STAT OG KOMMUNE - styring og samspill En stemningsrapport fra Løvebakken FKT Trondheim 7. juni 2012 aksel.hagen@stortinget.no 1
Hvorfra - jeg mener SVer Kommunestyrerepresentant på fritid i Lillehammer: 1991 2003 Kontrollutvalget 1999-2003 Fylkespolitiker på heltid: 2003-2009 Stortingsrepresentant 2009 KUF-komiteen til april 2012 Kommunal- og forvaltningskomiteen - Egentlig lærer og forsker i samfunnsplanlegging 2
Hvorfor og hvordan stortingsmelding Stortingsmelding - Det meldes til Stortinget Stat: Fagbyråkratiet skriver Politisk ledelse storfraksjon Onsdag kl 12 15 bør være ukas høgdepunkt Stat: Politisk ledelse, i departementene, og storfraksjonene med sine rådgivere leser og mener Øvrig stat fylkeskommuner kommuner: Skrives det om og til Den ene partneren, staten, skriver om alle de andre i partnerskapet, kommuner og fylkeskommuner, - i minimal grad sammen med 3
Onsdager kl 12 15: Storfraksjonsmøter er høgdepunktet i arbeidsuka, for en posisjonsrepresentant Forutsatt at. Rolleforståelse Politisering De store spørsmålene Frister Skriftlighet Engasjement tilstedeværelse Forarbeid og etterarbeid dialog (epost, SMS) Kl 15 17/18: Partivise gruppemøter 4
Slik vi fungerer der inne i et stortingsmeldingsarbeid (I) Ett departement, i samarbeid samråd utsjekking med andre Det skrivende departement har stor makt, eller er det departementet som vil minst som bestemmer? Én komite de 11 andre av og til innom Posisjonen er inne i arbeidet, opposisjonen følger med så godt de evner, og er interessert Prosess: Innspill, møter, konferanser, debatter Opposisjonen fremmer spørsmål, representantforslag Tre partier internt uenig innad hvert enkelt, og mellom 5
Slik vi fungerer der inne i et stortingsmeldingsarbeid (II) Konklusjon: Relativt få går egentlig inn i saken, sjøl i utarbeiding ei stortingsmelding Begrensede faktorer Komitemodellen Tid Kompetanse Storting bruker mye tid på småting, lite tid på politikkutvikling Ett valg stortinget sjøl i stor grad må stå til ansvar for Bedre før? 6
Stortingsmeldinga innspill (I) Fakta på bakken Si hva du mener, og jeg kan si hvorfra du mener Et felt med få, entydige Sannheter Kommune-Norge: Ordførere, rådmenn, politikere: Signaliserer entydig større frihet, mer tillit, mindre ekstern kontroll, mer egenkontroll: Vettet er jevnt fordelt KS : Kommunene der livene leves Kommunene har tillit, evne, er demokratiske Rammestyring en effektiv, sjølstendig kommunesektor Egenkontroll Samsvar forventinger/pålegg ressurser Grunnlovsfest kommunalt sjølstyre/lokaldemokratiet! 7
Stortingsmeldinga innspill (II) Interesseorganisasjoner 90% av alle som møter oss på høringer, drikker påspandert kaffe i kantina: Mer stat Mer detaljstyrende stat En stat som tar ansvar, og gjør noe med det om noe/noen svikter Likeverd kvalitet 8
En systemfeil/utfordring / rikdommens dilemma DET ER RASJONELT Å SKYLDE PÅ (HVER)ANDRE Kommune fylkeskommune stat: Sjøl gjør en så godt en kan, de to andre er mer til irritasjon enn til hjelp Posisjon opposisjon: Å spille hverandre dårlige Politikere byråkrati foretak: Ikke min skyld, men Media: Dyrker misnøyen, der misnøyen er å finne, eller mulig å skape Interessegrupper : Sjelden noe som er Godt nok 9
Noen egne refleksjoner (I) Som aldri før, et skjebnefellesskap mht suksess mellom stat fylkeskommunen kommune. Ikke minst er Regjeringa avhengig av statsberande kommunar (Harald Baldersheim, Plan nr2/2012) Slik sett: Hva er makt avmaktsforholdet når det gjelder stat fylkeskommune kommune? Flere føler avmakt, enn makt? 10
Noen egne refleksjoner (II) Det trengs ei rydding internt i den offentlige sektoren mht politikk byråkrati foretak struktur Ikke minst Staten: Konge storting regjering departement direktorat foretak regional stat Fylkesmann Det geografiske inndelingskaoset: De over 30 ulike statlige regionale inndelinger + kommuner/regioner/fylker Men også kommuner kommunale samarbeidsformer, og selskaper Fylkeskommuner påvei mot en lenge varslet død en ny vår, eller status quo? 11
Hvorfor og hvordan komiteinnstilling Stortingsmeldinga 110 s Komitebehandling: Posisjonen: Skriver sammen, i tett kontakt med departementet Opposisjonspartiene: Skriver partimessig mest hver for seg Komitemøtene: Avmelding, - og samordning, mest på opposisjonens side. U.OFF! Innst. 270S (2011 2012) 47 s 40 sider teknisk sammendrag (!) 7 sider Komiteens merknader skrevet av representanter/rådgivere Fire timers plenumsdebatt oss komitemedlemmer i mellom 12
Hva preget og preger og vil prege debatten? (I) Enstemmig komite: God og grundig situasjonsbeskrivelse Også, stor enighet for øvrig (etter mi meing) Alle er opptatt av mer og bedre kommune, inkludert bedre samhandling stat fylkeskommune - kommune Opposisjonen generelt noe mer kommune, mer = KS Mye av uenigheten er mer et posisjon opposjonsfenomen, enn et partipolitisk fenomen Intern uenighet og usikkerhet og tvisyn i alle partier 13
Hva preget og preger og vil prege debatten? (II) Posisjon opposisjon ( i noe vekslende formasjoner) 10 punkt: 1. Retningsmelding - eller - lite konkret 2. Kommuneøkonomi: Vekst - eller underfinansiert, ikke nok i forhold til behovsvekst 3. Statlig styring lokaldemokrati: Rammestyring Øremerking stykkpris/ behovsstyret statlig finansiering rettighetsstyring Osv En uoversiktlig debatt: I disse tekstene, i disse debattene: Mer makt og tillit til kommunene 14
Hva preget og preger og vil prege debatten? (III) Posisjon opposisjon ( i noe vekslende formasjoner): 4. Kommunestruktur viktig ikke så viktig skal / bør / gulrot / pisk sømløshet: Uansett blir grenser feil, må krysses 5. Tvisteløsning hvem bestemmer når konflikt? Staten? Noe partssammensatt? Noe uavhengig domstolliknende? 6. Konsultasjonsordning grad av forpliktende 15
Hva preget og preger og vil prege debatten? (IV) Posisjon opposisjon ( i noe vekslende formasjoner): 7. Innsigelser når i prosessen, hvor mange, hvor sterke, samordning, tidsbruk 8. Statlig tilsyn : Ikke mer enn nødvending. Veiledning? 9. Skatt Selskapsskatt Utjevning 10. Det regionale nivå Fylkeskommunen avvikles (H og FrP) Regional stat ikke gitt oppmerksomhet 16
Innstillinga: s 39 40, egenkontroll Revisjon kontroll (I) Stortingsmeldinga, kap 9 og 10, vel 10 sider Differensiering av statlig tilsyn tilsyn basert på kontrollutvalgsrapporter? Gjenbruk av dokumentasjon (sambruk) Egenkontroll som et ledd i den demokratiske styringa Kommunen mest mulig sjølkontrollerande To ulike perspektiv Kontroll Undersøke, evaluere, lære 17
Revisjon kontroll (II) Stortingsmeldinga fortsettelse 2009: Godt over 90 % av kommunene og fylkeskommunene samarbeider om revisjonstjenester 26 kommuner og fylkeskommuner kjøper fra private Hva skjer? Hva bør skje? (Meldinga mener lite) Kontrollutvalgene mye go ord, forskningsbelagt (Jfr Stein Ove Songstad) Forvaltningsrevisjon gjerne mer Den adminstrative styringa og kontrollen i kommunene bør styrkjast Samtidig: Halvparten av all korrupsjon skjer i det offentlige (Transparency International) 18