FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen 28.09.2017 12:00 Ekstraordinært møte Saksliste Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes til informasjonen, Tlf 72 46 32 00 eller til postmottak@froya.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere beskjed. Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 119/17 17/2254 GNR 21 BNR 1 BYGGESAK Sistranda, 27.09.17 Gunn Heidi Hallaren Leder Siv-Tove Skarshaug Sekretær Saksdokumentene er lagt ut til offentlig ettersyn på følgende steder: www.froya.kommune.no. Melding til medlemmene: Møtet vil bli avholdt kl 12.00 på møterom C.
Saknr: 119/17 FRØYA KOMMUNE Hovedutvalg for forvaltning Møtedato: 28.09.2017 Saksbehandler: Jomar Finseth Arkivsaksnr: 17/2254 Arkivkode: GNR 21/1 Møtebok Sak nr: 119/17 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 119/17 Hovedutvalg for forvaltning 28.09.2017 GNR 21 BNR 1 BYGGESAK Forslag til vedtak: 1. Det gis dispensasjon fra kommunedelplan Sistranda og kommuneplanens arealdel for opparbeidelse av Steinalderstien som omsøkt. Saksopplysninger som fremgår i søknaden legges til grunn for tillatelsen 2. Dispensasjonen gis under følgende forutsetninger: Toppdekket: Det skal brukes 0-16 subbus på gangveier og stier. Det skal legges ut et lag med på minst 10 cm subbus over veiduk. Tilbakeføring av jordmasser og gjenoppretting av vegetasjonsdekket: Oppkastede grus og torvmasser som ligger i område må gjenbrukes. Massene må i størst mulig grad gjenbrukes hvor de skånsomt (uten å skade vegetasjonsdekket) legges tilbake på hver side veien. Vi ønsker at jordmassene skal deponeres tilbake til nærmet med det samme område de er tatt ifra. Om det ikke er nok jord og torvmasser må dette tilføres. Gravemaskin: denne skal ikke være alt for stor og den må være beltegående samt ha pusskuffe slik at den ikke skader vegetasjonsdekket. Behov for grøfting/drenering: Dette må avklares i detalj med Sør- Trøndelag Fylkeskommune slik at det ikke skader intakte boplassområder. Behov for flere rasteplasser evt. endringer: Område avklart i forbindelse med registreringer høsten 2016 skal brukes, ved eventuelt endringer så må dette avklares med Sør- Trøndelag Fylkeskommune. Behov for flytting av kulturminneskilt evt. nye skilt må vurderes. Det tillates ikke utvidelse/forlengelse av stien uten at dette er klarert med Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og Sør- Trøndelag Fylkeskommune. Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, datert 30.08.17 2. Kartvedlegg, datert 30.08.17 3. Høringsuttalelse Sør- Trøndelag Fylkeskommune, datert 26.09.17 4. Høringsuttalelse Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, datert 22.09.17 Saksopplysninger: Frøya kommune søker om dispensasjon for opparbeidelse av Steinalderstien som skal gå ifra vanntank på Sistranda ned til Hammarvatnet. Stien skal følge eksisterende sti/traktorveg i område. Utvidelsen skal gjøres for å får stien universelt utformet inkl. tilrettelegging for rullestolbrukere. Tiltaket berører områder avsatt i kommunedelplan for Sistranda (KDP) og kommuneplanens arealdel (KPA).
Saknr: 119/17 Sommeren 2016 ble arbeide med steinalderstien for første gang igangsatt, uten at dette var klarert og gjennomgått med kulturminnemyndigheten. Frøya kommune ble senere politianmeldt og bøtelagt på grunn av brudd på kulturminneloven. Vurdering: Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynet bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelen ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Arealbruk skal primært avtales gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner. Dette vil blant annet sikre at lokalisering av utbyggingsområder skjer etter en samlet vurdering av konsekvenser for samfunn, naturressurser og miljø. Kommuneplanens arealdel er kommunens førende dokument i utbyggingssaker og har blitt til gjennom en omfattende prosess hvor myndigheter og offentligheten har medvirket og der ulike interesser er veid opp mot hverandre for å finne en best mulig arealdisponering. Det samme gjelder for reguleringsplaner og for å bevare planen som et viktig styringsredskap for kommunes arealforvaltning skal det derfor ikke være kurant å fravike fra planen gjennom dispensasjon. Sosiale/økonomiske/helsemessige forhold blir normalt tillagt liten vekt. Forhold som teller er imidlertid at dispensasjonen ikke avklares bedre i en mer omfattende prosess(omregulering), den har ikke betydning for planen for øvrig, den medfører ikke presedens, den gir en bedre løsning enn det lovverket legger opp til eller at spesielle naturforhold/tekniske forhold gjør det «nødvendig» med dispensasjon (bratthet, kommunalt ledningsnett eller lignende). Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon, så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering av om de finner grunn å gi dette. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Alle saker som berører natur og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldlovens 8 12 (jfr. nml 7). 8 i naturmangfoldloven pålegger forvaltningen til å innhente og legge til grunn kunnskap om natur når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet. I området er det registrert arter av særlig stor forvaltningsinteresse: ansvarsarter og kritisk truet arter. Artene vil ikke bli påvirket i særlig stor grad av omsøkte tiltak, og det er vurdert slik at informasjonen er tilstrekkelig som grunnlag for videre arbeid, basert på innsendte søknad. 9 i naturmangfoldloven legger til grunn føre var prinsippet. Fordi kunnskapsgrunnlaget er godt er konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. 10 i naturmangfoldloven legger til grunn at en skal vurdere den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Tiltaket medfører noe tap av natur i form av arealbeslag, da dagens stitrase utvides. Konklusjonen tidligere i vurderingen er at ingen av de funnene som er gjort vil ha noen forsterket belastning. Det er derfor ikke behov for å vurdere økosystemtilnærming og samlet belastning. 11 i naturmangfoldloven legger det til grunn at tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Kostnadene, inklusive avbøtende tiltak, bæres av utbygger. Det vil i dette planområdet ikke være noen særlig miljøforringelse. Krav om avbøtende tiltak i forslag til vedtak. Kostnadene ved dette bæres av tiltakshaver. 12 i naturmangfoldloven legger til grunn at miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder blir brukt for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet. Det forutsettes at virksomheten driftes etter best mulig teknologi og
Saknr: 119/17 driftsmetoder. Det er lagt inn krav om tilbakeføring og gjenbruk av stedegne masser. Det er i tillegg krav til hvilket maskinelt kjøretøy og utstyr som skal/kan brukes. Rådmannens vurdering: Søknad om dispensasjon har vært på høring hos berørte sektormyndigheter, som har gitt sin uttalelse. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag: Fylkesmann har i sin uttalelse vist til at det i område er arter av særlig stor forvaltningsinteresse, men at avstanden mellom tiltak og arten er akseptabel. Utvidelse/forlengelse av turstien nødvendiggjør en faglig vurdering om stien vil forringe leveområdet til artene. Fylkesmannen anbefaler å bevare/tilbakeføre vegetasjon inntil stien som avbøtende tiltak. Opparbeidelse av turstier er et positivt tiltak som vil være med å stimulere både familier og barn og unge til å benytte nærområder. Her gjelder det også et område med historiske funn. Tiltak anses derfor som positivt. Sør- Trøndelag Fylkeskommune: Tiltaket er godt for friluftsliv der folk bor, og vurderes til å være et ledd i kommunens folkehelsearbeid. I oversendte høringsbrev er det ikke redegjort for hvor tiltak som lavvo, fiskeplass, rasteplass og benker med bord er tenkt plassert. Det er ikke plasser på kart eller beskrevet hvordan dette skal gjøres. Ved dispensasjonsbehandling er det to vilkår som begge må være oppfylt før det er adgang til å gi dispensasjon. Det første vilkåret sier at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt. Det andre vilkåret sier at fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Område hvor stitrase ønskes opparbeidet er i kommunedelplan for Sistranda og kommuneplanens arealdel avsatt til LNF- område. Stitrase ligger også ved Hammarvatnet og omfattes av pbl. 1-8, Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. I kommunedelplan for Sistranda og kommuneplanens arealdel er område avsatt til LNF, men avmerket som hovedturveg. Det framgår av 3.1 at det ikke kan igangsettes tiltak, herunder turveg, før det foreligger reguleringsplan. 4.2.a tillater kun bygge- og anleggsvirksomhet som er tilknyttet stedbunden næring. Formålet med ovennevnte bestemmelser er å sikre at tiltak som omfattes av den, er nødvendig med en faglig forsvarlig og grundig saksbehandling av kommunen. Den må foretas med en åpenhet og offentlighet av hensyn til ulike interesser som følger av en reguleringsplanbehandling. Det framgår av pbl. 12-1 at det er et kommunalt ansvar å sørge for å utarbeide reguleringsplaner der dette er bestemt i kommuneplanens arealdel, jf. 11-9, og der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av tiltak. Det fremgår av Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) at: «Visse tiltak vil alene i kraft av størrelsen utløse reguleringsplikt. I andre tilfeller kan tiltak som ikke i seg selv er så store, men der virkningene for omgivelsene er omfattende eller usikre, føre til reguleringsplikt. Dette kan være aktuelt for tiltak som plasseres i sårbare områder med f.eks. særlig verdifullt kultur- eller naturlandskap, områder som er preget av bevaringsverdig bebyggelse eller på annen måte har særlig vernekarakter.» Det søkes også dispensasjon ifra 4.2.a. i kommunedelplan for Sistranda. Det framgår her at det kun tillates bygge og anleggsvirksomhet som er tilknyttet stedbunden næring. Hva som faller inn under LNF-formålet i pbl. 20-4 første ledd nr. 2 fremgår av Ot.prp. nr. 56 (1984-85) side 48: «I landbruks- natur og friluftsområder vil oppføring av bygninger i tilknytning til landbruksnæring være i samsvar med planen. Bebyggelse som ikke er ledd i stedbundet næring, vil i utgangspunktet være i strid med planen.» Pbl. 1-8 skal sikre at det i 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag, tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Område langs Hammarvatnet inngår også i en hensynssone for restriksjoner for drikkevannskildene. Det framgår her av KPA 2.a at det ikke tillates noen inngrep som kan påvirke vannkvaliteten. Søker viser til at tiltaket i seg selv dreier seg kun om oppgradering av en eksisterende sti og traktorveg, og i liten grad dreier som en endring av dagens bruk av område. Dagens bruk av område til både landbruk og friluftsformål opprettholdes og forsterkes. Omsøkte tiltak vil dermed ikke vesentlig tilsidesette hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynet i lovens formålsbestemmelse.
Saknr: 119/17 Rådmann støtter seg til søkers argumentasjon og ser positivt på tiltaket, som også vil være et viktig bidrag til utviklingen trivsel og folkehelse i kommunen. Rådmannen kan ikke se at en dispensasjon fra arealplanen vil føre til at hensynene i plan- og bygningslovens formålsparagraf vil settes vesentlig til side. Anlegg av stier er et mindre inngrep som vil kanalisere ferdselen i jordbrukslandskapet og samtidig øke innbyggerens kunnskap og bevissthet rundt de mange kulturminnene kommunen har. Rådmannen viser også til at hensynet til landbruk ikke blir vesentlig tilsidesatt, da dagens traktorvei i forbindelse med landbruksjorda i område kun oppgraderes og vil fortsatt ivaretas. Rådmannen mener tiltaket ikke setter hensynene til LNFR-formålene vesentlig til side. Stien samtidig vil fremme friluftsinteressene. Pbl. 1-8 skal ivareta områder langs med sjø og vassdrag, fordi disse områdene er viktig for biologisk mangfold, friluftsliv, kulturverdier og landskapsverdier. Den er derfor definert som et område av nasjonal interesse, og gitt et spesielt vern gjennom bygge- og deleforbudet i 1-8 i plan- og bygningsloven. Det påligger ut i fra dette kommunen å være spesielt varsom med å gi dispensasjon for bygging og fradeling i 100- metersbeltet lang sjøen. Allmenne interesser skal ha fortrinn, og hensynet til friluftsliv, natur, kulturmiljø og landskap skal vektlegges. Anlegg av tursti som omsøkt vil nettopp fremme allmennhetens interesser, og vil etter rådmannens vurdering veie opp for de inngrep som gjøres. Omsøkte tiltak ta vare på, og fremme gamle kulturminner, og det er naturlig å ta i bruk eksisterende ferdselsårer for ivareta og begrense inngrep. Opprusting, av traktorvei/sti bidrar til å ta vare på lokal historie, og er derfor verdifullt både for lokalmiljøet og kommunen. Ved vurderingen om dispensasjonen har klart større fordeler enn ulemper, er det særlig de allmenne interesser som skal vektlegges. Det skal også legges vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. I Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) side 242 står det følgende: «Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Dagens 7 blir praktisert slik at det er tilstrekkelig med alminnelig interesseovervekt, men etter den nye bestemmelsen må det foreligge klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon.» Søker viser til at den planlagte oppgraderingen av stien ikke vil medføre vesentlige ulemper, utover det som allerede er gjort av skader, da arbeidet ble stoppet av Sør- Trøndelag Fylkeskommune. Det vises videre til at stien er med på å tilrettelegge for helse- og miljøtiltak for allmennheten, og fremmer folkehelse. I tillegg vises det til at det er positivt at tilrettelegging av stein gjør at flere kan gjøre seg kjent med Frøyas historie, særlig knyttet til steinalderen. Ulempene ved å gi dispensasjon er at den undergraver den rollen reguleringsplan har som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Det er ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Kommuneplanen og kommunedelplanen er kommunens førende dokument i utbyggingssaker og har blitt til gjennom en omfattende prosess hvor myndigheter og offentligheten har medvirket og der ulike interesser er veid opp mot hverandre for å finne en best mulig arealdisponering. For å bevare planen som et viktig styringsredskap for kommunens arealforvaltning skal det derfor ikke være kurant å fravike fra planens dispensasjon. Rådmann viser til at kommunen mest sannsynligvis ikke ville ha blitt bøtelagt for brudd på kulturminneloven, om steinalderstien hadde inngått i en reguleringsplanprosess, slik kommunedelplan krever. Berørte sektormyndigheter og kommunens innbyggere ville da ha hatt muligheten til å uttale seg om tiltaket, og avdekket de eventualiteter som ligger innenfor deres myndighets- og interesseområde. Krav til reguleringsplan sikrer også at kommunens innbyggere får mulighet til å uttale seg, og påvirke de utbygginger og tilrettelegginger som kommunen gjør i forbindelse med blant annet steinalderstien. Både interessegrupper og andre berørte får dermed muligheten til å skaffe seg eierskap til prosjektet, og påvirke utarbeidelsen til plan gjennom en demokratisk og åpen prosess. Rådmannen mener allikevel at det i denne saken er en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det godt belyst og vektlagt dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. Område åpnes for alle brukergrupper, det er positivt i folkehelseperspektiv, jordvernet er ivaretatt, friluftsliv, kulturmiljø og natur blir godt ivaretatt. Ut ifra en samlet vurdering mener rådmannen at fordelene er klart større enn ulempene, etter en smalet vurdering. Merknader fra sektormyndigheter er innarbeidet i forslag til vedtak og anses som ivaretatt.
Saknr: 119/17 Rådmannen kan ikke se at en dispensasjon fra arealplanen vil føre til at hensynene i plan- og bygningslovens formålsparagraf vil settes vesentlig til side; ei heller at hensynene til LNF-formålene settes vesentlig til side. Rådmannen mener det i denne saken er en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Anlegg av tursti er et mindre inngrep som fremmer allmennhetens interesser, og som etter rådmannens vurdering både gir grunnlag for bygging i områder langs sjø og vassdrag. Tiltaket vil ikke medføre omdisponering av jord, jf. de vurderinger som er gjort i saken. Forhold til overordna planverk: Avsatt til LNF i kommunedelplan for Sistranda og kommuneplanens arealdel. 3.1 og 4.2.a i KDP Pbl. 1-8 Økonomiske konsekvenser: Budsjettpost/kontostreng:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jomar Finseth Arkiv: GNR 21/1 Arkivsaksnr.: 17/2254 Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for forvaltning GNR 21 BNR 1 BYGGESAK Vedtak: Forslag til vedtak: 1. Det gis dispensasjon fra kommunedelplan Sistranda og kommuneplanens arealdel for opparbeidelse av Steinalderstien som omsøkt. Saksopplysninger som fremgår i søknaden legges til grunn for tillatelsen 2. Dispensasjonen gis under følgende forutsetninger: Toppdekket: Det skal brukes 0-16 subbus på gangveier og stier. Det skal legges ut et lag med på minst 10 cm subbus over veiduk. Tilbakeføring av jordmasser og gjenoppretting av vegetasjonsdekket: Oppkastede grus og torvmasser som ligger i område må gjenbrukes. Massene må i størst mulig grad gjenbrukes hvor de skånsomt (uten å skade vegetasjonsdekket) legges tilbake på hver side veien. Vi ønsker at jordmassene skal deponeres tilbake til nærmet med det samme område de er tatt ifra. Om det ikke er nok jord og torvmasser må dette tilføres. Gravemaskin: denne skal ikke være alt for stor og den må være beltegående samt ha pusskuffe slik at den ikke skader vegetasjonsdekket. Behov for grøfting/drenering: Dette må avklares i detalj med Sør- Trøndelag Fylkeskommune slik at det ikke skader intakte boplassområder. Behov for flere rasteplasser evt. endringer: Område avklart i forbindelse med registreringer høsten 2016 skal brukes, ved eventuelt endringer så må dette avklares med Sør- Trøndelag Fylkeskommune. Behov for flytting av kulturminneskilt evt. nye skilt må vurderes. Det tillates ikke utvidelse/forlengelse av stien uten at dette er klarert med Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og Sør- Trøndelag Fylkeskommune. Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, datert 30.08.17 2. Kartvedlegg, datert 30.08.17 3. Høringsuttalelse Sør- Trøndelag Fylkeskommune, datert 26.09.17 4. Høringsuttalelse Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, datert 22.09.17 Øvrige dokumenter (ikke vedlagt):
Saksopplysninger: Frøya kommune søker om dispensasjon for opparbeidelse av Steinalderstien som skal gå ifra vanntank på Sistranda ned til Hammarvatnet. Stien skal følge eksisterende sti/traktorveg i område. Utvidelsen skal gjøres for å får stien universelt utformet inkl. tilrettelegging for rullestolbrukere. Tiltaket berører områder avsatt i kommunedelplan for Sistranda (KDP) og kommuneplanens arealdel (KPA). Sommeren 2016 ble arbeide med steinalderstien for første gang igangsatt, uten at dette var klarert og gjennomgått med kulturminnemyndigheten. Frøya kommune ble senere politianmeldt og bøtelagt på grunn av brudd på kulturminneloven. Vurdering: Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynet bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelen ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Arealbruk skal primært avtales gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner. Dette vil blant annet sikre at lokalisering av utbyggingsområder skjer etter en samlet vurdering av konsekvenser for samfunn, naturressurser og miljø. Kommuneplanens arealdel er kommunens førende dokument i utbyggingssaker og har blitt til gjennom en omfattende prosess hvor myndigheter og offentligheten har medvirket og der ulike interesser er veid opp mot hverandre for å finne en best mulig arealdisponering. Det samme gjelder for reguleringsplaner og for å bevare planen som et viktig styringsredskap for kommunes arealforvaltning skal det derfor ikke være kurant å fravike fra planen gjennom dispensasjon. Sosiale/økonomiske/helsemessige forhold blir normalt tillagt liten vekt. Forhold som teller er imidlertid at dispensasjonen ikke avklares bedre i en mer omfattende prosess(omregulering), den har ikke betydning for planen for øvrig, den medfører ikke presedens, den gir en bedre løsning enn det lovverket legger opp til eller at spesielle naturforhold/tekniske forhold gjør det «nødvendig» med dispensasjon (bratthet, kommunalt ledningsnett eller lignende). Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon, så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering av om de finner grunn å gi dette. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Alle saker som berører natur og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldlovens 8 12 (jfr. nml 7). 8 i naturmangfoldloven pålegger forvaltningen til å innhente og legge til grunn kunnskap om natur når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet. I området er det registrert arter av særlig stor forvaltningsinteresse: ansvarsarter og kritisk truet arter. Artene vil ikke bli påvirket i særlig stor grad av omsøkte tiltak, og det er vurdert slik at informasjonen er tilstrekkelig som grunnlag for videre arbeid, basert på innsendte søknad.
9 i naturmangfoldloven legger til grunn føre var prinsippet. Fordi kunnskapsgrunnlaget er godt er konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. 10 i naturmangfoldloven legger til grunn at en skal vurdere den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Tiltaket medfører noe tap av natur i form av arealbeslag, da dagens stitrase utvides. Konklusjonen tidligere i vurderingen er at ingen av de funnene som er gjort vil ha noen forsterket belastning. Det er derfor ikke behov for å vurdere økosystemtilnærming og samlet belastning. 11 i naturmangfoldloven legger det til grunn at tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Kostnadene, inklusive avbøtende tiltak, bæres av utbygger. Det vil i dette planområdet ikke være noen særlig miljøforringelse. Krav om avbøtende tiltak i forslag til vedtak. Kostnadene ved dette bæres av tiltakshaver. 12 i naturmangfoldloven legger til grunn at miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder blir brukt for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet. Det forutsettes at virksomheten driftes etter best mulig teknologi og driftsmetoder. Det er lagt inn krav om tilbakeføring og gjenbruk av stedegne masser. Det er i tillegg krav til hvilket maskinelt kjøretøy og utstyr som skal/kan brukes. Rådmannens vurdering: Søknad om dispensasjon har vært på høring hos berørte sektormyndigheter, som har gitt sin uttalelse. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag: Fylkesmann har i sin uttalelse vist til at det i område er arter av særlig stor forvaltningsinteresse, men at avstanden mellom tiltak og arten er akseptabel. Utvidelse/forlengelse av turstien nødvendiggjør en faglig vurdering om stien vil forringe leveområdet til artene. Fylkesmannen anbefaler å bevare/tilbakeføre vegetasjon inntil stien som avbøtende tiltak. Opparbeidelse av turstier er et positivt tiltak som vil være med å stimulere både familier og barn og unge til å benytte nærområder. Her gjelder det også et område med historiske funn. Tiltak anses derfor som positivt. Sør- Trøndelag Fylkeskommune: Tiltaket er godt for friluftsliv der folk bor, og vurderes til å være et ledd i kommunens folkehelsearbeid. I oversendte høringsbrev er det ikke redegjort for hvor tiltak som lavvo, fiskeplass, rasteplass og benker med bord er tenkt plassert. Det er ikke plasser på kart eller beskrevet hvordan dette skal gjøres. Ved dispensasjonsbehandling er det to vilkår som begge må være oppfylt før det er adgang til å gi dispensasjon. Det første vilkåret sier at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt. Det andre vilkåret sier at fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.
Område hvor stitrase ønskes opparbeidet er i kommunedelplan for Sistranda og kommuneplanens arealdel avsatt til LNF- område. Stitrase ligger også ved Hammarvatnet og omfattes av pbl. 1-8, Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. I kommunedelplan for Sistranda og kommuneplanens arealdel er område avsatt til LNF, men avmerket som hovedturveg. Det framgår av 3.1 at det ikke kan igangsettes tiltak, herunder turveg, før det foreligger reguleringsplan. 4.2.a tillater kun bygge- og anleggsvirksomhet som er tilknyttet stedbunden næring. Formålet med ovennevnte bestemmelser er å sikre at tiltak som omfattes av den, er nødvendig med en faglig forsvarlig og grundig saksbehandling av kommunen. Den må foretas med en åpenhet og offentlighet av hensyn til ulike interesser som følger av en reguleringsplanbehandling. Det framgår av pbl. 12-1 at det er et kommunalt ansvar å sørge for å utarbeide reguleringsplaner der dette er bestemt i kommuneplanens arealdel, jf. 11-9, og der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av tiltak. Det fremgår av Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) at: «Visse tiltak vil alene i kraft av størrelsen utløse reguleringsplikt. I andre tilfeller kan tiltak som ikke i seg selv er så store, men der virkningene for omgivelsene er omfattende eller usikre, føre til reguleringsplikt. Dette kan være aktuelt for tiltak som plasseres i sårbare områder med f.eks. særlig verdifullt kultureller naturlandskap, områder som er preget av bevaringsverdig bebyggelse eller på annen måte har særlig vernekarakter.» Det søkes også dispensasjon ifra 4.2.a. i kommunedelplan for Sistranda. Det framgår her at det kun tillates bygge og anleggsvirksomhet som er tilknyttet stedbunden næring. Hva som faller inn under LNF-formålet i pbl. 20-4 første ledd nr. 2 fremgår av Ot.prp. nr. 56 (1984-85) side 48: «I landbruks- natur og friluftsområder vil oppføring av bygninger i tilknytning til landbruksnæring være i samsvar med planen. Bebyggelse som ikke er ledd i stedbundet næring, vil i utgangspunktet være i strid med planen.» Pbl. 1-8 skal sikre at det i 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag, tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Område langs Hammarvatnet inngår også i en hensynssone for restriksjoner for drikkevannskildene. Det framgår her av KPA 2.a at det ikke tillates noen inngrep som kan påvirke vannkvaliteten. Søker viser til at tiltaket i seg selv dreier seg kun om oppgradering av en eksisterende sti og traktorveg, og i liten grad dreier som en endring av dagens bruk av område. Dagens bruk av område til både landbruk og friluftsformål opprettholdes og forsterkes. Omsøkte tiltak vil dermed ikke vesentlig tilsidesette hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynet i lovens formålsbestemmelse. Rådmann støtter seg til søkers argumentasjon og ser positivt på tiltaket, som også vil være et viktig bidrag til utviklingen trivsel og folkehelse i kommunen. Rådmannen kan ikke se at en dispensasjon fra arealplanen vil føre til at hensynene i plan- og bygningslovens formålsparagraf vil settes vesentlig til side. Anlegg av stier er et mindre inngrep som vil kanalisere ferdselen i jordbrukslandskapet og samtidig øke innbyggerens kunnskap og bevissthet rundt de mange kulturminnene kommunen har. Rådmannen viser også til at hensynet til landbruk ikke blir vesentlig tilsidesatt, da dagens traktorvei i forbindelse med landbruksjorda i område kun oppgraderes og vil fortsatt ivaretas.
Rådmannen mener tiltaket ikke setter hensynene til LNFR-formålene vesentlig til side. Stien samtidig vil fremme friluftsinteressene. Pbl. 1-8 skal ivareta områder langs med sjø og vassdrag, fordi disse områdene er viktig for biologisk mangfold, friluftsliv, kulturverdier og landskapsverdier. Den er derfor definert som et område av nasjonal interesse, og gitt et spesielt vern gjennom bygge- og deleforbudet i 1-8 i plan- og bygningsloven. Det påligger ut i fra dette kommunen å være spesielt varsom med å gi dispensasjon for bygging og fradeling i 100-metersbeltet lang sjøen. Allmenne interesser skal ha fortrinn, og hensynet til friluftsliv, natur, kulturmiljø og landskap skal vektlegges. Anlegg av tursti som omsøkt vil nettopp fremme allmennhetens interesser, og vil etter rådmannens vurdering veie opp for de inngrep som gjøres. Omsøkte tiltak ta vare på, og fremme gamle kulturminner, og det er naturlig å ta i bruk eksisterende ferdselsårer for ivareta og begrense inngrep. Opprusting, av traktorvei/sti bidrar til å ta vare på lokal historie, og er derfor verdifullt både for lokalmiljøet og kommunen. Ved vurderingen om dispensasjonen har klart større fordeler enn ulemper, er det særlig de allmenne interesser som skal vektlegges. Det skal også legges vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. I Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) side 242 står det følgende: «Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Dagens 7 blir praktisert slik at det er tilstrekkelig med alminnelig interesseovervekt, men etter den nye bestemmelsen må det foreligge klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon.» Søker viser til at den planlagte oppgraderingen av stien ikke vil medføre vesentlige ulemper, utover det som allerede er gjort av skader, da arbeidet ble stoppet av Sør- Trøndelag Fylkeskommune. Det vises videre til at stien er med på å tilrettelegge for helse- og miljøtiltak for allmennheten, og fremmer folkehelse. I tillegg vises det til at det er positivt at tilrettelegging av stein gjør at flere kan gjøre seg kjent med Frøyas historie, særlig knyttet til steinalderen. Ulempene ved å gi dispensasjon er at den undergraver den rollen reguleringsplan har som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Det er ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Kommuneplanen og kommunedelplanen er kommunens førende dokument i utbyggingssaker og har blitt til gjennom en omfattende prosess hvor myndigheter og offentligheten har medvirket og der ulike interesser er veid opp mot hverandre for å finne en best mulig arealdisponering. For å bevare planen som et viktig styringsredskap for kommunens arealforvaltning skal det derfor ikke være kurant å fravike fra planens dispensasjon. Rådmann viser til at kommunen mest sannsynligvis ikke ville ha blitt bøtelagt for brudd på kulturminneloven, om steinalderstien hadde inngått i en reguleringsplanprosess, slik kommunedelplan krever. Berørte sektormyndigheter og kommunens innbyggere ville da ha hatt muligheten til å uttale seg om tiltaket, og avdekket de eventualiteter som ligger innenfor deres myndighets- og interesseområde. Krav til reguleringsplan sikrer også at kommunens innbyggere får mulighet til å uttale seg, og påvirke de utbygginger og tilrettelegginger som kommunen gjør i forbindelse med blant annet steinalderstien. Både interessegrupper og andre berørte får dermed muligheten til å skaffe seg eierskap til prosjektet, og påvirke utarbeidelsen til plan gjennom en demokratisk og åpen prosess.
Rådmannen mener allikevel at det i denne saken er en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det godt belyst og vektlagt dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. Område åpnes for alle brukergrupper, det er positivt i folkehelseperspektiv, jordvernet er ivaretatt, friluftsliv, kulturmiljø og natur blir godt ivaretatt. Ut ifra en samlet vurdering mener rådmannen at fordelene er klart større enn ulempene, etter en smalet vurdering. Merknader fra sektormyndigheter er innarbeidet i forslag til vedtak og anses som ivaretatt. Rådmannen kan ikke se at en dispensasjon fra arealplanen vil føre til at hensynene i plan- og bygningslovens formålsparagraf vil settes vesentlig til side; ei heller at hensynene til LNFformålene settes vesentlig til side. Rådmannen mener det i denne saken er en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Anlegg av tursti er et mindre inngrep som fremmer allmennhetens interesser, og som etter rådmannens vurdering både gir grunnlag for bygging i områder langs sjø og vassdrag. Tiltaket vil ikke medføre omdisponering av jord, jf. de vurderinger som er gjort i saken. Forhold til overordna planverk: Avsatt til LNF i kommunedelplan for Sistranda og kommuneplanens arealdel. 3.1 og 4.2.a i KDP Pbl. 1-8 Økonomiske konsekvenser: Budsjettpost/kontostreng:
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Per-Anders Robertsen 73 19 92 38 22.09.2017 2017/6086-421.4 Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref. 23.08.2017 Frøya kommune Postboks 152 7261 Sistranda Uttalelse - dispensasjon fra reguleringsplan - etablering av tursti - Steinalderstien - Sistranda - Frøya kommune Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse. Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene: Miljøvern Det søkes om dispensasjon fra kommunedelplan for Sistranda med krav til reguleringplan for etablering av tursti i Frøya kommune. Det fremkommer av kommunens redegjørelse for tiltaket at tiltaket ikke kommer i konflikt med arter av særlig stor eller stor forvaltningsinteresse. Tiltaket er også av en slik art at det medfører begrenset endring i forhold til dagens situasjon. Fylkesmannen er delvis enig i denne redegjørelsen. Fylkesmannen vurderer at tiltaket kan berøre leveområde til en art med særlig stor nasjonal forvaltningsinteresse, men at avstanden mellom tiltaket og arten er akseptabel. Fylkesmannen ønsker imidlertid å opplyse om at en eventuell utvidelse/forlengelse av turstien nødvendiggjør en faglig vurdering om stien vil forringe leveområdet til arten. Fylkesmannen anbefaler å bevare/tilbakeføre vegetasjon inntil stien som avbøtende tiltak. Barn og unge Opparbeidelse av turstier er et positivt tiltak som vil være med å stimulere både familier og barn og unge til å benytte nærområder. Her gjelder det også et område med historiske funn. Tiltak anses derfor som positivt. Konklusjon Fylkesmannen viser til ovennevnte kommentarer og har ingen ytterligere merknader. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som sender eget brev i saken. Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf nml 7). Før det fattes E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: www.fylkesmannen.no/st Organisasjonsnummer: 974764350
2 vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene 8-12 er vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f) miljøverndirektør Per-Anders Robertsen rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås HER