4 Samfunnsøkonomi og virkemiddelbruk

4 Samfunnsøkonomi og virkemiddelbruk 4.1 Innledning Etter forskrift om rammer for vannforvaltningenskaltiltaksprogrammetbeskrivehvilke beskyttelsestiltakog miljøforbedrendetiltak som er nødvendigefor at vannforekomsteneskaloppnå minimum god økologiskog kjemisktilstand eller godt økologiskpotensial.dette betyr at både biologiske,fysisk-kjemiskeog kjemiskekvalitetselementerskalvære i god tilstand. Forskriftenhar ogsåsom hensiktå bidra til at miljømålenenåstil lavestmulig samfunnsøkonomisk kostnad. Tiltakeneskalderfor vurderespå tvers av sektorerog prioriteres ut fra samfunnsmessige nytte-kostvurderingersålangt som mulig. Innledningsvisgis det en kort oppsummeringav kapittelet. Deretter følger mer detaljerte vurderinger av samfunnsøkonomiske forhold. Oppsummering Det er nå foreslått omlag1296tiltak for å nå miljømålenesatt i vannforskriften.av disseer 27 % kostnadsberegnetog ytterligere 11 % av tiltakene er gitt en kvalitativ vurderingav kostnader.dette betyr at 38 % av tiltakene har en kostnadsvurdering.det er stor variasjonmellom vannområderi antall kostnadsberegnede tiltak. Tre vannområderhar kostnadsberegnet75 % eller mer av foreslåtte tiltak, mens6 vannområderhar mindre enn 5 % kostnadsberegnedetiltak. De kostnadsberegnede tiltakene beløpersegtil om lag 3,3 milliarder kroner til investeringog 180 millioner kroner i årlig drift i planperioden.det er gjort en vurderingav de øvrigetiltakene som ikke er kostnadsberegnet.vannregionenmener at samledekostnaderi planperiodenkan væreom lag 10 milliarder til investeringog 500 600 millioner til årlig drift. Det er betydeligusikkerhetknyttet til tallene. Kostnadeneer vurdert opp mot to forhold. Dette er kostnaderi forhold til effekt og kostnaderi forhold til nytte. Tallfestingav kost/effekt skjer gjernepå formen kroner/kg fosfor tilbakeholdt eller kroner/annenmetrisk enhet. Sliketall kan benyttestil å prioritere hvilke tiltak som bør gjøresførst (de som har best effekt i for hold til kronenesom brukes).kost/effekt-tallene viserat landbrukstiltak er rimeligst (kr 0 2000/kgfosfor). Tiltak i kommunaltavløpkan spennefra kr 0 til 500.000kg/fosfor, menstiltak innen spredt avløpofte liggerpå om lag kr 9000/kgfosfor. I nytte-kost vurderingerer det vurderingav nyttedelen som er utfordrende. Nytten av et tiltak ut over at miljømåletnåskan være bedret badevannskvalitet,bedre fiske,større opplevelseskvalitet knyttet til vann osv.nytten er i praksisikke mulig å beregne i kroner. Det gjøreskvalitative vurderingerav nytte i forhold til kostnaderved tiltak som innebærerøkt slipp av vann i noen regulerte vassdragog av tiltak som kan gi redusertlandbruksproduksjon. Vannregionenmener at den samfunnsøkonomiske nytten av planenstår i rimelig forhold til kostnadene.til tross for at det kan være betydeligeforskjelleri kost-effekt mellom tiltak i ulike 56

sektorer, anser vi at med eksisterende kunnskapsgrunnlag og tilgjengelige virkemidler, utgjør planen en rimelig avve ining mellom nytte, kostnader og byrdefordeling mellom ulike aktører. Usikkerhetene i tallgrunnlaget til denne planen gjør at det må legges ned betydelig større ressurser i å angi kostnader, effekter og nyttevurderinger for de fleste tiltak ved neste rul lering av planen. Denne jobben må gjøres i tiltaksanalysene og dette må kunne overføres til Vann - nett på en god måte. Vannregionmyndigheten mener derfor det må jobbes videre med følgende forhold: Fremskaffe tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å gjøre god e tiltaksanalyser Forbedre metoden for gjennomføring av tiltaksanalyser Fokus på god datakvalitet og struktur på foreliggende og nye data i Vann - nett generelt og tiltaksmodulen spesielt. Det må bl.a. bedre kunne skilles mellom tiltak med ny effekt og til tak med miljøopprettholdende effekt Det må bli bedre mulighet for å trekke inn brukermål som mål for tiltak 4.2 Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader 4.2.1 Nytten av vannmiljøtiltak Nytte i samfunnsøkonomisk forstand er i denne sammenheng et mål på den nytten menn esker har av vannkvalitetsforbedringer. Nytten kan deles inn i to komponenter. Bruksverdi kan være direkte nytte i form av økt kommersiell verdi for eksempel knyttet til fiske og reiseliv og i form av mer eller bedre kvalitet på friluftsaktiviteter som bad ing, fisking og turer i naturen. Indirekte bruksverdier kan være økt nytte (f.eks. bedre helse) eller reduserte som f.eks. rensefunksjoner eller flomdemping i vassdrag. Opsjonsverdi er den verdien folk som ikke bruker ressursen i dag, setter på muligheten til å bruke den i framtiden. Ikkebruksverdier er bevaringsverdien uten tanke på egen bruk (eksistensverdi). Nyttevirkningene av tiltak kan også ses som en økning i økosystemtjenester 10 fra miljøet. De foreslåtte tiltakene i planen vil gi følgende hovedtyp er av nytteeffekter: Bedre muligheter til friluftsliv og rekreasjon (turer, bading, båtliv, fiske) Økt biologisk mangfold Bedre forhold for bosetting og næringsutvikling (attraktivitet som bosted, reiseliv, handel) Tryggere bruk av vann til formål i prose sindustrien, til næringsmiddel, drikkevann og vanningsvann Fisk og sjømat kan spises uten fare for inntak av miljøgifter 10 Økosystemtjenester er et begrep som i økende grad benyttes innen miljøforvaltning nasjonalt og internasjonalt For nærmere d efinisjoner og forklaring: www.miljødirektoratet.no og NOU 2013:10 "Naturens goder - om verdien av økosystemtjenester" 2. gangs høringsforslag Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest - Viken 2016-2021 57

4.2.2 Mål og vurderinger av nytteeffekter I samfunnsøkonomiske analyserdeleskonsekvenseneav tiltak inn i to typer: prissattevirkningerog ikke-prissattevirkninger.med prissattevirkningermenesmål på nytteverdieni kroner. Ikke-prissatte virkningerer en kvalitativ, eventuelt supplert med kvantitative indikatorer,vurderingav den samfunnsøkonomiske nytten av tiltaket. Med effekt forståsden effekten tiltaket vil ha på målbarefaktorer som påvirkervannkvalitetenog nytten, men effekt er ikke noe direkte mål på nytten. Når det gjelder forurensningkan effekt ofte tallfestesi en metrisk enhet, for eksempeli form av utslipp til en resipient. Eksempelvisvil et nytt separatrenseanleggfor en husstandtypisk føre til en reduksjoni utslipp til resipientenpå ca. 0,6 kg fosfor per år. For andre tiltak er tallfesting vanskeligere,og effekten kan angiskvalitativt som f.eks. liten, middels eller stor. Beregningav effekt er ett av analysetrinnenei beregningerav prissatte virkningerog i vurderingerav ikke-prissattevirkninger. I praksiser det for de fleste nyttevirkningeneav vannkvalitetstiltakikke mulig å sette en prislapppå verdien. I konsekvensutredninger og samfunnsøkonomiske vurderingerav ulike tiltak gjøresderfor kvalitativevurderingerav ulike typer effekter. Sentralther står begrepeneverdi (virkninguavhengig av omfang),omfang(hvor mangeberøres,hvor stort område berøres)og konsekvens.konsekvenser en sammenvektingav verdi og omfang,basert på en kombinasjonav kvantitativeindikatorer,verbale beskrivelserog eventuelleverdsettingeri kroner. Dette gjøresfor ulike typer effekter11. Den overordnedenytte-kost vurderingenvil bli skjønnsmessig og innebæreen sammenvektingav alle prissatteog ikke prissatteeffekter sett i forhold til kostnadeneved tiltaket. Nytten kan beskrivesmed en kombinasjonav verbalebeskrivelser,ulike kvantitativeindikatorer for utslipp eller miljøkvalitet, antall og type aktører som påvirkesav miljøtiltaket og som ytterpunkt estimat på den økte nytten målt i kroner. Noen av disseindikatorenevil bli benyttet senerei dette hovedkapittelet. 4.2.3 Tiltak for å opprettholde og å forbedre miljøtilstanden De foreslåtte tiltakene kan delesi to typer, tiltak som er nødvendigefor å opprettholde eksisterende miljøtilstandog tiltak for å forbedre miljøtilstandeni forhold til dagensnivå. Eksemplerpå tiltak for å opprettholde dagenstilstand er vedlikehold/rehabiliteringstiltakpå eksisterendekommunalt avløpsnett.dissetiltakene er ikke i planenidentifisert som tiltak som umiddelbartreduserer utslippene,selvom de er nødvendigefor å opprettholde dagensvannmiljøkvalitetover tid. Tiltak innen denne gruppenframstår derfor ikke som å ha stor effekt per krone, men de må likevel prioriteres. «Nye»tiltak vil framståmed større effekt og dermedmer kostnadseffektive.data for kostnadseffektiviteti de lokaletiltaksanalyseneog i Vann-nett skiller i liten grad mellom disseto typene tiltak, slik at det (feilaktig)framstår å være store variasjoneri kostnadseffektivitetenmellom tiltak som over tid har grovt sett sammeeffekt på utslipp. Disseforholdeneutgjør en registrerings- og sorteringsutfordring i de lokaletiltaksanalyseneog i Vann-nett, og dermed grunnlagetfor den regionaleplanen. 11 Sefor eksempel«veilederi samfunnsøkonomiske analyser»,direktoratet for økonomistyring (2014)eller «Konsekvensanalyser», HåndbokV7/12, StatensVegvesenVegdirektoratet(2014). 58

4.2.4 Samfunnsøkonomiske kostnader ved vannmiljøtiltak Samfunnsøkonomiske kostnaderer alle kostnadertil investeringog drift av tiltaket, men også inntektsreduksjonerfor tiltakshavereller andre som berøres.reduserteinntekter ved bortfall av kraftproduksjonsom følgeav økt minstevannføringi reviderte konsesjonerer eksemplerpå slike samfunnsøkonomiske kostnader.et annet eksempeler reduserteinntekter til bøndersom gjennomførerdriftsomlegginger,for eksempelendrededriftsformer for gjødslingeller overgangfra korn- til grasproduksjon,for å reduserefosforutslipp. NVEog Miljødirektoratet har utarbeidet en rapport12 med gjennomgangav kraftverk med konsesjonersom kan åpnesfor revisjoninnen 2022.Her er bl.a. nytten i form av bedre miljøforhold ved økt minstevannføringvurdert opp mot kostnadenei form av laverekraftinntekter. Kostnadsberegningene er usikre,men på overordnet nivå byggerde på at økningi minstevannføringi 13 prioriterte vassdrag gir et krafttap på 2-4 prosent av samletkraftproduksjoni region Vest-Viken. Samtidigoppgir NVEi nevnte rapport at nyttbart tilsig som følgeav klimaendringer,økte med om lag 5 prosent for perioden1981-2010i forhold til foregående30-års periode.nyttevirkningenei nevnte rapport er vurdert kvalitativt. 4.2.5 Nytte -kost prioritering er utfordrende Å rangeretiltakene etter nytte mot kostnadnår så mye av nytteeffektenemå beskriveskvalitativt, er en svært krevendeoppgave.det sværtvarierendetallgrunnlagetfor kostnaderog effekter, bidrar ogsåtil å gjøre slikevurderingervanskelig.kostnadeneer som oftest nøyetallfestet der kostnadsberegning er gjort (for eksempelredusertefosforutslipp),men nyttevirkningeneer ofte bare verbalt beskrevet(effekter på friluftsliv, lokal handelog reiseliv).kostnadssideni kroner vil komme tydeligerefrem tabeller senerei kapittelet. I enkelte vannområderer det brukt brukermål(brukerstyrtemål knyttet ti l f.eks.badevannskvalitet, fiske og liknende)for å synliggjørenytten av god økologisktilstand. I denneplanperiodenhar det ikke vært tilstrekkeligmed tid til å arbeidemed brukermålenepå et regionaltoverordnetnivå. Ved rullering til neste planperiode bør bådebrukermålog verdien av økosystemtjenestertilleggesstørre vekt ved prioritering av tiltak. Pr. i dag er ikke Vann-Nett tilrettelagt for brukermål.i tillegg er det utfordringer knyttet til å anslåeffekten av tiltakene, jf. diskusjonenom ti ltak for å opprettholde dagenskvalitet for eksempelpå avløpsnettet. 4.3 Kostnadsberegninger og vurderinger Vannforskriften 25 femte ledd fastslårat det skalforeliggeoverslagover kostnadeneved å gjennomføretiltakene som inngår i tiltaksprogrammet.sektormyndighetenehar ansvaretfor å 12 NVE-rapport 49-2013. Prioritet 1.1 og 1.2 i NVE-rapport 49-2013.1.1: Vassdragmed stort potensialfor forbedring i forhold til krafttap. 1.2: Vassdragmed middelspotensialfor forbedring i forhold til krafttap 13 59

vurdere kostnadeneved tiltak i egensektor. Vi redegjørnedenfor for foreliggendekostnadsestimat og diskuterertiltak for forbedringeri kostnadsberegningene. Vannregionenhar hatt som ambisjonå kostnadsberegnealle tiltakene, men dette har bare skjeddfor et mindretall av dem. Av 1301foreslåtte tiltak er 408, eller 31 prosent,kostnadsberegnet,jf. tabell 22. Investeringskostnadene for de tiltakene der det er gjennomført kostnadsberegninger er på 3,7 milliarder kroner, mensde årlige driftskostnadeneer beregnettil om lag 213 millioner kroner. Tabell22. Investeringskostnader og årlige driftskostnaderfor hvert vannområdesamt hvor stor andel disse utgjør av samletantall foreslåttetiltak. Et tiltak kan omfatte en eller flere vannforekomster.kilde:tabellerfra Vann-nett fra februar 2015,oppdatert med eventuelletall i lokaletiltaksanalyserom ikke var lagt inn i Vannnett. Vannomr åde Aulivassdraget Breiangen vest Drammenselva Eikeren Hallingdal Horten-Larvik Kragerøvassdraget Lierelva Midtre Telemark Numedalslågen Randsfjorden Siljan-Farris Simoa SkienGrenlandsfjordene Tokke-Vinje Tyrifjorden Valdres Øst-Telemark Totalsum Investering (millioner kr) 446.8 208.0 181.2 82.0 5.5 1 604.3 37.3 54.0 117.6 60.5 52.5 101.0 51.3 Årlig drift (millioner kr) 10.6 14.4 12.7 5.7 3.3 18.0 0.7 4.5 8.8 0.0 1.8 9.7 1.6 79.0 290.9 25.0 0.0 290.0 3 687.1 117.6 0.1 2.6 0.6 0.0 212.6 Antall tiltak m/kostnad totalt 26 26 13 63 9 100 36 90 3 90 69 106 15 41 4 19 20 73 16 99 24 32 79 81 23 164 % 100 % 21 % 9% 40 % 3% 65 % 37 % 21 % 27 % 16 % 75 % 98 % 14 % 42 24 2 2 1 408 47 % 43 % 3% 3% 3% 31 % 89 56 68 66 38 1301 Når det gjelder investeringskostnader etter vannområde,har særligvannområdehorten-larvikhøye tall med nesten50 % av de samledekostnadene.bakdissetallene liggerdet i hovedsakforslagtil utbedring av svært mangespredteavløpsanleggder en betydeligdel er for hytter. For årlige driftskostnaderer det særligvannområdetokke-vinje som trekker opp med ca. 65 prosent av de samledekostnadenei vannregionen.dissedriftskostnadeneer i hovedsakberegnetinntektsbortfall i kraftsektorensom følgeav redusertvannkraftproduksjonpå grunn av foreslåtte vannføringstiltaki regulerte vassdrag,jf. ogsåtabell 23. For Tokke-Vinje foreliggervedtatt regionalplan fra pilotperioden 2007-2010.Vannområdeter i gangmed tiltak. Enhar kommet lengermed detaljplanleggingog kostnadsberegninger enn andre vannområder,noe som kan skyldesdette 60

fokuset på driftskostnader-inntektsbortfall. Fordelingenav kostnadenemellom vannområdenekan forskyvesegvesentligdersomen større andel av tiltakene blir kostnadsfestet. Det er meget stor variasjonmellom vannområdenenår det gjelder andel kostnadsberegnede tiltak. I tre vannområderer 75 % eller fler av tiltakene kostnadsberegnet,mens6 vannområderhar 4 % eller færre av tiltakene kostnadsbereg net. For eksempelmidtre Telemarkvannområdehar en stor andel av sine tiltak knyttet til problemkartlegging.dette er ikke kostnadsberegnetda det må deltaljvurderesi planperioden(hva skalundersøkesog eksakthvor- vannprøver/annet).for de øvrige vannområdenevarierer andelenkostnadsberegnede tiltak mellom 14 og 61 %. Kostnadsestimatet ville vært langt høyeredersomhoveddelenav tiltakene haddevært kostnadsberegnet. Vannregionensgroveoverordnedevurderinger at man kan forvente om lag 3 gangerså høye kostnaderdersomalle tiltakene var blitt kostnadsberegnet.det betyr samledeinvesteringskostnader på i størrelsesorden11 milliarder kroner og årligedriftskostnaderpå i størrelsesorden640 millioner kroner. Det presiseresat det er betydeligusikkerhet i estimatet. Tabell2314 viseranslåtteinvesteringskostnader og årlige driftskostnaderfor hver sektor/tiltakstype samt hvor stor andeldisseutgjør av samletantall foreslåtte tiltak. Tabell23. Investeringskostnader og årlige driftskostnaderfor hver sektor/tiltakstypesamt hvor stor andel disse utgjør av samletantall foreslåttetiltak. Et tiltak kan omfatte en eller flere vannforekomster.kilde:tabellerfra Vann-nett fra februar 2015,oppdatert med eventuelletall i lokale tiltaksanalyserom ikke var lagt inn i Vannnett. Sektor/tiltakstype Administrative tiltak Andre Energi Industri Kommunalt avløp Kunnskapsinnhenting Kyst Landbruk Naturforvaltning Spredt avløp Veg Totalsum Investering (millioner kr) 0.3 0.2 16.9 0.0 278.5 298.2 2.0 62.4 6.4 3 021.5 0.8 3 687.1 Årlig drift (millioner kr) 5.8 0.0 120.6 0.0 0.2 0.9 0.0 2.2 8.4 74.4 0.0 212.6 Antall tiltak m/kostnad totalt 5 156 1 7 59 282 0 13 20 51 20 227 1 24 215 325 23 112 62 92 2 12 408 1301 % 3% 14 % 21 % 0% 39 % 9% 4% 66 % 21 % 67 % 17 % 31 % FraVann-nett er det ogsåhentet ut en oversiktover antall tiltak der kostnadeneer kvalitativt vurdert (tabell 24). Med kvalitativ menesher beskrivelseav kostnadermed ord. Vi ser at 23 % av tiltakene er 14 Det foreliggeren egenexcel-fil der man gjennombruk av pivottabeller kan synliggjørekostnadenepå forskjelligemåter. DenneExcel-filen kan lastesned fra Vannportalen. 61

kvalitativt vurdert, men en del av dissehar ogsåangitt kostnadermed tall. Når man teller opp tiltak som bare har kvalitativ vurderinger man nede i 11 % av tiltakene. Samletsett har dermed 38 % av tiltakene kvantitativ (med tall) eller kvalitativ (beskrivende)vurderingav kostnadene. Tabell24. Antall tiltak med kvalitativ (beskrivende)vurderingav kostnaderi vannregionen.tabellenviserogså antall tiltak sombare har kvalitativ vurdering,dvs.at det ikke er angitt kostnaderogsåi kronerfor disse tiltakene. Kostnader (kvalitativ vurdering) svært lav lav middels stor svært stor Sum kvalitativtvurdertetiltak Tiltak med bare kvalitativvurdering Totaltantalltiltak % kvalitativt vurdert % med bare kvalitativ vurdering Antall tiltak innsjø elv 20 31 71 119 13 253 108 6 10 14 17 4 51 29 elv + innsjø 26 40 85 136 17 304 137 965 26 % 11 % 331 15 % 9% 1296 23 % 11 % 4.3.1 Vurdering av samlede tiltakskostnader Her gjennomgårvi våre vurderingerav de samledekostnadene,dvs.ogsåkostnader for de tiltakene som det ikke foreliggerkostnadsestimatfor, slik de er gitt i tabell 23. Av administrativetiltak er det bare ca. 1 % som er kostnadsfestet.sliketiltak er ofte oppgaversom normalt likevel gjennomføresinnenfor vanligedriftsoppgaver/saksbehandling i kommuner, fylkeskommuner(samferdsel),fylkesmannen,nveog andre sektorer.det er derfor vanskeligå skille dette ut som kostnadersom oppstår spesifiktsom følgeav vannforskriften.innenfor offentlig sektor er man ogsålite vant med å sette en pris på vanligesaksbehandling/oppgaver. Unntaket kan være kommunalavløpssektorder det kan være knyttet gebyrtil behandlingav søknader.det må derfor seessom ganskenormalt at administrativetiltak i liten grad er kostnadsfestet.vannregionens vurderinger at hoveddelenav kostnadenetil administrativetiltak vil falle inn under allerede foreliggendesaksbehandlingskapasitet og dermed ikke vil gi store utslagi de samledekostnadene. For tiltak i energisektoren(vannkraft)har de lokaletiltaksanalysenegenerelt(med unntak av vannområdetokke-vinje)i liten grad gått så detaljert til verksat de har kunnet detaljert tallfeste eventuell tapt produksjon.det er bestemmelsenei konsesjoneneeller eventuelle revisjonerav konsesjonensom til slutt vil avgjøreomfangetav tiltak. Ennytte-kostvurderingav denne typen tiltak vil bli gjort av NVEi forbindelsemed revisjonav konsesjonsvilkår.vannregionenønskerlikevel å spille en aktiv rolle i å påpekeregionalenyttevirkningeri slikeprosesser.gjennomarbeidet med regional prioritering av vassdragskonsesjoner har vannregionenestimert et produksjonstapsom følgeav økt minstevannslipppå mellom 300-400 GWh/ år. 62

Kostnadenved en revisjonsprosess kan anslåsbasertpå erfaringstallog er i ett vannområdei regionengrovt estimert til 1 million kroner. Rentfysisketiltak i et elveløpfor å skapebedre forhold for fisk, kan værelettere å kostnadsberegne.men ogsåsliketiltak vil som hovedregelsettes gjennom konsesjonspålegg. Dersomsliketiltak ikke alleredeer pålagteller godt utredet, er det vanskeligå kommefrem til kostnadstall.hvisdet ikke kommer vesentligandre føringerfor arbeidet med sterkt modifiserte vannforekomster(smvf)kan det antagelig ikke forventesstore endringeri antall kostnadsfestedetiltak. Vannregionenkan imidlertid spille en mer aktiv rolle ved nesterullering av planen for å prøveå fremskaffetall. Vannregionenmener at selvom beslutningerskaltas av NVEville det vært en fordel om en haddeca. tall eller overordnetkalkylepå hva foreslåtte tiltak i vannkraftsektorenbetyr i kostnaderi VestViken.Sektorenehar ikke oppgitt alle sliketall enda,så kostnadsbildetblir veldigujevnt og lite sammenlignbartogsåi forhold til andre sektorermed ansvarinnen vannforvaltningmed hensyntil kost-nytte. Miljødirektoratet og Fylkesmannener ogsåmyndigheti vassdragmed standard naturforvaltningsvilkår.de som sektormyndighetoppgir heller ikke kostnader.noen regulanterpeker imidlertid på at de kjennerkostnadeneved en rekke tiltak, men at de ikke blir invitert inn til å bidra med slikekostnadstall.her liggerdet et mulig forbedringspotensiali hvordanmyndighetene involvererregulantenei arbeidet. Innen kommunaltavløp er nær 40 % av tiltakene kostnadsberegnet.kommunenehar ofte gode avløpsplanerog kostnaderfor planlagtetiltak kan værerelativt godt kjent. For nye, ikke planlagte tiltak, kan kostnadenelikevelvære lite kjent. Kommunalsektor er imidlertid den beste til å estimere kostnaderogsåfor sliketiltak ved bruk av sjablonverdier.vannregionenantar at kostnadenevil kunne doblesdersomman kan få til en doblingav antall kostnadsberegnede tiltak. Somtidligere påpekt er det imidlertid viktig å skillepå vedlikeholdog rehabiliteringav eksisterendeanlegg(høy kostnad/liten ny effekt) og nye anleggog forbedringersom gir betydeligny effekt15. Dersomtallene bare haddeomfattet nye tiltak og de fleste av dissehaddevært kostnadsberegnet,antasdet at investeringskostnadene kan dobles.driftskostnadenevil antageligmåtte øke betydeligda disseikke ser ut til å stå i forhold til investeringene. For kunnskapsinnhenting er bare om lag 1/10 av tiltakene kostnadsberegnet.dette er en stor gruppe tiltak der vannprøvetakingog vurderingav resultatene,vurderingav sterkt modifiserte vannforekomsteretter tiltaksmetoden,kommunalkartleggingav spredt avløpog annen kunnskapsinnhentinginngår.det antasat dissekostnadenevil kunneøke betydeligdersomen større andel kostnadsberegnes. Hvisman ekstrapolerertil 100 % er det imidlertid vanskeligå se for segat kostnadenekan kommeopp i 3 milliarder kroner. Det må derfor antasat en detaljert gjennomgang av kostnaderog grupperingav dissevil kunnedifferensieretallene bedre og gi en totalsum som er langt lavereenn 3 milliarder kroner. 15 Dette skillet omtalesbl.a. i 26 og vedleggvi i vannforskriften.i arbeidet med tiltaksanalysenehar det imidlertid i praksisvist segmegetutfordrende å sette dette skillet. Vannregionenmener at det bør komme bedre veilederpå dette før nesterulleringerav planen. 63

Innenfor tiltaksgruppen kyst ligger det bl.a. tiltak mot forurensede sedimenter. Bare ett av tjuefire tiltak er kostnadsberegnet, og det er et sedimenttiltak. Dersom alle tiltak mot forurensede sedimenter hadde vært tatt med antas det at kostnadene i alle fall kunne vært tidoblet. Innen landbruk er litt over halvparten av tiltakene kostnadsberegnet. Det er kjent at det er gjort en grundig jobb med kostnadsberegning i fler e vannområder. Kostnadene omfatter både investeringskostnadene og driftskostnader i form av reduserte nettoinntekter ved tiltak som innebærer endrede driftsformer i jordbruket. Dersom de fleste tiltak blir gitt en kostnad antas det å kunne gi om lag en dob ling av kostnadene for landbrukstiltak. Gruppen naturforvaltningstiltak dekker mange forhold, både biotoptiltak, kalking og tiltak for fisk i regulerte vassdrag. Om lag 1/5 av tiltakene er kostnadsberegnet. Det antas at investeringskostnadene kan økes be tydelig og kanskje 5 - dobles ved kostnadsberegning av alle tiltak i denne gruppen. Årlige driftskostnader omfatter bl.a. kalking og utsetting av fisk. Også her kan kostnadene øke betydelig dersom foreslåtte tiltak er nye og ikke allerede pågående tiltak. Innen spredt avløp er nær 3/5 av tiltakene kostnadsberegnet. De resterende manglende kostnadene skyldes antagelig at man ikke har nok kunnskap om antall anlegg som bør gjøres noe med og plasseringen av disse. Det antas at samlet investeringskostnad kan li gge rundt 3 milliarder kroner når alle tiltak blir kostnadsberegnet. Innenfor vegsektoren er om lag 1/5 av tiltakene kostnadsberegnet. Tiltak innen sektoren kan omfatte alt fra utbedring av vandringshinder til etablering av rensedammer og nye prosedyrer for vask av tunneler og drift av vei. Det antas at dersom alle tiltak blir kostnadsberegnet, kan kostnadene bli minst 4 ganger høyere, men også er her det meget stor usikkerhet. Direktoratsgruppa har i planprosessen pekt på at man i større grad bør kunne bruke sjablonverdier for tiltakskostnader der reelle kostnader ikke er kjent. Formålet med innspillet har vært å få fram en større andel kostnadsfestede tiltak. En sjablonverdi er typisk en kronekostnad per tiltak eller en kronekostnad per oppnådd effekte nhet. Vannområdene har i stor grad benyttet slike sjablonverdier. Utfordringen har imidlertid vært at man ikke har hatt kunnskap om hvor mange enheter av et tiltak man må gjennomføre. Dermed hjelper det lite å vite hvor mye en enhet av et tiltak koster. Tabell 25 viser noen sjablonverdier for tiltak innen forskjellige sektorer. Man kan også finne noen sjablonverdier i tiltaksmodulen i Vann - nett. 2. gangs høringsforslag Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest - Viken 2016-2021 64

Tabell25. Eksemplerpå sjablonverdier for tiltak innenforforskjelligesektorer. Tiltak Revisjonav konsesjonsvilkår Jordbruk.Tiltak mot tap av fosfor til vassdrag Nytt separatrenseanlegg Kommunaltavløpsnett og renseanlegg Sjablonverdi(kr/enhet) Kr 1 million/revisjon Kilde Erfaringstallfra regulant Kr 0 2.000/kgfosfora NILF-rapport 2013-3 Kr 100.000investering Beregneti tiltaksanalysene Kr 5.000/år drift Kost-effekt: ca kr 9.000/kgfosfor Frakr 0/kg fosfor (endrededriftsrutiner) Beregneti tiltaksanalysene til kr 500.000kg/fosfor (rehabiliteringav anlegguten ny tilleggseffektav betydning). Nye anleggsom byggesvurdereså ha en kost-effekt som ligger fra langt lavereenn separateanlegg(< kr 9.000,-/kg P) til noe høyereenn separateanlegg.dersom kostnadi forhold til effekt blir vesentlig høyerevil man heller gi påleggom spredteanleggb. a) For tiltak som omfatter omleggingfra korn til graser kostnadenelave når dette gjøresi et lite omfang.dersommange gjør det, vil markedsprisenfor grasprodukterbli redusert og kostnadene dermed høyereenn angitt i tabellen. b) Det er store variasjonerfor kost-effekt innen kommunaltavløp.noe av dette skyldespåleggom tiltak med hjemmeli forurensningslovensom i mindre gradtar hensyntil kost-effekt. I tillegg kan kommunalt avløpi sin natur føre til store punktutslippsom krever tiltak. 4.3.2 Hvorfor mangler det kostnader? I arbeidet med de lokaletiltaksanalysenehar vannregionenhatt som ambisjonå beregne avlastningsbehov(hvor mye som må reduseresfor å nå målet) og kostnadsberegnetiltakene. Vannregionenhar blant annet gjennomførtkurs og fått utarbeidet Excel-verktøyfor både avlastningsberegninger og kost-effektvurderinger.det er ogsågjennomførtkurs i innleggingav tiltak i Vann-nett. Likeveler bare 27 % av t iltakenekostnadsberegnet.dette skyldesflere forhold. Et viktig forhold har vært at kunnskapsgrunnlaget for en rekke vannforekomsterikke har vært tilstrekkelig.man har ikke visstnok om dagenstilstand og heller ikke nok om påvirkningene.det har dermed ikke vært tilstrekkeliggrunnlagfor å si noe om hvilke tiltak som bør gjennomføresog omfangetav disse.for andre vannforekomsterhar man hatt nok kunnskapom tilstand og tiltaksbehov,men ikke nok kunnskapom hvor stor effekt det enkeltetiltaket gir. Dermedhar man heller ikke kunnet si noe om hvor mye (hvor mangeenheter)som må gjennomføresav tiltaket. Selv om man skulleha kunnskapom pris/enhet av et tiltak, hjelper dette lite når man ikke vet hvor mange enheter av tiltaket man må sette inn for å nå målet. For tiltak innen energisektorenhar det ogsåvært vanskeligå få frem kostnaderfra sektorene(nve,fylkesmannen,miljødirektoratet). 65

I perioden de lokaletiltaksanalyseneble utarbeidet, mangletdet ogsåviktige veiledereog føringer fra Direktoratsgruppa,eller de kom sent. I tillegg mangletenhetskostnaderfor viktige tiltak særlig innen jordbruket. Dette, sammenmed at tiltaksmoduleni Vann-nett kom sent på plass,gjorde at mye av arbeidet ble pressetopp mot tidsfristen.det ble dermed ikke tid til å gå tilbake til sektorene for å gjøre en tilfredsstillendeanalysejobb.disseforholdene har nok ogsådelvisvært medvirkendetil at noen sektorerikke har levert det grunnlagetsom har vært forventet. Videreviste det segat noen sektorerikke haddedet grunnlagetsom var nødvendigfor å kunne kostnadsfestetiltak. Sidendette var første gangprosessenble gjennomførtfor alle vannområderi regionen,har nok ogsåvarierende forståelse,kompetanseog erfaring med helhetligvannforvaltningbåde i vannområdeneog hos sektormyndighetenehatt betydning. 4.3.3 Hva vil vannregionen gjøre videre for å forbedre kostnadsdataene? Regionalplan for vannforvaltningmed tiltaksprogramkan ikke bli bedre på kostnaderenn det grunnlagetsom liggeri de tiltaksanalysene.vannregionensoverordnedemålsettinger derfor å støtte og tilrettelegge for vannområdeneslik at tiltaksanalyseneogsåkan frembringegodekostnadstallog at disseblir fremstilt på en enhetlig måte i Vann-nett. Helt konkret betyr dette at vannregionenmå bidra til å: Fremskaffetilstrekkeligkunnskapsgrunnlag for å gjøre godetiltaksanalyser. o Dette omfatter bedre kunnskapom tilstand, påvirkningerog tiltaksbehovfor å nå målet. o Sektoreneog vannområdenemå jobbe mer intensivt med å kostnadsfeste foreslåtte tiltak samt sortere på tiltak med nye effekt og tiltak som vedlikeholderdagenseffekt. Forbedremetoden for gjennomføringav tiltaksanalyser. o Det foreslåsat man deler godeeksemplerog erfaringermellom vannområdene. Videreat man utvikler bedre metoder og presiseføringerfor arbeidet basert på foreliggendeerfaringer.rolleavklaringog ansvarsfordelingmå presiseresspesielt. o Vannregionmyndigheten leggeren konkret plan for dette så snart de regionale planeneer vedtatt. Fokuspå god datakvalitetog struktur på foreliggendeog nye data i Vann-nett genereltog tiltaksmodulenspesielt. Arbeidet må starte tidlig slik at det ikke blir dårlig tid opp mot neste leveringsfristfor tiltaksanalyser. Dette forutsetter ogsåat Direktoratsgruppaog andre myndigheterhar veiledereog føringerklare i god tid før arbeidet med revisjonav tiltaksanalysenestarter i 2017/18. 4.4 Nytte -kost vurderinger 4.4.1 Vurderinger av nytte versus kostnad for tiltak etter tiltaksgruppe Tiltakenekan delesi følgendetilt aksgrupper: Problemkartleggingog overvåking 66

Tiltak som redusererforurensningsbelastning Habitatforbedrendetiltak (habitat: leveområdefor arter) Her følger en nærmerevurderingav nytte og kostnadfor dissetre gruppene. Problemkartleggingog overvåkning God overvåkinger en forutsetningfor en kunnskapsbasertvannforvaltningog viktig for å velgede mest kostnadseffektivetiltakene. Overvåkingvil ogsåkunnebidra til å "sjekkeut" vannforekomster, det vil si å avklareom miljøtilstandener god eller på et tidlig tidspunkt avdekkerbehov for tiltak, samt vise når miljømålet for vannforekomstener nådd.tiltak som settesinn på et tidlig tidspunkt kan ha laverekostnadenn når miljøskadenehar økt over tid. Overvåkingvil på sikt byggeopp kunnskapog erfaring om hvilke tiltak som virker etter hensikten.problemkartlegginger et svært viktig tiltak i det regionaletiltaksprogrammetog som sektoreneforeløpighar fremskaffetlite kostnadstallfor. Selvom problemkartleggingog overvåkningkan væredyrt, kan kostnadenved å gjennomføretiltak med dårlig beslutningsgrunnlag bli høyere.vannregionenmener derfor at problemkartleggingog overvåkninghar stor nytte i forhold til kostnadene. Tiltak som redusererforurensningsbelastningene Tiltak som reduserer forurensningsbelastningen til vassdrageneog kystvanneter de mest omfattende tiltakene som foreslåsi tiltaksprogrammet.disseer: Tiltak som redusererutslipp av næringsstoffer(bl. a. fosfor) Tiltak som redusererutslipp av miljøgifter Tiltak som redusererutslipp av næringsstoffer De to hovedsektorenesom er viktigst for tilførsel av næringsstofferer landbrukssektorenog avløpssektoren.sektormyndighetinnen avløper i hovedsakkommunene,mensdet innen landbruk er delt mellom flere (kommune,fylkesmann,landbruksdirektoratet). De fleste tiltak innen landbruker foreslått for å reduseretilførsel av fosfor. Tiltakenekan delesi to hovedgrupper.denene gruppener tiltak som ikke gir nedgangi jordbruksproduksjonen,for eksempeloptimalisert gjødslingog utbedring av hydroteknisketiltak. Sliketiltak er estimert å koste fra kr 0,-/kg fosfor (redusertog optimalisert gjødsling)til mangehundre kroner/ kg fosfor (hydroteknisketiltak). Denandre gruppener tiltak som kan føre til redusertproduksjon,for eksempel omleggingav kornarealtil grasproduksjon.det gir reduserteutslipp, men har ogsåen samfunnsøkonomisk kostnadi form av reduserteinntekter til bonden. Hvor store inntektsreduksjonerslikeomleggingerkan føre til, kan værekrevendeå anslå.ved et lite omfangav sliketiltak, kan inntektstapetanslåsved å ta utgangspunkti dagenspriser på grasog korn. Dersomdet skalgjøresslikedriftsomleggingeri stort omfang,vil det kunnereduseremarkedsprisen på grasi regionenslik at kostnadene(i form av inntektstapfor bonden)vil kunnebli høyereenn dagensmarkedspriserpå grasindikerer. Overordnedepolitiske mål om selvforsyningsgrad på korn og 67

økt matproduksjon (20% økning i følge Stortingsmelding nr. 9, 2011-2012) kan også bli me r krevende å nå ved slike driftsomlegginger, men i praksis vil det neppe være mulig å sette en pris på en slik effekt 16. Avløpssektoren kan deles i spredt og kommunalt avløp. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved å gjøre tiltak her omfatter i hovedsak de k ronene det koster å gjennomføre tiltaket. En rekke regulerte elver er resipienter for større avløpsanlegg og kommunalt avløp. Dette gjelder bl.a. øverst i Hallingdal for Gol og Hol samt for Rjukan kommuner. Utviklingen av nye hyttefelt med behov for resi pientkapasitet for sitt avløp er økende. Fortetting og tettstedsutvikling kan også føre til økte utslipp fra kommunale renseanlegg. Det blir derfor et økende behov for elvas økosystemtjenester (rensing). Uten ytterligere tiltak vil miljøtilstanden forringe s etter som utslippene til elva øker. Det innebærer at nyttevirkningene av økt minstevannføring i en slik elv er økende, noe som bør tas hensyn til når kostnadene ved tapte kraftinntekter sammenlignes med nytten ved økt vannføring. 16 De samf unnsøkonomiske kostnadene ved krafttap ved minstevannføring berøres på lignende måte av nasjonale målsettinger. Norske har forpliktelser om en gitt økning i andelen fornybar energi og hensynet til å redusere norske klimagassutslipp. 2. gangs høringsforslag Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest - Viken 2016-2021 68

Kost - effekt vurderin ger - eksempel Vi viser nedenfor et eksempel på forskjeller i kost - effekt estimat på ulike tiltak som påvirker fosforutslipp i vannområde ( Figur 4 ). Figuren er generalisert og basert på erfaringstall fra spredt og ko mmunalt avløp og fagrapporter innen landbruk. Kurvene illustrerer sentrale kostnadsforskjeller mellom typer tiltak og ulike sektorer i vannregionen. Figur 4. Kostnad i kroner per kilo redusert utslipp av fosfor. Figuren er generalis ert og bygger på erfaringstall fra utvalgte tiltak og sektorer i områder med landbruk, spredt avløp og kommunalt avløp. 40000 35000 30000 rt se 25000 u d re r sfo fo 20000 k ilo r e p r e n ro 15000 K 10000 5000 0 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1100 1200 1300 Kilo fosfor redusert Avrenning fra landbruk Utslipp fra renseanlegg Ikke tilknyttet avløpsnett Note til figuren: Tiltak mot avrenning fra landbruk inneholder også tiltak som omfatter omlegging fra korn til gras (bl.a. grasdekte vannveier). Kostnader per kilo fosfor redusert (fra NILF - rapport 03-2013) forutsetter at graset kan selges. Dersom større arealer i et område legges om til gras, vil det økte tilbudet redusere prisen og i verste fall innebære at graset ikke vil bli solgt. Dette vil gi høyere kostnader per kilo fosfor for avrenning fra landbruk enn det som fremkommer i figuren. Figuren viser at det er store forskjeller mellom sektorene. Gjennomgående har landbruket lave estimerte kostnader per kilo fosforreduksjon, og det g jelder alle tiltak. Innen renseanlegg (inkluderer bl.a. kommunalt avløpsnett, overløp og renseanlegg) er det mange relativt billige tiltak, men etter hvert stigende kostnader ved ytterligere utslippsreduksjoner. De billigste tiltakene innenfor kommunale avløpsanlegg/nett har vesentlig lavere kostnader enn tiltakene mot spredte avløp. Imidlertid er det mange tiltak på renseanlegg som gir veldig små reduksjoner i utslipp (dvs. høye kostnader per kilo utslippsreduksjon). Dette er trolig tiltak som består av utbedringer i eksisterende anlegg for å opprettholde dagens utslippsnivå. I tallgrunnlaget er det for slike tiltak angitt små eller ingen utslippsreduksjoner. Likevel bør selvsagt disse tiltakene gjennomføres, ellers ville utslippene 2. gangs høringsforslag Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest - Viken 2016-2021 69

gått opp i framtiden. Ved neste rullering av planenbør trolig vedlikeholdstiltakog nye tiltak skilles bedre. Dermedblir det bedre mulighet for å få fram kostnadskurverfor nye tiltak slik at dissekan sammenlignesetter kostnadseffektivitet. Figurenindikerer videre at til tak overfor avløpsom ikke er tilknyttet avløpsnettethar relativt høye kostnaderper kilo fosfor, og ogsåat det er relativt store variasjonermellom de enkeltetiltakene. Slikeforskjellerkan bl.a. kommesom følge av varierendegrunnforhold(dyrereå et ablereanleggder det er fjell eller der det må gravesmye), men ogsålitt forskjelligeinngangsverdiermellom vannområdernår årskostnaderog kost-effekt er beregnet. Enkostnadseffektivvirkemiddelbrukburde ut fra dette tilsagt at alle landbrukstiltakburde gjennomføres(seimidlertid vurderingerlengeropp i kapittelet). Enslik innretning av virkemiddelbrukenkan imidlertid gi uforholdsmessighøyekostnaderi landbruket,eller at det i praksisinnebæreren uønsketreduksjoni omfangetav landbruk.dette dreier segom byrdefordelingenmellom sektorene,som drøftes senere. Miljøgifter Miljøgifter kan kommefra mangeforskjelligekilder. De er ofte bestanddeleri ulike materialerog tilføres vannforekomstenenår materialet slites eller forbrukes(drivstoff, dekk,tilsetningsstofferi plast osv.)andre kilder kan værereststoffer i utslipp fra forskjelligeproduksjonsprosesser. Foruten uønskedevirkningeri menneskerkan vi på kortere sikt få kostholdsrestriksjonerpå sjømatfra fjorder (forurensedesedimenter) eller anbefalingerom redusert inntak av innlandsfisk(kvikksølv).overtid kan helse- og miljøproblemenefra miljøgifter som akkumuleresi naturen øke dersomdet ikke settes i verk ytterligere tiltak. Det tilsier at fortsatt og forsterket innsatsfor å reduseretilførselenav miljøgifter vil væreviktig og samfunnsøkonomisk riktig. Kost-effekt bør væreet kriterium for prioritering mellom ellers likeartedetiltak mot miljøgifter. Habitatforbedrendetiltak De fleste habitatforbedrendetiltak er knyttet til vannforekomstersom er berørt av reguleringtil vannkraft,men det kan ogsågjelde andre påvirkningeri bl.a. fjorder. Habitatforbedrendetiltak bidrar primært til å forbedre gyte- og oppvekstområderfor fisk som laks, innlandsørret,sjøørretog storørret, men ogsåandre arter som f.eks.elvemuslingog edelkreps. Eksemplerpå sliketiltak kan væreetableringav terskler,tilbakeføringav tidligere kanaliserteelver til sitt gamlenaturligeløp, utleggingav gytegrusog byggingav strømforsterkere.økt vannføringog økt vanndektareal i elver kan ogsågi bedre forhold for en rekke vannlevendearter. Det sammekan gjelde endredefylle- og tappebestemmelserfor kraftverksmagasiner. Viktigenyttevirkningerved habitatsforbedrendetiltak kan illustreres ved den økte produksjonenav sjøørreti kystvassdragi vannregionen.det foregåri dag et betydeligfritidsfiskeetter sjøørretlangs kysteni regionen,og fiske etter denne arten har blitt viktigereettersom kysttorskennærmester borte fra de sammeområdene.nytteverdienav tiltak som forbedrer situasjonenfor sjøørretmå antaså bli høyereover tid ettersom kysttorskensom kilde til rekreasjonsfiskenå er så sterkt redusert. Danskeundersøkelserindikerer at verdienav sjøørretfiskeder er på 3.000 4.000 70

kroner/kg fisk fisket. Tallenefor vår kyst er nok likevel betydeliglaveresidendet i liten grad selges fisketurismeprodukterpå sjøørreti regionen.rekreasjonsverdien av sjøørretfisketvurderes imidlertid som meget stor. Tiltak for bedringav økologiskstatus(f.eks.bedre forhold for skjoldkreps)i regulertemagasinerkan ogsåi noen tilfeller ha nytteverdi ved at villrein lettere kan vandretil nye beiteområder.dette er tilfelle bl.a. i Kalhovdområdetog er en økosystemtjenesteut over det å forbedre den økologiske tilstanden i en vannforekomst. Økt minstevannføringsom habitatsforbedrendetiltaket kan ogsåha nytteverdi for fiske,friluftsliv og opplevelserfor fastboendeog for reiselivet.dette kan illustreresmed to korte eksempler. I Hammerdaleni Larvikrenner utløpselvafra innsjøenfarristil Larviksfjorden.Elvaer sterkt regulert og berørt av mangetekniskeinngrep.dette hinder bl.a. oppgangav laksog sjøørret.samtidiger det en lett synligelv for mangesom kommer til Larvik med bil og en elv med vann kan ogsåha stor betydningfor verdien av området rundt elven som byutviklingsområde.elvahar altsåen potensielt stor nytteverdi som opplevelseselementfor mangemennesker.dersomman ønskerå tilbakeføre elva som leveområdefor laksog sjøørretvil dette bådeha en kostnadi form av tapt kraftproduksjon og i form av de fysiskearbeidenesom må gjøresi elva. Måna er elva som renner gjennomrjukansentrum.områdetforventeså kommeinn på UNESCOs verdensarvlistemed det første. Økologieni elva er i dag dårlig på grunn av regulering.i tillegg opplevesvannføringeni elva og Rjukanfossenkanskjesom for liten i forhold til andre samfunnsinteresserknyttet til turisme. Økt minstevannføringvil kunneøke attraktiviteten for tur ismeog reiselivbetraktelig.det vil kunne stimulereantall tilreisendeog gi økonomiskegevinster for lokalsamfunneti form av inntekter og arbeidsplasser. Spørsmåletved disseeksempleneer om den oppnåddenytten ved endringeri dagens reguleringsregi me er større enn kostnadenefor å få dette til. Slikevurderingerskalgjøresi forbindelsemed konsesjonsbehandling i reguleringssaker.vannregionensvurderingerom disse nyttevirkningenemå inkluderesi NVEsvurderingerunder fastleggingenav reviderte konsesjonsvilkår. 4.5 Fordelingsvirkninger mellom sektorer 4.5.1 Innledning Ideelt sett bør tiltakene gjennomføresi rekkefølgeder tiltak med høy nytte-kost eller lav kost-effekt tas først og deretter i fallenderekkefølgetil miljømåleter nådd.det framgårav det foregåendeat det er store forskjelleri tiltakskostnad(kost-effekt eller nytte-kost) både internt i og mellom hovedgrupperav sektorer/tiltakstyper. Ut fra prinsippetom at forurenserenskalbetale (med unntak av uforholdsmessigekostnader)tilsier dette i utgangspunktetat virkemiddelbrukenikke nødvendigvisbør rettes inn mot alle aktører innen en sektorgruppe(for eksempelalle bønder, avløpsanleggeller lignende),men differensieres. 71

I vurderinger av fordelingsvirkninger har det likevel interess e å se om noen sektorer eller grupper må ta en uforholdsmessig stor del av kostnadene. Dette må også sees i sammenheng med kostnader og effekter samt den samfunnsøkonomiske nytten av tiltak som er vurdert i kapitlene over. Rent tallmessig har vannregionen to muligheter å vurdere fordelingsvirkninger på. Den ene er å se på fordelingen av tiltak på sektormyndigheter. Antall foreslåtte tiltak fordelt på sektormyndighetene i vannregionen er (flere sektormyndigheter kan være ansvarlige for et tiltak) 17 : Kommunene : 2.446 Fylkesmennene: 1.222 NVE: 336 Fylkeskommunene: 215 Statens landbruksforvaltning: 137 Miljødirektoratet: 50 Vegdirektoratet: 49 Kystverket: 7 Basert på antall foreslåtte tiltak berører disse i all hovedsak kommunene som sektormyndighet. Dett e skyldes hovedsakelig at de er forurensningsmyndighet for bl.a. kommunalt og spredt avløp, men også at de er ført opp som en av flere myndigheter for landbrukstiltak. Den andre muligheten er å se på kostnadsberegnede tiltak per sektor/tiltakstype. Siden det bare er drøyt en firedel av de foreslåtte tiltakene som er kostnadsberegnet, og tallgrunnlaget for øvrig er svakt, vil det gjøres en skjønnsmessig vurdering av fordelingsvirkninger innenfor de sektorene med flest tiltak. Vurderingen er basert på gener ell innsikt om utfordringer og tiltak i regionen samt analyse av de tallene som foreligger. Det henvises her til vurderingene i kapittel 5.1. Figur 5 viser det samme som tabell 23. 17 Selv om tiltakene rammer sektorene forskjellig er det til slutt Norges befolkning som betaler på en eller annen måte. De mest direkte følte kostnadene kan være tiltak innen spredt avløp som betales i sin helhet av den enkelte. Et annet eksempel er tiltak innen kommunalt avl øp som betales av den enkelte gjennom avløpsavgifter og påkoblingsavgifter. Mer fjerntliggende og indirekte følte kostnader kan være tiltak innen f.eks. landbrukssektoren der tiltak ofte utløses ved økonomisk støtte. Disse pengene tas inn over skatteseddel en og det antas at folk i liten grad føler dette som direkte tyngende for deres økonomi. 2. gangs høringsforslag Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest - Viken 2016-2021 72

Figur 5. Antall foreslåtte tiltak innen hver sektor/tiltaksgruppe med fordeling av kostnadsfestede og ikke kostnadsfestede tiltak. Figuren er basert tabell 23. 4.5.2 Vurderinger av de viktigste tiltaksgruppene Vurderingen av fordelingsvirkninger mellom sektorer vil ta utgangspunkt i de tre viktigste tiltaksgruppene i vannregionen. Disse er: Kunnskapsinnhenting Energi Forurensning Kunnskapsinnhenting Kunnskapsinnhe nting utgjør en stor investeringskostnad. Kostnaden fordeles antagelig på flere sektorer med vannområder/kommuner, fylkesmann, fylkeskommune, andre statlige organer og regulant som de viktigste. Som tidligere omtalt er et godt kunnskapsgrunnlag viktig for å gjøre riktige beslutninger om mengde og type tiltak. Vannregionen mener fordelingen av kostnadene for kunnskapsinnhenting er rimelig på et overordnet nivå, men at beløpene som i realiteten er satt av til kunnskapsinnhenting er for små. Vannregionen mene r også at sektorene må koordinere og samarbeide om kunnskapsinnhenting slik at man oppnår tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag rimeligst mulig. Energ i I kost/nyttevurderingene knyttet til vannkraft veies kostnadene ved krafttap og eventuelle fysiske tiltak fo r biotopforbedring opp mot nytteverdier knyttet til fisk og fiske, opplevelsesverdier, naturmangfold og vassdrag som resipient. Dette er vurderinger som også gjøres i medhold av de konsesjoner som er gitt, i forbindelse med revisjoner av konsesjoner eller innføring av 2. gangs høringsforslag Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest - Viken 2016-2021 73

konsesjonsbestemmelser der det tidligere ikke har vært slikekrav. NVEog Miljødirektoratet har i rapport 49:2013om forslagtil prioritering av vannkraftkonsesjonernettopp gjort en slik vurdering. De har i rapporten gitt et forslagtil prioritering av konsesjonerder man mener man kan oppnå en større nytte med akseptablekostnaderi form av krafttap. Enkeltevannområderi regionenhar også gjort sinetilleggsvurderingerog prioriteringer etter omtrent sammemetodikk som i nevnte rapport. I konsesjonssaker vil høringsinstanserkunnefremheveverdien av nytteffektene som følgeav minstevannføringmed videre. Vannregionenmener at de tiltakene som er foreslått ikke vil gi urimeligefordelingsvirkningermellom kraftproduksjonog andre samfunnsinteresser. Forurensning Landbrukstiltakframstår som de mest kostnadseffektivenår det gjelder kr/kg næringsstoff tilbakeholdt. Deretter kommer mangetiltak i kommunaltavløp,så spredt avløpog til slutt dyre tiltak inne kommunaltavløp.de samledekostnadene ved tiltak i landbruketer lave selvom det er i denne sektorendet er foreslått flest tiltak. Grunnener at estimateneer basert på svært lave kost-effektestimat. Sombeskrevetover kan imidlertid den samfunnsøkonomiske kost/nyttevurderingengi en annen rekkefølge. Det samledeinvesteringsbeløpetinnenfor spredt avløper stort. Det er den enkeltehuseiersom må betale dette. Kostnadenefor den enkelte er ikke like, men kan sammenliknesmed påkoblingsavgifter og avløpsgebyrerfor de som er koblet til kommunaleavløpssystemer.fordelingsvirkningene mellom de som er koblet til kommunalesystemerog de som får påleggom et nytt eget separatavløpsanlegg virker ikke urimelig selvom investeringerpå ca. kr 100.000,- for et nytt avløpsanleggopplevessom mye pengerfor mangeprivate huseiere. For landbruketkan det gi høyekostnaderfor hver enkelt bonde og dermed uheldige fordelingsvirkningerdersomsektorenmå gjennomføremangeog omfattende tiltak sidenderestiltak er de aller mest kostnadseffektive.det kan ogsåinnebæreat det i praksisblir umulig å drive landbrukpå enkeltelokaliteter dersomen strengvektleggingav kostnadseffektivitet,som bl.a. kan innebæreromleggingfra korn til gras,blir gjennomført.det er i dag ikke tilstrekkeligregelverk til å påleggeat alle typer miljøtiltak som er foreslått i planengjennomføres. Sidenkostnadseffektivitetener høy for tiltak innen landbrukog lav innen deler av tiltakene innen kommunaltavløp,kan man spørresegom ikke pengersom foreslåsbrukt på nye tiltak i kommunalt avløpkunne overførestil landbruketog finansierede mer kostnadseffektivetiltakene i denne sektoren.dette vil gi en bedre utnyttelse av samfunnetsressurserenn om større deler av reduksjoneni fosforutslippskullevært gjennomført via den kommunaleavløpssektoren. Kostnadsøkninger i kommunaltavløpfinansieresvia innbyggernei fellesskapvia kloakkavgiften.slik kryss-subsidieringer imidlertid ikke lov i dag. 4.5.3 Sannsynlighet for at foreslåtte tiltak blir gjennomført Det vil bli gjennomførtkunnskapsinnhenting i planperioden,men omfangetavhengerav om det settesav tilstrekkeligemidler til dette. 74

Eventuelletiltak innen regulertevannforekomstervil i første rekkeskje som følgeav gjeldendeeller eventuellereviderte konsesjonsbestemmelser.fremdriftenvil bl.a. være avhengigav saksbehandlingskapasitet i NVE.Det antasat langutredningstidog saksbehandlingstid gjør at det vil bli et ettersleppå tiltak innen energisektorenmed mindre NVE skapasitetstyrkes.vannregionenvil være aktiv i denneprosessenbl. a. for å få en dekkendeog helhetligvurderingav alle nyttevirkninger av vannføringstiltaksom inngår i NVEsrevisjonerav konsesjonsvilkårene. Når det gjelder forurensninger det for landbruketforeslått et stort antall tiltak som antageligikke kan gjennomføresuten en betydeligendringi juridiskeeller økonomiskevirkemidler.det virker lite sannsynligat slik endringvil skje i planperioden.dermedantasdet at alle foreslåtte tiltak ikke vil bli gjennomførti planperioden.vannregionenmener imidlertid at det er viktig på overordnet nivå å utvikle økonomiskevirkemidlersom kan bidra til kostnadseffektivvannforvaltning. Innen spredt avløper det i mangevannområderalleredegitt påleggom utbedring,og flere kommuner planleggerå gi slike pålegg.samtidiger det en rekke kommunersom ikke har tilstrekkelig oversiktennåtil å gi slikepålegg,men nødvendigkunnskapkan innhentesi løpet av planperioden. Det er derfor realistiskå få gjennomførten stor del av ti ltakeneinnen spredt avløp. Tiltak innen kommunaltavløpgjennomføressom oftest etter en kommunalavløpsplan.dersom foreslåtte tiltak kan innarbeidesog prioriteres i disseplanenevil de kunnebli gjennomført.det antas likevel at ikke alle foreslåtte tiltak vil bli gjennomførti periodenog at det er de mest usikreeller de med minst effekt som utsettes. 4.5.4 Avslutning For å oppnå vannforskriftensmiljømål må det investeresi størrelsesorden10 milliarder kroner i planperioden,og det kan påløpeårlige driftskostnaderi størrelsesorden500-600 millioner kroner. Om lag 1/3 er denneinvesteringskostnaden er knyttet til etableringav nye spredteavløpsanlegg. Det er store usikkerheteri tallgrunnlagetog det er betimelig å stille spørsmålom nytten ved å gjennomføretiltakene (nytten av å oppnå målenegitt i forskriften) står i forhold til kostnadene. Vannregionmyndigheten mener likevel at det er vel anvendtepengeri forhold til den nytten samfunnetfår igjen, i tillegg til at de er nødvendigefor å oppfylle de miljømålenesom er satt. Videre anser vannregionenat den overordnedefordelingenav tiltak mellom ulike sektorerog tiltaksgrupper er fornuftig ut fra nytte-kost og kost-effekt vurderinger.usikkerhetenei tallgrunnlagetgjør likevel at det må leggesned betydeligstørre ressurseri å vurdere og klassifiseresamfunnsnytteog å tallfeste kostnaderog effekter av de fleste tiltak ved nesterullering av planen.dennejobben må gjøresi tiltaksanalysene. 4.6 Finansiell kostnadsdekning for kommunale vann og avløpstjenester selvkostgrad. Det er kun beregnetkostnadsdekningfor sektorenkommunalevann- og avløpstjenester.det er ingen andre sektorersom betaler direkte for vannuttakeller påvirkning/forurensning.det er kun beregnetfinansiellkostnadsdekn ing for vann- og avløpstjenestene.eventuellemiljø- og 75