Kommunane sine atomberedskapsplanar, vegen vidare Hordaland (1.1.14)

Transkript

1 Kommunane sine atomberedskapsplanar, vegen vidare Hordaland (1.1.14) innb (+ca pr. år) km². 33 kommunar + FK (herav 14 øykommunar, av desse ikkje landfaste 2 kommunar) Voss 1737,4km² Fedje 8,9km² Bergen innb. Modalen 372 innb. Seniorkonsulent Vidar Simmenes Fylkesmannen i Hordaland/beredskap Voss

2 Fleire plangrunnlag for kommunal atomberedskap PLANGRUNNLAG FOR DEN KOMMUNALE ATOMBEREDSKAPEN Første versjon Revidert 1. november 2004 Revidert 18. Juni 2007 Utarbeidet i samarbeid mellom fylkesmennene og Statens strålevern

3 NN Kommune/Herad Plangrunnlag for atomberedskap Kommunane i Hordaland Plangrunnlaget er oppdatert i 2014 med fakta m.m. for Hordaland Plangrunnlag for kommunal atomberedskap Revidert oktober 2008 Utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmennene og Statens Strålevern Kommunane/andre kan gjera ytterlegare tilpassingar for eigen kommune/etat.

4 Denne versjon vil venteleg verta godkjent av Strålevernet/KU innan utgangen av 2014?

5

6 Status kommunane sine atomberedskapsplanar i Hordaland: Fylkesmannen har ikkje oversikt over alle kommuneplanar. Kommunar nyttar plangrunnlag nyare Hordaland oppdateringar og eigne kommunetilpassiingar Kommunar nyttar framleis plangrunnlag 2004/2007 Kommunar har eigne planoppsett med klipp og lim. Kommunar med plan for atomberedskap i andre kommunale planverk Atomberedskapsplanen må også vera harmonisert med andre planverk i kommunen. (eksempelvis Helse, Brann og ikkje minst KKL plan) Fokus på atomberedskap i kommunane har i hovedsak vore retta mot Bergen/reaktorfartøy og jodberedskap i Bergen og i noko grad kommuane i innsegslingsleda. I tillegg til dette er det ulike planverk for regionale etatar i tillegg til naudetatar og forsvaret. Det vart utvikla og ein del planverk etter Tjernobyl og utover på 90 talet som i stor grad ligg som arkivalia.

7 Status og utfordringar: 2010: Regjeringsvedtak opererer med 6 ulikedimensjonerande scenario for norsk atomberedskap. Fleire av desse har relevans for Hordaland. 2012: Statens Stålevern med Strålevernrapport 2012:5 Roller, ansvar, krisehåndtering og utforringer i norsk atomberedskap (her er og ei opplisting av rolle og ansvar til «alle». 2012: Statens strålevern skal ta i bruk CIM som nytt krisestøttesystern og dagens Atomberedskap.no blir lagt ned. Konsekvens av dette er at Fylkesmannens atomberedskapsplaner må flyttes fra Atornberedskap.no til embetenes egne CIM-installasjoner eller annet verktøy. (I CIM kan vi dela informasjon) 2013: Kgl. Res av 23. august er ei oppdatert stadfesting av mandat for sentral og regional organisering og oppgåver

8 Status og utfordringar framhald: 2014: Statens Stålevern lanserar nytt plangrunnlag for kommunal atomberedskap 2014: Kriseutvalget sine jodberedskapsstrategi er til revisjon. Jodberedskapen synes nedtona?. Distribusjon av jod til innseglingskommunar på vent (unnatak Sotra) 2014: Kriseutvalget har utarbeidt kommunikasjonsplanar for dei 6 scenario mot m.a. målgruppene media og publikum 2014/15: (også 2004 og 2009) FylkesROS omhandlar atomhendingar 2014: Statens Strålevern har i samråd med Politidirektoratet kome med presiseringar til Avklaring av roller og prinsipp for handsaming av atomhendingar på regionalt og lokal nivå. Nærleiksprinsippet gjeld også for atomhendingar i ein akuttsituasjon der politiet kan bruka sine fullmakter etter politilova for å setja i verk turvande strakstiltak for å verna befolkninga. Sektoransvaret gjeld elles som omhandla i Strålevernrapport 2012:5 2015: Prop. 1 Justis- og beredskapsdepartementet - Nasjonal CBRN strategi skal være klar våren JD HOD FDC

9 Vegen vidare:? 2015: Øving Hordaland har atomscenario hausten : Ønskje om at kommunane i større grad oppgraderar sine kommunale atomberedskapsplanar i samsvar med PLANGRUNNLAG 2015: Ønskje om at fleire kommunar tek i bruk CIM deling Framdrift: Kommunane sender inn eksisterande atomberedskapsplan eller planverk der atomberedskap er omhandla Kommunane innpassar eksisterande plan i nytt plangrunnlag/anna planverk Ros vurdering av dei 6 dimensjonerande hendingar Andre myndigheiter har også ansvar for eigne oppdateringar av planverk/tiltak

10 Hvem skal ha det overordnede ansvaret for at samfunnet/fylket fungerer i krisesituasjoner Politiet? Fylkesmannen? Kommunane? Ringene i vatnet Samfunnet rundt redningen/episoden -det er kommunalt ansvar Samordningseksempel Ulukka, redning -Politi -Brann/redning -helse HV, SF + frivillige Tidleg varsling er avgjerande for krisehandtering Planverk og handlingar må hengja saman over etatsgrensene

11 Mange grenser og hindringar? Nedfall og stråling har sine «ukjente» grenser. I tillegg til: 3 delt forvaltningsnivå med fylkes- og kommunegrenser Statleg/sentralt (departement, direktorat og tilsyn osv.) Regionalt nivå (fylke/region/ i hovudsak statlege) Lokalt nivå (kommunenivå/ i hovudsak kommunar) Innimellom desse er det mange vesen der nesten ingen har samanfallande grenser. Alle desse nivåa er og i kontinuerleg omorganisering. Samla sett er dette beredskapsutfordringar som alle nivå har eller kan få eit forhold til.

12 Kommunar som har sendt inn plan for atomberedskap 15 av 33 kommunar. Varierande oppdatering, men alle har plangrunnlag og såleis ein «plan) Plangrunnlaget: 1. Sentral og regional organisering 2. Trusselvurderinger 3. Kriseutvalgets førehandsplanlagte tiltak 4. Kommunal stomberedskap - rolle og utfordringer ved tiltak iverksatt av Kriseutvalget + vedlegg

13 Regjeringsvedtak frå 2010 opererer med 6 ulike hendingar. Fleire av desse har stor relevans for Hordaland. Scenario 1: Stort luftbåret utslipp fra anlegg i utlandet som kan komme inn over Norge og berøre store eller mindre deler av landet (kjernekrafverk i Europa) Scenario 2: Luftbåret utslipp fra anlegg eller annen virksomhet i Norge (ref. også scenarie 5) Scenario 3: Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder uten stedlig tilknytning (lagring) Scenario 4: Lokal hendelse som utvikler seg over tid Scenario 5: Stort utslipp til marint miljø i Norge eller i norske nærområder, eller rykte om betydelig marin eller terrestrisk forurensning (ref. også scenarie 2) Scenario 6: Alvorlige hendelser i utlandet uten direkte konsekvenser for norsk territorium. (eksempelvis Japan med verknad for norske statsborgarar/turistar)

14 Kriseutvalget kan jf. kgl.res. iverksette hensiktsmessige tiltak i akutt fase av en atomulykke. Tiltakene er: pålegge sikring av forurensede områder, pålegge akutt evakuering av små lokalsamfunn, (tidl. Tiltak om opphald i tilf.rom utgår, men!) pålegge kortsiktige tiltak/restriksjoner i produksjonen av næringsmidler, pålegge/gi råd om rensing av forurensede personer, gi råd om opphold innendørs, gi råd om bruk av jodtabletter, gi kostholdsråd, og gi råd om andre dosereduserende tiltak.

15 Tiltak: gi råd om bruk av jodtabletter Tiltak som i hovudsak er planlagt iverksatt ved en akutt hendelse i anløpshavn for reaktorfartøy eller i innseglingsleden Ved anløp av reaktorfartøy til Haakonsvern, blir nødetater + noen instanser og innseglingskommuner 1-3 dager før varset om anløpsdato og utseglingsdato. Utover dette iverksettes det ikke noen høynet beredskap. Vi er derfor noe bekymret for nivået for beredskapen til området utenfor Haakonsvern og innseglingsleden som berører flere kommuner og fagmyndigheter hos oss. I våre planer for håndtering av en hendelse med reaktorfarøy har det m.a. vært mye fokus på distribusjon av Jod-beredskap og kanskje en noe «overdrevet» forventing til Jod-tiltaket jodtabletter til bestemte målgrupper ligger lagret i området her. Ved en live øvelse i Bergen for noen år siden der m.a. Bergen brannvesen og Sivilforsvaret var aktører i distribusjon til utdelingssteder registrerte vi store begrensninger selv ved optimale forhold. Det er gjort noen kompenserende tiltak ved utplassering av Jod i noen institusjoner i Loddefjordområdet. Justeringer i denne delen av beredskapen har derfor stått i «stampe eller på vent» i påvente av mulige nye føringer fra sentrale myndigheter. KU avklaring i løpet av 2014?

16 K

17 Prognose xx.xx.14 kl. xx:xx CET

18 Tsjernobyl-ulykken ( ) Antatt totalutslipp fra Tsjernobylulykken - utslipp 400g utslipp japan 45 Isotop Halveringstid Mengde (TBq) Sr-89 50,5 dager Sr-90 29,2 år Zr dager Mo-99 2,8 dager Ru dager Ru dager I-131 8,04 dager Xe-133 5,3 dager Cs-134 2,06 år Cs ,0 år Ba ,7 dager Ce ,5 dager Ce dager Kommentarer: Utslippet varte i 9 dager Strontium har høy fordampningstemperatur og lite overføres til atmosfæren. Strontium 90 er vanskelig å måle fordi det bare gir beta-stråling I-131 har kort levetid og problemet er sterkt tidsbegrenset Mye utslipp av Xe-133 men kort levetid Relativt små mengder Cesium, men likevel problematisk pga lang levetid og fordi det går lett inn i næringskjeden x