntektene samtidig som det er nødvendig å styrke egenkapitalevnen. Framtidige investeringsbehov er store spesielt innen skolesektoren samtidig som vi har liten egenkapital. Bystyret har lagt til grunn at nivået på eiendomsskatten ikke skal økes i planperioden. Denne forutsetningen er videreført i rullering av handlingsplanen. Regnskapet for 2012 er avsluttet med et mindreforbruk («overskudd») på 67,7 millioner kroner. Dette er positivt og innebærer at vi har handlingsrom til å finansiere engangsutgifter i 2013 uten at dette går ut over den løpende driften. De økonomiske utfordringene har imidlertid økt i 2013 spesielt innen Seksjon for helse og velferd og Seksjon for utdanning og oppvekst. Innenfor førstnevntes tjenesteområder, har vi en etterspørsel etter tjenester som går utover budsjettforutsetningene. Det er i tillegg avdekket en del styringsutfordringer som vi jobber videre med. I 2013 er det vedtatt innsparingstiltak i hele organisasjonen, men Seksjon for helse og velferd vil avslutte regnskapet med et merforbruk. Dette øker utfordringene i de nærmeste årene. Når vi sammenlikner oss med andre kommuner blant annet gjennom ASSS- samarbeidet, viser analysene at vi har utfordringer spesielt innenfor tjenester til yngre funksjonshemmede (under 67 år). På dette området bruker vi relativt mye ressurser sett i forhold til behov og brukerutvikling. I planperioden har vi derfor fokus på å få ned utgiftene på tjenesteområdet med fortsatt en akseptabel standard på tjenestene. Det legges opp til økt antall sykehjemsplasser i planperioden gjennom nytt sykehjem. Rådmannens budsjettforslag tar utgangspunkt i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett når det gjelder overordnede rammebetingelser. Den politiske plattformen som legges til grunn for den nye regjeringen, gir følgende styringssignaler: helhetlig gjennomgang av inntektssystemet kommunene skal få beholde mer av skatteinntektene kommunene skal beholde en del av selskapsskatten kommuner med stor befolkningsvekst og investeringsbehov styrkes endringer gjennomføres gradvis og forutsigbart. Dette innebærer at skatteinntektene vil få en større vekt i balansen mellom skatt og rammetilskudd samtidig som det legges opp til mindre inntektsutjevning. Fredrikstad kommune er en minsteinntektskommune og har «tjent» på økt utjevning gjennom en større andel rammetilskudd. I budsjettet reduseres de frie inntektene utover i planperioden i forhold til gjeldende handlingsplan. Denne forutsetningen innebærer at en større del av demografiutgiftene, økte pensjonskostnader og lignende må dekkes innenfor en realvekst per år på drøye 1 prosent. Dette er et usikkert anslag siden Side 18

vi ikke kjenner den nye regjeringens konkrete politikk med hensyn til sammensetning og utvikling i de frie inntektene. Handlingsplanen viderefører Bystyrets vedtak om at det skal budsjetteres med en positiv bunnlinje. Dette er nødvendig for at det skal være mulig å øke framtidig handlefrihet gjennom styrking av driftsog investeringsfond. En realistisk vurdering av rammebetingelsene innebærer at handlingsplanen forutsetter både effektiviseringstiltak og kostnadsreduksjoner for å kunne holde rammene. Det er ikke gitt full kompensasjon for lønns- og prisvekst, og dette gir rom for enkelte prioriterte styrkinger. ASSS-analysene som tar utgangspunkt i regnskapsutviklingen fra 2010-2012, viser at vi fortsatt har lavere disponible inntekter enn sammenliknbare kommuner i forhold til landssnittet. Samtidig er gjeldsbelastningen høy. Lavere disponible inntekter gir økt press og krever effektiv tjenesteproduksjon. Produktivitets og effektivitetsanalyser viser at vi i stor grad har lykkes med dette, men dette vil være en kontinuerlig prosess. Samtidig har vi gjennomgående positive tilbakemeldinger fra brukerne våre. Demografiutviklingen krever både økte driftsutgifter og bygningsmessig kapasitet som dekker framtidige behov. Sykehjem, barnehage og skolebygg er nødvendige prioriterte investeringer i planperioden. Utfordringen blir derfor å finne rom for et betydelig investeringsbehov samtidig som egenkapitalevnen er lav. Dette krever et bevisst forhold i balansen mellom vekst i kapitalkostnader og frie inntekter. Inntektsveksten gjennom statsbudsjettet finansierer deler av demografikostnadene på kort sikt, men vi må som nevnt, regne med større utfordringer framover. Pensjonsordningene i kommunesektoren har blitt dyrere de siste årene. Hovedårsaken er sterk lønnsvekst og lav rente. Det lave rentenivået var grunnlaget for Finanstilsynets reduksjon i den garanterte avkastningen i 2012. Dette økte sparekravet og dermed premienivået med om lag 12 prosent. I tillegg har Finanstilsynet stilt krav om at pensjonsordningene må ta høyde for økt levealder. Innføring av økt levealder i beregningsforutsetningene vil øke nivået på løpende premier fra 2014. I tillegg stiller Finanstilsynet krav om at pensjonsavsetningene må oppkapitaliseres, for å sikre at allerede opptjente rettigheter har forsikringsmessig dekning for økt levealder. Så lenge oppreserveringen pågår, vil premieinnbetalingene ligge noe høyere enn i en normalsituasjon. Denne pukkeleffekten er ventet å vare i de neste tre til fem årene. Fredrikstad kommune har en ytterligere utfordring i forhold til pensjon som følge av stor andel ikkekommunale barnehager. I beregning av overføringene til disse barnehagene, må vi ta utgangspunkt i pensjonspremien og ikke pensjonskostnaden. I år med høy pensjonspremie blir beregningsgrunnlaget tilsvarende stort. Denne posten blir håndtert sentralt og ikke over budsjettet til Seksjon for utdanning og oppvekst. Vedlikeholdsetterslepet for bygg, vei og grøntanlegg er fortsatt stort. Den lille veksten som er innarbeidet i gjeldende handlingsplan er videreført i forslag til handlingsplan. I tillegg er det funnet rom for en mindre sum til vedlikehold av veier. Bystyrets mål og strategier for økonomistyringen videreføres: Fredrikstad kommune skal ha en økonomisk handlefrihet som gjør det mulig med planmessig styring av tjenestetilbudet kombinert med økt egenkapitalevne og redusert gjeldsbelastning. Handlingsplanen legges fram med et positivt netto driftsresultat hvert år med avsetning til fond og egenkapitalfinansiering av investeringer. Fokus på investeringsvolum og finansiering i henhold til handlingsregelen. Dette innebærer en bevisst holdning til disponering av framtidige frie inntekter i forhold til økte renter og avdrag. Det gjennomføres en kritisk vurdering av alle investeringsforslag med hensyn på - kost/nytte - behov for investeringen blant annet med hensyn på demografi og kommuneplansatsinger/ prioriteringer - driftskostnader (inkludert forvaltning, drift, vedlikehold) - framtidig risiko i forhold til investeringens påvirkning på kommunens driftsbalanse. Budsjettet og handlingsplanen bygger på en realistisk vurdering av inntekter og utgifter. Økt prioritering av vedlikehold av kommunens realkapital. Side 19

Utvikling i netto driftsresultat er nøkkeltallet som viser hva vi har igjen til sparing eller egenkapital etter at alle kostnader er trukket fra inntektene. Utviklingen i nøkkeltallet påvirkes gjennom bevisst økonomiplanlegging. I henhold til økonomisk teori bør netto driftsresultat (brutto driftsinntekter minus driftskostnader, nettofinansposter og eventuell inndekking av underskudd) være på 3 prosent. En positiv utvikling i nettodriftsresultat gir uttrykk for en bærekraftig økonomi. I Fredrikstad kommune innebærer 3 prosent netto driftsresultat omtrent 140 millioner kroner. De økonomiske realitetene innebærer at det ikke vil være realistisk å nå et slikt mål på kort sikt, men handlingsplanen viser en positiv utvikling. Driftsrammer og rammeforutsetninger Netto rammer i millioner kroner Regn. Just. bud. Bud Bud Bud Bud (Fra 2014 i 2014-kroner) 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Inntekter Skatt -1 470,5-1 584,4-1 636,7-1 636,7-1 636,7-1 636,7 Rammetilskudd -1 782,8-1 840,4-1 949,1-1 949,1-1 949,1-1 949,1 Realvekst frie inntekter -35,9-72,1-109,0 Eiendomsskatt -196,1-197,0-199,0-201,0-204,0-204,0 Mva-komp investeringer - andel i drift -13,8-7,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum frie inntekter -3 463,3-3 629,7-3 784,8-3 822,6-3 861,9-3898,8 Bundne utgifter Renteutgifter- lån vedtatt t.o.m. bud 2013 173,6 195,1 164,1 162,4 162,8 180,5 Renteinntekter -81,9-60,2-55,6-64,1-72,4-76,0 Avdrag - lån vedtatt t.o.m bud 2013 176,2 201,6 200,6 194,0 194,0 192,0 Kapitalutg. nye investeringer fra 2014 5,3 29,8 52,5 67,0 Kapitalutg. nye selvfinansierende inv. 2014 3,4 19,1 34,3 47,5 Renter/avdrag - dekkes gj. bruker/stat ol. -104,5-115,6-124,0-146,1-168,6-188,6 Kompensasjonstilskudd - stat -22,2-24,9-23,6-22,6-21,5-20,0 Overføring fra FREVAR KF -18,9-18,9-18,9-18,9-18,9-18,9 Utbytte -20,2-20,0-17,1-17,1-17,1-17,1 Sum netto kapitalkostnader 102,1 157,1 134,2 136,5 145,3 166,4 Diverse fellesutgifter 93,3 71,6 76,3 74,7 71,8 79,2 Inndekking av underskudd - - 0,0 0,0 0,0 0,0 Til kirketjenester 33,1 31,5 35,9 34,9 34,9 34,9 Andre trossamfunn 4,4 4,7 4,7 4,7 4,7 4,7 Sum 130,8 107,7 117,0 114,3 111,4 118,8 Til disp. drift og investeringer -3 230,4-3 364,9-3 533,6-3 571,8-3 605,2-3 613,6 NETTO UTGIFTSRAMMER: Økonomi og organisasjonsutvikling 142,8 158,3 164,5 167,8 165,2 168,0 Miljø- og samfunnsutvikling 38,9 47,4 48,3 48,0 62,4 57,4 Kultur 75,1 81,2 86,9 84,3 86,3 86,3 Regulering og tekniske tjenester 257,0 296,3 325,4 330,7 330,8 330,8 Utdanning og oppvekst 1 241,3 1 304,2 1 351,2 1 339,8 1 339,8 1 339,8 Helse og velferd 1 407,5 1 457,8 1 507,8 1 539,3 1 539,3 1 539,3 Sum 3 162,6 3 345,1 3 484,1 3 510,0 3 523,8 3 521,6 Korr. interne finans.tran. Netto internt driftsresultat -67,7-19,8-49,5-61,8-81,4-92,0 - Bruk/overføring - disposisjonsfond (netto) 19,8 30,9 25,9 43,4 59,5 - Bruk/overføring - bundne driftsfond - Egenkapital til investeringsbudsjett 18,6 35,9 38,0 32,5 Disp. netto internt driftsres. -67,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Note: Negative tall uttrykker i denne sammenheng inntekter/overskudd Side 20