Ledningsnett ved norske vannverk

Like dokumenter
Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets sluttrapport - Tilsyn med ledningsnett Vedlegg 1 Veiledning til kravpunktmal med virkemiddelbruk

SLUTTRAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 DRIKKEVANN TILSYN MED LEDNINGSNETT

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Mattilsynets tilsynsprosjekt 2016 mot vannverkenes beredskap

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren

Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

Mattilsynets tilsynsprosjekt 2016 mot vannverkenes beredskap

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord

Ny drikkevannsforskrift Mattilsynets fokusområder 2016/2017 HEVA-samling, Sandnessjøen

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Nasjonale mål - vann og helse av Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?

Tilsyn mot vannverkenes beredskap 2016 resultat og vurderinger

vannverk under en krise (NBVK)

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt

Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging?

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

DIHVA Konferanse 15. og 16.mars 2016

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag

Drikkevannsforskriften etter

DIHVA Konferanse 21. november 2018

Råd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

Arbeid på vannledningsnettet og mageog tarmsykdom er nåværende rutiner tilstrekkelig? VAnnforsk Oslo, 28 nov 2017

Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Hva betyr ny drikkevannsforskrift for vannverkseier? Anna Walde Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune

Drikkevannsforskriftens krav til beredskap Mattilsynets rolle og forventninger til at kravene innfris

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann.

Parasitter i drikkevannet

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017

Innspill til høring av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, Vannforeningen mai 2016

Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos AMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON.

Revidering av drikkevannsforskriften. Kjetil Furuberg, Vanndammen 2016

Drikkevannsforskriften ledningsnett og ROS-analyse

Rapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Sikkerhet i driftskontrollsystemer. Mattilsynets spørreundersøkelse i desember 2014

Mattilsynets fokusområder VA- dagene i Vrådal april

Prosjektplan. Nasjonalt tilsynsprosjekt for drikkevann Fagkurs Driftsassistansen Ola Krogstad DK Romsdal

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med produksjon av rakfisk og vannforsyningssystem

Ny drikkevannsforskrift

Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Hva kan vi lære av utbruddet i Askøy kommune? Susanne Hyllestad, seniorrådgiver FHI

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

Workshop om vannbehandling: Myndighetenes forventninger til vannverkseierne

Kommunens tilsyn med svømmehaller

Beredskapsplaner for drikkevannsforsyningen Mattilsynet sin rolle

DRIKKEVANN: TILSYN MED VANNVERKENES BEREDSKAP

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:

Ny drikkevannsforskrift

Vannkvalitet i ledningsnettet

Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett. Mosjøen 13 og 14 febr.

KRAVPUNKT 1: INTERNKONTROLL OG ANSVAR FOR VANN SOM LEVERES

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Kommunedelplan vann. Planperiode

-Vi kan ikke leve med et vannledningsnett i så sterkt forfall

RAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED HØYDEBASSENG, BEHANDLINGSANLEGG, INNTAKSPUNKT, TRANSPORTSYSTEM OG VANNFORSYNINGSSYSTEM

Hvordan komme i gang med beredskapsøvelser

Sørum kommune har noen innspill til høringsutkastet:

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling

Weidemannsveien barnehage - tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - varsel om pålegg

Krise, nød og reserve. - Hva mener vi? Morten Nicholls

Når er sikkerheten god nok?

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Rapport. Tilsyn med virksomheter som produserer hurtigmat i 2012 i region Rogaland og Agder

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

RAPPORT Nasjonal tilsynskampanje 2008 DRIKKEVANN

NASJONALE MÅL FOR VANN OG HELSE

DRIFTSASSISTANSEN I SOGN OG FJORDANE Førde 5. mars 2008 Odd Atle Tveit. Internkontroll og driftsrutiner/ KS i Trondheim kommune

Konsekvensvurdering av godkjenningsordningen for vannverk

Praktisk bruk av vannprøver

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer

Protokoll Vann og Helse, nasjonale mål og betydningen for VA sektoren Norsk Vanns årskonferanse 2013

Drikkevannsforskriften

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED VANNVERKETS BEREDSKAP

VA-dagene Innlandet november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG?

grunnvannsforsyninger?

Praktisering av kokevarsel i Bergen kommune

Transkript:

Ledningsnett ved norske vannverk To prosjekt som har gitt økt innsikt om helsemessige forhold og bedre grunnlag for tilsyn Erik Wahl, Mattilsynet, Norge erik.wahl@mattilsynet.no Møte for AG FoU, krisberedskap och planering, Uppsala, 20.1.2015

Agenda 1. Status for ledningsnett ved norske vannverk 2. En studie av helserisiko for abonnentene ved arbeid på vannverkenes ledningsnett 2003-2004 3. Økt oppmerksomhet mot vannverkenes ledningsnett de siste år 4. Tilsynsprosjekt 2012 - funn og vurderinger 5. Hva har skjedd etter 2012? Strategier og tiltak blant vannverkseiere og innen Mattilsynet

Status for ledningsnettet ved norske vannverk Gamle ledninger: 28% fra før 1970, 3% fra før 1940 Mye av det gamle ledningsnettet er av metall omfattende problem med korrosjon Årlig rehabilitering < årlig forfall Stor lekkasje: Gjennomsnitt lekkasjetap estimert til 35-40 % Løper ofte i grøft sammen med avløpsledninger (mest i urbane områder) Rehabilitering urbane strøk blir stadig mer teknisk krevende pga annen infrastruktur

Og hvordan har vi tidligere betraktet dette? Generell vurdering av betydningen av disse forholdene fram til ca. år 2000: Primært oppfattet og håndtert fra et teknologisk og driftsøkonomisk perspektiv Lite fokus på helsemessige konsekvenser Begrenset oppmerksomhet fra tilsynsmyndighetene

Trykkløsstudien 2003-2004: Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Organisering: Prosjekt gjennom NORVAR (nå Norsk Vann), og finansiert av deltakende kommuner Utført av vannverk og kommunale næringsmiddeltilsyn (forløper til Mattilsynet) Formål: Undersøke om lekkasjer eller arbeidsoperasjoner på ledningsnett med redusert vanntrykk var forbundet med økt risiko for mage-tarmsykdom hos mottakerne

Trykkløsstudien 2003-2004: Design og materiale Metode: epidemiologisk kohortstudie Rekrutterte 7 kommunale hovedvannverk i store/mellomstore norske byer, antall personer forsynt pr vannverk: 35.000 490.000 Hvert vannverk registrerte 1 2 trykkløsepisoder pr måned over ett år (sept. 2003 sept. 2004) For hver episode, randomisert utvalg av: 10 eksponerte husstander (mottok vann berørt av trykkløsepisode) 10 kontrollhusstander (nærliggende til de eksponerte, men ikke berørt av trykkløsepisode) Gjennomførte telefonintervju med husstandene 1 2 uker etter episoden fant sted Data fra totalt 88 episoder, omfattet 612 eksponerte husstander og 549 kontrollhusstander

Trykkløsstudien 2003-2004: Hovedfunn: økt sykdomsrisiko i eksponerte husstander 612 husstander eksponert for trykkløsepisode 78 ekspoerte hustander med sykdom 534 eksponerte husstander uten sykdom AReksponerte:12,7% 547 kontrollhusstander ikke eksponert for trykkløsepisode 44 kontrollhustander med sykdom 503 kontrollhustander uten sykdom ARkontroller: 8,0% AR eksponerte AR kontroller Relativ risiko: RR = = 1,58; 95% CI: 1,1 2,3 Signifikant økt risiko for sykdom i eksponerte husstander

Trykkløsstudien 2003-2004: Noen andre viktige funn som styrker hovedfunnet Vi registrerte også faktorer som potensielt kunne påvirke resultat: utenlandsreise? barn i barnehage? husholdningens subjektive oppfatning av vannkvalitet årstid Kontroll (stratifisering) for disse faktorene påvirket ikke resultatet vesentlig lite sannsynlig at disse forholdene representerte feiklider Vi spurte om daglig forbruk av vann i husstanden (antall glass pr person og dag) Blant eksponerte husstander var økt daglig forbruk (> ett glass pr dag) sterkt assosiert med sykdom (RR= 4,9; 95 % CI: 1,6 15,2)

Trykkløsstudien 2003-2004: Noen risikofaktorer knyttet til de enkelte episodene Faktorer knyttet til økt sykdomsrisiko: Regn /nedbør mens arbeidet pågikk mulig sammenheng (RR = 1,3; 95% CI: 0,9 2,2) Varighet på vannavstenging > 6 timer signifikant sammenheng (RR = 1,9; 95% CI: 1,0 3,4) Faktorer knyttet til redusert sykdomsrisiko: Desinfeksjon av ledning med natriumhypokloritt etter gjennomført arbeid: Påviste ingen sammenheng (RR = 0,4; 95% CI: 0,1 1,2) Spyling av ledning etter gjennomført arbeid : Signifikant beskytende effekt (RR = 0,4; 95% CI: 0,2 0,8) Støtter hoved-hypotesen og indikerer potensielle beskyttende tiltak

Trykkløsstudien 2003-2004: Rapporter fra studien NORVAR-rapport 143/2005 Info om rapporten: http://norskvann.no/component/rsfiles/download?path=tosidere/r_143_hel serisiko_trykkloes_ledning.pdf&itemid=845 Vitenskapelig publikasjon: Nygard, K., E. Wahl, T. Krogh, O. A. Tveit, E. Bohleng, A. Tverdal, and P. Aavitsland. 2007. Breaks and maintenance work in the water distribution systems and gastrointestinal illness: a cohort study. Int. J. Epidemiol. 36:873-880.

Sykdomsutbrudd forårsaket av forurensing av vann under arbeid på ledningsnett Kristiansand 1993. Først rapportert: 80 syke etter å ha spist på restaurant; antatt årsak dårlig hygiene i restauranten, restauranten stengt Senere avklart: kommunalt vannverk hadde utført arbeid på vannledningsnettet i nærheten kloakkledning i samme grøft som vannledning; vannledning under reparasjon trolig forurenset av kloakkvann Ingen desinfeksjon av vannledning før den ble satt i drift Kommunalt vannverk idømt erstatning til restaurant, ca NOK 800.000

Erfaringer fra utbruddsovervåking Norge: 3 av 5 registrerte norske vannbårne sykdomsutbrudd knyttet til kommunale vannverk (totalt 2100 syke personer) var forårsaket av hendelser på ledningsnettet USA: 50 % av vannbårne utbrudd 1999 2002 forårsaket av forhold på ledningsnettet (MMWR Surveill. Summ. 2004;53:23-45).

Andre vitenskapelige studier som har demonstrert helsemessig betydning av forhold på ledningsnett Lengde på vannverkets ledningsnett i Svenske kommuner er assosiert med forekomst av Campylobacter-infeksjon blant befolkningen i kommunen (Nygård et al 2004) Økt forekomst av diare-sykdom blant abonnenter forsynt av vann som har oppholdt seg lenge i ledningsnett, studie fra Atlanta USA 2008 (Tinker et al 2009) Epidemiologisk studie fra Canada: 14 40 % av mage-tarmsykdom var forårsaket av drikkevann fra vannverk som oppfyller regelverkskrav til kilde og vannbehandling. Forurensing av vann på ledningsnett er trolig en vesentlig årsak (Payment et al 1997) Forekomst av diare i Storbritannia er signifikant assosiert med bortfall av vanntrykk hos abonnent (Hunter et al 2005)

Økt fokus på helsemessige forhold ved vannverkenes ledningsnett Prosjekter og rapporter fra Norsk Vann: Helsemessig sikkert vannledningsnett, rapport 161/2008. Bred gjennomgang av problemstillinger Tilbakeslagssikring i vannforsyningssystemer. Prosjekt pågår, rapport ferdig febr. 2015 Ny innsikt om vekst av patogene mikroorganismer på ledningsnett Legionella Muggsopp Frittlevende amøber (FLA) som vert for patogener (Legionella, Norovirus ) Bacillus cereus Aeromonas Biofilm og mikrobiologisk aktivitet i vannledningsnett har potensiell helsemessig betydning for forbrukerne, eller påvirker mattryggheten Økt oppmerksomhet mot helsemessige forhold ved vannledningsnett I vannverksbransjen I forskning Hos tilsynsmyndigheter

Har vannverkets personale like stor hygienefokus på ledningsnettet som i de øvrige delene av vannforsyningssystemet? 52

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012 Målsetting: Føre tilsyn med: Hvordan vannverkseiere sikrer at de har et ledningsnett som leverer trygt drikkevann til mottakere. Om det er god styring med vannkvalitetten i ledningsnettet Omfang: Reviderte 491 vannverk som forsyner vann til 3,88 mill. pers (77 % av befolkningen) Prioriterte ikke høydebasseng

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012: Forbedret bruk av data Mattilsynets datasystem (MATS) er i kontinuerlig utvikling Vi prøvde å utnytte dette i prosjektet: Bedre utnytting av grunnlagsdata fra vannverkenes årlige innrapportering Systematisert utnyttelse av observasjoner og bruk av formelle virkemidler under revisjonene Bedre muligheter for å følge med i data fra innrapporterte revisjoner mens prosjektet pågikk Bedre muligheter for resultatbearbeiding, f.eks. sortere resultat etter: vannverkenes størrelse samlet lengde av ledningsnett materialkvalitet i ledningsnett

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012: Hvordan styrte vi utførelsen?: Utvalg av vannverk: Klare kriterier bl.a. etter størrelse målsetting: representativt utvalg Informasjon til vannverkene: Generell info om prosjektet på MT s nettsider, i media og til bransjen Utarbeidet mal for standard brev til vannverkene med varsel om revisjoner Detaljerte sjekklister (kravpunktliste) for revisjonene

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012: Kravpunktene Kravpunktene: 1. Transportsystemets utforming og tilstand 2. Beredskapsplan - ledningsnettet 3. Drift av ledningsnettet 4. Fare for innsug og tilbakeslag 5. Prøvetakingsplan 6. Prøvetaking 7. Opplysningsplikt til mottakerne av vannet 8. Opplysningsplikt og rapportering til tilsynsmyndighetene 9. Internkontroll 10. Vannverkspersonalets kompetanse Utarbeidet veileder for hvert kravpunkt: Hjemmelsgrunnlag i regelverket Forventninger hva er godt nok? Eksempler på formulering av observasjoner og pålegg

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012: Opplæring av inspektørene Ca 60 inspektører deltok i revisjonene, tema på årlige nasjonale kurs for MT s drikkevannsinspektører Kurs oktober 2011: Gjennomgang av planer for prosjektet, veileder m.m. Kurs juni 2012: erfaringer fra revisjonene, gjennomgang av innrapporterte data Kurs mai 2013: gjennomgang og evaluering av prosjektet Tok i bruk Questback både under opplæring og evaluering Prosjektet har vært et viktig tiltak for opplæring av inspektørene - og for å bidra til enhetlig tilsyn

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012: Resultater fra revisjonene Antall vannverk fordelt på reaksjonsform 94 (19 %) 52 (11 %) 345 (70 %) Varsel om vedtak Påpeking av plikt Ingen reaksjon

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012: Avvik fra krav i regelverket, alle kravpunktene samlet Kravpunkt Transportsystemets utforming og Drift av ledningsnettet Fare for innsug og tilbakeslag Prøvetakingsplan Prøvetaking Opplysningsplikt til mottakerne av Opplysningsplikt, rapportering til Beredskapsplan - ledningsnettet Internkontroll - ledningsnett Vannverk personalets kompetanse 7 21 33 51 34 34 27 35 57 42 51 68 57 66 88 81 124 140 175 221 Varsel om vedtak Påpeking av plikt 0 50 100 150 200 250 Antall vannverk

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012: Transportsystemets utforming og tilstand 21 88 Ingen reaksjon Påpeking av plikt 382 Varsel om vedtak Hyppigste avvik: Mangler ved planer for vedlikehold og fornying av ledningsnett Manglende kartlegging / vurdering av ledningsnettets tilstand Vurdering: Godt planverk forutsetter god kartlegging og vurdering av tilstand. Kjennskap til ledningsnettets tilstand er nødvendig forutsetning for å prioritere riktig ved drift, rehabilitering og utskifting

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012: Drift av ledningsnettet 33 124 334 Ingen reaksjon Påpekning av plikt Varsel om vedtak Flest avvik var knyttet til: Mangler ved rutiner for å hindre forurensing ved reparasjoner på ledningsnettet Mangler ved rutiner for renhold av ledningsnettet Manglende etterlevelse av egne rutiner for renhold eller reparasjoner Vurdering: Aktuelle vannverk må forbedre rutiner for renhold og reparasjoner på ledningsnett

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012: Fare for innsug og tilbakeslag 221 219 Ingen reaksjon Påpekning av plikt Varsel om vedtak Flest avvik var knyttet til manglende: kartlegging av kritiske abonnenter vurdering av risiko for tilbakeslag av forurenset vann til vannverkenes ledningsnett vurdering av risiko for innsug kartlegging av sårbare abonnenter 51 Vurdering: Mange vannverk må få bedre rutiner for: kartlegging av farer og vurdering av risiko for innsug og tilbakeslag til eget nett kartlegging av sårbare abonnenter

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012: Beredskap ledningsnett 175 Ingen reaksjon 257 Påpeking av plikt Varsel om vedtak Flest avvik på krav om at: Personell skal være øvet og ha nødvendig kompetanse Beredskapsplanen med ROS-analyse var ikke oppdatert eller ROSanalyse manglet Kartlegging av uønskede hendelser på ledningsnettet manglet eller var mangelfull Manglet tiltak som skal utføres dersom uønsket hendelse oppstår Vurdering: Vannverket må sørge for at alt aktuelt personell har: tilgjengelig oppdatert og risikobasert beredskapsplan for ledningsnettet kjennskap til planen og hvilke tiltak som skal settes inn ved ulike hendelser blitt øvet og har nødvendig kompetanse og utstyr til å gjennomføre oppgavene 57

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012: Internkontroll, prøvetakingsplaner og opplysningsplikt 37 % av vannverkene fikk avvik på kravet om internkontroll manglet kartlegging av kritiske punkter på ledningsnettet hadde mangelfulle rutiner for arbeid på ledningsnettet. manglende avviksbehandling 30 % av vannverkene fikk avvik for mangler i prøvetakingsplanene planene revideres ikke jevnlig planene er i liten grad basert på risikovurdering 17 % av vannverkene hadde mangelfulle rutiner for å varsle mottaker

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012: Særtrekk ved de største vannverkene Vannverkene som forsyner > 50.000 personer har færre avvik enn vannverkene samlet Dette tyder på at de de største vannverkene har større grad av kontroll og dermed mindre fare for hendelser på ledningsnettet som kan føre til helsemessig utrygt vann, sammenliknet med alle de reviderte vannverkene under ett.

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012: Konklusjon fra prosjektet Ikke tilfredsstillende at 81 % av de reviderte vannverkene fikk påvist brudd på regelverket Vannverkene må bli bedre på å jobbe forebyggende for å sikre god styring og kontroll med vannkvaliteten i ledningsnettet. Selv om det i hovedsak er trygt å drikke vann som er tappet fra krana i Norge, viser resultatene at mange vannverk har utfordringer med å sikre hygienisk drift av ledningsnettet.

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012: MT s oppfølging med tilsyn overfor vannverkene: Alle vannverk som fikk vedtak om pålegg blir fulgt opp men ikke en del av prosjektet og derfor ikke samlet registrering av dette Eksempler fra distriktskontor Trondheim og Orkdal; pålegg til vannverkene Tilbakeslag fra ledningsnett: Må legge fram framdriftsplan for kartlegging og tiltak mot tilbakeslag fra nett: Vannverk har lagt fram planer MT følger med at plan etterleves Prøvetaking: Må sikre at prøvetakingsplaner er i samsvar med regelverkskrav Må sikre rutiner for håndtering av avvikende prøveresultat Arbeid på ledningsnett: Må etablerer rutiner for dette Beredskapsplan Må oppdatere beredskapsplan Opplæring: Må sikre tilstrekkelig opplæring av berørt personell

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012: Innspill til endring av drikkevannsforskriften Arbeid med revisjon av drikkevannsforskriften pågår Prosjektgruppen hadde møte med saksbehandler for revisjon av drikkevannsforskriften Leverte liste med innspill med ønsker: 1. Ta inn klarere krav til materielle krav til ledningsnettet og til drift av ledningsnettet 2. Ta inn krav til prøvetakingsplan som et generelt krav til drift (i dag: bare krav i tilknytting til godkjenning) 3. Mer spesifiserte krav til internkontroll 4. Krav til hygienekompetanse hos vannverkets personale 5. Avklaring av ansvar for tilbakeslag 6. Mer spesifiserte krav til beredskap 7. Gjøre vannverkseier sitt ansvar mer tydelig

Tilsynsprosjekt drikkevann 2012: Andre konsekvenser for MT s tilsyn Tilsyn med vannverkenes ledningsnett har vært prioritert område i både 2013 og 2014 Har ført til mer enhetlig tilsyn og bedre kompetanse hos inspektørene. Evalueringen avdekket delvis ulike vurderinger av hva som er godt nok, hvilke formelle virkemidler som skal brukes, og hjemling. Prosjektet har bidratt til mer oppmerksomhet om dette

Takk for oppmerksomheten!