Atomtrusler Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap www.nrpa.no
Atomberedskap i Norge: Organisering og rammer
Kriseutvalgets mandat og fullmakt Beskytte liv, helse, miljø, andre samfunnsinteresser Ulykker og hendelser - fred, sikkerhetspolitisk krise og krig Norge, nordmenn og norske interesser også i utlandet Fullmakt til å: innhente og bearbeide informasjon iverksette tiltak gi samordnet informasjon
Kriseutvalgets informasjonsressurser Kriseutvalgets sekretariat ----- sekretariatet forsterkes med - DSB infopool - Kriseinfo.no - Helfo (publikumstlf.)
Internasjonale forpliktelser Internasjonale konvensjoner (IAEA) om: Tidlig varsling Assistanse Nukleær sikkerhet Fysisk sikring Brukt brensel og radioaktivt avfall Bilaterale avtaler: Finland Frankrike (Hviterussland) Litauen Nederland Polen Russland* Storbritannia Sverige Tyskland Ukraina
Atomberedskap (Kgl.res. 23.8.2013) Departementer Kriserådet Departemente Kriseutvalget for r atomberedskap Statens strålevern (leder, sekretariat) Statens strålevern (medlem) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forsvaret Helsedirektoratet Kystverket Mattilsynet Politidirektoratet Utenriksdepartementet Fylkesmannen Kriseutvalgets rådgivere Nibio Fiskeridirektoratet Forsvarets forskningsinstitutt Havforskningsinstituttet Institutt for energiteknikk Meteorologisk institutt Miljødirektoratet Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonal kompetanse- og behandlingstjeneste for CBRNe-medisin («CBRNe-senteret») Norges geologiske undersøkelser Norsk polarinstitutt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Veterinærinstituttet DSB s infopool Kommunene Ytre etater
Fylkesmannen Atomberedskapens regionale (og lokale) ledd Etablerer regionale forum for koordinering og planverk Sørger for koordinering og bidrar til iverksettelse av samordnede tiltak regionalt og lokalt Formidler lokale forutsetninger til Kriseutvalget ved håndtering
Statsbudsjettet 2018 NRPA skal: Styrke Norges operative atomberedskap Oppdatert planverk skal være på plass i 2018 Følge opp CBRNe stragegien Endring i trusselbildet skal tas opp i planverk samt aktiviteter for å møte endrede behov i Norges beredskap Stor nasjonal beredskapsøvelse i 2019 Bedre målekapasitet (kompetanseheving, avtaler med lab, øvelser).
Kriseutvalgets tiltak Sikring av forurensede områder Akutt evakuering Tiltak i næringsmiddelproduksjonen Rensing av forurensede personer Opphold innendørs Bruk av jodtabletter Kostholdsråd Andre konsekvensreduserende tiltak
Trusselbildet
Seks dimensjonerende scenarier (Regjeringen, mai 2010)
Kjernekraftverk i Europa
Kjernekraft - nybygg Kjernekraft kapasitet (på verdensbasis) øker stadig, - 60 reaktorer under bygging i 13 land. De fleste er i den asiatiske delen av verden, selv om det er store planer for nye reaktorer i USA og Russland. Globalt er kjernekraft kapasitet forventes å øke fra 393 GW i 2009 til 630 GW i 2035 Mellom 1980 og 1990, 218 reaktorer «startet opp», et gjennomsnitt på ett hvert 17 dager. Disse inkluderte 47 i USA, 42 i Frankrike og 18 i Japan. Gjennomsnittlig effekt av disse reaktorene var 923,5 MW. Estimater for 2015-2025 for mulig reaktor «start up s» er tilsvarende en 1000 MW reaktor hver 5. dag.
Flytende kjernekraftverk og liknende Akademik Lomonosov arbeid begynnt i 2007 ved Sevmash, flyttet til St Petersburg i 2008, keel-laying i 2009, lansert 2010, 2 reaktorene installert slutten av 2013, levering til Rosenergoatom planlagt for 2017. Ny generasjon av isbrytere under bygging. Isbrytere går langs Norges kyst flere ganger hver vinter.
Faksimile: Aftenposten, 13.6.2017
Scenario III Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder med mobil kilde
Transport I nukleær last Transport av brensel syklus materialer langs ruter av det nordlige marine området. Ingen grunn til å anta en reduksjon i antall eller hyppighet i årene som kommer. Ingen grunn til å anta at vi vil motta mer informasjon om transporter enn vi har fått i tidligere år. Ubåter, isbrytere, hangarskip osv. Russland, Kina, UK, Frankrike, India (Brazil jobber med saken). Risiko: brann, forlis, grunnstøting, osv. som skjer raskt og uten varsel
Terror og smugling og uhell radioaktive kilder som kan bringes inn i Norge og brukes til terrorformål (RDD, etc.) radioaktivt materiale som kan bringes inn i Norge og brukes til terror eller andre formål (forurensning av mat eller vann, til bruk mot enkeltpersoner, etc.). radioaktive kilder eller materialer brakt inn i eller gjennom Norge med et destinasjon i et annet land. tilfeldig transport av radioaktivt materiale til eller gjennom Norge, men ikke terrorisme - forurensede materialer som metaller, forbrukerprodukter etc., etc.
Nasjonal og internasjonal terrorisme
Kjernevåpen «Humanitarian Impact of Nuclear Weapons» Oslo, Mexico, Wien, (ICAN) Non Proliferation Treaty, NY, 2015,-20,-25.. UK/N: Verifikasjon (+US og S) Eksportkontroll
Nuclear Security Summit Haag, mars 2014: Økt atomsikkerhet i Ukraina Washington, april 2016: Leveranser og øvelse Oslo, juni 2018: Høyanriket uran
CBRNe-strategi 2013: Oppdrag fra JD til DSB 2014: JD i samvirke med HOD og FD: Utvidet mandat og arbeidsgruppe 4.Oktober 2016 fastsatt av FD, JD og HOD
6.1.4 Atomberedskap Kriseutvalget for atomberedskap skal videreføres, som tverrsektoriell operativ samvirkearena for forebygging, samordning av beredskapsplaner og håndtering av RN- hendelser, administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Kriseutvalget for atomberedskap skal videreføre pågående vedlikeholds- og utviklingsarbeid av atomberedskapen. Kriseutvalget for atomberedskap skal vurdere mulige tiltak for ytterligere å sikre kjernefysiske anlegg. Kriseutvalget for atomberedskap skal utvide scenarioene for atomberedskapen med ett scenario som omfatter bruk av kjernefysiske våpen nær eller på norsk territorium samt utarbeide tiltak for et slikt tilfelle.
Kjernevåpen nær eller på norsk territorium utredes nå som eget scenario - 7 wikipedia/cc BY 2.5
Forebygging nasjonalt Nasjonal lovgivning for sikkerhet og sikring («safety & security») Internkontroll; forvaltning; tilsyn; reaksjon Nasjonale fora IAEA Advisory missions
Spørsmål? www.nrpa.no
Hvordan er dere rustet per i dag for å håndtere trusler som dette og hva trengs videre?
Hva er hovedutfordringene for dere under slike hendelser?
Hvordan etterkommer vi krav til fra departementene på beste måte fremover?