Atomberedskap. Alicja Jaworska Seksjon Beredskap (DSA) Kurs i samfunnsmedisin 2019, Hotel Bristol, Oslo,

Transkript

1 Atomberedskap Alicja Jaworska Seksjon Beredskap (DSA) Kurs i samfunnsmedisin 2019, Hotel Bristol, Oslo,

2 Innhold Lovhjemler Organisering av Atomberedskapen i Norge - Kriseutvalget for atomberedskap (KU) KU fullmakter og tiltak Dimensjonerende scenarier DSA rolle i atomberedskap Forventninger til kommunal beredskap

3 Lovhjemler Strålevernloven av og 17 Kongelig resolusjon av 23. august 2013 «Atomberedskap-sentral og regional organisering»

4 Atomberedskap (Kgl.res ) Departementer Kriserådet Departemente Kriseutvalget for r atomberedskap DSA (leder, sekretariat) DSA (medlem) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forsvaret Helsedirektoratet Kystverket Mattilsynet Politidirektoratet Utenriksdepartementet Fylkesmannen Kriseutvalgets rådgivere Nibio Fiskeridirektoratet Forsvarets forskningsinstitutt Havforskningsinstituttet Institutt for energiteknikk Meteorologisk institutt Miljødirektoratet Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonal kompetanse- og behandlingstjeneste for CBRNe-medisin («CBRNe-senteret») Norges geologiske undersøkelser Norsk polarinstitutt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Veterinærinstituttet DSB s infopool Kommunene Ytre etater

5 Tverrsektoriell organisering Helse- og omsorg Justis og beredskap Forsvar Landbruk og mat Næring og fiskeri Klima og miljø Kunnskap Samferdsel Utenriks Strålevernet Politidirektoratet Forsvaret Mattilsynet Fiskeridirektoratet Norges geologiske undersøkelse Miljødirektoratet Met.no Kystverket Utestasjonene Helsedirektoratet DSB Forsvarets forskningsinstitutt Bioforsk Havforskn.- instituttet Institutt for energiteknikk Norsk polarinstitutt Norges miljøog biovitenskaplige universitet CBRNesenteret Veterinærinstituttet Hovedredningssentralene Forsvarets operative hovedkvarter NIFES Norsk romsenter NINA Nasjonalt folkehelseinstitutt Sysselmannen Reindriftsforvaltningen Medlem av KU Rådgivere Andre institusjoner Helseforetak Fylkesmannen Sivilforsvaret Politi/ LRS Regionale enheter Kommuner

6 Kriseutvalget for atomberedskap (KU) Har ansvar for: å håndtere atomulykker og tilsiktede handlinger som rammer Norge, nordmenn eller norske interesser å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser i akuttfase, senfase og løpende beredskapsarbeid i fred, sikkerhetspolitisk krise, krig Kongelig res. av 23. august 2013

7 Fullmakter i akutt fase (Kgl.res.) Pålegg om innhenting av informasjon og data Pålegg om prognoser Konsekvensreduserende tiltak Bestemme innhold i informasjon

8 Kriseutvalgets tiltak Sikring av forurensede områder Akutt evakuering Tiltak i næringsmiddelproduksjonen Rensing av forurensede personer Opphold innendørs Bruk av jodtabletter Kostholdsråd Andre konsekvensreduserende tiltak KUs tiltak rettes til og formidles gjennom de etater i KU som innehar det aktuelle rettslige grunnlaget for gjennomføringen.

9 Strålevernet er også KUs sekretariat Nasjonalt og internasjonalt varslingspunkt ved atomhendelser 24/7 vakttjeneste: Strålevernets ansatte er KUs stab ved hendelser Operasjonslokale for KU Fagkunnskap og kompetanse Nasjonale laboratorier Nasjonale målenettverk

10 KUs sekretariat ved hendelser Nasjonalt 24/7 varslingspunkt Situasjonsrom og operasjonsrom KU Sette stab / innkalle KU Oppdatert situasjonsbilde Kjøre spredningsprognoser Forvalte måleressurser Vurdere konsekvenser og tiltak Informasjonsutveksling med hele atomberedskapsorganisasjonen og internasjonalt

11 KU og den norske atomberedskapen må kunne håndtere: Seks generelle scenarier, fastsatt av Regjeringen våren 2010

12 Seks dimensjonerende scenarier (Regjeringen, mai 2010)

13 Terror: Gjelder samtlige scenarier Eks: RED - radiation exposure device RDD radiological dispersion device («skitten bombe») IND improvised nuclear device Sabotasje mot atomanlegg eller transport «Radiological and Nuclear Terrorism», Guidance Manual, Interpol, 2015.

14 7. Scenario: Kjernevåpen nær eller på norsk territorium utredes nå wikipedia/cc BY 2.5

15 Dimensjonerende scenarioer og helseeffekter Scenario Akutte stråleskader Andre helseeffekter Utdrag fra: Stort luftbåret utslipp fra anlegg i utlandet - + Stort luftbåret utslipp fra anlegg eller annen virksomhet i Norge Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder uten stedlig tilknytning Lokal hendelse som utvikler seg over tid + + Stort utslipp til marint miljø i Norge eller i norske nærområder, eller rykte om betydelig marin eller terrestrisk forurensning - +

16 Scenario III Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder med mobil kilde «Kan oppstå hvor som helst i landet Tidlig håndtering er også avhengig av tilgjengelig kompetanse og ressurser lokalt Særlige utfordringer er knyttet til behov for generell kompetanse og ressurser på lokalt nivå i etatene»

17 3812 Kapslede kilder i Norge i 2019 Uskjermet kilde fatalt i løpet av minutter til en 1 time strålekniv til terapi (1), forskning / dosimetri (2), sterilisering (1) Uskjermet kilde fatalt i løpet av timer til dager: brachyterapi (4), industriell radiografi (80 firma/247 kilder), logging (112) Uskjermet kilde permanent skade i løpet av dager til uker: fuktig- og tetthetsmålere (vei), fyllhøydekontroll i brannslukningsutstyr, industrielle kontrollkilder Sannsynligvis ikke skadelig eller ikke skadelig: resten

18 Industriell radiografi iridium kilde

19 Scenario IV Lokal hendelse som utvikler seg over tid Kan oppstå hvor som helst i landet Håndteringen vil avhenge av tilgjengelig kompetanse og ressurser lokalt.

20 Forventninger til kommunal beredskap Planlegging for akuttfasen: Den kommunale atomberedskapsplanen bør omhandle akuttfasen på 3 døgn. Følgende bør planlegges: Utdeling av jod Innendørsopphold opp til 48 timer, og en gradvis reduksjon i denne (også delvis innendørsopphold) Kommunikasjon til ansatte og publikum. Tydelig og klart. Opprettholdelse av essensielle tjenester. Kommunenes beredskapsplaner, herunder planer for å unngå kontinuitetsbrudd i nødvendige døgntjenester, bør iverksettes.