Årsrapport 2010. Fredrikstad kommune

Årsrapport 2010 Fredrikstad kommune

INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ØKONOMISK RESULTAT... 3 Økonomiske nøkkeltall... 5 Intern hovedoversikt... 6 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER... 7 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 9 ORGANISERING... 11 Politisk organisering... 11 Administrativ organisering... 12 BALANSERT MÅLSTYRING... 13 FELLESOPPGAVER... 15 Samfunn... 15 Medarbeidere... 20 Informasjon og brukermedvirkning... 22 SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING... 25 SEKSJON FOR KULTUR... 31 SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT... 41 SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST... 53 Barnehageetaten... 55 Skoleetaten... 60 Hjelpetjenester... 68 Fellestjenester og stab... 73 SEKSJON FOR OMSORG OG SOSIALE TJENESTER... 75 Omsorgsetaten... 77 Sosiale tjenester... 84 Fellestjenester og stab... 92 SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING... 93 PERSONALRESSURSER... 102 Årsverk... 102 Overtid... 103 Sykefravær... 104 Arbeidsmiljøutvikling... 104 ÅRSBERETNING... 107 Driftsregnskap... 107 Investeringsregnskap... 112 Balansen... 113 Finans... 115 FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD... 119 VEDLEGG 1. Revisors beretning 2. Likestillingsrapport

RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Årsrapporten gir et overordnet bilde av omfang av tjenester som ytes til kommunens brukere og innbyggere. Totalt har vi produsert tjenester med god kvalitet innenfor en ramme på over 4,2 milliarder kroner, med 4 445 årsverk og 5 738 ansatte. Investeringsvolumet i bygg og anlegg har vært 445 millioner kroner. Fredrikstad er et attraktivt boområde. Den store folketilveksten i 2009 ble enda større i 2010. Folkemengden per 1. januar 2011 er på 74 579 personer, en økning på 941 personer fra samme tidspunkt i fjor. Veksten er på nærmere 1,3 prosent og tilsvarer veksten på landsbasis. Det er tilflyttingen til Fredrikstad som er det avgjørende bidraget til en positiv befolkningsutvikling. Den økonomiske utviklingen gjennom 2010 viser at vi fortsatt har en økonomi som ikke er bærekraftig. Vi har et driftsnivå som ikke samsvarer med disponible inntekter og fondsreserver. Resultatet er et underskudd på 48,3 millioner kroner. Utfordringen forsterkes av at alle driftsfond er brukt opp. Vi er dermed svært sårbare i forhold til en eventuell negativ utvikling i utgiftene eller en inntektssvikt. Investeringsvolumet er på kort sikt redusert med utgangspunkt i en handlingsregel for investeringer. Regelen innebærer et bevisst forhold mellom økning i kapitalutgifter sett opp mot en realistisk utvikling av frie inntekter med andre ord hvor stor del av veksten i frie inntekter skal gå til å betjene en økende gjeldsbyrde. Rådmannen vil prioritere å ha fokus på økonomisk balanse i 2011. Noen viktige hendelser i 2010 Forberedelsene til samhandlingsreformen har startet opp og organisert som et tverrsektorielt prosjekt. Planlegging av helsehus på Værsteområdet foregår parallelt og er en del av Samhandlingsprosjektet. Kommunen ble tildelt Samhandlingsprisen for Østfold 2010 for sitt arbeid med å etablere et helsehus i Fredrikstad. Legevakten ble etablert på Værsteområdet på høsten. Fredrikstad kommune overtok ansvaret for krisesenteret. Det er inngått samarbeidsavtale mellom partene, og det er tilrettelagt nytt tilbud til menn. Lottemodellen er innført ved Emil Mørchs Minne. Prosjektet har fokus på brukermedvirkning, aktivitet og trivsel for beboerne i tillegg til økt nærvær av personalet. Demensteamet er et viktig lavterskeltilbud for brukere og pårørende med demenssymptomer. Tilbudet ble styrket i 2010. Brukerundersøkelse er gjennomført i 2010 i hjemmetjenesten, i sykehjem for både brukere og pårørende, og i boveiledningstjenesten for brukerrepresentanter og personer med utviklingshemming. Resultatene lå jevnt over på landsgjennomsnitt med unntak av brukerundersøkelsen på sykehjem som lå betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Brukertilfredsheten på barnehagetjenester er over landsgjennomsnittet. Hovedkonklusjon på brukerundersøkelsen i barnehagene er at brukerne er svært godt fornøyd. 148 flere barn har fått plass i barnehagene og Langøyåsen barnehage er innviet. Arbeidet ved Kiæråsen barnehage har startet opp igjen. Side 1

Gjennomføring av Oppvekstutvalgets dialogkonferanse med tema om skoleeierrollen. Konferansen tok utgangspunkt i en analyse av skolene og inntaksområdene. På de skolene som har hatt systematisk satsing på leseprogram og kartleggingsprogram viser resultatene bedre leseferdigheter. Familieveilederne igangsatte arbeid med nytt gruppetilbud for barn av rusmiddelavhengige foreldre. Barneverntjenesten har bosatt 10 enslige mindreårige asylsøkere. Interesseorganisasjonen Avfall Norge har gjennom eget benchmarkingsprosjekt kåret kommunens renovasjonsvirksomhet som beste virksomhet blant totalt 18 renovasjonsselskap som utfører tjenester for 2,2 millioner innbyggere av Norges befolkning. Økt parkeringsareal ved Mærrapanna gir et bedre tilbud til besøkende. Apenesfjellet parkeringshus ble tatt i bruk i mai og gir 450 nye parkeringsplasser sentralt i bykjernen. Rehabilitering av Bjørndalsdammene er ferdigstilt. Området fremstår i ny drakt, etter oppgradering av damanlegget og utskiftning av en av hovedvannledningene i byen. 2010 fremstår som et år med stor innsats på kirkebyggrehabilitering. Større deler av kirketakene på to kirker er skiftet ut og kirkene fremstår i meget velholdt stand. Det har vært et aktivt år for kinoen som fikk sin fjerde digitale kinosal og sin andre sal med digital 3D. Det har vært mange store arrangementer med den stjernespekkede Karate Kid-premiéren som årets store høydepunkt. Fredrikstad fikk vertsbystatus for Tall Ships Races i 2014. Det er arbeidet med rullering av både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, kommunedelplanene for kystsonen, Fredrikstad byområde og Landbruksplan. Arbeidet med samfunnsdelen skapte bredt engasjement og medvirkning. 150 og 180 personer møtte opp på folkemøter for å bidra i planarbeidet. På en efaktura-konferanse som ble arrangert av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) kom det fram at Fredrikstad er beste kommune i landet på inngående e-faktura. Medarbeidere Medarbeiderundersøkelsen OLI (operativ ledelsesindeks) er gjennomført for 6. gang på nyåret 2011. Fra 2010 har deltagelsen økt med 4,6 prosentpoeng til 78,6. Seksjonene har tatt tak i resultatene fra forrige måling for å vedlikeholde og utvikle arbeidsmiljøet i ønsket retning. I snitt ligger resultatene på samme score som for året før. Arbeidet med å utvikle et godt arbeidsmiljø videreføres med sterkere fokus på det forebyggende HMS-arbeidet og god nærværskultur. Ny IA avtale er inngått med NAV Arbeidslivssenter etter at IA-arbeidet for perioden 2006 2009 er evaluert og vurdert som nyttig for kommunens drift. Ulike tiltak fremkommer i planen for Målrettet IA-arbeid (MIA) 2010 2013, vedtatt i september. Side 2

ØKONOMISK RESULTAT Resultat i ubalanse Driftsregnskapet er avsluttet med et merforbruk på 60,85 millioner kroner før det gjennomføres regnskapsmessige strykninger. Etter strykninger avsluttes regnskapet med et merforbruk på 48,3 millioner kroner. Det er innarbeidet dekning av dette i den vedtatte handlingsplanen. Følgende regnskapsmessige strykninger er gjennomført i driftsregnskapet: overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet (finansiering) med 6,1 millioner kroner herav 1,2 millioner kroner som igjennom avslutning av investeringsregnskapet er finansiert over fritt investeringsfond. avsetning til og bruk av udisponerte disposisjonsfond er inntektsført med 6,5 millioner kroner. Etter strykninger er alle driftsfond, oppsparte driftsmidler gjennom året og tidligere avsetninger brukt opp. Det er inntektsført et positivt pensjons premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift med 47,3 millioner kroner som er med på å bedre resultatet. Beløpet utgiftsføres over 15 år. Av mottatt refusjon for betalt merverdiavgift for kommunens investeringer, er 80 prosent av inntekten beholdt i driften og inntektsført med 31,1 millioner kroner. Dette er en inntekt som gradvis skal over til investeringsregnskapet og fra 2014 skal alt benyttes til finansiering av investeringer. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsinntekter og driftsutgifter. I forhold til 2009 er brutto driftsresultat forbedret med 28,4 millioner kroner. Dette skyldes hovedsakelig at veksten i samlede inntekter er noe større enn veksten i driftsutgiftene. Netto driftsresultat viser hva kommunen har igjen til egenfinansiering av investeringer eller sparing etter at det er tatt hensyn til nettofinansposter. Resultatmålet viser en marginal bedring på 4,7 millioner kroner i forhold til 2009, men er fortsatt på den negative siden med 19,4 millioner kroner. For å kunne ha en bærekraftig økonomi, bør netto driftsresultat ligge på 3 prosent. For oss innebærer dette et netto driftsresultat på omtrent 120 millioner kroner. Driften 2010 Etter bare to måneder ble det rapportert om negative prognoser fra tjenesteområdene på nesten 80 millioner kroner. Dette var innenfor Seksjon for omsorg og sosiale tjenester, Seksjon for utdanning og oppvekst og Seksjon for regulering og teknisk drift. I rapporten til bystyret i mars, la rådmannen la fram en rekke tiltak for å redusere aktivitetsnivået. Den politiske beslutningen ble utsatt til behandling av tertialrapporten i juni med noen unntak i forhold til vedtatte tiltak i Seksjon for utdanning og oppvekst. I juni ble det vedtatt følgende hovedgrep: 1. Reduksjon i driftsrammer på seksjoner som i utgangspunktet melder balanse, med 4,3 millioner kroner. 2. Tiltak for å redusere merforbruk på seksjoner som melder dette med i alt 31,0 millioner kroner. 3. Oppretting av trepartsamarbeidet Dugnad for balanse. Drøftingsutvalget består av politikere, representanter fra de tillitsvalgte, hovedverneombud og administrativ ledelse. Utvalget ledes av rådmannen. Utvalget har fokus på å utvikle en felles plattform og forståelse i forhold til den økonomiske situasjonen og få løftet fram kostnadsreduserende tiltak i hele organisasjonen med effekter på kort og lang sikt. Totalt er det lagt fram forslag til 1 600 tiltak med varierende effekter. Innenfor dette volumet er det en del like tiltak, noen urealistiske tiltak og tiltak som krever økte investeringer. Oppfølging av dette er videreført i 2011. Gjennom hele året, har rådmannen hatt fokus på reduksjoner i løpende driftsutgifter som innkjøp av inventar og utstyr, reiseaktivitet, bruk av vikarer og overtid og ansettelsesstopp i forhold til administrative stillinger. Ved behandlingen av 2. tertialrapport ble fokuset også rettet mot investeringsaktiviteten. En rekke investeringstiltak som ikke var igangsatt ble utsatt til ny behandling gjennom Handlingsplan 2011 2014/budsjett 2011. Prognosen utover høsten var fortsatt negativ med anslag på mellom 80 90 millioner kroner hvorav 73 millioner kroner i tjenesteproduksjonen. Det endelige resultatet for kommunen som helhet, ble en del bedre enn dette og omtales senere. Resultatet fra den tjenesteproduserende delen ble dårligere og endte med et merforbruk på 79,1 millioner kroner. Side 3

Spesielle forhold i 2010: Streik som følge av lønnsoppgjøret, resulterte i en samlet netto innsparing på rundt 14 millioner kroner. De aktuelle seksjonene fikk ikke beholde innsparingen som ble trukket inn for å redusere den totale negative prognosen. Dette ble det første året med behandling og utbetalinger av erstatninger til oppreisning for tidligere barnehjemsbarn. Merutgiften utover budsjett ble på 8,3 millioner kroner. Ordningen fortsetter i 2011 og 2012 og innebærer økonomiske utfordringer i forhold til budsjettavsetninger. KOFA bot på 6,0 millioner kroner. Andre hovedposter med større avvik: Forsinket framdrift og utsatte investeringer resulterte i en mindreinntekt på over 34 millioner kroner i forhold til budsjetterte refusjonsinntekter for betalt merverdiavgift for investeringer. Sum skatteinntekter og rammetilskudd ga en merinntekt på 19,8 millioner kroner. Merinntekten skyldes i hovedsak regjeringens ekstrabevilgning på høsten for å styrke eldreomsorgen. Dette ble bevilget som en fri inntekt gjennom rammetilskuddet med 15 millioner kroner. Bevilgningen er en fri inntekt og redusere det totale merforbruket. Nettofinansposter inkludert utbytter og rentekompensasjoner ga et positivt bidrag på 15 millioner kroner. Det er et relativt stort avvik mellom prognosene gjennom året og det endelige resultatet før regnskapsmessige strykninger. Gjennom året ble skatt og rammetilskudd holdt utenfor prognosen på grunn av stor usikkerhet i utviklingen og lite grunnlag for justerte prognoser. Det er spesielt inntektsutjevningen som er det største usikkerhetsmomentet sett i sammenheng med skatteutviklingen. Endelig inntektsutjevning er ikke klar før i slutten av januar året etter. Merinntekten i skatt på 19,7 millioner kroner går mot en mindreinntekt på 17,4 millioner kroner gjennom inntektsutjevningen. Ekstrabevilgningen fra regjeringen på 15 millioner kroner i tillegg til noen mindre justeringer ga i sum positivt resultat for de frie inntektene. Det er vekst i antall ressurskrevende brukere og siste anslag gir en merinntekt på 8 millioner kroner utover det som er innarbeidet i de løpende prognosene. Resultatvurdering og utfordringer for 2011 Følgende kommentar er kun basert på ren økonomivurdering, og det tas ikke hensyn til i utviklingen i kvalitet og omfang på tjenestene. Negativt netto driftsresultat tredje året på rad, et framførbart underskudd fra 2010 og ingen driftsreserver viser at vi har ubalanse i den løpende driften. Aktivitetsnivået er for høyt i forhold til inntektene, men det er positivt at kostnadene har en lavere vekst enn inntektene. Et merforbruk i driften innebærer allikevel at det ikke er strammet inn tilstrekkelig i forhold til inntektene. Dette blir igjen en utfordring i 2011 siden vi viderefører et for høyt driftsnivå. En økende gjeldsbyrde vil legge beslag på en større andel av inntektene. Rentenivået er fortsatt gunstig, men risikoen er økende i forhold til renteutviklingen i årene framover. Regnskapet viser at avdragene øker som en direkte følge av økt lånevolum. Med det vedtatte investeringsvolumet gjennom handlingsplan 2011 2014, vil dette fortsatt være en utfordring framover. Vi må ha prioriterte fokus på sammenhengen mellom realistiske inntekter og økte drifts- og kapitalkostnader (handlingsregel for investeringer) så lenge vi ikke har balanse i driftsøkonomien og ingen driftsreserver. Befolkningsvekst, ressurskrevende tjenester og oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn er utfordringer som må løses innenfor tilgjengelige driftsrammer. Samhandlingsreformen er ny utfordring som vi per dato ikke har full oversikt over når det gjelder økonomiske konsekvenser. Det vil uansett være nødvendig med kontinuerlige omstillings- og effektiviseringstiltak. Det interne økonomireglementet forutsetter at kommunens virksomheter skal kunne styre mot mindreforbruk eller merforbruk for å kunne disponere et overskudd senere eller dekke inn et underskudd. For andre året på rad har vi ikke tilgjengelige budsjettmidler til å kunne finansiere bruk av overskudd. Opparbeidet overskudd må igjen fyses til økonomien gir rom for dette. Budsjettet for 2011 er vesentlig styrket med økt eiendomsskatt. Dette er benyttet til å styrke prioriterte tjenesteområder, men omstillings- og effektiviseringsbehovet er fortsatt stort. Økonomistyring og kontroll må fortsatt ha høy fokus. Side 4

Økonomiske nøkkeltall 125,0 100,0 75,0 50,0 25,0 0,0 Brutto driftsresultat i millioner kroner 113,5 80,2 52,8 24,4 2007 2008 2009 2010 Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsinntekter og -utgifter og skal være tilstrekkelig til å dekke netto finansposter, egenkapitalbehov og sparing. Siden regnskapet avsluttes med merforbruk er ikke brutto driftsresultat tilstrekkelig til å dekke alle utgiftene. Samlet lønns- og prisvekst i kommunesektoren (deflator) i 2010 er anslått til 3,2 prosent. Regnskapstallene viser at brutto driftsinntekter har en nominell vekst på 2,9 prosent og utgiftene har tilsvarende en vekst på 2,2 prosent. Bedring i dette nøkkeltallet forutsetter enten økning av egne inntekter, reduksjon av utgiftene eller en kombinasjon. I vedtatt handlingsplan 2011 2014 er det lagt til en grunn en kombinasjon av dette. 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0-20,0-40,0 8 7 6 5 4 3 2 1 0 5,4 62,3 Netto driftsresultat i millioner kroner 2007 2008 2009 2010-29,6 7,2-24,2-19,4 Netto renter og avdrag, i prosent av brutto driftsinntekter 5,7 6,3 2007 2008 2009 2010 Netto driftsresultat bør være på rundt 3 prosent for at økonomien skal være god. Et positivt netto driftsresultat gir muligheter for egenkapitalfinansiering av investeringer og/eller bygge opp fond for framtidig handlefrihet. I forhold til regnskapet innebærer dette et netto driftsresultat på over 120 millioner kroner. Netto driftsresultat er redusert fra 1,8 prosent i 2007 til -0,8 prosent i 2008. I 2009 er nøkkeltallet på -0,6 prosent og er marginalt bedret til -0,5 prosent i 2010. Dette skyldes hovedsakelig utviklingen i brutto driftsresultat siden inntektene øker noe mer enn utgiftene. Nøkkeltallet ligger relativt langt fra det anbefalte nivået. For å få en bedre og økonomisk bærekraftig utvikling, er det nødvendig å øke brutto driftsresultat i tillegg til å redusere gjeldsvolumet. Nøkkeltallet for netto renter og avdrag viser at netto finansposter binder opp en større del av inntektene. Det er hovedsakelig renter og avdrag som følge av gjeldsøkning som ligger bak økningen fra 5,7 prosent i 2009 til 6,3 prosent i 2010. Fordeling av utgifter i prosent av totale utgifter 2010 2009 Lønn 61,7 61,3 Ordinære driftsutgifter 11,9 13,2 Overføringer 11,5 11,5 Renter og avdrag 8,1 7,5 Kjøp av tjenester 6,8 6,5 Tabellene viser sammensetningen av kommunens utgifts- og inntektsarter. I et normalt driftsår, vil det ikke være den store endringen i sammensetningen. Lønn og sosiale kostnader vil alltid utgjøre den største andelen av utgiftene. Andelen ordinære driftsutgifter er redusert, mens utgifter til å betjene en voksende låneportefølje har økt. Side 5

Fordeling av inntekter i prosent av totale inntekter 2010 2009 Skatteinntekter 38,1 36,4 Rammetilskudd 22,3 22,4 Salgs- og leieinntekter 15,0 15,6 Refusjoner og overføringer 22,6 23,7 Renter, utbytte og mottatte avdrag 2,0 2,0 På inntektssiden har skatteandelen økt. Merinntekter på skatt har normalt sett en tilsvarende motpost gjennom redusert inntektsutjevning. Denne mindreinntekten er kompensert gjennom økt utgiftsutjevning blant annet som følge av regjeringens tilleggsbevilgning i desember. Rammetilskuddet opprettholder dermed sin andel av de totale inntektene. Fra 2011 har regjeringen lagt opp til en dreining med større vekt på rammetilskudd og noe mindre på skatt. Intern hovedoversikt Den interne hovedoversikten viser tilnærmet den samme strukturen som ligger til grunn for bystyrets budsjettvedtak. Regnskapsoversikten viser bruttotallene og blir mer detaljer enn budsjettvedtaket siden bystyret vedtar budsjettet på nettonivå. Når det gjelder avvik, kommentarer, analyser og måloppnåelse, viser vi til Årsberetningen bak i årsrapporten. Tall i 1000 kroner Regnskap Justert årsbudsjett Avvik Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto i kroner Frie inntekter Skatt 1 497 929-1 497 929 1 478 266-1 478 266 19 663 Eiendomsskatt 116 955-116 955 115 000-115 000 1 955 Rammetilskudd 946 233-946 233 946 014-946 014 219 Mva-kompensasjon investering 38 848-38 848 73 091-73 091-34 243 Sum frie inntekter 2 599 966-2 599 966 2 612 371-2 612 371-12 405 Finansposter Utbytte 22 470-22 470 25 000-25 000-2 530 Renter 166 631 16 913 149 718 183 521 16 676 166 845 17 127 Avdrag 179 330 179 330 182 139 182 139 2 809 Tap/Gevinst finansielle omløpsmidler 200 40 489-40 290 0 34 875-34 875 5 415 Overføring fra FREVAR KF 22 635-22 635 22 630-22 630 5 Kompensasjonstilskudd 23 869-23 869 24 759-24 759-890 Kalkulatoriske inntektsposter -102 237-102 237-113 819-113 819-11 582 Netto kapitalkostnader 243 924 126 377 117 547 251 841 123 940 127 901 10 354 Til disposisjon drift 243 924 2 726 343-2 482 419 251 841 2 736 311-2 484 470-2 051 Fellestjenester 239 070 211 614 27 456 59 281 0 59 281 31 825 Kirken inkl. andre trossamfunn 42 740 12 621 30 119 41 758 10 628 31 130 1 011 Politisk og adm. ledelse 13 638 227 13 411 13 118 115 13 003-408 Økonomi og organisasjonsutvikling 170 831 53 359 117 472 162 654 44 160 118 494 1 022 ØKUS 1 846 1 910-64 1 857 1 857 0 64 Miljø og samfunnsutvikling 55 473 19 698 35 775 53 299 17 402 35 897 122 Kultur 148 976 80 685 68 291 142 000 72 220 69 780 1 489 Regulering og teknisk drift 791 047 553 403 237 643 761 044 549 555 211 489-26 154 Omsorg og sosiale tjenester 1 608 469 402 324 1 206 145 1 505 823 340 483 1 165 340-40 805 Utdanning og oppvekst 1 358 363 567 697 790 666 1 323 709 547 480 776 229-14 437 Sum seksjoner 4 430 453 1 903 540 2 526 913 4 064 543 1 583 900 2 480 643-46 270 Over- og underskuddsansvar 3 827 0 3 827 3 827 3 827 0 Årets resultat 4 678 204 4 629 883 48 322 4 320 211 4 320 211 0-48 322 Note: Positivt avvik = + og negativt avvik = - Side 6

SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgir en rekke nøkkeltall basert på kommunenes regnskapsog tjenesterapportering (Kostra). Analysene er basert på ureviderte tall. Sammenligning og analyser gjennomføres i ASSS-arbeidet utover sommeren og det legges fram egne rapporter basert på kvalitetssikrede tall. I tråd med innføring av balansert målstyring og benchmarking er sammenligning med andre kommuner vektlagt i kommunens styringsdokumenter. I den forbindelse sammenlignes Fredrikstad med de mest sammenlignbare kommunene, samt gjennomsnittet av ASSS (Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner). ASSS er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet. Hovedfokuset er analyse av styringsdata på aggregert nivå hvor det fokuseres på effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. 5,0 4,0 3,0 Netto resultatgrad (Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter) 2,9 3,2 4,1 4,5 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0 STA KRS OSL BÆR SAN TRH ASSS FRE BER TRØ DRA SAR -0,6-0,5-3,4-2,7-2,1 Endring i netto resultatgrad -1,9-1,0 Grafen viser endringer i kommunenes handlefrihet det vil si endring i netto resultatgrad. Utviklingen i ASSS-kommunenes handlefrihet har samlet sett vært negativ fra 2009 til 2010. Fredrikstad har en minimal endring fra 2009 og det er en noe mer positiv utvikling enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruken i 2008, 2009 og 2010 140 120 100 80 60 40 20 77 113 64 101 98 101 95 9591 88 93 93 127 0,1 Fredrikstad - ASSS 100 = Gjennomsnittet i ASSS 124122 107 106 105 104 101 97 1,5 63 6362 2,0 76 79 67 2,2 2,5 102 101 99 2,0 1,6 2,1 2,2 0 1,0 0,0-1,0 Note: 0,5 1,1 1,1 1,1 FRE STA OSL KRS SAN BER BÆR ASSS SAR DRA TRH TRØ -0,5 Kommunene som er tatt med i sammenligningen er Fredrikstad (FRE), Stavanger (STA), Oslo (OSL), Kristiansand (KRS), Sandnes (SAN), Bergen (BER), Bærum (BÆR), Sarpsborg (SAR), Drammen (DRA), Trondheim (TRH) og Tromsø (TRØ). I ASSS-gjennomsnittet er Fredrikstad, Oslo og Sarpsborg ikke tatt med i beregningen. Sarpsborg er ikke med ASSS-samarbeidet. Fredrikstad har den laveste resultatgraden av ASSS kommunene i 2010. Resultatet viser at vi ligger relativt langt fra ASSS-gjennomsnittet. For detaljer om netto resultatgrad vises det til økonomikommentarer andre steder i årsrapporten. Note: 2008 2009 2010 2008 og 2009 er reviderte tall. 2010 er ureviderte tall. Tabellen viser utvikling i netto driftsutgifter per innbygger innenfor brukernes aldersgruppe. Barnehage: Innbyggere 1-5 år, Grunnskole: 6-15 år, Pleie og omsorg: 80 år og over, Sosialtjenesten 20-66 år og Barnevern: 0-17 år. Øvrig søyler er beregnet ut i fra totalt antall innbyggere. Grafen viser netto driftsutgifter per innbygger til ulike tjenesteområder for 2008, 2009 og 2010 i forhold til aktuell aldersgruppe. Fredrikstads tall er beregnet i forhold til ASSS gjennomsnittet og må leses på følgende måte: Ressursbruken i Fredrikstad til eksempelvis pleie og omsorg ligger på 93 prosent av ASSS gjennomsnittet 2010. Side 7

Som tidligere år er ressursbruken i Fredrikstad høy innenfor barnevern og sosial. Det er imidlertid en positiv utvikling innen sosial som skyldes at andel mottakere har gått ned. Imidlertid har høyere økonomisk sosialhjelp per mottaker og høy andel sosialhjelpsmottakere gitt oss en ressursbruk over ASSS-snittet. For barnevernstjenesten økte ressursbruken noe fra 2009 målt per innbygger 0-17 år. Dette henger sammen med at andel barnvernsbarn med tiltak har økt, og den er større enn ASSS-snittet. Ressursbruken per barnevernsbarn er imidlertid redusert og er lavere enn ASSSsnittet. Fredrikstad og ASSS-snittet har tilnærmet lik ressursbruk til skole målt i netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år. I barnehagene har ressursbruken gått ned og vi ligger under ASSS-snittet. Dette henger sammen med at antall barn i aldersgruppen 1-5 år har økt og det er flere barn å dele utgiftene på. Det er opprettet flere barnehager fra august 2010 som gir delårseffekt for utgiftene, mens antall barn telles per den 15.12. Vi bruker mindre ressurser enn ASSS-snittet til pleie og omsorg for eldre 80 år og over. Dette skyldes blant annet at institusjonsplassene i Fredrikstad er rimelige å drifte. Pleieutgiftene øker fordi denne aldersgruppens andel av befolkningen øker og er høy sammenlignet med ASSS-snittet. Spesielt øker aldersgruppen over 90 år som har større pleiebehov enn andre aldersgrupper. Fredrikstad bruker noe mindre enn gjennomsnittet til administrasjon. Utviklingen viser en nedgang i forhold til 2009 samtidig som nesten samtlige ASSS-kommuner viser en økning. Dette henger sammen med reduserte rammer, økt salg av tjenester, befolkningsvekst og nedgang i avskrivningsutgiftene. Til vei og kultur bruker vi mindre ressurser enn ASSS-snittet målt per innbygger. For mer detaljerte nøkkeltall, vises det til seksjonenes kapitler. Kostra-tallene er et viktig verktøy for arbeidsgruppene i ASSS. De brukes i dialogen fremover med de andre kommunene for å vurdere og analysere kommunens produktivitet, effektivitet og kvalitet og er grunnlag for læring og utvikling. Det er en målsetning at dette arbeidet skal kunne brukes i kommunenes forbedringsarbeid. Side 8

BEFOLKNINGSUTVIKLING Den rekordstore folketilveksten i 2009 ble enda sterkere i 2010. Folkemengden i Fredrikstad var per 1. januar 2011 på 74 579 personer. Det er 941 personer flere enn på samme tidspunkt i fjor og utgjør en vekst på nærmere 1,3 prosent. Også på landsbasis var veksten 1,3 prosent. Siden 1900 har veksten bare vært høyere i prosent i årene 1920 og 2008. På landsbasis stod innvandringsoverskuddet for 68 prosent og fødselsoverskuddet for 32 prosent av veksten. Antall innbyggere 76 000 74 000 72 760 71 976 72 000 71 297 70 791 70 418 69 867 70 000 69 288 68 505 68 143 68 000 67 761 66 000 73 638 74 579 Det lave fødselsoverskuddet skyldes ikke at antall barn per kvinne er lavere her enn for landet, men at Fredrikstad har en noe mindre andel av befolkningen i fødedyktig alder. Dette er et resultat av kommunen over tid har hatt en nettoutflytting av gruppen av unge voksne. Den siste tids tilflytting kan være et viktig bidrag til endre disse strukturene, og dermed også bedre balansen mellom yngre og eldre befolkning på sikt. Innvandrerbefolkningen Per 1. januar 2011 var det 9 288 innvandrere og barn med to innvandrerforeldre i Fredrikstad. Det er 734 personer, eller 8,6 prosent, flere enn året før. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har lagt om innvandrergrupperingen fra det gamle skillet vestlig og ikke-vestlig. SSB anbefaler nå at følgende todeling brukes (dersom man ikke heller ser på enkeltland/verdensdeler): 64 000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Folketilvekst For en kommune består folketilveksten av summen av fødselsoverskudd og nettoflytting. I 2010 flyttet det 3 676 til Fredrikstad og 2 797 flyttet ut. Dette gir en positiv nettoflytting på 879 personer. Fødselsoverskuddet (differansen mellom antall fødte og antall døde) var på 69 personer. Det er med andre ord tilflyttingen til Fredrikstad som i stor grad medvirker til en positiv befolkningsutvikling. De siste 10 år har nettoflyttingens andel av befolkningsveksten vært på over 80 prosent se figuren under. Fødselsoverskudd og nettoflytting 1100 900 Gruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Gruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS. Følges denne todelingen for Fredrikstad vil 6 310 personer, eller 8,5 prosent, av befolkningen klassifiseres i gruppe 2, mens 4,0 prosent er i gruppe 1. For Fredrikstad kan imidlertid en alternativ gruppering være viktigere å se på, da Fredrikstad har relativt store innvandrergrupper fra land i Europa, utenom EU/EØS. Setter man sammen Europa (utenom Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania vil denne gruppen ha en andel på 6,1 prosent av samlet folketall, mens innvandrere (og barn med to innvandrerforeldre) fra Asia, Afrika og Latin-Amerika har en andel på 6,3 prosent. 700 500 300 100-100 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Det er svært mange ulike nasjonaliteter i kommunen. De største enkeltgruppene er irakere (1 609), den sammensatte gruppen av eks-jugoslavere fra Bosnia og Kosovo (1 209), polakker (817), somaliere (793) og svensker (593). Side 9

Innvandrerbefolkningen som andel av total befolkning 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 1,8 % 2,0 % 2,3 % 2,8 % 3,2 % 3,8 % 4,4 % 4,8 % 3,5 % 3,6 % 3,7 % 3,9 % 4,1 % 4,1 % 4,2 % 4,4 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Europa unntatt Tyrkia, Nord-Amerika, Oseania Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Afrika Fredrikstad og andre kommuner Andre kommuner hadde også en sterk befolkningsvekst i 2010, spesielt de større bykommunene. Så selv om Fredrikstad fortsatt er den 6. største byen er det andre byer som vokser raskere. I figuren under er folketallet i år 2000 satt lik 100, slik at sammenligningen mellom byene blir lettere og utviklingstrekkene tydelig. 5,2 % 4,8 % 5,5 % 5,3 % 6,0 % 5,7 % 6,3 % 6,1 % Attraktiv som bostedskommune? Fredrikstad har som målsetting å være attraktiv for tilflyttere og for bedrifter som vil etablere seg. Utviklingen de siste årene har imidlertid ikke bare gått i riktig retning. Fredrikstad ble rangert på en 43. plass (av 430 kommuner) når det gjaldt bostedskvaliteter, målt ved attraktivitetsbarometeret, i perioden 2008 2010 1. Men i Nærings NM 2008-2010 havnet Fredrikstad langt bak og ble nummer 132. Det er viktig å tenke bredt når det gjelder attraktivitet, bosted og næringsutvikling, da kommunegrensene ikke alltid er de viktigste. I den samme målingen plasserte Nedre Glomma-regionen seg som den 5. mest attraktive (av 83 regioner) å bo i, mens man også på regionnivå kom dårligere ut i Nærings NM med en 47. plass. Å videreutvikle kommunens og regionens attraktivitet både som bosted og med tanke på nærings- og sysselsettingsutvikling er en klar utfordring for kommunen og flere samarbeidspartnere. 1 Telemarkforskning: Nærings-NM 2010, med attraktivitetsbarometer Side 10

ORGANISERING Politisk organisering Figuren nedenfor viser den politiske organiseringen. Tallene viser antall medlemmer i de ulike utvalgene. BYSTYRET 53 Kontrollutvalget 5 Formannskapet 13 Partsammensatte utvalg: Seksjons- og etatsutvalgene: Andre utvalg: Administrasjonsutvalget 10 Kulturutvalget 9 Plan- og byggekomiteén 4 FREVAR KF Styret 7 Arbeidsmiljøutvalget 10 Teknisk utvalg 9 Klageutvalget 5 Planutvalget 11 Kontrollutvalget for alkohol 5 Skattetakstnemda 3 Sosial- og omsorgsutvalget 9 Overskattetakstnemda 6 Oppvekstutvalget 9 Eldrerådet 8 Overformynderiet 2 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 7 Primærnæringsutvalget 5 Side 11

Administrativ organisering Figuren nedenfor viser den administrative organiseringen med antall virksomheter fordelt på de ulike seksjonene. Rådmann Økonomi og organisasjonsutvikling 14 avdelinger Kultur Omsorg og sosiale tjenester Miljø og samfunnsutvikling Utdanning og oppvekst Regulering og teknisk drift 7 virksomheter + stab 4 virksomheter + stab 4 virksomheter + stab 3 virksomheter + stab 7 virksomheter + stab og prosjektadministrasjon Fagetat omsorg 21 virksomheter Fagetat barnehage 19 virksomheter Fagetat skole 32 virksomheter Tjenesteyting organisert gjennom kommunale foretak og interkommunale selskaper Eierandeler i kommunale foretak og interkommunale selskaper er en del av Fredrikstad kommune som konsern. Dette inngår i analyser av kommunens tjenesteproduksjon sammenliknet med andre kommuner. FREVAR KF Hovedformålet med foretaket er vannproduksjon, avløpsrensing og avfallshåndtering. Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Sekretariatet er organisert etter kommunelovens paragraf 27 som ett interkommunalt samarbeid. Borg Havn IKS Interkommunalt selskap som er eid av Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune med lik eierandel. Formålet med selskapet er offentlig havnevirksomhet. Østfold kommunerevisjon IKS Interkommunal revisjonsordning som utfører revisjonstjenester. Oppdragsgiver er kontrollutvalgene i kommunene. Driftsassistansen i Østfold IKS Bistår eierkommunene med rådgivende tjenester og teknisk assistanse innenfor vannog avløpsfagfeltet. Side 12

BALANSERT MÅLSTYRING Balansert målstyring betyr at organisasjonen skal ha flere fokusområder som er viktige i forhold til styring, prioritering og ressursbruk. Fredrikstad kommune har valgt fire fokusområder; økonomi, medarbeidere, brukere/kvalitet og samfunn. Strategiske fokusområder Kritiske suksess- Måleindikator Resultat Resultat Mål faktorer 2009 2010 2010 Skala Brukere/kvalitet Rapporteres ikke samlet i 2010 Rapporteres ikke samlet i 2010........ Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet 4,05 4,07 4,10 1-5 Økt tilstedeværelse Sykefravær i % 10,0 9,3 9,0 % Medarbeidere 1) Opplevelse av hjelp og støtte 4,27 4,29 4,30 1-5 Medarbeidere vet hva som forventes av dem Opplevelse av forventinger 4,60 4,59 4,70 1-5 Medarbeidere lærer og utvikler seg Opplevelse av læring og utvikling 4,14 4,13 4,20 1-5 God økonomistyring Netto resultatgrad -0,6-0,5 0,0 % Økonomi Avvik i drift fht. budsjett i % -2,3-3,3 0,0 % Note: Effektiv ressursbruk Kostnad per enhet 1) For medarbeiderundersøkelsen er høyeste tall best. Kun på tjenestene Kun på tjenestene.... Målekartet viser fastsatte resultatmål og resultater innenfor de valgte strategiske fokusområdene. Resultatmålene fastsettes årlig i budsjettet. Grønn markering viser at vi har nådd resultatmålet. Gul markering betyr at ønsket resultat ikke er nådd. Rød markering betyr at målet ikke er nådd og at tiltak må iverksettes for å forbedre resultatet. Ulik fargesetting fra 2009 til 2010 kan skyldes at målene er endret. Fokusområde brukere/kvalitet Det ble ikke satt resultatmål på kommunenivå i budsjettet for 2010. Det er gjennomført noen brukerundersøkelser innenfor enkelte tjenesteområder. Disse resultatene fremkommer under tjenestekapitlene. Fokusområde medarbeidere Fredrikstad kommune har tatt i bruk to enkle verktøy som bidrar til gode handlingsfokuserte prosesser. Først måles medarbeidertilfredshet med en indeks som kalles operativ ledelsesindeks (OLI). Så følges resultatene opp i interne prosesser med bruk av en løsningsfokusert tilnærmingsmåte. Prosessen med utarbeiding og gjennomføring av tiltak er langt viktigere enn resultatene fra den aktuelle målingen og er den beste garanti for å lykkes i utviklingsarbeidet. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang på nyåret 2011. Resultatene fra målingen i 2011 er tatt med i årsrapporten for 2010 for å vise resultatet av arbeidet gjennom året. Deltakelsen viste en markant økning fra 74,0 prosent i 2010 til 78,6 prosent i 2011. Det samlede resultatet for medarbeidertilfredshet på kommunenivå viste omtrent samme resultat som for 2010. Seksjonene har på ulike måter tatt tak i resultatene fra undersøkelsen i 2010 for å styre utviklingen videre i positiv retning. For 2010 er resultatmålene innen fokusområdet medarbeidere tilnærmet de samme som for 2009. Vi nådde ingen av målsettingene på kommunenivå selv om flere var innen rekkevidde. Resultatmålet for sykefravær i prosent er ikke nådd i 2010. Likevel har det vært en nedgang i sykefraværet med 0,7 prosentpoeng i forhold til 2009. Side 13

Fokusområde økonomi Netto resultatgrad viser en positiv retning i forhold til 2009. Fondene er brukt opp og netto driftsresultat medfører redusert tjenestenivå. Utfordringene er å finne tiltak som gir minst negative konsekvenser for innbyggerne. Det vises til økonomikommentarer i årsrapporten for detaljer om netto driftsresultat. Seksjonene har samlet et negativt budsjettavvik på 3,3 prosent i driftsåret 2010. Dette tilsvarer et merforbruk på om lag 79,1 millioner kroner som er 25,1 millioner kroner svakere enn i 2009. Samlet sett er seksjonenes resultat utenfor målet. Strategiske fokusområder Kritiske suksess- Måleindikator Resultat Resultat Mål Skala faktorer 2009 2010 2010 Generell Skattenivå 2) 85 86 95 % verdiskapning Inntekt 3) 90 91 93 % Effektiv Andel boligbygging ressursvennlig arealbruk - innen transportsonen 63 85 >85 % - innen lokalsentraene 37 15 10 % Forbruk av jordbruksarealer 4) 85 93 75 daa Samfunn 1) Ivaretagelse av biologisk mangfold 6) Antall daa omdisp fra LNF 124 100 daa til vei/byggeformål 5) 122 Antall godkjente nybygg i 16 26 30 stk LNF-område Antall godkjente nybygg i 3 7 <11 stk 100-m beltet Antall vernede områder 19 31 15 stk (land og vann) Areal vernede områder (land og vann) 7) 86 165 87 622 27 785 m 2 Aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv Befolkningens opplevelse av kunst og kulturliv Ikke målt Ikke målt Ikke utarb Ikke utarb Valgdeltakelse Valgdeltakelse, i % av landsgj.sn. 97.. 110 % Befolkningens helse Uføretrygdede 16-49 i % av landet 128.. 8) 105 % Note: Kompetansekapital Utdanningsnivå 87 88 100 % 1) Samfunnsindikatorene er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 2) Indikatoren må ikke forveksles med kommunens skatteinntekter. Utvalgte indikator gjelder befolkningens (over 17 år) personlige skatteinntekter fra likningsåret 2009. 3) Brutto inntekt per innbygger over 17 år for likningsåret 2009. 4) Areal omregulert fra jordbruksareal. 5) Kun vedtatte omdisponerte arealer som er tatt i bruk er medregnet. Ubehandlet LNF daa i omdisponerte arealer er ikke medregnet (f.eks ubehandlet plen i lekeplasser og mellom kjørebaner i vei). 6) Feil tall er oppgitt i årsrapport 2009. 7) Ytre Hvaler nasjonalpark ble opprettet i 2009. Ny måling for 2009 gir annet tall enn presentert i forrige årsrapport. 8) Tall er ikke tilgjengelig for 2010 før trykking av dette dokument. Fokusområde samfunn Fokusområdet skal i hovedsak speile de viktigste utfordringene i kommuneplanen. Utfordringen er imidlertid å kunne bruke balansert målstyring som styringsverktøy innenfor samfunnsområdet og videre kunne vurdere resultatene. Resultatene er avhengig av partnerskap mellom kommunen, innbyggere og næringslivet. Prosessen med å videreutvikle balansert målstyring, spesielt på samfunnsområdet, stoppet opp i 2010. Målsettingen er å komme i gang med dette arbeidet igjen i 2011 og få på plass et sett med gode og robuste måleindikatorer samt å utvikle balansert målstyring til et bedre verktøy i ledelsesarbeidet. Side 14

FELLESOPPGAVER Måloppnåelse Seksjon for miljø og samfunnsutvikling og Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling har et overordnet ansvar for å tilrettelegge for henholdsvis bærekraftsarbeidet (samfunn) og ledelsesoppgavene (medarbeidere) i kommunen. Seksjonenes mål og tiltak for disse to områdene er sammenfallende med de mål og tiltak som også er omtalt under fellesoppgaver. For å gi et samlet bilde av bærekraftsarbeidet og ledelseoppgavene i kommunen er alle mål og tiltak fra samtlige seksjoner på disse områdene samlet nedenfor. Samfunn Periodemål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Kunnskap om Fredrikstad kommune skal økes lokalt, regionalt og nasjonalt. Fredrikstad oppfattes som et attraktivt sted å bo. - Initiere og delta i arenaaktivitet, samarbeide med aktuelle aktører og kommunens partnere. - Deltatt i ulike faglige forum og samarbeidsfora med frivillige organisasjoner både lokalt og nasjonalt samt i Kommunenes sentralforbunds (KS) omdømmeprosjekt. - Vi har samarbeidet med Høgskolen i Østfold, Fylkesmannen og kompetansesentra om fagutvikling og forskning samt med ulike aktører i forbindelse med planprosessene. - Partnerskapsavtale med fylkeskommunen innen geodata er videreutviklet. - En ny nettportal for kartvisning er utviklet. Innbyggere og brukere skal ha god informasjon om kommunens tjenestetilbud. - Seksjonen skal være aktiv på www.fredrikstad.kommune.no - Samarbeide med media med god og korrekt informasjon til innbyggerne. - Vi har vedlikeholdt og oppdatert våre nettsider samt Miljøstatus (ekstern nettside) i forhold til arbeidsoppgaver og aktuelle hendelser. Ukeplaner for alle skoletrinn og kommunearkivets offentlig journal legges ut på kommunens nettsider. Flere kommunale virksomheter er også aktive på Facebook. - I forbindelse med blant annet miljøarrangementer har vi samarbeidet tett og godt med media. - Informasjonsbrosjyrer innen omsorg og sosiale tjenester er oversatt til flere språk. - Vi har holdt åpne folkemøter i forhold til planprosesser for å stimulere til økt engasjement i samfunnsutviklingsprosesser. - En arbeidsgruppe i prosjektet "Best på service" har utviklet en ny informasjonsmal som kombinerer tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer. De 14 virksomhetene som deltok i prosjektet har benyttet denne. Effektivisere energibruken. - Løpende enøk-vurderinger. - Vi har deltatt i programmet Framtidens byer hvor et av innsatsområdene er stasjonær energi i bygg. - Som en del av vårt arbeid i programmet Fremtidens byer er det arbeidet med å finne mulige pilotprosjekter for å bygge såkalte Side 15

Periodemål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Passivhus 1) i Fredrikstad. - Vi har gitt veiledning og informasjon om energi i bygg. - Varmepumper er installert på alle sykehjem og det er gjort enøkinvesteringer på en rekke bygg. - Når vi skifter ut veilys og annen utebelysning, blir energibesparende armaturer benyttet. Det er automatisk lysslukning i flere bygninger. Redusere utslippet av klimagasser. - Følge opp tiltak nevnt i Klimaog energiplanen. - Ulike tiltak er gjennomført. Se punkter under dette og andre mål. Øke kunnskapen om klimaendringene og konsekvenser av disse både i kommunen som organisasjon og i Fredrikstadsamfunnet. - Øke andelen av miljøvennlig og fornybar energi. - Øke andelen av miljøvennlig transport. Alle virksomheter skal: - Vurdere reduksjon i reiser - Vurdere alternative reiseformer - Maksimere miljøeffekten ved valgt reise, for eksempel ved felleskjøring. - Produsere og formidle informasjon. - Delta i Noradapt-prosjektet (Lokal klimatilpasning og klimasårbarhet i Norge) om risiko og sårbarhet knyttet til klimaendringene for Fredrikstadsamfunnet. - Vi har gjennomført tiltak i henhold til Handlingsprogram Framtidens byer. - En omfattende prosess vedrørende konsekvenser av klimaendringene for Fredrikstad er ferdigstilt. - Bygg og eiendom har fokus på å redusere utslipp av klimagasser, blant annet ved hjelp av alternative oppvarmingskilder og sentralt driftsstyringssystem. - Miljøsertifisering av virksomheter i kommunen og bedrifter. Det er 11 nye miljøfyrtårn i Fredrikstad i 2010. - Holdningsskapende arbeid overfor barn i barnehager og skoler. - Hoveddelen av Bysykkelutredningen ble gjennomført i 2010. Konklusjoner forventes lagt frem i løpet av første tertial 2011. - Deltakelse i Nedre Glomma Sykkelby. - Kommunen har i størst mulig grad benyttet miljøvennlige transportmidler i forbindelse med tjenesteoppdrag, møter, kurs og konferanser. - To renovasjonsbiler går på biogass. - Smart til jobben -konseptet er videreført internt i kommunen og i et bredt samarbeid med eksterne bedrifter. - Det er formidlet informasjon gjennom media og via nettsider. - Flere skoler er Regnmakerskoler og har gjennomført Vennergidag. Elever er også bevisstgjort gjennom værmålinger. - De fleste barnehager er med på miljødagen og arbeider med temaer som omhandler dette i sine pedagogiske opplegg. - Interreg-prosjektet Møteplass medborgere MSM har miljø og trygghet som tema, og har hatt klimaendringer innbakt i aktivitetene. - Vi har deltatt aktivt i Noradaptprosjektet. - Klimasårbarhets- og tilpasningsanalyse er ferdigstilt. - GIS-verktøyene er benyttet til visualisering av klimaendringer. Side 16

Periodemål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Samarbeide med næringslivet og det sivile samfunn på en måte som styrker en bærekraftig samfunnsutvikling. - Ulike typer samarbeid og medvirkningsprosesser. - Det er invitert til samarbeid og medvirkning i flere planprosesser overfor ulike aktører. - Lokalsamfunnsutvalgene er viktige arenaer for samarbeid og er videreført. - Vi har vært aktivt med i utvikling og drift av bedriftsnettverk og gjennom dette aktivt bidratt til etablering av prosjektet biogass Østfold og samarbeid mellom næringslivet og HiØ. - Økt samhandlingskompetanse gjennom tverrsektorielt samarbeid i programmet Framtidens byer. - Det er gjennomført arrangementer: Miljødagen (5.juni), Earth-hour, Kjøpefri dag og Mobilitetsuka. - MSM-prosjektet har hatt samarbeidsprosjekt med Handelstanden på Gressvik om energisparing. - Vi har samarbeidet med Grønn bil om utprøving av ny generasjons elbiler for bruk i sentrumsnære tjenester og med Grønn hverdag om kurs i økonomisk og sikker kjøring for ansatte. - Skoler deltar i Ungt entreprenørskap eller Gründercamp, og ved flere skoler er det opprettet elevbedrifter. Redusere bruken og utslippet av miljøgifter i handlingsplanperioden for på sikt å stanse bruken. Redusere avfallsmengden og øke andelen som går til gjenvinning. - Løpende vurderinger i hver seksjon/virksomhet. - Redusere bruken av stoffer som inneholder skadelige miljøgifter og velge alternative miljøvennlige løsninger. - Løpende vurdering ved alle virksomheter. - Fokus i arealplanleggingen. - Behandling av avfallsplaner. - Det er gjennomført kartlegging av sedimenter i Glomma. - Sårbare overløp ved ørretbekker har fått fjernovervåking for å hindre utslipp av kloakk fra offentlige avløpsledninger. Noe gjenstår. - Det er ført tilsyn med gjødsellagre og gjødselplaner ved gårdsbruk samt nedgravde oljetanker. - Innen renhold benytter kommunen utelukkende miljømerkede kjemikalier. I tillegg benyttes doseringsanordninger for å minimere bruken av kjemikalier. - Det er gjennomført kompostkurs og inngått 61 nye kompostavtaler i 2010 (netto). Hittil har 3 081 husstander inngått avtale om hjemmekompostering. - Innsamling av plastemballasje fra husholdninger er tilrettelagt og er besluttet igangsatt januar 2012. - Vi gjør tiltakene hovedsakelig gjennom Miljøfyrtårnsarbeidet. - Mange interne virksomheter har fokus på reduksjon i papirbruk og kildesortering av elektronisk avfall, papir, plast og matavfall. Side 17

Periodemål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Flere kommunale virksomheter skal være Miljøfyrtårnsertifisert. - Videreføre miljøfyrtårn i kommunale virksomheter. - Hver virksomhet vurderer selv om de vil bli miljøfyrtårnsertifisert. - Tre nye kommunale virksomheter ble miljøfyrtårnsertifisert i 2010. Hittil er 32 virksomheter er miljøfyrtårnsertifisert. Bedret folkehelse i Fredrikstad. - Øke fokus på fysisk aktivitet og ernæring/kosthold. - 17 skoler har tatt i bruk Trivselslederprogrammet (et program i barneskolen for å bedre trivsel og øke fysisk aktivitet i skolens uterom). - Obligatorisk fysisk aktivitet fra 5.-7. trinn er innført. - Gå til skolen -aksjonen er gjennomført sammen med Grønn hverdag. - SFO har utarbeidet en serviceerklæring som omhandler kosthold og fysisk aktivitet og ansatte er kurset i dette. - Alle barnehagene og fritidsklubbene har fokus på sunt kosthold og fysisk aktivitet. Mange av barnehagene er med på 5-årstrimmen i regi av Fredrikstad idrettsråd. - Det er lagt vekt på sunne og sosiale måltider på sykehjem. - Helsevern for barn og unge har hatt rådgivning i forhold til kosthold og fysisk aktivitet. - Støttet tiltaket Aktiv på dagtid (et lavterskeltilbud med tilrettelagt, fysisk aktivitet på dagtid for alle som mottar en eller annen form for trygd eller sosial stønad og som er mellom 18 og 65 år). - Fysiske tiltak, kontroller og målinger er gjennomført for å bidra til friske kommunale bygg. - Gjennomført tilsyn etter spesifikk tilsynsplan innenfor miljørettet helsevern og luftovervåking, herunder beregninger av luftforurensning. - Igangsatt støyprosjekt. - Vi er regodkjent som Safe Community 2). - Samarbeide med arbeidslivet og befolkningen om konkrete tiltak. - Det er etablert et prosjekt om urban rekreasjon i samarbeid med Riksantikvaren. - Fire lokalsamfunn har gjennomført Miljø- og trygghetsvandringer i egne lokalsamfunnsområder. Resultat: Konkrete tiltak som de selv arbeider med å finne løsninger på. - Etablert MAKS, et interkommunalt samarbeidsforum mellom Hvaler, Fredrikstad, politiet, Securitas og utelivsbransjen. Hensikten er å redusere rus, vold, overskjenking og skjenking til mindreårige. Side 18

Periodemål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Bruke prinsippene om universell utforming 3) ved utforming av informasjon, produkter, byggverk og uteområder. Bærekraftig arealbruk. - Prinsippene om universell utforming skal brukes og tiltak skal innarbeides der det er relevant. - Gjennom produktdesign, arkitektur, samfunnsplanlegging og service skal forholdene legges til rette for en utvikling som er best mulig tilpasset alle brukergrupper, slik at behovet for spesialtilpassede løsninger i ettertid reduseres. - Tilrettelegge for en miljøeffektiv arealforvaltning gjennom utarbeidelse av og deltagelse i viktige planer/planprosesser, herunder: - Rullere kystsoneplanen. - Rullere kommuneplanens arealdel (påbegynnes i 2009). - Ny kommunedelplan for Fredrikstad byområde Oppfølging/videreføring av Bypakke Fredrikstad (hele perioden). - Nykartlegging av naturtyper (ferdigstilles i 2010). - Oppfølging av sykkelhovedplanen. - Regionalt plan- og utviklingsarbeid, bl.a. Oslofjordutvikling/-samarbeid og felles arealstrategi for Nedre Glomma. - Kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner er regelmessig og systematisk gjennomgått med universell utforming og folkehelse i fokus. - Kommunedelplan for Fredrikstad byområde, kommunedelplan for kystsonen samt kommuneplanens arealdel er under utarbeidelse med sikte på ferdigstillelse i juni 2011. - Kartlegging av naturtyper er gjennomført. - Prosjektering og planlegging av fysiske tiltak er startet opp. - Det har vært arbeidet med å få til en effektiv koordinering og organisering av sykkelarbeidet. - Oppfølging av fylkesplanens arealstrategi er gjennomført ved arbeid med rullering av kommuneplanens arealdel. - Vi har deltatt i Osloregionsamarbeidet, Osloregionens profileringsgruppe og areal/transportgruppe samt i sekretariatet for regionrådet i Nedre Glommaregionen for å styrke samarbeidet i regionen. Internasjonalt engasjement innenfor kommunens ulike fagfelt. - Ferdigstille boligbyggeprogrammet samt følge opp utbyggingsavtaler knyttet til boligbygging. - Delta i belønningsordningen. 4) - Konkretisere samarbeidet med eksisterende vennskapskommuner i samarbeidsprosjekt og andre aktiviteter. - Boligbyggeprogrammet er innarbeidet i kommuneplanens arealdel. - Vi har deltatt i belønningsordningen sammen med Sarpsborg og Østfold fylkeskommune. - Leie Barnehage har etablert samarbeidsprosjekt med barnehager i Karlskoga og Nordurthing. - Representanter fra Ungdomsrådet i Fredrikstad deltok på Nordisk konferanse i Kotka i mai 2010. Side 19