Økt matproduksjon på norske ressurser Kontaktseminar UMB 2013 Nils T. Bjørke, leder Norges Bondelag
Måla for norsk landbruk Landbruks- og matmelding 2011, Meld. St. 9 Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskapning Bærekraftig landbruk Landbruket er gitt et klart oppdrag: matproduksjonen i Norge skal øke i takt med befolkningsveksten - én prosent hvert år.
Samfunnsoppdraget: Økt norsk 109,0 108,0 107,0 106,0 matproduksjon Befolkning Norsk produksjon 105,0 104,0 103,0 102,0 1 % pr år? 101,0 100,0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Jordvern en forutsetning for at norsk landbruk skal kunne opprettholde eller øke matproduksjonen Arealer i Norge Åpen fastmark Skog Bart fjell, grus og blokkmark Ferskvann Våtmark Jordbruksareal Varig snø, is, bre Infrastruktur
Norges bønder er klare til å levere Mer mat trygg og ærlig mat av høy kvalitet Matvaresikkerhet nasjonal produksjon Kvalitetsmat nasjonale standarder Matglede kulturbærere og matmangfold Dyrevelferd Kulturlandskap og naturopplevelser Samspill med forbrukere og myndigheter
Økonomiske rammebetingelser Skal målene nås, må de økonomiske rammebetingelsene for jordbruket bedres.
Norges Bondelag Største fagorganisasjon for bønder i Norge Organiserer ¾ av Norges bønder Ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket Forhandlingsrett i de årlige jordbruksforhandlingene bøndenes inntektsmuligheter Økonomisk og partipolitisk uavhengig
Stiftet 1896 - Ås 60 500 medlemmer direkte og personlig medlemskap Drøyt 30 000 bruksmedlemmer 18 fylkeslag 550 lokallag reduseres over tid
Produsere mat av beste kvalitet til en voksende befolkning Legge til rette for levende bygder og kulturlandskap Kunnskapsrike og stolte bønder i god dialog med forbrukeren
Ei produktiv næring! Arbeid Bruk Kapitalslit Produksjon 110,0 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Markedsinntekter Pristilskudd Produksjonsuavhengige tilskudd 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 20 melkkyr S5 20 kyr økologisk S5 100 v.f.sau S5 1500 slaktegris. 7500 verpehøns 600 daa korn S1 60 dekar gulrot+40 dekar løk 200 dekar potet 30 daa epler, 20 daa plommer, 10 daa moreller
500 000 Lønnsmottaker: 488.000 kroner 450 000 400 000 350 000 Inntekt per årsverk 2013 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0
5,00 % Støtteandel statsbudsjettet 4,50 % 4,00 % 3,50 % 3,00 % 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013
100 % Direkte tilskudd Produksjonsinntekter 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 9113 8426 10514 20293 21406 28055 2000 2006 2012 Snittarbeidsforbruk Søknad om tilskudd: 32 min 20/8 28 min 20/1 Utgjør 0,0005 % av totalt arbeidsforbruk i jordbruket
Støtte fordelt på ulike ordninger Utviklingstiltak 2 % Velferdsordninger 11 % Fondsavsetninger 8 % Markedsregulering 2 % Erstatninger 0 % Pristilskudd 18 % Direkte tilskudd 59 %
Ei politisk næring Virkemidler for å nå målsettingene Importvern Økonomiske (tilskudd, avgifter, skatt) Markedsordninger (målpris- og markedsreguleringssystem) Juridiske reguleringer (lover og forskrifter) FoU Rådgivning, kompetanse
Hvorfor virkemidler? Høyt kostnadsnivå (oljedrevet økonomi) Krevende klimatiske og topografiske forhold Få vektsesonger, men unike smaker! Langstrakt land. Matjorda er spredd. Kun 3 % av Norges landareal dyrkes/er dyrkbart Store avstander for frakt, men lav smitterisiko
Hvorfor produsere mat i Norge? Befolkningsvekst Verdens matproduksjon må øke 60% innen 2050 Matsikkerhet og matkultur garantere for hva og hvordan maten produseres ivareta nasjonal matkultur fenalår, kjøttkaker Merverdi og verdiskapning 90 000 arbeidsplasser Kulturlandskap Biologisk mangfold bosetning
Ny politisk hverdag
Odelsjenta fra Ørskog på Sunnmøre i Møre og Romsdal Læreren fra Sør- Aurdal i Oppland Jeg skal lære. Jeg skal lytte.
Sylvi Listhaug Erna Solberg har valgt en Statsråd med styringserfaring: Hun skal nå lede regjeringens arbeid med å videreutvikle norsk landbruk. Hun skal sørge for nødvendige reformer, og sørge for et landbruk for fremtiden i Norge, la Solberg til. Aftenposten: Som byråd i Oslopolitikken, vant Listhaug et rykte som uredd konfliktskaper
Nils Bjørke: Hva ville jeg gjort hvis jeg var Sylvi Listhaug? Mange forventer, ikke minst i media, at jeg skal utpeke Listhaug som hovedfienden. Det ville ikke overraske, fordi det faktisk er stor politisk avstand mellom Bondelaget og FrP. Men valget 2013 har gitt oss ny regjering med ei ny plattform. Norges Bondelag er tilhenger av demokrati. Jeg skal derfor ikke definere den nye landbruks- og matministeren som min hovedfiende, men sier ja takk til saklig debatt og konstruktiv samhandling.
Listhaugs mandat Høyre og Frps målsetninger for norsk jordbruk: Legger vekt på eiendomsretten Sjølstendig næringsdrivende skal styrkes Høyest mulig sjølforsyning av mat av beredskapshensyn Reformer som kan gi økt lønnsomhet Forutsigbarhet
Mål i Regjeringsplattformen Gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter Betyr det? Fortsatt kutt i støttenivå (1.5 mrd 2013)? Økte markedsinntekter med mindre tollvern? Innretning på struktur og geografi Skattelette hvordan? Kutt i avgifter hvilke? Savner inntektsmål sikre rekruttering
Kvotebegrensinger og konsesjonsgrenser i størst mulig grad oppheves. Tak for maksimal produksjon heves først. Tollmurer bør reduseres av hensyn til forbrukere og matvareindustri Sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien
Skattendringer for å styrke økonomien Ta vare på god matjord, men balansere mot storsamfunnets behov Forenkle landbruksbyråkratiet Satse på kompetansetiltak i landbruket
Vil tiltakene bygge opp om måla? Opprettholde avtaleinstituttet (ikke avklart tidspkt) Men mange forslag rokker ved den norske landbruksmodellen Oppheve odelsbestemmelsen i grunnloven Overføringene reduseres i takt med at begrensinger oppheves Markedsregulatorordningene mer uavhengig av samvirke
Tiltak Forenkle støttestrukturen Budsjettstøtten mer produksjonsavhengig (mindre på areal) Gjennomgå konsesjoner, kvoteordninger og differensiering av tilskuddsatser
Tiltak Oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll Utrede praktisering og effekt av driveplikt vurdere oppheving A/S som selskaps- form
Positive tiltak Redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning Fondsordning etter modell fra skogbruket Gjennomgå leiejordsproblematikken og agronomien Åpne for begrenset alkoholsalg direkte fra nisjeprodusent
Andre tema Rovvilt sikre levedyktige bestand av de store rovviltartene i hht forliket. Søke redusere konfliktnivået Pelsdyr ikke omtalt (utvalg nylig nedsatt) Styrke frivillig vern av skog Naturmangfoldsloven ligger fast INON avvikles (inngrepsfrie naturtyper) Strategi for biogass Bedre rammevilkår for eiere av kulturminner Stortingsmelding for friluftslivet
Samarbeidsavtalen hvor viktig vil den bli?
Mindretallsregjering Stortinget viktigere Landbruk regjeringa må ha støtte fra mellompartiene (KrF og V, evt andre) Viktig at KrF og V står sammen. men regjeringa kan avgjøre viktige saker uten å gå til Stortinget Kunnskap skal ligge til grunn Effekten av forslag Viktig med grundige og gode konsekvensanalyser
Strategi som interesseorganisasjon Handlingsrommet? Landbrukspolitiske skillelinjer på Stortinget Kamporganisasjon Samhandling innenfor politiske rammer
Hvor står vi nå? Landbruks- og matdepartementet består (16. okt) Tilleggsproposisjon (8. nov) Jordbruksavtalen ligger fast. Matmoms, skatt, toll? Utredninger og høringer høsten 2013 og utover f.eks forskrifter og ordninger forarbeid til lovendringer markedsregulering Forhandlingene (våren?) 2014 Ramma, innretning på støtte, kvoteregler, ordninger
Norges Bondelags politikk ligger fast Økt matproduksjon på norske ressurser ta hele landet i bruk Bedre inntekt og velferd gir økt matproduksjon Styrke investeringsvirkemidlene Styrket jordvern Færre rovvilt Økt energiproduksjon Maktforholdene i verdikjeden for mat Møte vær- og klimautfordringer
Listhaug inviterte til møte 21 okt. Statsrådens ønskeliste for endringer: Lette opp produksjonsbegrensinger kvoter og konsesjon Forenkle støttestruktur målretting Nye og bedre inntektsmuligheter mindre avhengighet overføringer Gjøre landbruket mindre avhengig av støtteordninger Skatteletter, avgiftsreduksjoner Styrke eiendomsretten Utrede driveplikt Forenkling av landbruksforvaltningen Kompetanseutvikling hvor trykker skoen mest? Hva svarer landbruket?
Hva svarer landbruket? Spikre H og Frp til målene sine: Høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn Økt lønnsomhet Forutsigbarhet Forklare sammenhenger Forklare hvordan ting henger sammen Bidra til helhetlig forståelse Ikke begynne å skli Vi kan ikke begynne å gi ett sted Helhet politikk på flere felt må henge sammen
Jobbing i Norges Bondelag En stor og landsdekkende organisasjon Politikerkontakt på alle nivå: ordfører, fylkespolitikere og fylkesbenkene på Stortinget Bygge og styrke allianser med lokalt næringsliv og andre organisasjoner. Kompetanse hos folkevalgte Leveransene fra landbruket Sammenhengene: mål og middel
Norges Bondelags forskningsstrategi 2012-2015 Landbruk - en kunnskapsbasert næring! Forskning og utvikling (FoU) må holde et høyt nivå for å sikre landbruket som en konkurransedyktig næring 1 % årlig økning i matproduksjonen neste 20 år forskning blir et viktig bidrag Landbrukets forskningsbehov må synliggjøres - forsknings- og utviklingsarbeidet skal være relevant for bonden