SILINGSRAPPORT Prosjekt: E16 Nymoen - Roa Parsell: E16 Nymoen - Eggemoen Kommune: Ringerike Region øst Prosjekt Vestoppland 01. mai 2016 Vurdering av alternative korridorer
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Innledning... 3 2 Beskrivelse av traséer fra ideseminaret... 3 2.1 Alternativ 1 a/b... 4 2.2 Alternativ 1 c... 5 2.3 Alternativ 1 d... 5 2.4 Alternativ 2... 6 2.5 Alternativ 3... 7 2.6 Alternativ 4... 7 2.7 Alternativ 5... 8 3 Siling av alternativer... 9 3.1 Metode... 9 3.2 Kriterier... 10 Tabell: 1... 12 4 Siling av alternativer - Begrunnelse for verdisetting... 12 4.1 Naturmangfold:... 12 4.2 Nærmiljø og friluftsliv:... 13 4.3 Kulturmiljø og kulturminner:... 14 4.4 Landskapsbilde:... 15 4.5 Naturressurser:... 16 4.6 Trafikksikkerhet:... 17 4.7 Linjeføring:... 18 4.8 HMS/Anleggsteknikk:... 19 4.9 Anleggskostnader:... 20 4.10 Driftskostnader:... 21 4.11 Grunnforhold:... 21 4.12 Reisetid:... 22 4.13 Avlaste Hønefoss sentrum for trafikk:... 23 4.14 Avlaste fv. 241 for trafikk:... 23 4.15 Tapt næringsareal:... 24 5 Sammenstilling... 25 2
1 Innledning Statens vegvesen planlegger ny E16 på strekningen mellom Nymoen/Hensmoen og Eggemoen. I den forbindelse utarbeides det et planprogram for prosjektet, hvor det blant annet skal gjøres rede for hvilke korridorer som skal utredes i de neste planfasene. Med bakgrunn i dette er denne silingsrapporten utarbeidet. Silingsrapporten har tatt utgangspunkt i de 7 korridorene som ble foreslått på ideseminaret i november 2015. Korridorene ble vurdert i et eget evalueringsverktøy som er kalt «Faglig intern beslutningsmodell». Modellen kombinerer alternative løsninger med vektede kriterier som var bestemt på forhånd av silingsprosessen. Alle korridorene er vurdert på et faglig bredt grunnlag ut fra kriteriene som var bestemt, og gitt en verdi etter en skala fra 4 til + 4 for hvert kriteriet. Vektingen av kriterier og verdiene som ble satt for hver korridor ble multiplisert sammen til en karakter. Etter at alle verdier var satt ble totalsummen regnet ut, og ut fra dette ble det lagd en rangert liste over hvor gode korridorene er vurdert å være. Denne silingsrapporten er et vedlegg til planprogrammet for E16 Nymoen/Hensmoen Eggemoen. 2 Beskrivelse av traséer fra ideseminaret I november 2015 ble det avholdt et ideseminar for å få frem forslag til korridorer og kryssplasseringer for ny E16 mellom Eggemoen og Nymoen/Hensmoen. Ideseminaret endte opp med forslag til 5 hovedkorridorer mellom Eggemoen og Nymoen/Hensmonen. For alternativ 1 forelå det imidlertid 4 forskjellige alternativer mellom vestenden av flyplassen på Eggemoen og Nymoen/Hensmonen. I ettertid er alternativ 1 A og 1 B slått sammen til en korridor ettersom de lå så nære hverandre, slik at det er tre forskjellige alternativer for alternativ 1. Totalt er det da 7 korridorer som vurderes for ny E16 mellom Nymoen/Hensmoen og Eggemoen. Videre følger en kort beskrivelse av de ulike korridorene. Oversikt over de ulike alternativene kan ses på figur 1. 3
Figur 1: Alternative korridorer foreslått på ideseminar 2.1 Alternativ 1 a/b Alternativ 1 a/b starter på sletta på Eggemoen øst for flyplassen, hvor den kobler seg på den nye E16 mellom Olum og Eggemoen. Ny E16 blir liggende på østsiden av eksisterende E16, og følger denne frem til dagens avkjøring til Eggemoen flyplass. Ved avkjøringen til Eggemoen må eksisterende E16 legges om. Ny E16 fortsetter så videre vestover mot Hamborg, hvor den går over den dyrka marka frem til ravinedalene i Nærstadmarka. Her stuper terrenget bratt nedover mot Hagabekken, med en høydeforskjell på ca. 90 m. E16 går derfor på bru over ravinedalene frem til sørenden av den dyrka marka på Nedre Snaret. Brua får en lengde på ca. 900-1000 m. Fra Nedre Snaret fortsetter E16 på en ny bru videre vestover mot det eksisterende toplanskrysset på Nymoen. Denne bruen vil få en lengde på ca. 700 m. Alternativt bygges det en sammenhengende bru med lengde ca. 1700 m. Ved Nymoen bygges det et nytt toplanskryss, med forbindelse mot Hønefoss og E16 mot Valdres. 4
Figur 2: Oversiktskart og lengdeprofil for korridor 1 a/b. 2.2 Alternativ 1 c Alternativ 1 c starter på sletta på Eggemoen øst for flyplassen, hvor den kobler seg på den nye E16 mellom Olum og Eggemoen. Ny E16 blir liggende på østsiden av eksisterende E16, og følger denne frem til dagens avkjøring til Eggemoen flyplass. Ved avkjøringen til Eggemoen må eksisterende E16 legges om. E16 fortsetter videre i retning nordvest forbi Hamborg og gjennom sandfuruskogen på med Eggemoplatået. Dette er et mye brukt friluftsområdet, og E16 vil krysse flere turstier og skogsbilveger som må legges om. E16 blir liggende på østsiden av ravinedalene i Nærstadmarka, før den krysser på bru over i nordenden av ravinedalene. Brua vil ha en lengde på mellom 250 850 m, avhengig av hvor ravinedalene krysses. E16 vil så krysse over den dyrka marka på Høgfoss, før den kobler seg på eksisterende E16 i et nytt toplanskryss nord for Nymoen. Figur 3: Oversiktskart og lengdeprofil for korridor 1 c. 2.3 Alternativ 1 d Alternativ 1 a/b starter på sletta på Eggemoen øst for flyplassen, hvor den kobler seg på den nye E16 mellom Olum og Eggemoen. Ny E16 blir liggende på østsiden av eksisterende E16, og følger denne frem til dagens avkjøring til Eggemoen flyplass. Ved avkjøringen til Eggemoen må eksisterende E16 legges om. Herfra senkes E16 ned i terrenget og blir liggende på nordsiden av eksisterende E16, for så å komme ut på den dyrka marka til Oddvar Røysi. E16 fortsetter så over dyrka mark i retning sørvest frem til kanten på 5
ravinedalene. Her stuper terrenget ned mot Hagabekken, og E16 krysser derfor ravinedalene på en ca. 450 m lang bru, før den lander på en rygg nord for Nærstad gård. E16 krysser så den dyrka marka til Nærstad gård og bekken som går langs den dyrka marka, før den stiger oppover mot et nytt toplanskryss på Nymoen. Figur 4: Oversiktskart og lengdeprofil for korridor 1 d. 2.4 Alternativ 2 Dette alternativet starter i et nytt toplanskryss med eksisterende E16 på østsiden av Eggemoen flyplass. E16 går så inn i furuskogen på østsiden av flyplassen, før den går ned i kulvert under rullebanen på flyplassen. Kulverten får en lengde på ca. 1100 m, hvor vegen kommer opp i dagen rett øst for adkomstvegen inn til forsvaret. Adkomstvegen må legges over eller under den nye E16. Videre fortsetter vegen gjennom sandfuruskogen i retning sørvest mot Hamborg, hvor den krysser flere turstier og skogsbilveger. Ved Hamborg går E16 over dyrka mark frem til ravinedalene i Nærstadmarka. Her stuper terrenget bratt nedover mot Hagabekken, med en høydeforskjell på ca. 90 m. E16 går derfor på bru over ravinedalene frem til sørenden av den dyrka marka på Nedre Snaret. Brua får en lengde på ca. 900-1000 m. Fra Nedre Snaret fortsetter E16 på en ny bru videre vestover mot det eksisterende toplanskrysset på Nymoen. Denne bruen vil få en lengde på ca. 700 m. Alternativt bygges det en sammenhengende bru med lengde ca. 1700 m. Ved Nymoen bygges det et nytt toplanskryss, med forbindelse mot Hønefoss og E16 mot Valdres. Figur 5: Oversiktskart og lengdeprofil for korridor 2. 6
2.5 Alternativ 3 Alternativ 3 starter i et nytt toplanskryss med eksisterende E16 på østsiden av Eggemoen flyplass, hvor det blir kobling til lokalvegene mot Jevnaker og Hønefoss. Videre vil ny E16 gå i kulvert på ca. 600 m under rullebanen på Eggemoen, for så å komme opp nord for eksisterende bygninger på vestsiden av rullebanen. Herfra går vegen gjennom furuskogen på eiendommen til Tronerud Engineering AS, før den krysser adkomstvegen inn til forsvaret. Dette medfører at adkomstvegen til forsvaret må legges over eller under ny E16. Videre går ny E16 vestover gjennom sandfuruskogen på Eggemoen, hvor den krysser flere turstier. E16 krysser så østre del av ravinedalene i Nærstadmarka på en bru med en lengde på ca. 900 m. Traséen kommer så inn på nordsiden av Nedre Snaret, hvor den blir liggende i skogkanten nord for den dyrka marka. Videre fortsetter E16 vestover på en ny bru med en lengde på ca. 700 m mot et nytt toplanskrysset på Nymoen. Figur 6: Oversiktskart og lengdeprofil for korridor 3. 2.6 Alternativ 4 Dette alternativet kobler seg på den nye E16 mellom Olum og Eggemoen ca. 250 m øst for dagens E16. Traséen fortsetter så i retning nordvest mot dagens E16. Det etableres et nytt toplanskryss der traséen krysser dagens E16, med tilknytning mot Jevnaker, Hønefoss, Eggemoen og Bergermoen. På nordsiden av flyplassen svinger vegtraseen mot vest, hvor den følger den tiltenkte taksebanen til Eggemoen flyplass. Her blir E16 liggende i eiendomsgrensen mellom forsvaret og Tronerud Engineering AS, noe som gjør at vegen blir liggende innenfor hensynssonen til forsvaret. I enden av taksebanen vil E16 krysse adkomstvegen inn til forsvarets eiendom. Herfra går vegen rett vestover gjennom sandfuruskogen på Eggemoen og bort til nordenden av ravinedalene i Nærstadmarka. Dette er ett mye brukt friluftsområde, og det vil derfor være behov for å sikre god tilgang til området. Vegen vil så svinge seg rundt nordenden på ravinedalene i Nærstadmarka, hvor den vil krysse skogsbilveger og Hagabekken. På grunn av store høydeforskjeller i ravinedalene vil det være behov for en bru, antagelig med en lengde på mellom 250 850 m, avhengig av hvor ravinedalene krysses. E16 vil så krysse over den dyrka marka på Høgfoss, før den kobler seg på eksisterende E16 i et nytt toplanskryss nord for Nymoen. 7
Figur 7: Oversiktskart og lengdeprofil for korridor 4. 2.7 Alternativ 5 Som alternativ 4 vil dette alternativet koble seg på den nye E16 mellom Olum og Eggemoen ca. 250 m øst for dagens E16, og fortsette i retning nordvest mot dagens E16. Det etableres et nytt toplanskryss der traséen krysser dagens E16, med tilknytning mot Jevnaker, Hønefoss, Eggemoen og Bergermoen. Traséen fortsetter så på nordsiden av Eggemoen flyplass, hvor den må krysse jernbanesporet som går til industriområdet på Bergermoen. Herfra fortsetter traséen vestover gjennom furuskogen på nordsiden av forsvarets eiendom. Dette er et friluftsområdet med mange turstier og skogsbilveger som den nye vegen må krysse. Det vil derfor være behov for å etablere flere underganger/overganger for å opprettholde tilgangen til friluftsområdet og marka forøvrig. Traséen fortsetter vestover mot Vågårdsåsen, hvor den blir liggende på nordsiden av Spenncon sin fabrikk på Hensmoen. Nord for fabrikkområdet har Ringerike Skytterlag en skytebane. Hvis skytebanen skal bevares må vegen legges på nordsiden av skytebanen. Vegtraséen må da krysse gjennom en kolle i Vågårdsåsen, hvor det blir behov for enten tunnel eller høye skjæringer. Videre må vegtraséen krysse bekken/elva Væla, samt at traséen går over Setervadmyra, før den kobler seg på eksisterende E16 nordvest for Hensmoen. Her etableres et nytt toplanskryss med tilknytning mot E16 mot Valdres og sørover mot Hønefoss. Figur 8: Oversiktskart og lengdeprofil for korridor 5. 8
3 Siling av alternativer På ideseminaret for ny E16 mellom Eggemoen og Nymoen/Hensmoen ble det foreslått 7 korridorer for plassering av ny E16. Målet med silingen har vært å redusere antall korridorer ned til 3 4 mulige løsninger. Silingsprosessen har bestått av flere faser. I forkant av evalueringsrundene ble kriteriene foreslått av kjernegruppa i prosjektet. Første evalueringsmøte ble gjennomført 2. mars 2016. Der ble alle korridorer vurdert på et faglig bredt grunnlag ut fra kriteriene som var bestemt. Deretter startet arbeidet med å dokumentere vurderingene. Etter hvert ble det klart at det var behov for å gjennomgå enkelte av kriteriene og kvalitetssikre vurderingene knyttet til disse. Enkelte nye kriterier ble også tatt inn. Denne vurderingsrunden ble gjennomført 14. mars 2016. 3.1 Metode Korridorene ble vurdert i et eget evalueringsverktøy som er kalt «Faglig intern beslutningsmodell». Modellen kombinerer alternative løsninger med vektede kriterier. Kriterier: Det velges ut kriterier som korridorene skal vurderes opp mot. Dette for å sikre en så bred faglig vurdering som mulig, og at sentrale problemstillinger knyttet til valg av korridor blir belyst. Kriteriene er vektet innbyrdes i forhold til hvor viktige de vurderes å være i forhold til hverandre i dette prosjektet. Det ble valgt en skala fra 1 til 4, hvor 1 er rangert som mindre viktig og 4 er rangert som meget viktig. Vurdering av alternative løsninger: Konsekvensene innen de ulike kriteriene skal vurderes skjønnsmessig slik at det er den relative forskjellen som er viktig, og ikke hvor bra de er i forhold til nasjonale og regionale kriterier. Vurderingene er overordnede og baseres på prinsipper. Alle konsekvenser vurderes ut fra faglige kriterier etter en skala fra 4 til + 4. Følgende beskrivelse er gitt for de ulike karakterene: 4 = meget stor positiv konsekvens 3 = stor positiv konsekvens 2 = middels positiv konsekvens 1 = liten positiv konsekvens 0 = lite/intet omfang -1 = lite negativt omfang -2 = middels negativt omfang -3 = stort negativt omfang -4 = meget stort negativt omfang Resultat: Vektingen av kriterier og verdiene som settes for hver korridor multipliseres sammen til en karakter. Etter at alle verdier er satt regnes totalsummen og gjennomsnittskarakteren 9
sammen for hver korridor. Ut fra totalsummen lages en rangert liste over hvor gode korridorene er vurdert å være. 3.2 Kriterier Følgende kriterier ble brukt i silingen av alternative korridorer: Kriterier Beskrivelse Vekt Naturmangfold Naturmangfold omhandler naturtyper og artsforekomster som 2 har betydning for dyrs og planters levegrunnlag. Det er ikke registrert svært viktige naturtyper eller enkeltarter i planområdet (Naturbase og Artsdatabank), og derfor har dette fått vekt 2. Nærmiljø og Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. 2 friluftsliv Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom og friluftsområder. I prosjektet er det forutsatt at Eggemoplatået er omdisponert til næringsområdet, og at friluftslivet som foregår her i dag er flyttet til nord for flyplassen. Nærmiljø og friluftsliv har derfor fått vekt 2. Kulturmiljø og Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig 1 kulturminner virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng som for eksempel bygningsmiljøer i byer og tettsteder og jordbrukets kulturlandskap. Begrepet kulturlandskap kan brukes nært synonymt med kulturmiljø, og er et uttrykk for landskapets historiske innhold, slik dette kommer til uttrykk gjennom spor av menneskelig aktivitet for eksempel i et landbrukslandskap. I prosjektet er det forutsatt at store deler av Eggemoplatået er omdisponert til næringsområdet, og derfor forutsettes det at kulturminnene er frigjort og kriteriet får vekt 1. Landskapsbilde Tema landskapsbilde brukes i denne sammenheng som en 3 betegnelse på de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet. Begrepet omfatter både det åpne natur- og kulturlandskapet og det mer bebygde landskapet eller byen. Landskapsbilde dannes av de ulike mønstrene i landskapet med landformen/terrengformen som ramme. Innholdet i bildet dannes av de ulike landskapselementene som vegetasjon, bebyggelse, elver og vann. Til sammen danner disse mønstrene visuelle kvaliteter som synliggjøres i form av vertikale skiller, landemerker, knutepunkter, områder, skala, åpenhet, tetthet og retninger. Kombinasjonen og samspillet 10
Naturressurser Trafikksikkerhet Linjeføring HMS / Anleggsteknikk Anleggskostnader Driftskostnader Grunnforhold mellom mønster og enkeltelementer avgjør den visuelle og landskapsestetiske kvaliteten på området. Landskapet på Eggemoplatået og i ravinedalene i Nærstadmarka har høy verdi, og er derfor gitt vekt 3. Ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler er definert som naturressurser. Naturressurser omhandler også landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser. Det meste av naturressurser innen planområdet består av skog, jordbruk og grusressurser (masseuttak). Deler av arealene i planområdet er planlagt omgjort til næringsarealer. Det er lite dyrket mark som blir påvirket, samt at det er mulig å drive skog under eventuelle bruer. På grunn av dette får kriteriet vekt 1. Trafikksikkerhet går på vegsystemets muligheter til å unngå trafikkulykker i forhold til alle trafikantgrupper. Både ny E16 og eksisterende E16 er tatt med i vurderingen. Et av hovedmålene for prosjektet er å redusere antall trafikkulykker med personskade. Kriteriet får derfor vekt 4. Herunder vurderes horisontal- og vertikalgeometrien og samspillet mellom disse. På nåværende stadium er ikke linjene detaljert, og det er derfor gjort en grov skjønnsmessig vurdering at kriteriet. Ny veg skal bygges som H5-veg, med horisontal- og vertikalkurvatur for H8-veg. Alternativene går i relativt uberørt terreng, og det anses som at det er gode muligheter for å få til tilfredsstillende linjeføring i alle alternativene. Kriteriet får derfor vekt 1. Herunder vurderes forhold som påvirker sikkerheten i anleggsgjennomføringen knyttet til sprengning, kryssinger, masseflytting, behovet for midlertidige vegomlegginger for eksisterende trafikk gjennom området med de ulemper det medfører for trafikantene m.m. HMS har høyest prioritet i anleggsgjennomføring, og vil bli prioritert like høyt uavhengig av korridorvalg. Det er derfor ikke utslagsgivende for valg av korridor i dette prosjektet. Kriteriet får derfor vekt 2. Det gjort en grov kostnadsberegning av hva de ulike alternativene vil koste. Det er et ønske at anleggskostnadene blir så lave som mulige, og derfor får dette kriteriet vekt 3. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av hva det vil koste å drifte de ulike alternativene når vegen er ferdig. I dette inngår utstyr, konstruksjoner, innkjøp, varighet etc. Det er et ønske at driftskostnadene blir så lave som mulige, og derfor får dette kriteriet vekt 3. Med bakgrunn i NGU sine berggrunn og løsmassekart er det gjort en skjønnsmessig vurdering av hvordan grunnforholdene 1 4 1 2 3 3 3 11
vil påvirke de ulike alternativene. Grunnforholdene påvirker anleggskostnadene, anleggsgjennomføring og muligheten for å få gjennomført prosjektet. Kriteriet har derfor fått vekt 3. Reisetid Det er sett på hvor lang reisetiden er mellom fylkesgrensen i Oppland og til toplanskrysset på Risesletta for alle alternativene. Dette betyr at for f.eks. alternativ 5 så inkluderer dette ny veg og eksisterende E16 fra nord for Hensmoen til Nymoen. Reisetiden påvirker hvor mye trafikk som blir overført til ny veg, og derfor er det viktig at reisetiden blir kortest mulig. Redusert reisetid er et av hovedmålene i prosjektet og derfor får dette kriteriet vekt 4. Avlaste Hønefoss Det er vurdert hvordan de ulike alternativene påvirker trafikkmengden gjennom Hønefoss sentrum. Ett av hovedmålene for prosjektet er å avlaste Hønefoss sentrum for trafikk, og derfor har dette kriteriet fått vekt 4. Avlaste fv. 241 Det er vurdert hvordan de ulike alternativene påvirker trafikkmengden på fv. 241. Standarden på fv. 241 er dårlig og derfor er det viktig at trafikkmengden på denne vegen blir redusert mest mulig. Kriteriet har derfor fått vekt 3. Tapt næringsareal Her er det gjort en vurdering av hvor mye næringsareal som går tapt i de ulike alternativene. Eggemoplatået er regulert til næring, og det er et potensialet for mange arbeidsplasser her. Det er derfor viktig for kommunen at minst mulig av de fremtidige næringsarealene blir berørt, og derfor har dette kriteriet fått vekt 3. Tabell 1: Oversikt over kriterier og hvilken vekt de ulike kriteriene har. 4 4 3 3 4 Siling av alternativer - Begrunnelse for verdisetting 4.1 Naturmangfold: Kunnskapsgrunnlaget på naturmangfold er hentet fra databaser som Naturbase, Artsdatabank og fra tidligere planutredninger. 1 E16 vil ha nærføring til Viulkastet, Randselva og 2-4 -8 a/b naturreservatet, noe som anses som veldig negativt. Går tvers gjennom ravinedalene i Nærstadmarka hvor det er potensiale for viktige biologiske verdier. Alternativet splitter i tillegg Nærstadmarka i to. 1 c E16 vil ha nærføring til Viulkastet, Randselva og naturreservatet, noe som anses som veldig negativt. Går i ytterkant av ravinedalene i Nærstadmarka hvor det er potensiale for viktige biologiske verdier. Dette anses som noe bedre enn å krysse rett gjennom Nærstadmarka. 2-3 -6 12
1 d E16 vil ha nærføring til Viulkastet, Randselva og 2-3 -6 naturreservatet, noe som anses som veldig negativt. Går i ytterkant av ravinedalene i Nærstadmarka hvor det er potensiale for viktige biologiske verdier. Dette anses som noe bedre enn å krysse rett gjennom Nærstadmarka. 2 Tar noe sandfuruskog på Eggemoplatået. Går tvers gjennom 2-3 -6 ravinedalene i Nærstadmarka hvor det er potensiale for viktige biologiske verdier. Alternativet splitter i tillegg Nærstadmarka i to. 3 Tar noe sandfuruskog på Eggemoplatået. Går tvers gjennom 2-3 -6 ravinedalene i Nærstadmarka hvor det er potensiale for viktige biologiske verdier. Alternativet splitter i tillegg Nærstadmarka i to. 4 Tar noe sandfuruskog på Eggemoplatået. Går i ytterkant av 2-2 -4 ravinedalene i Nærstadmarka hvor det er potensiale for viktige biologiske verdier. Dette anses som noe bedre enn å krysse rett gjennom Nærstadmarka. 5 Det lengste alternativet, og går gjennom store skogsområder. 2-2 -4 Tabell 2: Vurdering av hvordan de ulike korridorene påvirker kriteriet naturmangfold, med vekt, karakter og totalscore. 4.2 Nærmiljø og friluftsliv: I prosjektet er det forutsatt at Eggemoplatået er omdisponert til næringsområdet, og at friluftslivet som foregår her i dag er flyttet til nord for flyplassen. Dette er årsaken til at nærmiljø og friluftsliv er gitt vekting 2. 1 E16 følger eksisterende veg frem til NAF-banen og vil således 2 0 0 a/b ikke påvirke nærmiljøet og friluftslivet i veldig stor grad i dette området. Vil gå på bru over Nærstadmarka, og således øke støynivået i dette området, noe som anses som litt negativt for nærmiljøet og friluftslivet i Nærstadmarka. 1 c E16 følger eksisterende veg frem til NAF-banen og vil således 2-1 -2 ikke påvirke nærmiljøet og friluftslivet i veldig stor grad i dette området. Går så nordover på kanten av Eggemoplatået, hvor den vil påvirke friluftslivet. Den kan i tillegg påvirke nærmiljøet til fremtidig næringsutvikling i dette området. 1 d E16 følger eksisterende veg frem til NAF-banen og vil således 2 0 0 ikke påvirke nærmiljøet og friluftslivet i veldig stor grad i dette området. Vil gå på bru over Nærstadmarka, og således øke støynivået i dette området, noe som anses som litt negativt for nærmiljøet og friluftslivet i Nærstadmarka. 2 E16 vil gå i en lang kulvert på Eggemoplatået og vil således ikke påvirke nærmiljøet og friluftslivet nevneverdig i dette 2 0 0 13
området. Vil gå på bru over Nærstadmarka, og således øke støynivået i dette området, noe som anses som litt negativt for nærmiljøet og friluftslivet i Nærstadmarka. 3 E16 vil her gå rett gjennom næringsarealet på Eggemoen og 2-2 -4 splitte dette i to. Dette anses som negativt for nærmiljøet på Eggemoen næringspark. Vil i tillegg gå på bru over Nærstadmarka, og således øke støynivået i dette området, noe som anses som litt negativt for nærmiljøet og friluftslivet i Nærstadmarka. 4 E16 vil ligge langs eiendomsgrensa mellom Forsvaret og Ola 2-1 -2 Tronerud AS. Vil da påvirke nærmiljøet til næringsparken på Eggemoen. Videre vil E16 går gjennom det planlagte næringsarealet til Oddvar Røysi, og påvirke dette negativt. E16 vil også påvirke friluftslivet i dette området. 5 E16 vil gå på nordsiden av flyplassen og jernbanen. Når Eggemoplatået bygges ut er det tenkt at friluftslivet skal flyttes til dette området. Det vil således være svært negativt å legge E16 i dette området. 2-3 -6 Tabell 3: Vurdering av hvordan de ulike korridorene påvirker kriteriet nærmiljø og friluftsliv, med vekt, karakter og totalscore. 4.3 Kulturmiljø og kulturminner: Informasjon om kulturminner er hentet fra Askeladden og tidligere planutredninger. 1 Vil berøre en fangstlokalitet i området nord for NAF-banen. 1-1 -1 a/b 1 c Vil berøre en fangstlokalitet i området nord for NAF-banen. Vil 1-2 -2 i tillegg berøre flere fredete kulturminner på Eggemoplatået. 1 d Vil berøre en fangstlokalitet i området nord for NAF-banen. Vil 1-1 -1 i tillegg kunne berøre enkelte fredete kulturminner i ravinedalene i Nærstadmarka. 2 E16 går i kulvert under flystripa og kommer opp rett i 1-4 -4 nærheten av Eggemoen leir som er fredet. I tillegg vil den gå over deler av Eggemoplatået hvor det er fredete kulturminner tilknytta utmarksbruk. Får derfor dårligst karakter. 3 Vil berøre flere fredete kulturminner på Eggemoplatået. Noen 1-1 -1 av disse ligger i det området som er avsatt til næringsutvikling. 4 Vil berøre flere fredete kulturminner på Eggemoplatået. Noen 1-1 -1 av disse ligger i det området som er avsatt til næringsutvikling. 5 Vil gå på nordsiden av flyplassen og jernbanen. Her kan E16 berøre enkelte kulturminner i Vågårdsåsen. 1-1 -1 Tabell 4: Vurdering av hvordan de ulike korridorene påvirker kriteriet kulturmiljø og kulturminner, med vekt, karakter og totalscore. 14
4.4 Landskapsbilde: For landskap er det vurdert både hvordan vegen og landskapet blir sett utenifra, og hvordan landskapet oppleves fra vegen. 1 Ny veg vil gå parallelt med eksisterende veg mellom flyplassen 3 0 0 a/b og Randselva. Sett østfra kan ny veg bryte silhuetten, noe som er uheldig for fjernvirkningen sett fra øst. Få konsekvenser for landskapsbildet på Eggemoen. Vegen vil krysse ravineområdet med en eller to bruer. Ravinen er sårbar og har store landskapskvaliteter. Bruer plassert skånsomt i terrenget kan ha en positiv virkning her. Reiseopplevelsen gjennom ravinelandskapet vil være stor. 1 c Ny veg vil gå parallelt med eksisterende veg mellom flyplassen 3-1 -3 og Randselva. Sett østfra kan ny veg bryte silhuetten, noe som er uheldig for fjernvirkningen sett fra øst. Få konsekvenser for landskapsbildet på Eggemoen. Vegen vil gå i ytterkant av Eggemoplatået mot ravineområdet. Inngrepet har ikke spesielt store negative virkinger på landskapet. Utsyn mot ravinen vil sannsynligvis ikke forekomme, bortsett fra ett punkt i vest. Reiseopplevelsen vil være noe begrenset. 1 d Ny veg vil gå parallelt med eksisterende veg mellom flyplassen 3-2 -6 og Randselva. Sett østfra kan ny veg bryte silhuetten, noe som er uheldig for fjernvirkningen sett fra øst. Få konsekvenser for landskapsbildet på Eggemoen. Store terrenginngrep videre sør-vestover vil være uheldig for landskapet. Noe utsyn og reiseopplevelse der E16 krysser ravinen. 2 E16 skal gå i kulvert under flystripa. Vegen må da senkes ned i 3-1 -3 terrenget og det vil bli store sår i landskapet ved tunnelmunningene. Vegen vil krysse ravineområdet med en eller to bruer. Ravinen er sårbar og har store landskapskvaliteter. Bruer plassert skånsomt i terrenget kan ha en positiv virkning her. Reiseopplevelsen gjennom ravinelandskapet vil være stor. 3 E16 skal gå i kulvert under flystripa. Vegen må da senkes ned i 3-1 - terrenget og det vil bli store sår i landskapet ved tunnelmunningene. Vegen vil krysse ravineområdet med en eller to bruer. Ravinen er sårbar og har store landskapskvaliteter. Bruer plassert skånsomt i terrenget kan ha en positiv virkning her. Reiseopplevelsen gjennom ravinelandskapet vil være stor. 4 E16 vil gå gjennom flatt terreng dominert av høyreist furuskog. 3 0 0 Vegen vil lett kunne tilpasses terrenget og den tette skogen vil 15
skjerme inngrepet. Utsyn mot ravinen vil sannsynligvis ikke forekomme, bortsett fra ett punkt i vest. Reiseopplevelsen vil være noe begrenset. 5 E16 vil bli liggende i uberørt terreng. Ved Vågårdsåsen vil det antagelig bli behov for høye skjæringer eller tunnel, noe som vil påvirke landskapsbildet negativt. 3-2 -6 Tabell 5: Vurdering av hvordan de ulike korridorene påvirker kriteriet landskapsbilde, med vekt, karakter og totalscore. 4.5 Naturressurser: Naturressursene det har vært fokus på i silingen er skog, dyrket mark og grusressurser. 1 Vil ta noe skog på Eggemoplatået, men ettersom ny E16 går 1-1 -1 a/b parallelt med eksisterende veg er beslaget noe begrenset. Vil ta noe dyrka mark på Hamborg. Vil gå på bru over Nærstadmarka, men vil ta noe skog i forbindelse med brufundamenter, landkar, anleggsveier, etc. 1 c Vil ta en god del skog på Eggemoplatået, spesielt på kanten ut 1-2 -2 mot ravinedalene i Nærstadmarka. Vil i tillegg beslaglegge dyrket mark på Høgfoss, og splitte det jordbruksarealet i to. 1 d Vil ta noe skog på Eggemoplatået, men ettersom ny E16 går 1-2 -2 parallelt med eksisterende veg er beslaget noe begrenset. Vil gå over den dyrka mark til Oddvar Røysi, samt at den vil ta noe skog i Nærstadmarka. 2 På Eggemoplatået vil E16 går i kuvert, slik at naturressursene i 1 0 0 dette området blir lite berørt. Vil gå på bru over Nærstadmarka, men vil ta noe skog i forbindelse med brufundamenter, landkar, anleggsveier, etc. 3 E16 vil ta en del skog inne på Eggemoplatået, men mye av 1-1 -1 denne skogen vil allikevel gå tapt som følge av næringsutvikling på Eggemoen. Vil gå på bru over Nærstadmarka, men vil ta noe skog i forbindelse med brufundamenter, landkar, anleggsveier, etc. I tillegg vil den antagelig ta noe dyrka mark på Nedre Snaret i Nærstadmarka. 4 Beslaglegger mye skog på Eggemoplatået. Vil i tillegg 1-2 -2 beslaglegge dyrket mark på Høgfoss, og splitte det jordbruksarealet i to. 5 Det alternativet som beslaglegger mest skog og grus ettersom dette er det lengste alternativet. 1-2 -2 Tabell 6: Vurdering av hvordan de ulike korridorene påvirker kriteriet naturressurser, med vekt, karakter og totalscore. 16
4.6 Trafikksikkerhet: For trafikksikkerhet er det både vurdert potensialet for trafikkulykker med personskade på ny veg og på eksisterende veg. 1 Eksisterende E16 mellom Eggemoen og Hønefoss blir avlastet 4 3 12 a/b med ca. 45 % av trafikken. Dette reduserer sannsynligheten for trafikkulykker på eksisterende veg. Forventet få ulykker på ny E16. 1 c Eksisterende E16 mellom Eggemoen og Hønefoss blir avlastet 4 2 8 med ca. 40 % av trafikken. Dette reduserer sannsynligheten for trafikkulykker på eksisterende veg. Forventet få ulykker på ny E16, men dette er det nest lengste alternativet og E16 vil fortsatt gå i eksisterende trase fra Nymoen til Risesletta. Får derfor noe lavere karakter enn de alternativene som ender på Risesletta. 1 d Eksisterende E16 mellom Eggemoen og Hønefoss blir avlastet 4 3 12 med ca. 45 % av trafikken. Dette reduserer sannsynligheten for trafikkulykker på eksisterende veg. Forventet få ulykker på ny E16. 2 Eksisterende E16 mellom Eggemoen og Hønefoss blir avlastet 4 3 12 med ca. 45 % av trafikken. Dette reduserer sannsynligheten for trafikkulykker på eksisterende veg. Forventet få ulykker på ny E16. Det korteste alternativet. 3 Eksisterende E16 mellom Eggemoen og Hønefoss blir avlastet 4 3 12 med ca. 45 % av trafikken. Dette reduserer sannsynligheten for trafikkulykker på eksisterende veg. Forventet få ulykker på ny E16. 4 Eksisterende E16 mellom Eggemoen og Hønefoss blir avlastet 4 2 8 med ca. 45 % av trafikken. Dette reduserer sannsynligheten for trafikkulykker på eksisterende veg. Forventet få ulykker på ny E16. Vil imidlertid gå i eksisterende trase fra Nymoen til Risesletta, og får derfor noe lavere karakter enn de alternativene som ender på Risesletta. 5 Dette er det lengste alternativet, noe som medfører flest antall km med veg. Trafikkmodellen viser at få biler vil kjøre på ny E16, slik at sannsynligheten for trafikkulykker på ny veg anses som veldig liten. Trafikkmodellen viser også at eksisterende E16 mellom Eggemoen og Hønefoss kun blir avlastet med 5 %. Ulykkessituasjonen på eksisterende veg kan derfor forventes å bli omtrent den samme som i dag, noe som anses som negativt. Får derfor dårligst karakter. 4 0 0 Tabell 7: Vurdering av hvordan de ulike korridorene påvirker kriteriet trafikksikkerhet, med vekt, karakter og totalscore. 17
4.7 Linjeføring: På nåværende tidspunkt er de forskjellige alternativene ikke detaljert, men kun tegnet inn som skisser for hvor de kan gå. Det er derfor noe usikkerhet rundt horisontal- og vertikalkurvaturen, og samspillet mellom disse. Vurderingene blir derfor på et overordnet nivå. Alle alternativene har gode tilkoblingsmuligheter til ny E16 Olum Eggemoen, og det er flere alternative kryssplasseringer i dette området. 1 Slak horisontal- og vertikalkurvatur frem til vestenden av 1 0 0 a/b flyplassen. Mellom NAF-banen og flyplassen er det noe begrenset bredde, noe som kan påvirke horisontalkurvaturen i dette området. Får derfor noe lavere karakter enn alt. 2, 3, 4 og 5. Slak horisontalkurvatur over ravinedalene, med fall rundt 2,5 % over østre del av ravinedalene. 1 c Slak horisontal- og vertikalkurvatur frem til vestenden av 1 0 0 flyplassen. Er noe begrenset bredde i området mellom NAFbanen og flyplassen, noe som kan påvirke horisontalkurvaturen i dette området. Får derfor noe lavere karakter enn alt. 2, 3, 4 og 5. Følger så Eggemoplatået mot nordenden av ravinedalene, hvor den går på bru over mot eksisterende E16. Får god horisontal- og vertikalkurvatur på denne strekningen. 1 d Slak horisontal- og vertikalkurvatur frem til vestenden av 1 0 0 flyplassen. Mellom NAF-banen og flyplassen er det noe begrenset bredde, noe som kan påvirke horisontalkurvaturen i dette området. Får derfor noe lavere karakter enn alt. 2, 3, 4 og 5. Slak horisontalkurvatur over ravinedalene. Fra enden av flyplassen og ned på den dyrka marka til Røysi vil det være behov for å senke vegen en del, for å unngå max stigning på 6 %. 2 Senkes ned i terrenget og går i kulvert under flyplassen, med 1 1 1 slak horisontal- og vertikalkurvatur. Slak horisontalkurvatur over ravinedalene, med fall rundt 2,5 % over østre del av ravinedalene. 3 Senkes ned i terrenget og går i kulvert under flyplassen, med 1 1 1 slak horisontal- og vertikalkurvatur. Slak horisontalkurvatur over ravinedalene, med fall rundt 2 % over østre del av ravinedalene. 4 Går på nordsiden av flyplassen, mellom rullebanen og jernbanesporet. Kan være noe begrenset bredde her i forhold til horisontalkurvatur. Har videre slak horisontal- og vertikalkurvatur frem til nordenden av ravinedalene, hvor den går på bru over mot eksisterende E16. 1 1 1 18
5 Går på nordsiden av flyplassen og jernbanen med slak horisontal- og vertikalkurvatur frem til Vågårdsåsen, hvor terrenget begynner å stige. Her vil det bli noe stigning, avhengig av løsning, som igjen kan påvirke vertikalkurvaturen. 1 1 1 Tabell 8: Vurdering av hvordan de ulike korridorene påvirker kriteriet linjeføring, med vekt, karakter og totalscore. 4.8 HMS/Anleggsteknikk: Her er det vurdert forhold som påvirker sikkerheten i anleggsgjennomføringen knyttet til sprengning, kryssinger, masseflytting, behovet for midlertidige vegomlegginger for eksisterende trafikk gjennom området med de ulemper det medfører for trafikantene m.m. 1 Ny E16 vil gå parallelt med eksisterende E16 på 2-2 -4 a/b Eggemoplatået. Eksisterende E16 må legges om i området rundt NAF-banen og krysset til flyplassen. Dette vil kreve større vegomlegginger. Gjennom Eggemoplatået er det relativt enkelt terreng å bygge i, men det vil være noe mer krevende terreng når ravinedalene i Nærstadmarka skal krysses og bruene skal bygges. 1 c Ny E16 vil gå parallelt med eksisterende E16 på 2-2 -4 Eggemoplatået. Eksisterende E16 må legges om i området rundt NAF-banen og krysset til flyplassen. Dette vil kreve større vegomlegginger. Gjennom Eggemoplatået er det relativt enkelt terreng å bygge i, men det vil være noe mer krevende terreng når ravinedalene i Nærstadmarka skal krysses og bruene skal bygges. 1 d Ny E16 vil gå parallelt med eksisterende E16 på 2-2 -4 Eggemoplatået. Eksisterende E16 må legges om i området rundt NAF-banen og krysset til flyplassen. Dette vil kreve større vegomlegginger. Gjennom Eggemoplatået er det relativt enkelt terreng å bygge i, men det vil være noe mer krevende terreng når ravinedalene i Nærstadmarka skal krysses og bruene skal bygges. 2 Alternativet krever få vegomlegginger for eksisterende trafikk. 2-1 -2 Gjennom Eggemoplatået er det relativt enkelt terreng å bygge i. Vil være noe mer krevende når ravinedalene i Nærstadmarka skal krysses og bruene skal bygges. 3 Alternativet krever få vegomlegginger for eksisterende trafikk. 2-1 -2 Gjennom Eggemoplatået er det relativt enkelt terreng å bygge i. Vil være noe mer krevende når ravinedalene i Nærstadmarka skal krysses og bruene skal bygges. 4 Alternativet krever få vegomlegginger for eksisterende trafikk. Gjennom Eggemoplatået er det relativt enkelt terreng å bygge 2 0 0 19
i. Vil være noe mer krevende når ravinedalene skal krysses nord i Nærstadmarka og bruene skal bygges. 5 Alternativet krever få vegomlegginger for eksisterende trafikk. Frem til Vågårdsåsen er det relativt enkelt terreng å bygge i. Noe mer krevende fra Vågårdsåsen og vestover pga. mulig tunnel eller høye skjæringer, samt at E16 krysser en elv og en myr. 2 0 0 Tabell 9: Vurdering av hvordan de ulike korridorene påvirker kriteriet HMS/Anleggsteknikk, med vekt, karakter og totalscore. 4.9 Anleggskostnader: 1 Relativt enkelt terreng å bygge i over Eggemoplatået. I tillegg 3-2 -6 a/b må det bygges 2 relativt lange bruer over ravinedalene i Nærstadmarka. 1 c Det nest lengste alternativet, men store deler av ny veg bygges 3 2 6 i relativt enkelt terreng. Må bygges en ca. 600 m lang bru over nordenden av ravinedalene. 1 d Relativt enkelt terreng å bygge i over Eggemoplatået. I tillegg 3-2 -6 må det bygges 1 lang eller 2 relativt lange bruer over ravinedalene i Nærstadmarka. 2 Krever en kulvert på ca. 1100 m under flystripa som vil bli 3-4 -12 veldig dyr bygge. I tillegg må det bygges 2 relativt lange bruer over ravinedalene i Nærstadmarka. 3 Krever en kulvert på ca. 500-600 m under flystripa som vil bli 3-3 -9 veldig dyr bygge. I tillegg må det bygges 2 relativt lange bruer over ravinedalene i Nærstadmarka. 4 Det korteste alternativet, forutsatt at det ikke gjøres noe med 3 3 9 E16 fra Hensmoen til det planskilte krysset på Nymoen. Store deler av ny veg bygges i relativt enkelt terreng. Må bygges en ca. 600 m lang bru over nordenden av ravinedalene. 5 Det lengste alternativet. Store deler av ny veg bygges i relativt enkelt terreng, men det vil være behov for noen konstruksjoner i forbindelse med kryssing av jernbane og bekker/elver. I tillegg er det mest sannsynlig behov for tunnel gjennom Vågårdsåsen. 3 2 6 Tabell 10: Vurdering av hvordan de ulike korridorene påvirker kriteriet anleggskostnader, med vekt, karakter og totalscore. 20
4.10 Driftskostnader: 1 Alternativet vil få enten en lang eller to kortere bruer over 3 0 0 a/b ravinedalene. Disse er dyrere å drifte enn veg på terreng. 1 c Kun behov for en kortere bru i nordenden av ravinedalen, 3 1 3 ellers veg på terreng og få konstruksjoner. Får derfor best karakter. 1 d Alternativet vil få enten en lang eller to kortere bruer over 3 0 0 ravinedalene. Disse er dyrere å drifte enn veg på terreng. 2 Alternativet får en kulvert på ca. 1100 m, som er veldig dyr å 3-3 -9 drifte. Får i tillegg to ganske lange bruer over ravinedalene. Får derfor dårligst karakter. 3 Kulvert på ca. 500 600 m under flystripa, som blir dyr å 3-2 -6 drifte. Får i tillegg to ganske lange bruer over ravinedalene. Ettersom kulverten er noe kortere enn i alt. 2, får den litt bedre karakter. 4 Kun behov for en kortere bru i nordenden av ravinedalen, 3 1 3 ellers veg på terreng og få konstruksjoner. Får derfor best karakter. 5 Forutsatt at det ikke blir tunnel i Vågårdsåsen, så vil dette alternativet ha få konstruksjoner. Selv om dette blir det lengste alternativet, anses det som billigst å drifte dette alternativet. Hvis det blir tunnel, vil driftskostnadene bli høyere. 3 2 6 Tabell 11: Vurdering av hvordan de ulike korridorene påvirker kriteriet driftskostnader, med vekt, karakter og totalscore. 4.11 Grunnforhold: For grunnforhold er det vurdert om korridorene ligger over eller under den marine grense og bratthet i forhold til skredfare. Korridorene er også vurdert i forhold til løsmasser. 1 Gode grunnforhold på Eggemoen. Krysser ravinedalene i 3-2 -6 a/b Nærstadmarka på lange bruer. Nærstadmarka ligger under marine grense med tykk havavsetning (silt og leire). Grunnforholdene i ravinedalene anses som noe utfordrende, og får derfor dårligst karakter. 1 c Gode grunnforhold på Eggemoen. Alternativet krysser 3-1 -3 ravinedalene i nordenden av Nærstadmarka. Det er en kortere kryssing av ravinedalene, og grunnforholdene får nest dårligst karakter. 1 d Gode grunnforhold på Eggemoen. Krysser ravinedalene i Nærstadmarka på lange bruer. Nærstadmarka ligger under marine grense med tykk havavsetning (silt og leire). 3-2 -6 21
Grunnforholdene i ravinedalene anses som noe utfordrende, og får derfor dårligst karakter. 2 Gode grunnforhold på Eggemoen. Krysser ravinedalene i 3-2 -6 Nærstadmarka på lange bruer. Nærstadmarka ligger under marine grense med tykk havavsetning (silt og leire). Grunnforholdene i ravinedalene anses som noe utfordrende, og får derfor dårligst karakter. 3 Gode grunnforhold på Eggemoen. Krysser ravinedalene i 3-2 -6 Nærstadmarka på lange bruer. Nærstadmarka ligger under marine grense med tykk havavsetning (silt og leire). Grunnforholdene i ravinedalene anses som noe utfordrende, og får derfor dårligst karakter. 4 Gode grunnforhold på Eggemoen. Alternativet krysser 3-1 -3 ravinedalene i nordenden av Nærstadmarka. Det er en kortere kryssing av ravinedalene, og grunnforholdene får nest dårligst karakter. 5 Alternativ 5 går igjennom områder med gode grunnforhold, og får dermed best karakter. 3 0 0 Tabell 12: Vurdering av hvordan de ulike korridorene påvirker kriteriet grunnforhold, med vekt, karakter og totalscore. 4.12 Reisetid: Her er det sett på hvor lang reisetiden er mellom fylkesgrensen i Oppland og til toplanskrysset på Risesletta for alle alternativene. Dette betyr at for alternativ 5 så inkluderer dette ny veg og eksisterende E16 fra nord for Hensmoen til Risesletta. For alternativ 1 C og 4 inkluderer det ny veg og eksisterende veg fra sør for Hensmoen og til Risesletta. 1 Alternativ 1 a/b, 1 d, 2 og 3 er de korteste alternativene, med 4 4 16 a/b omtrent samme lengde på 5,5 5,8 km. Reisetiden blir kortest i disse alternativene. Forskjellen i reisetid mellom alternativene er liten, og de får derfor samme karakter. 1 c Nest lengste alternativet med ca. 8 km veg. Gir lenger reisetid 4 2 8 enn de kortere alternativene, og får derfor dårligere karakter. 1 d Alternativ 1 a/b, 1 d, 2 og 3 er de korteste alternativene, med 4 4 16 omtrent samme lengde på 5,5 5,8 km. Reisetiden blir kortest i disse alternativene. Forskjellen i reisetid mellom alternativene er liten, og de får derfor samme karakter. 2 Alternativ 1 a/b, 1 d, 2 og 3 er de korteste alternativene, med 4 4 16 omtrent samme lengde på 5,5 5,8 km. Reisetiden blir kortest i disse alternativene. Forskjellen i reisetid mellom alternativene er liten, og de får derfor samme karakter. 3 Alternativ 1 a/b, 1 d, 2 og 3 er de korteste alternativene, med omtrent samme lengde på 5,5 5,8 km. Reisetiden blir kortest 4 4 16 22
i disse alternativene. Forskjellen i reisetid mellom alternativene er liten, og de får derfor samme karakter. 4 Det tredje lengste alternativet med total lengde ca. 7 km. Får 4 3 12 derfor lenger reisetid enn de korteste alternativene, og derfor noe dårligere karakter. 5 Det lengste alternativet med total lengde ca. 10, 7 km. Får derfor lengst reisetid, og således dårligst karakter. 4 1 4 Tabell 13: Vurdering av hvordan de ulike korridorene påvirker kriteriet reisetid, med vekt, karakter og totalscore. 4.13 Avlaste Hønefoss sentrum for trafikk: Et av hovedmålene for prosjektet er å avlaste Hønefoss sentrum for trafikk. Det er derfor utarbeidet en trafikkmodell som viser hvor mye trafikk som vil gå på ny E16 og på det eksisterende vegnettet. Resultatene fra modellen er brukt for å si noe om hvordan de ulike alternativene avlaster Hønefoss sentrum for trafikk. 1 Trafikkmodellen viser at Hønegata vil få en reduksjon i ÅDT på 4 4 16 a/b ca. 20 % i alternativ 1 a/b, 1 c, 1 d, 2, 3 og 4. Disse får derfor best karakter. 1 c Trafikkmodellen viser at Hønegata vil få en reduksjon i ÅDT på 4 4 16 ca. 20 % i alternativ 1 a/b, 1 c, 1 d, 2, 3 og 4. Disse får derfor best karakter. 1 d Trafikkmodellen viser at Hønegata vil få en reduksjon i ÅDT på 4 4 16 ca. 20 % i alternativ 1 a/b, 1 c, 1 d, 2, 3 og 4. Disse får derfor best karakter. 2 Trafikkmodellen viser at Hønegata vil få en reduksjon i ÅDT på 4 4 16 ca. 20 % i alternativ 1 a/b, 1 c, 1 d, 2, 3 og 4. Disse får derfor best karakter. 3 Trafikkmodellen viser at Hønegata vil få en reduksjon i ÅDT på 4 4 16 ca. 20 % i alternativ 1 a/b, 1 c, 1 d, 2, 3 og 4. Disse får derfor best karakter. 4 Trafikkmodellen viser at Hønegata vil få en reduksjon i ÅDT på 4 4 16 ca. 20 % i alternativ 1 a/b, 1 c, 1 d, 2, 3 og 4. Disse får derfor best karakter. 5 Trafikkmodellen viser at Hønegata vil få omtrent samme ÅDT som i dag, og alternativ 5 vil således ikke avlaste Hønefoss sentrum for trafikk. Får derfor dårligst karakter. 4 0 0 Tabell 14: Vurdering av hvordan de ulike korridorene påvirker kriteriet avlaste Hønefoss sentrum for trafikk, med vekt, karakter og totalscore. 4.14 Avlaste fv. 241 for trafikk: Det er et mål for prosjektet å avlaste fylkesvei 241 for trafikk da denne har dårlig vegstandard. Med utgangspunkt i trafikkmodellen er det gjort en vurdering av hvordan de ulike alternativene avlaster fv. 241. 23
1 a/b Trafikkmodellen viser en nedgang på ca. 20 % i ÅDT på 3 2 6 fv. 241. Får derfor karakteren 2. 1 c Trafikkmodellen viser en nedgang på ca. 20 % i ÅDT på 3 2 6 fv. 241. Får derfor karakteren 2. 1 d Trafikkmodellen viser en nedgang på ca. 20 % i ÅDT på 3 2 6 fv. 241. Får derfor karakteren 2. 2 Trafikkmodellen viser en nedgang på ca. 20 % i ÅDT på 3 2 6 fv. 241. Får derfor karakteren 2. 3 Trafikkmodellen viser en nedgang på ca. 20 % i ÅDT på 3 2 6 fv. 241. Får derfor karakteren 2. 4 Trafikkmodellen viser en nedgang på ca. 20 % i ÅDT på 3 2 6 fv. 241. Får derfor karakteren 2. 5 Trafikkmodellen viser en økning på ca. 100 kjt/d på fv. 241. Får derfor karakteren 0. 3 0 0 Tabell 15: Vurdering av hvordan de ulike korridorene påvirker kriteriet avlaste fv. 241 for trafikk, med vekt, karakter og totalscore. 4.15 Tapt næringsareal: Store deler av Eggemoen er regulert til næringsvirksomhet. Dette er viktige arealer både for grunneiere og for kommunen. Det er derfor gjort en vurdering av hvordan de ulike alternativene beslaglegger næringsareal på Eggemoen. 1 Det vil bli noe beslag av næringsarealet som ligger mellom 3-1 -3 a/b NAF-banen og flystripa som følge av plasseringen til ny E16 og eksisterende E16. Tar minst næringsareal sammen med 1 d. 1 c Det vil bli noe beslag av næringsarealet som ligger mellom 3-2 -6 NAF-banen og flystripa som følge av plasseringen til ny E16 og eksisterende E16. Videre vil E16 ligge vest for næringsarealene til Oddvar Røysi, bortsett fra lengst nord hvor det vil bli behov for noe beslag av næringsareal. 1 d Det vil bli noe beslag av næringsarealet som ligger mellom 3-1 -3 NAF-banen og flystripa som følge av plasseringen til ny E16 og eksisterende E16. Tar minst næringsareal sammen med 1 a/b. 2 E16 går under flystripa og kommer opp i dagen i området 3-2 -6 rundt de gamle militærkasernene. Vil beslaglegge noe næringsareal i dette området. E16 fortsett så mot Hamborg hvor det vil beslaglegge deler av næringsarealet til Oddvar Røysi. 3 E16 går under flystripa og gjennom næringsarealet til Ola Tronerud AS på vestsiden av flystripa. Her beslaglegges store arealer som er avsatt til næring, samt at næringsarealet blir splittet i to som følge av vegens plassering. 3-4 -12 24
4 E16 blir liggende langs eiendomsgrensen mellom Ola Tronerud 3-3 -9 AS og Forsvaret. Pga. hensynssonen mot forsvaret vil E16 beslaglegge en del arealer som er avsatt til næring. Anses som noe bedre enn alt. 3, ettersom dette blir liggende i utkanten av næringsarealet. 5 E16 går nord for flyplassen og jernbanen og beslaglegger ikke noe areal som er avsatt til næringsareal. 3 0 0 Tabell 16: Vurdering av hvordan de ulike korridorene påvirker kriteriet tapt næringsareal, med vekt, karakter og totalscore. 5 Sammenstilling Etter at alle kriteriene er vurdert på de ulike alternativene kommer alternativ 4 best ut, med en totalscore på 34. Det er spesielt på landskapsbilde, anleggskostnader, HMS/anleggsteknikk og avlasting av Hønefoss hvor alternativ 4 scorer høyt. Alternativ 4 scorer i tillegg relativt bra på reisetid, avlaste fv. 241 og trafikksikkerhet. Det er kun for naturressurser alternativ 4 er vurdert å være dårligst av alternativene, men da sammen med flere andre alternativer. I tillegg kommer alternativ 4 dårlig ut i forhold til tapt næringsareal. Alternativ 1 a/b er vurdert som det nest beste alternativet med 21 poeng. Dette er det korteste alternativet og scorer derfor høyt både på trafikksikkerhet, reisetid og avlaste Hønefoss og fv. 241 for trafikk. 1 a/b scorer i tillegg bra på kriteriene nærmiljø og friluftsliv og landskapsbilde. 1 a/b går på to lange bruer over ravinedalene, noe som gjør at anleggskostnadene blir en god del høyere enn i alternativ 4. I tillegg er grunnforholdene og anleggsgjennomføringen ansett som mer utfordrende i alternativ 1 a/b. Dette er hovedårsakene til at alternativ 1 a/b blir rangert lavere enn alternativ 4. På tredje- og fjerdeplass kommer alternativ 1 c og 1 d, med henholdsvis 19 og 16 poeng. Det er spesielt på trafikksikkerhet, reisetid, avlaste Hønefoss og fv. 241 for trafikk hvor disse alternativene scorer høyt. Forskjellen mellom disse to alternativene ligger hovedsakelig på anleggskostnader, hvor det er behov for å bygge to lange bruer i alternativ 1 d, mens det antagelig kun blir behov for en kort bru i alternativ 1 c. I tillegg skiller det en del på reisetid, hvor 1 c får dårligere score som følge av at 1 c er en del lenger enn 1 d. Alternativ 2 og 3 kommer på de neste plassene, med henholdsvis bare 3 og 1 poeng. Begge alternativene scorer høyt på trafikksikkerhet, reisetid og avlaste Hønefoss og fv. 241 for trafikk. Årsakene til dette er at de er relativt korte og mye av trafikken på eksisterende E16 blir overført til ny veg. Begge alternativene scorer imidlertid veldig dårlig på anleggskostnader og driftskostnader ettersom det i begge alternativene er behov for lange bruer over ravinedalene, samt lange kulverter under flystripa på Eggemoen. Alternativ 3 scorer i tillegg veldig dårlig i forhold til tapt næringsareal, ettersom denne kommer til å beslaglegge store arealer hos Ola Tronerud AS. Begge alternativene går over ravinelandskapet hvor grunnforholdene er vurdert som utfordrende. Alternativ 2 vil i tillegg mest sannsynlig berøre Eggemoen leir som er fredet, og får derfor dårligst score på kriteriet kulturmiljø og kulturminner. 25
Lavest score får alternativ 5 med 2 poeng. Hovedårsaken til at dette er fordi veldig lite av trafikken på eksisterende E16 vil bli overført til ny E16. Dette gjør at alternativ 5 scorer lavest på kriteriene for å avlaste Hønefoss og fv. 241 for trafikk. Alternativ 5 er også det lengste alternativet, noe som gjør at den får lavest score i forhold til reisetid. I dette alternativet vil ny E16 påvirke friluftslivet i stor grad, ettersom E16 blir liggende i det området hvor det er tenkt at friluftslivet skal flyttes til, når Eggemoplatået blir utviklet til næringsarealer. Grunnforholdene er imidlertid vurdert som best i alternativ 5, ettersom ny E16 blir liggende i områder som ligger over den marine grense. Tabell 17: Sammenstilling av korridorer og kriterier, med karakter og rangering basert på totalscore. 26