Atomberedskapsplan For Svelvik kommune JULI 2016

Transkript

1 Atomberedskapsplan For Svelvik kommune JULI

2 2 Innhold Atomberedskapsplan... 1 For Svelvik kommune Målsetting Styrende dokumenter Organisering av atomberedskapen Kommunens rolle og utfordringer ved tiltak iverksatt av Kriseutvalget Vedlegg 1: Beredskapsnivåer, varsling og rapportering... 7 Vedlegg 2: Øvelser og kompetansetiltak... 8 Vedlegg 3: Tiltakskort for atomulykke... 9 Vedlegg 4: Tiltakskort for utdeling av jodtabletter... 10

3 3 1. Målsetting Formålet med planen er å utarbeide et felles grunnlag for å kunne iverksette beredskap ved atomulykker og andre hendelser som medfører stråling. Planen gir en oversikt over hvilke oppgaver kommunen kan stå overfor og som må løse lokalt i en ulykkessituasjon. Planen er kortfattet og handlingsrettet, og skal klargjøre de kommunale oppgavene. Kriseledelsens fullmakter og ansvarsområder er avklart i Beredskapsplanen. 2. Styrende dokumenter Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni Lov nr. 36 av Om strålevern og bruk av stråling. Kgl.res. av 17. februar Plangrunnlag for kommunal atomberedskap. Oktober 2008, Statens Strålevern. Kgl. Res. Av 23. august 2013 Atomberdskap sentral og regional organisering. 3. Organisering av atomberedskapen Organiseringen av atomberedskapen i Norge er bygget opp rundt Kriseutvalget for atomberedskap. Kriseutvalget består av representanter fra sentrale myndigheter som har et spesielt ansvar i håndteringen av en atomhendelse. Det er Kriseutvalget som er ansvarlige for, og har fullmakt til, å iverksette konsekvensreduserende tiltak. Statens strålevern er leder og sekretariat for Kriseutvalget. Atomberedskapsorganisasjonen er opprettet for å stille ekspertise til rådighet for å håndtere atomhendelser og for å sørge for hurtig iverksettelse av tiltak for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser. Norsk atomberedskap er konstitusjonelt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og forankret i kongelig resolusjon og strålevernloven. Atomberedskapsorganisasjonen består av Kriseutvalget for atomberedskap, Kriseutvalgets rådgivere, Kriseutvalgets sekretariat, samt Fylkesmennene og Sysselmannen på Svalbard som Kriseutvalgets regionale ledd. Kriseutvalget organisering per

4 4 Kriseutvalget for atomberedskap er sammensatt med representanter fra: Statens strålevern, Forsvaret, Helsedirektoratet, Mattilsynet, Politidirektoratet, Utenriksdepartementet, Kystverket og Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap. Statens strålevern er leder av og sekretariat for Kriseutvalget. Kriseutvalget for atomberedskap har som sine viktigste oppgaver å forbedre den daglige beredskapen og håndtere en atomhendelse. Kriseutvalgets rådgivere består av representanter fra institusjoner og etater med spesiell kompetanse knyttet til atomberedskap. Kriseutvalget og rådgiverne skal bygge opp, vedlikeholde og koordinere atomberedskapen gjennom kontakt med myndigheter på alle nivåer, informasjonsutveksling mellom medlemsinstitusjonene, vurdering av trusselbildet og gjennomføring av øvelser. Ved en atomhendelse skal rådgiverne være et faglig støtteapparat for Kriseutvalget. Statens strålevern har en sentral rolle i Kriseutvalget ved at direktøren for Strålevernet også leder Kriseutvalget, samtidig som Strålevernet har rollen som sekretariat for Kriseutvalget. I det daglige beredskapsarbeidet skal sekretariatet blant annet gjennomføre kurs, øvelser og bygge opp gode kommunikasjonslinjer i beredskapsorganisasjonen. Ved atomhendelser skal Strålevernet innhente og bearbeide informasjon og måledata, utarbeide prognoser og oversikt over situasjonen, samt fremme forslag til tiltak. Fylkesmennene og Sysselmannen på Svalbard har en viktig rolle som Kriseutvalgets regionale ledd. Ved en atomhendelse skal de skal sørge for koordinering av informasjon og krisehåndtering, og bidra til iverksettelse av samordnede tiltak regionalt og lokalt. Beredskapsplaner Alle etatene innen atomberedskapen har egne atomberedskapsplaner. Planene omfatter både sentralt, regionalt og lokalt nivå i forvaltningen, og disse skal være samordnede. 4. Kommunens rolle og utfordringer ved tiltak iverksatt av Kriseutvalget. Kommunens viktigste oppgaver ved en atomhendelse, vil, som ved andre hendelser, være å ta seg av sine egne innbyggere og bidra til en raskest mulig normalisering av situasjonen. Kommunen må planlegge handlinger og være forberedt på å kunne gjennomføre eller bistå andre etater i gjennomføringen av en rekke forskjellige oppgaver. Det er dessuten ønskelig at kommunen har oversikt over hvilke bistandsressurser (utstyr og kompetanse) som er tilgjengelig innenfor egen kommune. I de tilfeller Kriseutvalget for atomberedskap trer sammen, vil melding om iverksetting av tiltak komme fra Kriseutvalget, via Fylkesmannen til kommunen. Kommunen skal videreformidle informasjon fra Kriseutvalget til egen befolkning. Kommunen rapporterer til Fylkesmannen (regionalt nivå). 9 tiltak hentet fra fullmakter i akuttfasen (jf.kongelig res. Av ) Disse tiltakene danner utgangspunkt for kommunens planlegging.

5 5 1. Pålegge sikring av områder som er sterkt forurenset, for eksempel begrensning av tilgang og trafikk eller sikring og fjerning av radioaktive fragmenter. Tiltaket iverksettes med hjemmel i Politiloven. Kommunen må kunne bistå politiet for å gjennomføre tiltaket. Dette kan bestå av oppgaver knyttet til bl.a. evakuering, transport, innkvartering, forpleining, avsperring, kunngjøring og informasjon. 2. Pålegge akutt evakuering av lokalsamfunn i tilfeller hvor utslippskilden, for eksempel lokal reaktor, havarert fartøy med reaktor eller fragmenter fra satellitt, utgjør en direkte trussel mot liv og helse lokalt. Tiltaket iverksettes med hjemmel i Politiloven. Kommunen må kunne bistå politiet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av oppgave knyttet bl.a. til evakuering, transport av evakuerte, innkvartering, forpleining, avsperring, kunngjøring og informasjon. Kommunen må kunne planlegge eventuelle lokale tilpassinger ved evakuering. 3. Pålegg om kortsiktige tiltak/restriksjoner i produksjon av næringsmidler, for eksempel å holde husdyr inne eller å utsette innhøstning. Tiltaket iverksettes med hjemmel i Matloven. Kommunen må kunne bistå Mattilsynet lokalt (distriktskontorer) og må forberede seg på å kunne stille med ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå i å bistå i forhold til informasjon til produsenter og distributører, tiltak for å skalffe for til husdyr og transport, se til husdyr (eks. ved fraflyttede gårdsbruk). 4. Pålegge/gi råd om rensing av forurensede personer. Tiltaket kan iverksettes evt. med hjemmel i Politiloven, men kan også gis som råd. Kommunen må kunne bistå og tilrettelegge for at Sivilforsvaret evt. Forsvaret kan gjennomføre rensing av enkeltpersoner eller grupper av befolkningen. Dette kan bestå av bl.a. å stille rensemuligheter til disposisjon (dusjanlegg), forsvarlig håndtering og deponering av radioaktivt forurensede artikler/materiale (spesialavfall), transport, innkvartering, forpleining, avsperring, kunngjøring, informasjon.

6 6 5. Gi råd om opphold innendørs for publikum. Kommunen må forberede seg på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av bl.a. kunngjøringer, informasjon, drift av skoler, daginstitusjoner, barnehager, helse- og pleieinstitusjoner og tiltak for at lokalsamfunnet skal fungere i forurensingssituasjonen. 6. Gi råd om opphold i tilfluktsrom (som for evakuering). Dette tiltaket vil først og fremst være et tiltak som kan bli iverksatt ved sikkerhetspolitisk krise/krig. Tiltaket innebærer klargjøring og drift av tilfluktsrom for publikum. Om nødvendig skal kommunen, i samarbeid med politiet, Sivilforsvaret og Forsvaret, tilpasse rådene og anbefalingene til lokale forhold. 7. Gi går om bruk av jodtabletter. Kommunen (kommunehelsetjenesten) har ansvaret for å ha plan for distribusjon og utdeling av jodtabletter til aktuelle grupper i befolkningen. De aktuelle kommunene får informasjon om dette. Hvilke kommuner dette gjelder vil kontinuerlig bil vurdert ut fra en løpende trussel vurdering. 8. Gi kostholdsråd, for eksempel råd om å avstå fra konsum av visse kontaminerte næringsmidler. Kommunen må kunne bistå Mattilsynet lokalt (distriktskontorer) for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av bl.a. kunngjøring, informasjon til produsenter og distributører, kontrolltiltak og rapportering. 9. Gi råd om andre dosereduserende tiltak. Kommunen må forberede seg på å kunne stille ressurser til rådighet for å gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av en rekke forhold som er nødvendig å gjennomføre for å sikre liv, helse og økonomiske verdier.

7 7 Vedlegg 1: Beredskapsnivåer, varsling og rapportering Beredskapsnivåer: Atomberedskapsnivåene sentralt, regionalt og lokalt er som følgende i to trinn: Informasjonsberedskap Høynet atomberedskap Informasjonsberedskap: Informasjonsberedskap erklæres ved en ulykke/hendelse, eller ved et rykte om en ulykke/hendelse, som er av en slik karakter at det er nødvendig at atomberedskapsorganisasjonen utenfor sekretariatet blir informert om den. Høynet atomberedskap: Høynet atomberedskap skal erklæres ved en større ulykke/hendelse med far for radioaktivt utslipp som kan få alvorlige konsekvenser for Norge eller norske interesser. Høynet atomberedskap kan etableres som en naturlig styrking av informasjonsberedskap. Høynet atomberedskap kan bli etablert direkte på grunnlag av varsel eller mottatt informasjon. Slik informasjon vil kunne verifiseres og/eller offisiell informasjon, innhentede måleresultater m.m. Varsling: Varsling om atomulykke/-uhell til kommunen vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Normalt vil varslingen komme fra Fylkesmannen. Varsel kan også komme fra Politiet. Rapportering: Kommunen skal rapporter til Fylkesmannen.

8 8 Vedlegg 2: Øvelser og kompetansetiltak Svelvik kommune vurderer følgende momenter av betydning for øvelser og annen kompetanseoppbygging på atomberedskapsområdet: Kompetansebehovet i kommunen skal avledes av de ni tiltakene fra Kriseutvalget. Ved øvelser må det settes fokus på kommunens kriseledelse, samordning og samarbeid mellom berørte parter, informasjon og evakuering. Kommunen må etterspørre overfor Fylkesmannen de styringssignaler som gis fra sentralt hold vedrørende kompetansetiltak for kommunen. Kommunen må være spesielt oppmerksom på kompetansebehovet for tilsatte i stillinger som er viktig for atomberedskapen. Kommunen må ta opp med Fylkesmannen eventuelle behov for å skreddersy kurs/øvelser for egen kommune. Jfr. Avsnitt om systematisk kompetanseoppbygging i StrålevernRapport 2000:11. Kommunen må følge med på tilbudet om kurs ved NUSB ( Kommunen må være oppmerksom på mulighetene for informasjon og kompetanse gjennom bruk av internett sidene til. - Fylkesmannen i Vestfold ( - DSB ( - Strålevernet ( eller

9 9 Vedlegg 3: Tiltakskort for atomulykke Beskrivelse av aktuelle konsekvenser, hvilke forberedelser som er gjort og hvilke tiltak som kommunen kan iverksette ved at en slik uønsket hendelse. Beskrivelse av uønsket hendelse Atomulykke med fare for spredning av radioaktiv forurensning. Det kan være en ulykke ved et atomkraftverk som forårsaker nedfall over vår landsdel, eller det kan være en ulykke hvor radioaktive stoffer blir eksponert og kan komme kommunens innbyggere til skade. Konsekvenser ved at hendelsen skjer Kommunens innbyggere utsettes for skadelig radioaktiv stråling Hvilke forberedelser er gjort i kommunen? Plangrunnlag for den kommunale atomberedskapen er gjennomgått og satt inn Atomberedskapsplan Svelvik kommune Planlagte tiltak for å redusere konsekvensene av den uønskede hendelsen Kommunens ledelse skal forholde seg til de retningslinjer som blir gitt av den beredskapsorganisasjonen som blir etablert på landsbasis hvis en slik ulykke skulle inntreffe. Ellers må kommunen forsøke å takle situasjonen til beste kommunens innbyggere og i h.t. ovennevnte plangrunnlag. Merknader Tablået til høyre viser hvordan beredskapsorganisasjonen for atomulykker er bygd opp. På fylkesnivå skal det etableres et Atomberedskapsutvalg (ABU) på regionalt nivå. Atomberedskapsutvalget er sammensatt av ressurspersoner innen fagområder på fylkesnivå, og står i nær kontakt med Kriseutvalget for atomberedskap. Kommunene bør etablere sin kriseledelsen i.h.t. Plan for kriseledelse og iverksette aktuelle tiltak som det måtte bli gitt pålegg om. Departementer Kriseutvalgets rådgivere Kriseutvalg for atomberedsk. Atomberedskaps -utvalg (ABU) Fylkesmannen Kommunen

10 10 Vedlegg 4: Tiltakskort for utdeling av jodtabletter Ansvarlig for oppbevaring av jodtabletter: Avdelingsleder på Svelvik sykehjem eller den som fyller den funksjonen Jodtablettene oppbevares i medisinrommet på Svelvik sykehjem. Varslingsrutine: Ansvarlig for å iverksette utdeling: Kommuneoverlegen eller den som fyller funksjonen Organisasjonsansvarlig: Rådmann eller den som fyller funksjonen Når det er gitt varsel om utdeling av jodtabletter, skal det innkalles og varsles utpekte personer som skal iverksette utdelingen Gjennomføring: Bruk av manuelle registreringslister. Kun 4 timer fra alarmen går til utdeling skal være ferdig. Kan ikke regne med at datatilgang / nett fungerer. Det må formidles i presse og på kommunens hjemmeside hvor anbefalt gruppe kan møte opp. Utdeling 3 steder i kommunen grunnet tidsfrist Kriseledelsen er ansvarlig for å sørge for tilgang til skolene, barnehagen og kommunestyresalen og for at personell møter opp for distribuering av tablettene. Dette gjelder også utenom arbeidstid. Rekvisita på lokasjon: Små plastkasser med div utstyr: - manuelle registreringslister - skriveblokker - penner - blyanter - linjal - plakater - tape - viskelær - tusj - refleksvester - rutine for jod-utdeling

11 11 Utdelingssted Berger barnehage Rådhuset - Sentrum Tangen skole Ansv. Kriseledelse Kriseledelse Kriseledelse organisering Rom Gym sal Kommunestyresal Gymsal Bærbar PC Barnehagen 3 Borgertorget 3 stk Kontor 3 stk stk Utskriving av Tilgang Tilgang sentralt Tilgang lister - sentralt folkeregister sentralt folkeregisteret folkeregister folkeregister Trådløs netttilgang Nei Ja Ja Oppbevaring Medisinrom Medisinrom Medisinrom jodtabletter Ant. jodtabletter til hvert sted sykehjem sykehjem sykehjem Notater Dele lokalene opp i følgende soner: 0 3 år m/ lege og helsepersonell / helsefagarbeidere med delegert myndighet til utlevering av medisinutlevering 3 12 år m/ helsefaglig personell / helsefagarbeidere med delegert myndighet til medisinutlevering Barn og voksne over 12 år m/ helsepersonell / helsefagarbeidere med delegert myndighet til medisinutlevering Utdeling av jodtabletter: Medisinsk personell / helsefagarbeidere med delegert myndighet til medisinutdeling beordres. Jodtablettene tas etter råd fra Kriseutvalget for atomberedskap. Tablettene skal helst tas rett før eller eventuelt inntil 4 timer etter å ha vært utsatt for radioaktivt jod i luft, mat og/eller drikke. Bruk av jodtabletter vil være en anbefaling og ikke et pålegg. Tiltaket vil ofte iverksettes sammen med en anbefaling om å oppholde seg innendørs opptil 2 døgn. Målgruppe: Barn og unge under 18 år, gravide og ammende Dosering: Tablettene er i pakninger à 10 tabletter kaliumjodid 65 mg. Voksne og barn over 12 år: 2 tabletter Barn 3-12 år: 1 tablett Barn 1 mnd 3år: ½ tablett Spedbarn < - 1mnd: ¼ tablett de to første leveukene og kun under oppsyn av lege

12 12 Advarsler og forsiktighetsregler: Tilførsel av jod til nyfødte (første levemåned) skal kun skje under oppsyn av helsepersonell. Helsepersonell kan få utfyllende råd ved å kontakte Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE medisin ved Oslo Universitetssykehus, tlf Personer med Graves sykdom, autoimmun thureoiditt, hypokomplementemisk urtikariell vaskulitt og dermatitis herpetiformis skal ikke ha jodtabletter. Lege bør rådspørres før bruk av jodtabletter hvis det er mistanke om overfølsomhetsreaksjoner for jod. Personer som har operert bort skjoldbruskkjertelen trenger ikke ta jodtabletter.

13 13 Oversikt over personell som deler ut jodtabletter. Skriv navn og kryss av for funksjon: Navn Lege Medisinsk personell Helsefagarbeidere med delegert myndighet til medisinutlevering

14 14 Folkeregisterlister benyttes dersom tilgang på nett. Dersom ikke tilgang på nett registreringsskjema for utdeling av jodtabletter: Utdelingssted: 1 NAVN Fødselsår ¼ tab. ½ tab. 1 tab. 2 tab. Sign: