FEVIK kl
|
|
- Vegar Pettersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KURS SAMFUNNSMEDISIN FEVIK kl INNHOLD Beredskap og organisering på regionalt nivå og kommunalt nivå Hvordan kan beredskapsarbeidet følges opp i et samspill mellom fylkesmannen og kommunene. FOKUS PÅ: Helsemessig og sosial beredskap som en del av det helhetlige beredskapsarbeidet Helhetsforståelse og tips om samhandling Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: og Telefaks: fmaadah@fylkesmannen.no FEVIK KL Se vår hjemmeside:
2 Krise En situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer grunnleggende verdier (liv, helse, miljø eller økonomiske interesser) og krever tiltak umiddelbart 2
3 Norges beredskap bygger på fire hovedprinsipper: Ansvarsprinsippet Den virksomhet som har ansvaret for en sektor, har også ansvaret for nødvendige skadeforebyggende tiltak, beredskapsforberedelser og iverksettelse av tiltak ved en krisehendelse. Alle myndigheter sentralt, regionalt og lokalt skal planlegge for å videreføre og løse viktige oppgaver i en krisesituasjon. Likhetsprinsippet Det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i fred, krise og krig. De som utfører en samfunnsoppgave i fred, har også de beste forutsetningene for å håndtere oppgavene ved en krise. Nærhetsprinsippet Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. I praksis betyr dette at kommunene har det primære ansvaret for å håndtere de fleste kriser som måtte oppstå i fredstid. Ved alvorlige kriser vil hele eller viktige deler av krisehåndteringen bli styrt av regionale eller sentrale myndigheter. I en sikkerhetspolitisk krise eller krig er det behov for sterk sentral styring. I slike tilfeller vil Regjeringen sette i verk en rekke tiltak som er forberedt på forhånd. Samvirke/samordning Enhver myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
4 FOREBYGGE FREMFOR KRISELØSENDE
5 Regjeringen Statsministerens kontor LEDER- DEP DEP DEP JBD Regjeringens kriseråd (RKR) Direktorat KSE Fylkesmannen Kommunene
6 Organisering atomberedskap i Norge Ny kgl. res. av 23 aug Departementer Kriserådet Kriseutvalget for atomberedskap Statens strålevern ( leder, medlem, sekretariat) Statens strålevern Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forsvaret Helsedirektoratet Kystverket Mattilsynet Politidirektoratet Utenriksdepartementet Fylkesmannen Kriseutvalgets rådgivere Bioforsk Fiskeridirektoratet Forsvarets forskningsinstitutt Havforskningsinstituttet Institutt for energiteknikk Meteorologisk institutt Miljødirektoratet Nasjonalt folkehelseinstitutt Norges geologiske undersøkelser Norsk polarinstitutt Ullevål universitetssykehus HF Ullevål sykehus Universitetet for miljø og biovitenskap Veterinærinstituttet Kommunene Ytre etater DSB infopool
7
8 Kommunen spiller en viktig rolle i gjennomføringen av tiltak iverksatt av kriseutvalget 1. Sikring av område som er eller kan bli sterkt forurenset 2. Akutt evakuering av lokalsamfunn 3. Rensing av forurensende personer 4. Råd om opphold innendørs 5. Jod tabletter 6. Tiltak i næringsmiddelproduksjon 7. Kostholdsråd 8. Andre konsekvensreduserende tiltak
9 Eksempelskisse FM organisasjon
10 Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko- og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal bidra til beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.
11 Noe av grunnlaget for FM beredskapsarbeid Fylkesmannsinstruksen av 1979 Kgl. res. av 19. juni Instruks for fylkesmannens og Sysselmannens arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Ny kgl. res. av 23 aug Atomberedskap sentral og regional organisering Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven) (rettelser) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret av 25. juni 2010 nr. 45 (sivilbeskyttelsesloven) Forskrift av 22. august 2011 Kommunal beredskapsplikt Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap m/forskrift Nasjonalt beredskapssystem (SBS + BFF) Tildelingsbrevet
12 POLITIET - FYLKESMANNEN Politiloven 27. I ulykkes og katastrofesituasjoner tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen. Sistnevnte bestemmelse innebærer at politiet er gitt et sektorovergripende operativt ansvar ved ulykker og katastrofer i fred innenfor alle samfunnsområder. Dette samordningsansvaret kan senere overtas av Fylkesmannen når vilkårene for det er til stede. SAMARBEIDSAVTALE
13 FYLKESBEREDSKAPSRÅD Fylkesmann Ass.fylkesmann ATOMBEREDSKAPS UTVALGET KRISESTAB
14 Samordningsfunksjonen Tilsyn med kommuners, fylkeskommunens og regionale statsetaters kriseplanlegging Etablering av gjensidig informasjon/situasjonsbilde mellom berørte aktører når krisen inntreffer Sammenkalle fylkesberedskapsrådet, aktivt bidra til enighet Legge uenighet/uklarheter fram for Justisdepartementet Videreformidle ekstra ressurser til kommunene, avklare spørsmål fra kommuner, fylkeskommunen og regional statsforvaltning.
15 Hva gjør vi uansett hos fylkesmannen? Varsle berørte etater og kommuner Etablerer en oversikt over situasjonen Rapporterer situasjonen til ansvarlig myndighet (fagkanal) og evt DSB (samordningskanal) Fungerer som kommunikasjonsknutepunkt mellom kommuner, regionalt nivå og ansvarlig myndighet Veileder kommuner, regionalt nivå og ansvarlig myndighet
16 Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap, som trådte i kraft 1. juli 2001 Loven er en samlet beredskapslov som omfatter alle helsetjenester og sosialtjenester, og bestemmelsene i loven kan gjøres gjeldende både under kriser i fred og krig. Formålet med loven er å ".. bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid". Målet er å utnytte de ressurser helsevesenet rår over der det trengs. Helsemyndighetene er også avhengig av et godt samarbeid med andre myndigheter som har ansvar i slike situasjoner, som politi, brannvesen, Fylkesmannen og Forsvaret. I tillegg finnes det beredskapsbestemmelser i smittevernloven, strålevernloven og øvrig helselovgivning.
17 Hvem omfattes av loven? Helse- og sosialtjenesten Private som tilbyr helse- og sosialtjenester til befolkningen Næringsmiddelkontrollen (Mattilsynet), herunder offentlige og private laboratorier Vannverk Apotek, grossister og tilvirkere av lege-midler Fylkesmannen i Aust-Agder 17
18 Innholdet i loven ROS (krav til oppdatering) Beredskapsplaner (krav til oppdatering) Kriseorganisering, sikre forsvarlig drift samordning med andre (krav til øvelser og kompetanse, beskyttelsesutstyr) Informasjon til befolkningen Samordnet beredskapsplanene internt og mot eksterne Virksomheten skal sørge for tilfredsstillende forsyninger av viktige legemidler, materiell, utstyr og personell
19 Kapittel V. Kommunal beredskapsplikt 14. Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse 15. Kommunal beredskapsplikt beredskapsplan for kommunen
20 1. Formål Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhets-arbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Forskrift gjeldende fra Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører.
21 2. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte:
22 Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet
23 Analysen skal som et minimum omfatte: f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risikoog sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak.
24 OBS Skoleskyting skal fra inngå som eget analysetema i den helhetlige ROSanalysen! 24
25 3. Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen: a) utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet b) vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven
26 4. Beredskapsplan Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.
27 4. Beredskapsplan Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde: a) en plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles b) en varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen c) en ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser d) evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen e) plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte Beredskapsplanen kan utarbeides som en handlingsdel til kommunedelplanen i henhold til plan- og bygningsloven.
28 5. Samarbeid mellom kommuner Der det er hensiktsmessig bør det etableres samarbeid mellom kommuner om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser. Hver kommune skal ha en egen beredskapsplan og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i henhold til forskriften.
29 6. Oppdatering/revisjon Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Kommunens beredskapsplan skal til enhver tid være oppdatert, og som et minimum revideres en gang pr. år. Av planen skal det fremgå hvem som har ansvaret for oppdatering av planen og når planen sist er oppdatert.
30 7 Øvelser og opplæring Kommunens beredskapsplan skal øves hvert annet år. Scenarioene for øvelsene bør hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig. Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.
31 8. Evaluering etter øvelser og uønskede hendelser Kommunen skal etter øvelser og uønskede hendelser evaluere krisehåndteringen. Der evalueringen gir grunnlag for det skal det foretas nødvendige endringer i risiko- og sårbarhetsanalysen og beredskapsplaner.
32 9. Dokumentasjon Kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt.
33 10 Tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter denne forskriften. Tilsynet skal følge bestemmelser i kapittel 10A i lov 25. september nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
34 Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko- og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal bidra til beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.
35
36 Innhold i ROS Agder Forord Sammendrag Del 1 Innledning Del 2 Beskrivelse av sårbarhet på Agder Del 3 Analyser av infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner 16 infrastrukturer og funksjoner er analysert Del 4 Analyse av uønskede hendelser 24 hendelser er analysert Del 5 Oppsummering og veien videre
37 Del 3 Analyse av 16 infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner 3.1 Infrastruktur og funksjoner generelt 3.2 Energiproduksjon og forsyning 3.3 Vann- og avløpsnett 3.4 Tele- og datanett 3.5 Transportnett og tjenester, veg 3.6 Transportnett og tjenester, jernbane 3.7 Transportnett og tjenester, sjø 3.8 Transportnett og tjenester, luft 3.9 Bank- og finanstjenester 3.10 Sykehus- og helsetjenester 3.11 Informasjon og kommunikasjon ved kriser på Agder 3.12 Matvareproduksjon og distribusjon 3.13 Ledelse og polititjeneste 3.14 Brannberedskap på Agder 3.15 Drivstofforsyning på Sørlandet 3.16 Kommunenes infrastruktur og samfunnsfunksjon 3.17 Tverrsektorielle sammenhenger
38 HENDELSER MODERAT RISIKO 2 - Storflom 3 - Skred 6- Jernbaneulykker HENDELSER MIDDELS RISIKO Risikomatrise - uønskede hendelser oppfølging HENDELSER HØY RISIKO 14 Brann institusjon 15 Stor skogbrann 20 - Dyresykdom 21 - Plantesykdom 16 Brann i trehusbebyggelse 22-Alvorlig h. off s 13-Datasvikt 4- Akutt vær 19 Epedemier 12-Strømsvikt 8 -Skipsulykker 9 Forurensning land 10 Forurensning sjø 11 - Industriulykker 5 - Vegtrafikkulykker 1- FLOM 7 -Flyulykker 17 -Atomulykker 18 -Dambrudd
39 Tverrsektorielle sammenhenger
40 Hendelser - eksempler 2004 Tsunamien DEN UKJENTE HENDELSEN 2010 Vulkanskyen fra Island lammet lufttrafikken 22. juli 2011 bombeangrepet på regjeringskvartalet og massakren på Utøya Ukjent : Omfang Geografisk ikke forventet Tidsmessig Type ikke inntruffet tidligere Årsak Klimautviklingen Ny teknologi Økt gjensidig avhengighet Globaliseringen
41 Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre hendelser
42
43
44 Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Vi skal bidra til god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.
45 KRISELEDELSE XXXX KOMMUNE Kriseledelse Info Publikumstjeneste EPS Ressurser 1.hjelp SKADESTED EPS LRS SSHF
46 FYLKES BEREDSKAPS RÅD Fylkesmann Ass.fylkesmann ATOM BEREDSKAPS UTVALGET KRISESTAB 46
47 Varsling og rapportering
48 Tilsyn og øvelsesplanlegging en prosess sammen med kommunen, men styrt av fylkesmannen AUST-AGDER MODELLEN 6-8 uker 2-4 uker 2 uker 3-4 uker Varsel om tilsyn, opplæring og øvelser Prosessen starter i kommunen. Oppdatering av planverk Økt fokus på ansvar og oppgaver i kommunen Forberedelser til intervjuer Økt ledelsesfokus IK-gjennomgang Tilsyn Situasjonsbildet i kommunen registreres. Oppdaterte dokumenter Ansvar og oppgaver tydeliggjøres Styrke og svakheter avdekkes Øvelsestema vektlegges sterkt som et ledd i bevisstgjøringen Rapport etter tilsyn konkretiserer utfordringene Tidsplan for oppfølging Faglig påfyll Faglig påfyll basert på funn og ønsket utvikling mot øvelsen. Opplæring i presse og informasjonstjenste Tema dag om øvelsesscenario Opplæring i internkontroll, ROSanalyse Erfaringsoverføring fra tidligere øvelser Beredskapsdag Beredskapsdag for kommunens ansatte og berørte etater Kommuneledelsen gjennomgår kommunens målsettinger for beredskapsarbeidet, internkontroll systemet, rapporten etter tilsynet og planen for oppfølging. ROS, forebyggende arbeid og planverk presenteres. Øvelsesplanleggingen starter sammen med kommunen En omfattende dag med svært mange deltakere som informeres om involveres i kommunens beredskapsarbeid. Jfr Beredskapsforskriftens 1 Varsl. øvelse Fullsk. øvelse Dag 1 varslingsøvelse Dag 2 fullskalaøvelse Varsling og kontroll av oppfølging. Fullskalaøvelse eller en skrivebordsøvelse med bred deltakelse gjennomføres over en hel dag. Øvelse scenario er basert på fylkes-ros, kjøres temavis gjennom i alle 15 kommunene før nytt tema velges, Øvelsen er basert på relevante funn behov for utvikling registrert tidligere i prosessen Øvelsen er læringsarena for kommuner som skal ha øvelse senere og andre berørte etater. I LØPET AV 4 ÅR ER FYLKESROS REVIDERT AV DE ENKELTE ETATER OG VI HAR GJORT ET DYPDYKK PÅ TEMAET VI HAR BRUKT PÅ ØVELSENE
49 Videre prosess 6 uker 1 år I LØPET AV 4 ÅR ER ALLE KOMMUNENE ØVET OG VI ER KLAR TIL STOR ØVELSE PÅ SAMME TEMA FOR KRISETAB OG FYLKESBEREDSKAPSRÅDET Rapport etter øvelsen Rapport etter standard mal med konkrete oppfølgingspunkter, tidsfrister og ansvarsfordeling. Rapporten utarbeides i et samarbeid mellom kommunen og fylkesmann. Rapporten oversendes kommuner og etater som skal øves for erfaringsoverføring Kommunen rapporterer til fylkesmannen etter oppfølging av rapporten Rapporten gjennomgås med kommuneledelsen og aktuelle etater med konkretisering av tiltak, ansvar og tid til oppfølging Videreutvikling av tilsyn og øvelser Basert på erfaringer under tilsyn og øvelser øker fokus, treffsikkerhet og omfang på etterfølgende tilsyn og øvelser. Erfaringene samles og etter ca 1/3 av kommunene er fulgt opp inviteres alle kommunene i fylket til erfaringsoverføring Etterfølgende kommuner, berørte etater og fylkesmannen bedrer sine muligheter til å lykkes på deres øvelser. Etterfølgende øvelser styrkes basert på erfaringsoverføring og regional utvikling. Erfaringsvis er det en vesentlig nivå hevning på etterfølgende øvelser. Når alle kommunene har gjennomgått prosessen samles erfaringene og overføres til relevante aktører. Tilsyn og øvelser videreutvikles. Erfaringene inn i ROS Erfaringene samles og en omfattende øvelse som gjennomføres for fylkesmannens krisestab og fylkesberedskapsrådet og 2-3 kommuner Basert på erfaringer under tilsyn og øvelser oppdateres eget planverk, erfaringene overføres til egen krisestab og fylkesberedskapsrådet gjennom en temadag. Øvelsen planlegges i prosess med involverte. Mange deltar derfor på foregående øvelser, temadager og andre arenaer for erfaringsoverføring. Erfaringene samles i en temadag 2-4 uker før øvelsen for fm krisestab og fylkesberedskapsrådet. Svært brei målgruppe og alle som skal delta på etterfølgende øvelse deltar med flere aktører. Øvingsbestemmelser med etatsvise målsettinger presenteres under temadagen og kommer samtidig ut skriftlig. Det stilles krav til forberedelser til øvelsen. Første punkt på øvelsen er en etatsvis /kommunevis orientering om hvilke forberedelser som er gjort, hvilke beredskapstiltak som allerede er gjort ansvar og oppgaver Alle bedrer sine muligheter til å lykkes gjennom denne styrte prosessen Regional øvelse har bred deltakelse (inkl infomedarbeidere og mange observatører) dette sikrer god erfaringsoverføring Rapport og erfaringer føres tilbake til fylkesros, planverk og konkrete oppfølgingstiltak. Nytt tema i ROSAGDER velges for tilsvarende prosess. I LØPET AV 4 ÅR ER FYLKESROS REVIDERT AV DE ENKELTE ETATER OG VI HAR GJORT ET DYPDYKK PÅ TEMAET VI HAR BRUKT PÅ ØVELSENE
50 STATLIGE ETATER, PRIVATE, MEDIA, FOLKEOPPLYSNING KONKRETE OPPFØLGINGSTILTAK REGIONALT FOREBYGGE SKADEBØTE OVERORDNET HEHHETLIG ROS I KOMMUNENE FOREBYGGENDE TILTAK SKADEBØTENDE TILTAK KOMMUNALE PLANER KRISEPLAN TILTAKSKORT BASERT PÅ HELHETLIG ROS MANGLER OFTE: HELHET ANSVAR OG OPPGAVER (ANLS) HARMONISERING INTERNKONTROLL OPERATIVITET INTERKOMMUNALT SAMARBEID SEKTORVISE ROS FAGSPESIFIKKE PLANER Helse og sosial beredskap Smittevern Skole og barnehager Vannforsyning TILTAKSKORT
51 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! SPØRSMÅL?
KRISTIANSAND 04.03.2014 kl. 0915-1000
KURS SAMFUNNSMEDISIN NOE OM : KRISTIANSAND 04.03.2014 kl. 0915-1000 Beredskap og organisering på regionalt nivå hvorfor og hvordan kan beredskapsarbeidet følges opp i et samspill mellom fylkesmannen og
DetaljerSAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.
SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
DetaljerKommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens
DetaljerFormålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
DetaljerOMRÅDER. ROS analyser sammenhenger
OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerFagdag smittevern og beredskap
Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb
Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt
DetaljerNy lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef
Ny lov og forskrift kommunenes rolle Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Samfunnsavdelingen Fagdag ROS Lister 19. oktober 2011 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Kortnavn:
DetaljerInfo-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell
Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog Krav og hjelp ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Utdrag frå: Kgl. res. av 18. april 2008 - Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av skader
Kommunens ansvar for forebygging av skader Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy NVEs fagsamling om helhetlig forvaltning i nedbørsfeltet Arendal, 19. mars 2019 Foto: Tor Erik Schrøder/ Scanpix- Tveit og Agder
DetaljerAtomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer
Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Inger Margrethe Hætta Eikelmann Atomberedskapskonferanse Fredrikstad 6. november 2014 Seksjon nordområdene: Svanhovd miljøsenter (Sør-Varanger) og
Detaljer13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune
STIS 131 Fylkesmannen i ;4 NORDLAND Alstahaug kommune Rådhuset 8805 Sandnessjøen 31)(6)- 2 ),23,2b/i5 13TC Saksb.: SUje Johnsen e-post:fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 75531685/41797641 Vår dato:25.11.13 Sak:2013/4982
DetaljerDefinisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)
Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov
DetaljerFylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser
Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter
DetaljerPlanlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging
Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut
DetaljerErfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark
Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av
DetaljerKommunal beredskapsplikt
Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerOverordnet beredskapsplan
Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til
DetaljerROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen
ROS Agder Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnsavdelingen Geoanalyseworkshop 27. november 2013 Grunnprinsipper for beredskap - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
DetaljerBeredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier
Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike
DetaljerEndelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Beiarn kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Tom Mørkved e-post: fmnotom@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 651 Vår ref: 2014/1270 Deres ref: Vår dato: 18.08.2014 Deres dato: Arkivkode: Endelig rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Beiarn
DetaljerEndelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Steigen kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Silje Johnsen e-post: fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 685 Vår ref: 2014/949 Deres ref: Vår dato: 28.04.2014 Deres dato: Arkivkode: Endelig rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Steigen
DetaljerSamfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste
DetaljerRetningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.
Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå
DetaljerStrålevernets forventninger til fylkesmannen
Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk
DetaljerRobusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.
Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Dag Auby Hagen Ass. fylkesberedskapssjef i Agder fmavdah@fylkesmannen.no 92468690 6.mar 2019 Innhold Definisjoner Krav og forventninger
DetaljerAtomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup
Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer Geir Henning Hollup Noen mulige atomhendelser https://eurdep.jrc.ec.europa.eu Dimensjonering av norsk atomberedskap Alltid en utfordring i beredskapsarbeidet
DetaljerEndelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Saltdal kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Silje Johnsen e-post: fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 685 Vår ref: 2014/1271 Deres ref: Vår dato: 27.05.14 Deres dato: Arkivkode: Endelig rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Saltdal
DetaljerTjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.
1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av
Detaljer«Kommunen som pådriver og. samordner»
«Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»
DetaljerMål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra
Larvik kommune Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra 1.1.2018 Flom i Lågen, 2015 side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I LARVIK KOMMUNE.... 5 Overordnete mål:...
DetaljerBeredskapsplan for Pedagogiske tjenester
Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres
DetaljerHelhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse
Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet
DetaljerOppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk
Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Nasjonal regionrådskonferanse Narvik 23. 24. august 2010 Refleksjoner v/erik Furevik Det skjer ingen ulykke uten
DetaljerSamfunnsmedisinsk beredskap
Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes
DetaljerAtomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap. www.nrpa.no
Atomulykker Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet Atomberedskapen i Norge roller og ansvar Risiko - scenario
DetaljerHelhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?
E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse
DetaljerOppfølgingsplan ROS Agder,
Foto: Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt, Anders Martinsen- Agder Energi, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt. Oppfølgingsplan ROS Agder, 2017-2020 Per 12. desember 2016 1
DetaljerRAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene
RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerPLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE
PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19. september 2018 Innledning SAMFUNNSSIKKERHET Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige
Detaljer«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt
«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb
DetaljerFra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.
Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet uten at svarene forsvinner. Hvis du blir avbrutt i
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerHelhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt
Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme
DetaljerAure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse
Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir
DetaljerHORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015
HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det
DetaljerFylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)
Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og
DetaljerLokale erfaringer fra Lillehammer kommune
seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE
DetaljerAtomberedskap. Alicja Jaworska Seksjon Beredskap (DSA) Kurs i samfunnsmedisin 2019, Hotel Bristol, Oslo,
Atomberedskap Alicja Jaworska Seksjon Beredskap (DSA) Kurs i samfunnsmedisin 2019, Hotel Bristol, Oslo, 8.05.2019 Innhold Lovhjemler Organisering av Atomberedskapen i Norge - Kriseutvalget for atomberedskap
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal T I L S Y N
T I L S Y N T I L S Y N 9. Dokumentasjon Kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt. 10. Tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter
DetaljerBeredskapsplan overordnet del. Kommunens kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret ESA 18/1695
Beredskapsplan overordnet del Kommunens kriseledelse Vedtatt i kommunestyret 13.12.2018 - ESA 18/1695 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Mål med beredskapsplanen... 3 1.2 Fra helhetlig ROS til en
DetaljerHandlingsprogram 2015
Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.
DetaljerRegionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?
Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen? Risikobildet i endring helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risikobildet i endring
DetaljerPLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging
DetaljerHensikten med tilsynet var å påse at kommunen oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt.
Rapport Tilsyn i Nome 13. juni 2013 Bakgrunn for tilsynet Hensikten med tilsynet var å påse at n oppfyller bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i lov 26. juni
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Kvitsøy kommune, 4180 Kvitsøy Kontaktpersoner i kommunen: Monica Buvig
DetaljerBeredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid
Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup
Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.
DetaljerSaksnr Utval Type Dato 039/18 Formannskapet PS
SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 039/18 Formannskapet PS 03.05.2018 Saksbehandlar ArkivsakID Viviann Kjøpstad 14/768 Heilskapleg risiko-og sårbaranlyse for Osterøy kommune Vedlegg: 2018_Heilskapleg risiko-og
DetaljerFagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold
Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Ny veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem, DSB 20. juni 2018 Hva er nøkkelen til et godt samfunnssikkerhetsarbeid? Bilder
DetaljerUTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan
DetaljerTrusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef
Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal
DetaljerBeredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD
Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Det legale grunnlaget Systematisk tilnærming ROS-analyse og oppfølging Komm. og info. Samhandling Handlingsevne
DetaljerPLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE
1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning
DetaljerDen kommunale beredskapenfungerer
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket
DetaljerHelhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune
Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-
DetaljerHelhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan
Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe:2013/8643-1 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla
DetaljerRapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap
Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap Leka kommune 19. juni 2018 Tilsynsgruppe Dag Otto Skar, fylkesberedskapssjef og tilsynsleder Kaja Kristensen, rådgiver
DetaljerBeredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder
Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets
DetaljerStyringsdokument for kommunens beredskapsarbeid
Fredrikstad kommune Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Vedtatt av Bystyret 15.09.2016, sak 83/16 Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Bystyret 2016-09-15 2020-09-15
DetaljerEnhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune
SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune Dato for tilsyn: 2. november 2016 Tilsynsgruppe: Gro Taraldsen seniorrådgiver Tord E. Smestad
DetaljerAtomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger
Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunens adresse: Lund kommune, Moiveien 9, 4460 Moi Kontaktperson i kommunen: Kommunalsjef
DetaljerAvtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.
Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)
DetaljerSAMFUNNSTRYGGLEIK OG BEREDSKAP
Kommunenr.: Tal innbyggjarar: Kommunenamn: Folketalsutvikling: TILSYNSINFORMASJON Dato for dette tilsynet: Dato for formøte: Dato for førre tilsyn: Dato for sluttmøte: Ev. dato for oppfølgingsmøte: Dato
DetaljerOppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven
Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1
DetaljerForankring av beredskapsarbeid i ledelsen
Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring
DetaljerVEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON
VEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON Vedlegg 1 Tiltak fra Kriseutvalget: Tiltaket innebærer: Kommunens planlegging for gjennomføring av tiltaket: Kommunens tiltak: 1. Pålegge sikring av områder som er sterkt
DetaljerMandat for og sammensetning av Kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen
Mandat for og sammensetning av Kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen Fastsatt ved kgl. res. av xx.xx.2018 med hjemmel i lov om helsemessig og sosial
DetaljerKommunens plikter i samfunnssikkerhetsarbeidet GIS som verktøy - kvalitetsheving
Kommunens plikter i samfunnssikkerhetsarbeidet GIS som verktøy - kvalitetsheving Fagdag GIS og samfunnssikkerhet 19.oktober 2010 Fylkesberedskapssjef Elisabeth Danielsen Prinsipper til grunn for krisehåndtering
DetaljerBjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.
1.Helhetlig Ros Bjugn kommune 1.1Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse for Bjugn kommune inneholder en gjennomgang av alvorlige kriser og ulykker som kan ramme Bjugnsamfunnet. Analysen
DetaljerEndelig rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 19. og 27. september 2018
Endelig rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 19. og 27. september 2018 Tidsrom for tilsynet: 19. og 27. september 2018 Kommunens adresse: Strand kommune, Rådhusgaten 2,
DetaljerTilsyn med kommunal beredskapsplikt i Tjeldsund kommune
Saksb.: Karsten Steinvik e-post: fmnokst@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 652 Vår ref: 2015/2811 Deres ref: Vår dato: 20.12.2015 Deres dato: Arkivkode: Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Tjeldsund kommune
DetaljerRAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene
RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk
DetaljerHandlingsplan Fylkes-ROS for Telemark
Handlingsplan 2013-2016 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-
DetaljerSamfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB
Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt
DetaljerStatus pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse
Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,
DetaljerKommuneoverlegene, 5. juni 2014
Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap
DetaljerDen norske atomberedskapsmodellen
Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens
DetaljerRapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Sømna kommune. Tilsynsdato:
Saksb.: Tom Mørkved e-post: fmnotom@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 651 Vår ref:2012/5022 Deres ref: Vår dato: 04.12.17 Deres dato: Arkivkode: Rapport Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Sømna kommune Tilsynsdato:
DetaljerLovfestet kommunal beredskapsplikt Hva innebærer det?
Lovfestet kommunal beredskapsplikt Hva innebærer det? Nettverkssamling for kommunene, Egersund 8.-9.6.2010 Seniorrådgiver Line Aspøy Berge Seniorrådgiver Gry Evensen Fylkesberedskapssjef Reidar Johnsen
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven
Detaljer