VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 23.01.2017 2016/20299 DERES DATO 12.12.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Ellen Meldahl tlf 958 15 997 DERES REFERANSE 2013/29299-14-191211/2016- GURS Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden i henhold til arbeidsmiljøloven(aml) 10-12 sjuende ledd for ansatte ved Akuttavdeling- Medisinske tjenester. Arbeidstilsynet viser til søknad av 12.12.2016. Om søknaden Fredrikstad kommune, org.nr 940039541 søker om adgang til å videreføre arbeidstidsordning med gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden med inntil 13,5 timer i løpet av 24 timer og 49,5 timer i løpet av sju dager for navngitte ansatte ved akuttavdeling, virksomhet Medisinske tjenester. Virksomhet medisinske tjenester består av avdelinger i to bygg, Helsehuset og Fredrikstad korttidsenter. Helsehuset består av administrasjon, overgrepsmottaket i Østfold, Fredrikstad kommunes rehabiliteringsavdeling, Fredrikstad kommunes akuttavdeling og Fredrikstad, Hvaler legevakt. Kommunale akutte døgnsenger er et sentralt virkemiddel i samhandlingsreformen. De skal blant annet gjøre det mulig å behandle akutt syke lokalt i stedet for å legge dem inn i sykehus. Om arbeidstidsordningen: - De lange vaktene går fra kl. 07.30 til 21.00, 08.00 til 21.30, 08.30 til 22.00 og 08.00 til 21.00 - Betalte matpauser avvikles formiddag og ettermiddag med 1,5 timers fri fra avdelingen, og her forstås den tiden ansatte er utilgjengelige for arbeidsgiver. De skal ikke være tilgjengelige for arbeidsgiver og kan forlate avdelingen. Det er i døgnrytmeplanen satt av tidspunkt for avvikling av 1,5 timer fri fra avdelingen i perioden kl.1400-16.00. Ansatte har tilgjengelig hvilerom. - Ansatte som har langvakter i turnus skal ha 2 timer «passiv tid» i løpet av 13,5 timer. Her forstås den tiden av vakten der de ansatte skal ha arbeidsoppgaver som er mindre belastende både fysisk og psykisk. Eksempler på arbeidsoppgaver som foregår i passiv tid er sosiale aktiviteter for pasientene, hviletid for brukerne, stille perioder i avdelingen som er satt opp i døgnrytmeplanen. Det går frem av søknaden at pasientene ofte har besøk i helgene og de ansatte kan da få større anledning til passiv tid. - Lengste ukentlige arbeidstid er 49,5 timer og gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke er 35,5 for ansatte i 100 % stilling. - Ukentlig hviletid overholdes. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no 73 19 97 00 974771748 7468 INTERNETT Norge www.arbeidstilsynet.no
VÅR REFERANSE 2 - Daglig hviletid er avtalt med organisasjonene ned til 8 timer og 30 minutter. I denne ordningen er hviletiden kortet ned til ni timer mellom de ordinære vaktene og før langvakt lørdag. Mellom de lange vaktene er det hviletid på 10,5 timer. - Det er ukentlig bruk av vaktkombinasjonen A-D med redusert hvile til ni timer. I forbindelse med helgevakter er det aftenvakt fredag som slutter kl. 22.30 før langvakt lørdag, noe som betyr at det er redusert hvile til 9 og 9,5 timer før langvakten på 13,5 timer. Det er videre redusert hviletid mellom de lange vaktene. - Helger med lange vakter følges av to fridager. - Fredrikstad kommune arbeider for en heltidskultur. Ordningen medfører arbeid hver fjerde helg for ansatte som arbeider vakter på 13,5 timer. - Ordningen er evaluert ved flere anledninger og en del av de ansatte, av grunner som blant annet egen helse (knær, hoft, rygg), hensyn til familie og behov for mer tilstedeværelse hjemme i helger, ønsket ikke utvidede vakter. I vedtak av 05.01.2016 om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, ga Arbeidstilsynet samtykke til arbeidstidsordning gjeldende til 10.02.2017. Arbeidstilsynet gjør oppmerksom på at tilsynet vurderer alle søknader konkret, uavhengig av tidligere saksbehandling. Det vil si at tilsynet vil kunne komme til et annet resultat, dersom det skulle vise seg at faktiske omstendigheter er endret, eller at tidligere vedtak er fattet på mangelfullt eller feilaktig grunnlag. Arbeidstilsynet finner at vilkåret for arbeid på natten/arbeid på søndager er tilstede. Tilsynet viser til at søknaden gjelder arbeid innen helse og omsorg. Beskrivelse av arbeidet Bemanningen i avdelingen som har 20 pasientsenger består av sykepleiere og helse og omsorgsarbeidere. Det deles på ansvarsvakt for sykepleierne i løpet av arbeidsdagen. Arbeidet består slik vi forstår det av stell, pleie, tilrettelegging, forberedelse til og bistand ved måltider, medisinering, med videre for pasienter som har korttidsplasser eller er innlagt som akuttpasienter. Drift av slike avdelinger vil medføre at pasientenes helse- og sykdomstilstand vil variere. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet i ønske om fulltidsstillinger og reduksjon av arbeidshelger for ansatte. Lovgrunnlaget og arbeidstilsynets vurdering Aml. 10-12 syvende ledd gir Arbeidstilsynet adgang til å samtykke til arbeidstidsordninger som fraviker kravet til daglig og ukentlig arbeidsfri, jf. 10-8 første og andre ledd, og grensen på 13 timer daglig arbeidstid i 10-5 tredje ledd. Det er ikke adgang til å gi tillatelse til en arbeidstidsordning som går utover de øvrige rammene i loven. Adgangen til å gi samtykke gjelder for helse- og omsorgsarbeid og vakt- og overvåkningsarbeid. Vilkårene for å gi samtykke er at arbeidet helt eller delvis er av passiv karakter (jf. 10-4 andre ledd), og at arbeidstakerne sikres kompenserende hvile eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern. Aml. 10-12 sjuende ledd er begrunnet i behovet for arbeidstidsordninger innen helse- og omsorgssektoren som avviker fra de ordinære reglene. Reglene åpner for mulighet til å etablere ordninger som er av stor betydning for brukerne av helse- og omsorgstilbud.
VÅR REFERANSE 3 Forutsetningen er at ordningen er forsvarlig for arbeidstakerne jf. aml. 10-2 og at arbeidstakerne ønsker å arbeide etter ordningen. Arbeidstilsynets adgang til å gi tillatelse i aml. 10-12 er ment å omfatte pasienter med særlige behov der det er ønskelig med kontinuitet i behandlingen/omsorgen. Grenser for aktiv daglig og ukentlig arbeidstid er imidlertid fastsatt gjennom forvaltningspraksis. Hovedregelen er at det ikke gis samtykke til vakter på over 10-10,5 timer aktiv alminnelig arbeidstid i løpet av 24 timer eller ca. 60 timer i løpet av 7 dager etter aml 10-5. Tiden mellom disse timene og maksimumsgrensene etter loven skal således være passiv arbeidstid/pauser. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet. Ved vurdering av om arbeidstidsordningen er forsvarlig må det blant annet ses hen til arbeidets art, grad av egenkontroll, mulighet for restitusjon og hvile m.v. Arbeidstilsynet vurderer den omsøkte turnusordningen til å være utenfor de rammer vi tillater. Vi legger vekt på flere faktorer. Aktivt arbeid I denne ordningen beskrives at ansatte kan forlate arbeidsplassen i halvannen time i løpet av de lange vaktene. Det er hvilerom tilgjengelig. Det vil si at den faktiske arbeidstiden er redusert til 12 timer. Videre er det beskrevet at det er passive perioder i løpet av dagen. Passive perioder beskrives blant annet ved at det rolige perioder og sosiale aktiviteter for pasientene. Ut i fra det vi forstår er ikke disse periodene nødvendigvis særlig fysisk aktive, men ansatte vil måtte være mentalt tilstede og slik sett vurderes ikke dette som passive perioder. Arbeidstilsynet legger også vekt på at tilstedeværelse og oppgaver vil være styrt av pasientenes behov for hjelp og bistand, og mulighet for kontroll over egen arbeidssituasjon vil være redusert. Det fremgår av tidligere korrespondanse at grunnbemanningen er god og at fravær ikke trenger å utløse behov for ekstrahjelp. Det fremgår imidlertid ikke hvilken betydning dette har for eventuell avvikling av «fritiden» eller pausene. Arbeidets art Det er lagt til grunn at arbeidet i hovedsak er aktivt. Ansatte vil være styrt av pasientenes behov for hjelp og bistand og ut i fra det som fremgår av virksomhetens risikovurdering vil ansatte gjennom arbeidsoppgaver ha belastninger på muskel og skjelett. Dette vil ut fra virksomhetens vurdering reduseres, ved pauser og fritid, bruk av hjelpemidler og gode arbeidsteknikker. Vi vurderer på tross av dette at de ergonomiske belastningene blir større når arbeidsdagene er lange. Flere enkelt operasjoner som hver for seg ikke blir sett på som tunge, kan til sammen, og over tid, føre til for høy totalbelastning. Summen av de enkelte belastningene kan da føre til helseskade. Ulike belastninger påvirker også hverandre. Psykiske belastninger som eksempelvis styrt arbeid, krav til oppmerksomhet, konsentrasjon og presisjon kan også føre til spenninger i muskulaturen og dermed forsterke effekten av den fysiske belastningen. Lange arbeidsdager Daglig arbeidstid utover normalen på ni timer krever større fysisk og mental utholdenhet. Det er mer belastende å arbeide flere lange dager etter hverandre for så å ha lengre friperioder,
VÅR REFERANSE 4 enn det er å arbeide etter en fast rytme med mindre daglig påkjenning. Forskning viser at arbeidstid utover åtte timer gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 %, og over 12 timer på rund 100 %. Effekten er kumulativ (oppsamlet) utover i arbeidstiden (STAMI Arbeidstid og helse 2008). Trøtthet som følge av lange vakter kan medføre risiko for feilhandlinger og overbelastningsskader, og på lang sikt medføre økt sykdomsrisiko. Lange arbeidsdager kan gå ut over arbeidstakernes mulighet til å forebygge uønskede hendelser og feilhandlinger. Uønskede hendelser i forbindelse med brukerkontakt eller feilhandlinger kan i dette tilfellet få direkte konsekvenser for pasientene, et eksempel på dette kan være feilmedisinering. Virksomheten opplyser om at de gjennom å legge inn 1,5 time fri i løpet av arbeidsdagen i tillegg til pauser undervegs har redusert risiko til et forsvarlig nivå knyttet til manglende konsentrasjon på grunn av lange arbeidsdager. Redusert hviletid Virksomheten opplyser om at de har gjennomgått og tilpasset arbeidsplanen for å oppnå en best mulig arbeidsplan, med blant annet færrest mulig aften/dag kombinasjoner med redusert hviletid mellom vaktene. Ut i fra det som fremkommer i søknaden er det lagt inn redusert hviletid i snitt hver uke. Slike vaktkombinasjoner «quick returns» fører normalt til redusert søvnmengde og søvnkvalitet blant ansatte. Lange arbeidsdager kan også komme i konflikt med arbeidstakerens søvnbehov, og akkumulert søvnmangel over flere netter vil påvirke evnen til å vise oppmerksomhet og aktsomhet. Det viser seg at 11 timers hvile mellom så vidt lange vakter for mange arbeidstakere ikke nødvendigvis vil være tilstrekkelig tid til å sikre nok hvile og søvn for å oppnå full restitusjon. I forbindelse med utvidede helgevakter får arbeidstakeren to påfølgende døgn med redusert hvile. Dette vil kunne føre til akkumulert trøtthet, økte belastninger som både kan gå utover helsen på lang sikt og sikkerhet og risiko for feilhandlinger på kort sikt. Velferdsmessige goder Ordningen er ønsket av ansatte, og dem som benytter ordningen har gode erfaringer med denne. Antallet helgevakter reduseres fra hver tredje helg til hver fjerde helg. Videre gis fridager før og etter arbeidshelger med lange vakter. Dette er forhold som vi forstår er ønsket, men ut ifra de belastninger som kan oppstå i forbindelse med de lange vaktene mener vi at ivaretakelse av helse og sikkerhet må veie tyngre enn de velferdsmessige godene i denne konkrete saken. Oppsummering Arbeidstilsynet har vektlagt at det er mer belastende å arbeide lange dager med etterfølgende fri, enn å arbeide kortere dager. Det er også vektlagt at arbeidet i hovedsak er aktivt, ergonomisk belastende, mentalt krevende gjennom kommunikasjon med pasienter og pårørende, og med redusert mulighet for egenkontroll i store deler av vakten. Videre vil redusert hvile i forbindelse med de lange vaktene forsterke belastningene ytterligere ved at det for mange vil føre til redusert søvnkvalitet og manglende mulighet for tilstrekkelig restitusjon i perioder. På denne bakgrunn finner Arbeidstilsynet at arbeidstidsordningen ikke er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den dermed ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-12 sjuende ledd, jf. 10-2 første ledd. Arbeidstilsynet avslår derfor søknaden.
VÅR REFERANSE 5 Vedtak Arbeidstilsynet gir avslag på søknad om vakter på inntil 13,5 timer daglig og 49,5 timer ukentlig etter aml. 10-12 sjuende ledd for ansatte ved Akuttavdeling Medisinske tjenester. Dere kan klage Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se www.arbeidstilsynet.no/klage. Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. Arbeidsmiljøloven 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på www.arbeidstilsynet.no, eller dere kan kontakte oss på telefon 73 19 97 00. Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/20299 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Ellen Meldahl seniorinspektør (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Fredrikstad kommune, Tillitsvalgte Fredrikstad kommune ved Hovedverneombud