Utvidelse av forskrift om hvilke virksomheter som skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale (bransje forskriften)

Arbeidstilsynet VAR DATO VAR REFERANSE 24.06.2008 DERES DATO DERES REFERANSE 17.03.2008 200601036-/ASD VAR SAKSBEHANDLER Elin Kværnø tlf 97 54 90 73 Haligerd Sjøvoll Ken Sletmo Solveig Gaupset Axel Wannag 1 av 5 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTE MOTTATT 26 JUN 2008 HØRING - FORSLAG OM UTVIDELSE/ENDRING AV BEDRIFTSHELSETJENESTEN Arbeidstilsynet viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag til utvidelse/endring av bedriftshelsetjenesten, som ble sendt på høring den 17. mars 2008, med høringsfrist 25. juni 2008. Arbeidstilsynet ser svært positivt på at det nå er foretatt en gjennomgang av forskrift 08.09.1989 nr 0914 om hvilke virksomheter som skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale (bransjeforskriften), og av forskrift 21.04.1994 nr 0333 om verne- og helsepersonale, herunder spørsmål om en godkjenningsordning. Arbeidstilsynet er enig i at hovedregelen om at plikten til bedriftshelsetjeneste fremdeles knyttes til en vurdering av risiko i virksomheten og at bransjetilhørlighet benyttes som kriterium for hvilke virksomheter som skal ha bedriftshelsetjeneste. I dagens arbeidsliv er det helt vesentlig å inkludere risikofaktorer knyttet til ergonomiske, psykososiale og organisatoriske forhold, ved en vurdering av risiko i aktuell bransje (virksomhet). De nye bransjene som er foreslått speiler at nettopp disse faktorene er ivaretatt. Vi støtter utvidelsen av bransjeforskriften med de 7 nye omtalte bransjene. Arbeidstilsynet er også positiv til at det innføres en obligatorisk godkjenningsordning for bedriftshelsetjenesten. Vi er av den oppfatning at dette utvilsomt vil lette både virksomhetenes og Arbeidstilsynets vurdering av hva som er tilfredsstillende bedriftshelsetjeneste i det enkelte tilfelle. Samtidig er det, som det fremkommer i høringsbrevet, viktig å fremheve at en godkjenningsordning ikke må erstatte arbeidsgivers ansvar for et helhetlig HMS-arbeid i virksomhetene. Det er arbeidsgiver som fortsatt må ha ansvaret for tilfredsstillende bruk av bedriftshelsetjenesten, og Arbeidstilsynets tilsyn må fortsatt rettes mot arbeidsgiver. Arbeidstilsynet har ellers følgende bemerkninger: Utvidelse av forskrift om hvilke virksomheter som skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale (bransje forskriften) Eksisterende brans'er Vi slutter oss til at bransjene som i dag er pålagt plikt til bedriftshelsetjeneste fortsatt er underlagt forskriften. Produksjon av motorsykler, næringskode 30.910. Gammel næringsgruppe 34.100 "Produksjon av motorvogner" som har plikt til bedriftshelsetjeneste er splittet opp på flere nye næringsgrupper, hvorav ny næringsgruppe 30.910 "Produksjon av motorsykler" ikke er kommet med i forslaget. Produksjon av motorsykler har plikt til bedriftshelsetjeneste i dag og bør tas med. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Statens Hus direktoratet@atil.no 73 19 97 00 974761211 7468 Trondheim Norge INTERNETT www.arbeidstilsynet.no TELEFAKS 73 19 97 01

VÅR REFERANSE 2 av 5 Nye bransjer Vi støtter utvidelsen av bransjeforskriften med de 7 nye omtalte bransjene, og som nevnt i høringsbrevet anbefaler Arbeidstilsynet også at Teko - industrien, næringskode 13, 14 og15, bør omfattes av krav om bedriftshelsetjeneste. Forsla om andre bransjer Ved flere gangers revidering av Standard for næringsgruppering og derav følgende omforming av bransjelista, er noen næringer/hovedgrupper nå blitt delt slik at kravet om BHT-plikt er blitt vanskelig å forstå. Arbeidstilsynet foreslår at man spesielt vurderer følgende grupper: Næringsgruppene 30 og 33: Gammel næringsgruppe 35 "Produksjon av andre transportmidler" er nå splittet i to nye næringsgrupper, gruppe 30 "Produksjon av andre transportmidler" og gruppe 33 "Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr". Disse to gruppene må etter vår mening ses sammen. De aktiviteter som har plikt til bedriftshelsetjeneste i den ene, må også få plikt til bedriftshelsetjeneste i den andre - om den nye forskriften skal reflektere konsistensen i den nye næringsgruppe inndelingen. Bedømt ut fra risikoforholdene ved "produksjon, installasjon og vedlikehold av større metallkonstruksjoner og maskiner " er forslaget om å unnta ny næringsgruppe 30.200 "Produksjon av lokomotiver og annet rullende materiell til jernbane og sporveier " fra plikten til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste vanskelig å se som naturlig. Det samme gjelder ny næringsgruppe 30.300 "Produksjon av luftfartøyer og romfartøyer og liknende utstyr", ny næringsgruppe 30.400 "Produksjon av militære stridskjøretøyer og ny næringsgruppe 30.920 "Produksjon av sykler og invalidevogner ", samt ny næringsgruppe 33.160 "Reparasjon og vedlikehold av luftfartøyer og romfartøyer " og ny næringsgruppe 33.170 "Reparasjon og vedlikehold av andre transportmidler ". Dette sammenholdt med at ny næringsgruppe 30.1 "Bygging av skip og båter" (inkludert oljeplattformer ), ny næringsgruppe 30.910 "Produksjon av motorsykler " og ny næringsgruppe 29 "Produksjon av motorvogner og tilhengere ", samt at reparasjon og installasjon av disse produktene også får plikt til bedriftshelsetjeneste i ny næringsgruppe 33. Gitt de kjente risikoforholdene innen ergonomiske belastninger, kjemisk belasting (både bruk av kjemikalier direkte og frigjøring av kjemiske forbindelser ved "varmt arbeid " som sveising og sliping ) og ulykkesrisiko for alle ovennevnte grupper - synes det naturlig at virksomheter i hele nye gruppe 30 "Produksjon av andre transportmidler " samt virksomheter i hele nye gruppe 33 "Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr" får plikt til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste. Nærings<gruppeområdet 52.2 'Andre jenester tilknyttet transport": Ut fra risikoforholdene mener Arbeidstilsynet at forslaget om plikt til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste er for begrenset innen næringsgruppeområdet 52.2 "Andre tjenester tilknyttet transport ". En rekke av undergruppene har risikoforhold (kjemisk, ergonomisk, fysisk, organisatorisk, vold/trusler m.m.) av samme type som de som nå får BHT-plikt. Mest tydelig blir dette i forhold til lasting og lossing, næringsgruppe 52.24, der plikten begrenses til å gjelde kun lasting og lossing tilknyttet sjøtransport. De kjente belastningene ved lasting og lossing er innebygget i denne aktiviteten uansett hvor den foregår, enten man laster / losser til transportmidler til sjø-, land- eller luft-siden. Ny næringsgruppe 46.770 'Engroshandel med avfall og skrap': Denne næringsgruppen ligger nær opp til ny næringsgruppe 38 "Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall" som foreslås å få plikt til å knytte til seg bedriftsheletjeneste. Ny næringsgruppe 46.770 inneholder aktiviteter som innsamling, sortering, separasjon, fjerning av overflatelag i forbindelse med brukte varer med henblikk på å finne deler til gjenbruk, pakking og ompakking, lagring og levering, men uten at varen er blitt omdannet. Omfatter demontering av biler, datamaskiner, tv-apparater og annet utstyr med henblikk på å videreselge brukbare delene. Det er svært mye aktivitet i næringsgruppe 46.770 som sammenfaller med aktiviteten i næringsgruppe 38. Det er naturlig at næringsgruppe 46.770 og 38 behandles likt og at det ikke blir uklarheter for virksomhetene som opererer i disse næringene siden aktivitetene stort sett er så like.

VAR REFERANSE 3 av 5 Omfanget av ansatte i de gruppene vi foreslår, kan eventuelt oversendes senere. Etter Arbeidstilsynets erfaring vil mange virksomheter i de bransjene vi foreslår tatt inn, allerede ha knyttet til seg bedriftshelsetjeneste på frivillig basis. Andre aktuelle bransjer Også for andre grupper vil det kunne være slik at de ikke kommer innenfor forskriften, til tross for at de vil ha like eller tilnærmet like risikoforhold som andre. Som eksempel kan nevnes ansatte ved førstelinjetjenesten i NAV-kontorene. Her kommer ansatte i sosialtjenesten i under forskriften (Helse- og sosialtjenester), mens ansatte i Arbeids- og velferdsetaten faller utenfor. For virksomheter med like eller tilnærmet like risikoforhold som bransjene som faller innenfor bransjeforskriften, kan Arbeidstilsynet vurdere om det skal gis pålegg om tilknytning til bedriftshelsetjeneste etter arbeidsmiljøloven 3-3. H i ere reviderin av bransjeforskriften? Som nevnt over er det - på grunn av flere gangers "oversettelse" av den første bransjelista til nye næringsgruppestandarder - blitt uryddighet i forhold til hvilke undergrupper innen en hovedgruppe som nå er pålagt BHT, det er blitt flere sammenliknbare bransjer som behandles ulikt, noe som på sikt bør endres. Arbeidstilsynet konstaterer ellers at det skjer store endringer i arbeidslivet - ikke minst når det gjelder hvordan virksomhetene organiserer sine aktiviteter. Disse endringer gjør det nødvendig med hyppigere revideringer av forskriften enn det som har vært tilfellet fram til i dag. Det bør vurderes om det skal fastsettes noe nærmere om revidering av bransjeforskriften. Bransjer det da bør ses nærmere på, og vurderes å ta inn i forskriften ved en senere anledning, er bransjer som Catering, Kantiner, Supermarkeder, Redningstjeneste, Utleie av maskiner og biler, Privat forskning, Kongresser og messer. Til 2 2 Paragrafen sier at "Ved tvil avgjør arbeidstilsynet om en virksomhet, eller deler av denne, går inn under forskriften ". Det har i forbindelse med den interne høringen i Arbeidstilsynet fremkommet at det er uklarhet om rekkevidden av bestemmelsen. Da i forhold til risikofaktorene i dagens moderne arbeidsliv, spesielt organisatoriske og psykososiale forhold. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende 3. Denne bestemmelsen har vært praktisert slik at i de tilfeller hvor en virksomhet i henhold til sin hovedaktivitet ikke har krav om å knytte til seg bedriftshelsetjeneste, men samtidig har aktiviteter som tilsvarer en bransje med krav om bedriftshelsetjeneste, må virksomheten knytte til seg bedriftshelsetjeneste som omfatter denne delen av virksomheten. Det er lagt til grunn at dette både kan være en avgrenset aktivitet eller en avdeling. Det er et skjønnstema hva som faller innenfor eller utenfor begrepene avdeling, aktivitet eller del av virksomhet. Av denne grunn anser Arbeidstilsynet at det vil være vanskelig å forskriftsfeste hvilke deler av virksomheten som eventuelt vil omfattes av en slik plikt. Dette vil måtte vurderes ut fra de konkrete arbeidsmiljøforholdene i den enkelte virksomhet, og ut fra hvem som kan bli berørt av negative helsekonsekvenser. En vektlegging av organisatoriske og psykososiale forhold tilsier, etter Arbeidstilsynets oppfatning, at en slik tilknytning til bedriftshelsetjenesten fortrinnsvis må gjennomføres for hele den driftsdelen som er involvert i de aktiviteter som utløser krav om bedriftshelsetjeneste. Der det ikke er naturlig eller vanskelig å avgrense en slik del eller aktivitet i en avdelig og/eller i en virksomhet, må det vurderes om hele avdelingen eller hele virksomheten skal pålegges å ha bedriftshelsetjeneste. TillC3 Paragrafen sier at "Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra kravet om bedriftshelsetjeneste verne- og helsemessig forsvarlig". når dette finnes

VAR REFERANSE 4 av 5 Arbeidstilsynet slutter seg til den vurdering som er gjort i høringsbrevet, men ønsker å fremheve at det i forbindelse med en helhetsvurdering av om det er verne- og helsemessig forsvarlig, også må kunne legges vekt på om virksomheten har en verne- og helsetjeneste (eks egenordning) som fungerer godt selv om den ikke fyller kriteriene i godkjenningskravene for bedriftshelsetjenesten. Dette sees da i sammenheng med det som er uttalt i høringsbrevet pkt 4.5 om dispensasjon i forhold til en godkjenningsordning. Arbeidstilsynet vil også påpeke SSBs opplysning om at næringskodene er utarbeidet etter økonomiske og næringsdriftskriterier, ikke med tanke på arbeidsmiljø eller helserisiko. Etter innføring av nye næringskoder fra 01.01.2008 (Standard for næringsgruppering SN 2007), vil det kunne dukke opp også andre grensetilfeller og spørsmål om det er verne- og helsemessig forsvarlig å gi dispensasjon. Kvalitetskrav / godkjenningsordning rettet mot bedriftshelsetjenesten Ingressen i forskriften må tilpasses ny lov og forskriftshjemling. Til 2 andre ledd Ordlyden kan omformuleres for å få bedre samsvar med overskriften. For eksempel kan andre ledd lyde: Bedriftshelse fenesten skal sørgefor å røke omgodkjenning etter bestemmelsenei kap. III. " Ttl 3 Vi vil foreslå et nytt første ledd i 3 om arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten. Paragraf 3 første ledd kan lyde: "Arbeidsgiver skal knytte til seg en bedriftshelse f eneste som ergodkjent, jf.5 6. "Dette for å klargjøre at arbeidsgiver kun plikter å bruke en godkjent ordning. I 3 bokstav e foreslår vi at det tilføyes "..å overvåke og kontrollere..", forebyggingsperspektivet. for å understreke Til C 6 bokstav e Når det gjelder 6 bokstav e har Arbeidstilsynet omfang og innhold, er å forstå. lagt ved en oversikt over hvordan vi mener fagområdenes Til 6 bokstav f I forhold til 6 bokstav f kan det oppstå tvil om hva som menes med "disse ressursene". Etter Arbeidstilsynets oppfatning henvises det til både antall årsverk og til de enkelte fagområdene. Dette kan presiseres i en kommentar til forskriften. Samarbeidet mellom bedriftshelsetjenesten og andre kompetansemiljøer bør dokumenteres ved en skriftlig samarbeidsavtale. Ti1lG7 Det kan være vanskelig å se hva som ligger i "løpende kontroll med de opplysninger..". Vi foreslår at "løpende" tas ut. Det vil for øvrig være opp til godkjenningsorganet å beslutte på hvilken måte kontrollen skal utføres. Til 10 Det kan reises noe tvil om forståelsen av paragrafen. Vi legger til grunn at alle bedriftshelsetjenester som skal utføre arbeidsoppgaver etter denne forskriften må søke godkjenning etter ikrafttredelsen, og dersom de ikke fyller kravene fremlegge en plan om hvordan de skal oppfylle kravene innen tre år etter ikrafttredelse. Det kan stilles spørsmål om godkjenningsorganet også skal godkjenne denne planen og om organet da i realiteten gir en midlertidig godkjenning. Dersom en konsekvens av dette er at de bedriftshelsetjenester som ikke sender slik søknad eller fremlegger en slik plan, heller ikke i overgangsperioden kan utføre de oppgaver som fremkommer forskriften, bør dette fremkomme tydeligere (evt. i kommentarene).

VAR REFERANSE 5 av 5 Organiseringen av en godkjenningsordning I høringsdokumentet vises det til flere måter å organisere forvaltningen av en obligatorisk godkjenningsordning på. Dette vil være varianter av å legge godkjenningen enten til et akkrediteringsorgan som har fått tillagt myndigheten eller til et offentlig forvaltningsorgan. Arbeidstilsynet ser det som en fordel at en godkjenningsordning administreres av et organ som har kunnskap både om arbeidsmiljø og bedriftshelsetjenesteordningen. Det er da mest nærliggende er at det legges til Statens arbeidsmiljøinstitutt. Vi viser til den redegjørelsen som fremkommer i høringsbrevet. Vi anser det som uheldig og lite hensiktsmessig å legge en slik ordning til Arbeidstilsynet på bakgrunn av vår tilsyns- og sanksjonsmyndighet. Vi mener også at det som er beskrevet under økonomiske konsekvenser av organiseringen (pkt. 5.2.3) taler for at ordningen legges til et offentlig forvaltningsorgan, og anbefaler sterkt at det vurderes om godkjenningsordningen kan finansieres over statsbudsjettet. Dette både ut fra at det er snakk om en ordning med begrenset omfang rent administrativt og for å underbygge motivasjonen for både virksomheter og bedriftshelsetjeneste til å støtte opp om dette arbeidet. Dersom godkjenningsordningen legges til et uavhengig akkrediteringsorgan eller sertifiseringsorgan må forskriften justeres i forhold til dette. Med hilsen Direktoratet for arbeidstilsynet Ingrid Finboe Svendsen direktør (sign.) Gaute Ivar Bjøru avdelingsdirektør lov og regelverk (sign.) Dette brevet ergodkjent elektronisk i Arbeidstil ynet og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Kommentarer til ny 6 bokstav e i forskrift om verne - og helsepersonale

Vedlegg 1 Forslag til utdyping av ny 6 bokstav e i forskrift 21.04.1994 nr 0333 om verne og helsepersonale Organisatorisk arbeidsmiljø: Det sentrale innenfor dette fagfeltet er kartlegging av og forståelse for hvordan strukturelle forhold i virksomheten som teknologi, arbeidsorganisering, tilrettelegging av arbeid, ledelse, medvirkning, arbeidstidsordninger og lønnssystem enkeltvis og samlet har betydning for hvorvidt arbeidstakerne utsettes for fysiske og psykiske belastninger. Disse strukturelle forholdene påvirker arbeidstakernes fysiske og psykiske belastninger både direkte og indirekte gjennom å påvirke eksponering for ergonomiske, medisinske, yrkeshygieniske, ulykker og skader og psykososiale forhold. For å ivareta dette fagfeltet trengs personell med dokumentert kompetanse i samfunnsvitenskapelig emner. Arbeidsmedisin: Det sentrale innenfor dette fagfeltet er tolkning av helseeffekter etter eksponering og tolkning av resultatene av medisinske undersøkelser inkludert diagnosesetting. For disse arbeidsoppgavene trengs leger som har kunnskap ut over vanlig medisinsk utdannelse i arbeidsmedisin. Fagfeltet inneholder også oppgaver som annet helsepersonell med dokumentert kompetanse innen arbeidsmedisin/arbeidshelse kan dekke. Yrkeshygiene: Det sentrale innenfor dette fagfeltet er undersøkelser og vurderinger av målinger av fysiske, kjemiske og biologiske forhold. For disse oppgavene trengs personell med dokumentert kompetanse i tekniske, kjemiske eller biologiske emner. Ergonomi: Det sentrale innenfor dette fagfeltet er kartlegging og vurdering av ergonomiske forhold og hvordan disse påvirker helsen. For disse oppgavene trengs personell med dokumentert kompetanse i ergonomiske emner. Psykososialt arbeidsmiljø: Det sentrale innenfor dette fagfeltet er kartlegging av og forståelse for hvordan ansattes opplevelser av forhold til kolleger og ledelse kan gi fysisk og/eller psykisk belastning. Konkret tenkes det her på forhold som sosialt samspill, opplevelse av verdighet i arbeidssituasjonen, konflikter, trakassering, mobbing, vold og trusler om vold. Bakenforliggende årsaker er ofte organisatoriske. For å ivareta dette fagfeltet trengs det dokumentert kompetanse i samfunnsvitenskapelige og/eller psykologiske emner.