HANDLINGSPLAN Vedlegg til Regional samfunnskontrakt Agder 2016-2020
BAKGRUNN Regional samfunnskontrakt for Agder skal opprettholde og sikre rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. Fullført videregående opplæring er viktig for den enkeltes omstillingsevne og muligheter for varig tilknytning til et kompetansekrevende arbeidsliv. Yrkesfagene må bli sett som attraktive både blant ungdom og voksne. Det er viktig med god kvalitet i hele opplæringsløpet. Opplæringen i skole skal gjøre elevene kvalifisert til å gå ut i lære, og det er nødvendig med en godt fungerende lærlingordning. Ikke alle ungdommer innenfor yrkesutdanningen har fagbrev som målsetning. En del ungdommer inngår opplæringskontrakter og blir lærekandidater. En forutsetning for en velfungerende lærlingordning er samsvar mellom etterspørsel etter arbeidskraft og dimensjonering av skoletilbudet. Samfunnskontrakten skal bidra til langsiktig og forutsigbar tilgang på kvalifisert arbeidskraft innenfor de ulike bransjene. Næringsstrukturen i Aust- og Vest-Agder er ikke homogen. Dette kan fordre ulike strategier og handlinger i fylkene, noe som vil fremkomme i partenes prioriteringer. PARTER Handlingsplanen omfatter følgende parter KS Agder, LO Aust-Agder, LO Vest-Agder, NHO Agder, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, NAV Aust- Agder, NAV Vest-Agder, Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune.
MÅLSETTINGER Den regionale samfunnskontrakten er et resultat av en nasjonal samfunnskontrakt mellom partene i arbeidslivet og Staten v/kunnskapsdepartementet. Den overordnete målsetningen i den nye nasjonale samfunnskontrakten er at: Alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. De lokale målsettingene er: 1. Øke antall lærekontrakter og lærebedrifter. 2. Alle kvalifiserte med ungdomsrett eller voksenrett som søker læreplass, skal få tilbud om opplæring i bedrift eller skole. 3. Øke antall voksne som oppnår fag-/svennebrev. 4. Øke andelen lærlinger og lærekandidater som innen planlagt tid, og tilpasset den enkeltes forutsetninger og potensial, fullfører og består med fag-/ svennebrev eller kompetansebevis. 5. Dimensjonering av skoletilbudet tilpasses arbeidslivets behov. Som utgangspunkt for å vurdere måloppnåelse belyses utvikling fra 2011 til 2015. 2015 blir nytt nullpunkt for å vurdere videre utvikling lokalt. Mål 1: Øke antall lærekontrakter Tabell 1: Antall lærekontrakter. Antall 2011 nullpunkt Antall 2015 Endring Aust-Agder 421 437 + 4 pst Vest-Agder 866 842-3 pst Kilde: Utdanningsdirektoratet. Indikatorrapport for samfunnskontrakten 2016. Inkluderer kun ordinære lærekontrakter, lærekandidater og fagopplæring i skole er ikke inkludert. Aust-Agder har hatt en liten økning i antall lærekontrakter, mens det for Vest-Agders del har vært en tilbakegang. Utviklingen i Vest-Agder har vært svakest i landet. Målet om 20 pst økning i antall lærekontrakter er ikke oppnådd. Skoleeiere er pliktig til å tilby Vg3 fagopplæring i skole til de som ikke får læreplass. Hvis tallmaterialet inkluderer søkere som tar fagopplæring i skole samt lærekandidater, ser bildet noe annerledes ut. Tabell 2: Nye lærekontrakter i offentlig sektor 2015. Antall nye lærekontrakter i offentlig sektor* Andel nye lærekontrakter i offentlig sektor Aust-Agder 156 35,7 pst Vest-Agder 205 25,1 pst Kilde: Udir.no. Telledato 01.01.16. Statlig og kommunal/ fylkeskommunal sektor
I Aust-Agder er ca. 35 pst av kontraktene inngått i offentlig sektor, mens andelen i Vest-Agder er ca. 25 pst. Kun 10-15 pst av kontraktene i offentlig sektor inngås med statlig sektor. Det er potensial til flere læreplasser spesielt i statlige virksomheter. Mål 2: Alle kvalifiserte med ungdomsrett som søker læreplass/ opplæringskontrakt, skal få tilbud om opplæring i bedrift eller skole. Tabell 3: Andel søkere med kontrakt i 2015. Andel søkere med godkjent lærekontrakt* Andel søkere med godkjent lærekontrakt eller annen kontrakt Aust-Agder 59,2 pst 78,6 pst Vest-Agder 66,2 pst 78,9 pst Nasjonalt 68,0 pst 76,0 pst Kilde: Udir.no. Telledato 01.01.15. Annen kontrakt inkluderer fagopplæring i skole og lærekandidater. Nærmere 79 pst av søkere til lærekontrakt i hvert av agderfylkene har et tilbud som leder frem til fagbrev eller kompetansebevis. Privat og offentlig sektor har ulike utfordringer i arbeidet med flere læreplasser. Flere læreplasser i offentlig sektor er avgjørende for å øke den generelle tilgangen på læreplasser. Det kan derfor være hensiktsmessig å skille mellom sektorene. Mål 3: Øke antall voksne som oppnår fag-/svennebrev. Tabell 4: Antall voksne som oppnår fag-/svennebrev. Antall 2010-11 nullpunkt Antall 2014-15 Endring Aust-Agder 186 287 + 54 pst Vest-Agder 427 465 + 9 pst Kilde: Utdanningsdirektoratet. Indikatorrapport for samfunnskontrakten 2016. Inneholder både voksne lærlinger og praksiskandidater. Både Aust- og Vest-Agder har hatt en økning i antall voksne som oppnår fag- og svennebrev. En betydelig del av fag- og svennebrevene oppnås av praksiskandidater. I 2014-15 gjaldt dette for Aust- Agder 218 av 287 fag- og svennebrev. Tilsvarende for Vest-Agder var 372 av 465. Aust-Agder har en økning i antall voksne som oppnår fag-/ svennebrev på 54 pst i perioden. Fremgangen kan delvis forklares gjennom et svært lavt antall fag-/ og svennebrev i 2011. Økningen er uansett betydelig, slik at målet om å øke kompetansen i den voksne befolkningen knyttet til fag- og svennebrev er oppnådd.
Mål 4: Øke andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svennebrev. Tabell 5: Andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svennebrev. Oppstart lære 2011 Oppstart lære 2012 Normert tid+ 2 mnd 36 mnd Normert tid+ 2 mnd 36 mnd Aust-Agder 60 pst 72 pst 62 pst 72 pst Vest-Agder 65 pst 75 pst 67 pst 78 pst Kilde: Rådata bestilt fra Utdanningsdirektoratet i tilknytning til indikatorrapporten. Uavhengig av oppstartstidspunkt, så baseres resultatene i tabellen under på hvor mange måneder lærlingen har brukt i lære. Normert læretid er 24 mnd, pluss to mnd. på å gå opp til fagprøven. For elektrofag og bygg- og anleggsteknikk er normert læretid satt til 30 mnd. Ca. 2/3 av lærlingene i Vest-Agder har oppnådd fagbrevet på normert tid pluss to måneder. For Aust- Agder er resultatet omtrent fem prosentpoeng svakere. Måling etter tre år, viser en økning på ca. 10 prosentpoeng i begge fylkene, til henholdsvis 72 pst i Aust-Agder og 78 pst i Vest-Agder. Ikke alle ungdommer innenfor yrkesutdanningen har fagbrev som målsetning. Disse kan oppnå kompetansebevis som anerkjennes for videre arbeidsliv. Tabell 6: Antall lærekandidater som fullfører med kompetansebevis. Andel kompetansebevis lærekandidater Andel kompetansebevis lærekandidater 2013/14 2014/15 Aust-Agder 10 17 Vest-Agder 21 17 Kilde: Det er ikke mulig å se på andel lærekandidater som har oppnådd kompetansebevis på normert tid. I tabellen presenteres derfor antallet kompetansebevis som ble oppnådd de to siste årene. Antall lærekandidater som oppnår kompetansebevis varierer fra år til år, men ligger i hovedsak i underkant av 20.
HANDLINGSPLAN Som angitt i dokumentet Regional samfunnskontrakt for Agder 2016 2020 skal det utarbeides handlingsplan for perioden. Felles forpliktelser er beskrevet i hoveddokumentet for den regionale samfunnskontrakten. Handlingsplanen skal evalueres og rulleres årlig. I tillegg vil det bli etablert lokale bransjevise avtaler for flere læreplasser med målbare indikatorer tilpasset antatt potensial i den enkelte bransje. Partene i arbeidslivet gjennom yrkesopplæringsnemndene i begge Agderfylkene skal: Synliggjøre behovet for og verdien av lærlinger og lærekandidater. Bidra til å øke statusen for yrkesfagene gjennom blant annet informasjon om lærlingordningen. Bidra til at aktuelle prøvenemnder i størst mulig grad blir bemannet av godt kvalifiserte representanter fra arbeidsgiver-/arbeidstakersiden. Bidra til at inntaksprosessen til læreplass innebærer bruk av skolefaget Yrkesfaglig fordypning for yrkesfaglig utdanningsprogram (YFF) som virkemiddel for inntak av lærlinger og lærekandidater. Bidra til at alle faglige ledere og instruktører får en god opplæring for å kunne ivareta opplæringen av lærlinger og lærekandidater. Bidra til å styrke instruktørenes anseelse som et ledd i å øke statusen for yrkesfagene. Bidra til en bedre kjønnsbalanse i lærefagene. Bidra til at flere voksne avlegger fagprøve. KS Agder skal: Kåre årets lærlingekommune på Agder. Overfor kommunene: a) Bidra til at antall løpende læreplasser i kommunene tilsvarer 4 promille av innbyggertallet, i henhold til landstingets vedtak i februar 2016. b) Informere om og markedsføre lærlingordningen. c) Synliggjøre behovet for og verdien av lærlinger og lærekandidater. d) Informere om deres ansvar for lærekandidatordningen og søkere til læreplass med særskilte behov. e) Stimulere til at flere kommuner tar inn lærlinger og lærekandidater innen ulike fag. f) Bidra til at lærlingevirksomheten er knyttet opp mot den enkelte kommune sine planer og systemer.
LO i Aust- og Vest-Agder skal: Kåre årets instruktør i Aust -og Vest-Agder Bidra til at flere av våre medlemmer ser viktigheten av å være Instruktører. Bidra til å øke statusen og viktigheten av yrkesfag gjennom blant annet: a) Lærlingekonferanser b) Skolebesøk c) Media Sosiale medier d) Samarbeide med Elev og lærlingeombudene i fylkene e) Delta på yrkesvalgmesser f) Sommerpatruljen g) Utdanningskonferanse h) LOs Ungdomsutvalg i fylkene i) Etablere utdanningsutvalg j) Forsterke arbeidet i tillitsvalgapparatet for å sikre lærlingenes/lærekandidatenes interesser i læreforholdet. NHO Agder skal: Kåre årets lærebedrift i NHO Agder Gjennom bransje og bedriftsbesøk markedsføre lærlingordningen: a) Informere om og markedsføre lærlingordningen. b) Synliggjøre behovet for og verdien av lærlinger og lærekandidater. c) Stimulere til at flere nye og eksisterende lærebedrifter tar inn lærlinger innen ulike fag. d) Informere om ansvar for lærekandidatordningen og søkere til læreplass med særskilte behov. e) Oppfordre NHO medlemmer til å bruke lærebedrifter som underleverandører. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder skal: Øke inntaket av lærlinger/lærekandidater i egen organisasjon. Delta i prosjektet Menn i helse for å bidra til en bedre kjønnsbalanse i helsefaget, og for at flere voksne avlegger fagprøve. Øke kunnskapen om fagopplæring internt i statlig sektor.
NAV i Agderfylkene skal: Bidra til å øke antall lærekontrakter og lærebedrifter gjennom et tett samarbeid og forpliktende samarbeidsavtaler med utdanningsmyndighetene med formål å understøtte en økt gjennomføring i videregående opplæring. Utforme aktivitetsplaner som inneholder læreplanmål fra videregående opplæring, ved utplassering i arbeidsrettede tiltak for personer under 25 år som ikke har fullført videregående opplæring. Bidra til overgang fra læreplass til ordinært arbeid for lærekandidater og andre med begrenset arbeidsevne. Fortløpende jobbe for å øke inntaket av lærlinger og lærekandidater i egen organisasjon. Delta i prosjektet «Menn i helse» for å bidra til å øke antall voksne som oppnår fag- /svennebrev. NAV Vest-Agder skal: Delta på to møter årlig i samarbeidsorganet med fylkeskommunens utdanningsavdeling. Bidra til at flere voksne kvalifiseres for avleggelse av fag-/svenneprøve som praksiskandidat. Øke kunnskapen om fagopplæring internt i NAV. Gjennom «Jobbskolen» legge til rette for praktisk opplæring i bedrift kombinert med grunnleggende opplæring i skole for å øke andelen ungdom som gjennomfører videregående opplæring. NAV i Aust-Agder skal: Delta i kvartalsvise arbeids- og styringsgrupper med fylkeskommunens utdanningsavdeling. Avholde månedlige møter med fylkeskommunens oppfølgingstjeneste i alle fylkets kommuner, med formål å understøtte en økt gjennomføring i videregående opplæring og derigjennom øke antall lærlinger. Utpeke faste veiledere ved NAV-kontor for oppfølging av unge arbeidssøkere med opplæringsrett. Øke kunnskap og kompetanse om yrkesfag i egen etat gjennom jevnlig å arrangere fagdager for NAVs veiledere. Samfinansiere tiltak med fylkeskommunens oppfølgingstjeneste hvor målsetting er tilbakeføring til videregående opplæring eller formidling til lærekontrakt. Bidra til å øke antall voksne som fullfører videregående opplæring og avlegger fagprøve - gjennom Prosjekt Fagutdanning (praksiskandidatordningen).
Tilrettelegge for økt tilbakeføring av ungdom til yrkesfaglig videregående utdanning - gjennom tiltaket Kompetansemål for Ungdom. Tilrettelegge for økt tilbakeføring av ungdom til yrkesfaglig videregående utdanning - gjennom tiltaket Byggfag for Ungdom. Delta som fast observatør i fylkets yrkesopplæringsnemnd. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune skal: Utarbeide en årlig rapport med indikatorer som legges til grunn ved vurdering av måloppnåelse. Indikatorene er relatert til statistikken presentert tidligere i dokumentet. Prioritere å ta inn lærekandidater eller læreplass søkere med særskilte behov i egne virksomheter. Bidra til økt inntak av lærlinger/lærekandidater ved aktiv bruk av skolefaget Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF). Legge til rette for formelle samarbeidsarena mellom skoler og næringsliv for å sikre god sammenheng- og overgang mellom skole og bedrift (fagfora). Legge til rette for en innsøking og overgang fra skole til læreplass med høy kvalitet. Bidra til at opplæringen i bedrift gjennomføres på planlagt tid, tilpasset den enkeltes evner og potensial. Arbeide for felles retningslinjer for bruk av stimuleringstiltak til lærebedrifter for økt gjennomføring i videregående opplæring. Samarbeide med bransjene om å tilby et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere til læreplass. Øke gjennomføringen og kvaliteten i videregående opplæring gjennom heving av kompetansen til instruktørene og prøvenemndsmedlemmene. Legge bedre til rette for fleksible opplæringsløp sammen med de lokale partene innen hvert utdanningsprogram, herunder praksisbrevordningen. Legge til rette for best mulig gjennomføring av Vg 3 fagopplæring i skole i samarbeid med partene i arbeidslivet. Bidra til å etablere nettverk for å utvikle lokale bransjevise samfunnskontrakter.
Vest-Agder fylkeskommune skal: Tilby tilskuddsordninger som oppmuntrer nye bedrifter til å delta i fagopplæring. Tilby tilskuddsordninger som bidrar til at etablerte lærebedrifter søker godkjenning i nye fag. Øke inntaket av lærlinger i egen virksomhet med 15 nye lærlinger innen utløpet av 2018. Styrke arbeidet og stillingene til formidlingskoordinatorene i skolen. Gjennom Yrkesfaglig Fordypning bygge nettverk med næringslivet for å øke tidlig formidling og sikre overgangen mellom VG2 og VG3. Øke fokuset på flere læreplasser i offentlig sektor. Gjennom en dedikert ressurs hjelpe aktørene med nytenking og organisering av opplæring i nye fag. Samarbeidsavtale med kommunene med fokus på flere læreplasser og økt bruk av klausul i lov om offentlige anskaffelser. Styrke VG3 fagopplæring gjennom kvalifisert innhold og i samarbeid med næringslivet. VG3 fagopplæring skal være et reelt alternativ til manglende læreplass. Aust-Agder fylkeskommune skal: Øke inntaket av lærlinger i egen virksomhet i henhold til politiske målsettinger. Bidra til å heve statusen for yrkesfagene gjennom internasjonaliseringsarbeid og mobilitet for elever på yrkesfag og lærlinger. Tilby tilskudd til lærebedrifter som inngår kontrakt i lærefag hvor normalmodell for faget tilsier 3 års opplæring i skole før inngåelse av lære-/opplæringskontrakt. Klargjøre søkere, som trenger tilrettelagt opplæring i bedrift, i samarbeid med PPT i god tid før skoleslutt. I samarbeid med yrkesopplæringsnemnda, bruke priser og yrkeskonkurranser for å bidra til å heve statusen til fag- og yrkesopplæringen. Tilby teoriopplæring for lærlinger med stryk fra skole og for lærlinger som ikke har gjennomført relevante kurs i videregående skole.