Avslag på søknad om arbeidstidsordning, jf. aml tredje ledd og syvende ledd Skodje kommune, Prestemarka bu- og dagtilbod

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /6192 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Ingelin Gammersvik tlf DERES REFERANSE Skodje kommune Rådhuset Niusvegen SKODJE Att. Eirik Frøystad Avslag på søknad om arbeidstidsordning, jf. aml tredje ledd og syvende ledd Skodje kommune, Prestemarka bu- og dagtilbod Arbeidstilsynet viser til søknad av 10. januar 2017, tilleggsopplysninger av 10. og 28. februar og vedlagt referat fra drøftinger med tillitsvalgte. Om søknaden Skodje kommune, org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd og unntak fra aml syvende ledd. Søknaden gjelder arbeidstakere som jobber på Prestemarka, som er et bo- og dagtilbud for personer med psykisk utviklingshemming. Søknadsperioden er 1. januar til 31. desember Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige skiftlengde er 16 timer. I tillegg inneholder arbeidsplanen vakter på 14 timer og 13,5 timer. På de lange vaktene har arbeidstakerne 2 á 30 minutter pauser som inngår i arbeidstiden. Det legges opp til nattarbeid. Det legges opp til søndagsarbeid. Virksomheten er bundet av tariffavtale. Det er inngått turnusavtale med tillitsvalgte som blant annet åpner for redusert daglig arbeidsfri ned til 8 timer, jf. aml tredje ledd. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet i at flere av de ansatte ønsker en turnus der de kan jobbe mer komprimert for å få mer sammenhengende fritid. I tillegg pekes det på at en slik arbeidstidsordning gir mer stabilitet opp mot brukerne. Fra virksomhetens side påpekes det at det er lettere å tilby arbeidstakerne arbeidshelg hver fjerde i stedet for hver tredje helg, dersom man innfører en arbeidstidsordning med lange vakter. Videre at en vil kunne forhøye stillingsprosenten for den enkelte og at dette gir kontinuitet for både brukere og arbeidstakere. Virksomheten viser også til at det ved tilsyn fra Fylkesmannen ble anbefalt å innføre «denne typen turnusordning for både rekruttering og beholde kompetanse i eininga». Nærmere om arbeidet Prestemarka bu- og dagtilbod er samlokalisert med flere boliger og 35 personer er tilknyttet de ulike boligene. Brukerne er i alderen mellom 10 og 86 år. Aktivitetsnivået er sammensatt med mange individuelle behov og tilpasninger. Noen klarer seg mer selv enn andre. På spørsmål opplyser arbeidsgiver at spennet i diagnoser er stort og variert, men at de fleste brukerne har POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 diagnosen utviklingshemming. Noen har rene psykiatridiagnoser, mens flere har tilleggsdiagnoser som autisme/aspergerssyndrom. Arbeidsgiver skriver at de har få brukere som er utagerende mot andre brukere/personalet og at de har fire brukere med tvangsvedtak (eksempelvis holde hender og regulering av mat). Brukerne har egne dagsplaner/miljøplaner som varierer ut fra brukernes behov. Følgelig vil også arbeidstakernes arbeidsoppgaver variere etter den enkelte brukers behov. Arbeidsoppgavene varierer fra hjelp til dusj og stell, handle mat, kjøre tur, lage middag og andre aktiviteter som gå tur og lignende. Arbeidsgiver opplyser at det er stor variasjon i arbeidet da det gjøres ulike aktiviteter på de ulike dagene. Hos enkelte brukere kan det i kortere perioder være mer belastende enn hos andre, men arbeidsgiver opplyser at «vi er veldig bevisst på å fordele belastningen mellom oss, noe vi har gode rutiner og erfaringer med». Det blir jevnlig holdt «brukermøte» med de ansatte for å kartlegge ulike behov, trivsel og utfordringer. Arbeidstakerne har to pauser på 30 minutter i løpet av de lange vaktene. Pausene kan tas på eget kontor, på kjøkkenet eller på eget pauserom. Arbeidstakerne er tilgjengelig for arbeidsgiver i pausene. På spørsmål om passive perioder i løpet av arbeidsdagen, opplyser arbeidsgiver at på vaktene på 16 timer har arbeidstakerne sovende nattevakt i tidsrommet mellom kl og kl Ellers på døgnet er det også mulig å trekke seg tilbake når bruker ønsker å være alene, eller sover i løpet av vakten, da eksempelvis når bruker sover middag eller sover før kl Arbeidsgiver anslår at arbeidstakerne har slike passive perioder mellom 2 og 4 ganger hver vakt, og at lengden da varierer mellom 10 til ca. 30 minutter. Nattevaktene har egne soverom/kontor. Det er tilgjengelig dusj, bad, samt kjøkken/kjøleskap. Arbeidstilsynet forstår opplysningene i saken som at arbeidstakerne har sovende nattevakt i tidsrommet angitt ovenfor, og at de rykker ut ved behov. På spørsmål om hvor ofte nattevakten blir avbrutt, opplyser arbeidsgiver at «[u]trykning på vakt kan forekomme i perioder», men at det ikke gir «noen store utfordringer for oss i dag». Rettslig grunnlag Alminnelig arbeidstid Alminnelig arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av syv dager, jf. aml første ledd. Dersom det er behov for lengre arbeidstid, er det mulig å gjennomsnittsberegne arbeidstiden. Gjennomsnittsberegning Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakerne har lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Arbeidstilsynet kan samtykke til slik gjennomsnittsberegning av arbeidstiden innenfor gitte rammer, jf. aml tredje ledd. Arbeidstilsynet kan samtykke til en arbeidstid på inntil 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av syv dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en åtteukersperiode. I løpet av en 26-ukersperiode må imidlertid ikke gjennomsnittlig arbeidstid overstige alminnelig arbeidstid etter aml

3 VÅR REFERANSE 3 Videre følger det av aml første og andre ledd at arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer og minst 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av syv dager. Unntak etter aml syvende ledd Dersom det er behov for arbeidstid som bryter med grensene for arbeidstid og bestemmelsene om arbeidsfri, har Arbeidstilsynet en begrenset hjemmel til å samtykke til avvikende arbeidstidsordninger, se aml syvende ledd. Bestemmelsen åpner for at Arbeidstilsynet kan fravike kravet til daglig og ukentlig hvile i aml første og andre ledd, og grensen på 13 timers arbeidstid i 10-5 tredje ledd. De øvrige rammene i arbeidsmiljøloven må overholdes. Arbeidstilsynets adgang til å gi samtykke til avvikende arbeidstidsordninger er begrenset til helse- og omsorgssektorene, samt vakt- og overvåkningsarbeid. En forutsetning for samtykke til en avvikende arbeidstidsordning, er at arbeidet «helt eller delvis er av passiv karakter». Kravet om at arbeidet skal være «helt eller delvis av passiv karakter» tilsier at Arbeidstilsynet kan samtykke ut fra en helhetsvurdering av arbeidet. Arbeidet vil for eksempel være av passiv karakter i de tilfeller arbeidet krever tilstedeværelse, men gir rom for søvn og rolige perioder. Graden av passivitet må vurderes ut fra hvor mye arbeidstidsordningen avviker fra reglene i arbeidsmiljøloven, jf. Ot.prp. nr. 91 ( ) side 13. Videre kreves det at arbeidstakerne sikres «kompenserende hvile eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern», jf. aml syvende ledd. «Kompenserende hvile» er de tilfeller der mindre hvile i enkelte perioder kompenseres med tilsvarende fri i andre perioder. Hva som ligger i vilkåret om «kompenserende hvile» må vurderes konkret i forhold til hvilken bestemmelse det er tale om å fravike og hvordan fraviket skal gjennomføres. EU-domstolen har uttalt seg om fortolkningen av dette begrepet i Arbeidstidsdirektivet i forbindelse med forkortet daglig arbeidsfri, se sak C-151/02 Jaeger. Dommen slår fast at den kompenserende hvileperioden må følge umiddelbart etter den arbeidsperiode som den har til formål å kompensere for. Ved avvik fra kravet til daglig arbeidsfri, skal den kompenserende hvileperioden i prinsippet avvikles som en sammenhengende periode som tilsvarer den aktuelle reduksjon i daglig hvile. Hvileperioder som avvikles på andre/senere tidspunkter uten forbindelse til den arbeidsperiode som forlenges, anses ikke som kompenserende hvile i denne sammenheng. Dersom en arbeidstaker jobber i et døgn eller mer, regnes arbeidsperioden for å vare i 24 timer. En forkortet hvile er først oppstått i det den andre arbeidsperioden er gjennomført og må da anses å ha tilstrekkelig direkte forbindelse til den arbeidsforlengelsen som forkorter hvilen. Arbeidstilsynet har i sin praksis derfor lagt til grunn at reglene om forkortet hvile åpner for to arbeidsperioder med forkortet arbeidsfri etter hverandre. Arbeidstakeren må så få kompenserende hvile direkte etterpå. «Annet passende vern» vil bare være aktuelt under ganske særlige omstendigheter der det av objektive grunner ikke er mulig å yte «kompenserende hvile» umiddelbart etter perioden med forkortet arbeidsfri. At arbeidstaker kan gis «annet passende vern» må begrunnes i forhold knyttet til arbeidets art og ikke til forhold på virksomhetens side, som for eksempel lav bemanning. Kravet er kommentert i lovens forarbeider: «[p]assende vern vil bare være aktuelt i de arbeidssituasjoner eller arbeidsformer hvor hvileperioder ikke kan gis i erstatning», jf. Ot.prp.

4 VÅR REFERANSE 4 nr.49 ( ) side 319. Kravet er også kommentert i Johansen og Stueland (2015): Arbeidsmiljøloven, Kommentarer og praksis, s. 417: «Om det er mulig å gi kompenserende hvile, beror på en objektiv og etterprøvbar vurdering, og det skal svært mye til før det kan legges til grunn at det ikke er mulig å gi arbeidstakerne kompenserende hvile». Dersom det ikke er mulig å gi arbeidstakernes kompenserende hvile, må de altså gis «annet passende vern». Vilkåret er ikke utdypet i lovens forarbeider. Det er hentet fra Arbeidstidsdirektivet, men heller ikke der er uttrykket nærmere presisert. Kravet er kommentert i Johansen og Stueland (2015): Arbeidsmiljøloven, Kommentarer og praksis, s. 417: «Det er nærliggende å tenke seg vern som for eksempel stort innslag av passiv arbeidstid, gode hvilerom og en mulighet til å trekke seg tilbake. Noen ganger kan det være aktuelt med hviletid på et senere tidspunkt». Det kan for eksempel være rom for å gi passende vern ved former for passiv tjeneste der arbeidstaker kan hvile i arbeidstiden. Et annet eksempel er arbeid i institusjoner hvor arbeidstaker i lengre perioder lever sammen med institusjonens brukere og normalt kan sove uforstyrret hver natt og sikres lange perioder med hvile på dagen. I slike tilfeller vil det være mindre betenkelig at en redusert arbeidsfri periode ikke etterfølges av en tilsvarende forlenget og kompenserende hvileperiode, jf. C-151/02 Jaeger. Øvrige vilkår I tillegg til vilkårene som er gjennomgått ovenfor, følger det av aml første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Den siste forutsetningen som må være til stede dersom Arbeidstilsynet skal kunne samtykke til en arbeidstidsordning som avviker fra kravet om arbeidsfri og grensene for arbeidstid, er at ordningen må være ønsket av de ansatte. Kravet følger av arbeidsmiljølovens forarbeider, se Ot.prp. nr. 91 ( ) side 13. I arbeidstidsordningen det er søkt om her, legges det i tillegg opp til arbeid på søndager og på natten. Arbeid om natten og på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml andre ledd og andre ledd. Arbeidstilsynets vurdering Hva er arbeidstiden ved virksomheten? De lengste vaktene i denne saken, AN 3, strekker seg fra kl til kl , altså 16 timer. I løpet av disse vaktene har arbeidstakerne sovende vakt mellom kl og kl Av disse timene er 1/3 betalt, i tillegg eventuell tid som medgår til utrykning ved behov. Det vil si at arbeidstakerne får betalt for 12 timer med mindre det forekommer utrykning. Arbeidstilsynet går ut ifra at dette er årsaken til at påregnet arbeidstid på vaktene i turnusen som følger med søknaden er 12 timer. Arbeidstid er definert i aml første ledd som «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver». Høyesterett har tolket regelen og sier at den viser til den tid «arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver for å utføre arbeidsoppgaver i henhold til arbeidsavtalen. I lovens

5 VÅR REFERANSE 5 formulering ligger at det ikke nødvendigvis må utføres arbeid» (Rt s. 426, «Kårstødommen»). Det er dermed ikke avgjørende om arbeidstaker for eksempel får betalt for tiden eller ikke. Arbeidstilsynet viser til at arbeidstakerne som jobber AN 3-vaktene på 16 timer er tilgjengelige gjennom hele vakten. De sover på arbeidsstedet og rykker ut ved behov. Arbeidstilsynet er derfor av den oppfatning at hele vakten på 16 timer skal regnes som arbeidstid i arbeidsmiljølovens forstand. At arbeidstiden på AN 3-vaktene er 16 timer får innvirkning på hvor mange timer arbeidstakerne jobber i løpet av et døgn, en uke, åtte uker og 26 uker, se aml tredje ledd. Arbeidstilsynet har regnet ut hvor mye de fire arbeidstakerne som jobber AN 3-vakter i gjennomsnitt jobber på åtte og 26 uker. Arbeidstilsynet kommer til at gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av 26 uker vil overstige alminnelig arbeidstid ved virksomheten (35,5 timer) for to av arbeidstakerne. Dette gjelder Hofseth og Sunde som vil få en gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av 26 uker på henholdvis 39,4 og 35,7 timer. Den delen av søknaden som gjelder Hofseth og Sunde må dermed avslås på grunnlag av at arbeidstidsordningen bryter med tidsrammen for 26 uker i aml tredje ledd. Arbeidstilsynet drøfter de øvrige vilkårene i loven med hensyn til de andre arbeidstakerne, og finner det hensiktsmessig å foreta en subsidiær drøftelse av disse vilkårene også når det gjelder Hofseth og Sunde. Arbeidstilsynets vurdering vil dermed i fortsettelsen gjelde alle arbeidstakerne som omfattes av søknaden. Arbeidstilsynet bemerker at arbeidsgiver kan ta kontakt med Arbeidstilsynet dersom det er ønske om å få utlevert utregningen som ligger til grunn for denne delen av vedtaket. Kravet om forsvarlig arbeidstidsordning Neste spørsmål er om arbeidstidsordningen som er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, se 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Arbeidstidsordningen det er søkt om inneholder vakter på 13,5 timer, 14 timer og 16 timer. Av rundt 30 ansatte er 12 satt opp på vakter som varer lengre enn 13 timer. Dette etter arbeidstakernes eget ønske. Den sammensetningen som gir lengst arbeidsuke er fire 16- timersvakter på rad, i tillegg til en dagvakt, totalt 72 timer på vakt. Daglig arbeidstid utover normalen på ni timer krever større fysisk og mental utholdenhet. Det er mer belastende å arbeide flere lange dager etter hverandre for så å ha lengre friperioder, enn det er å arbeide etter en fast rytme med mindre daglig påkjenning. Forskning viser at arbeidstid utover åtte timer gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 %, og over 12 timer på rundt 100 %. Effekten er kumulativ (oppsamlet) utover i arbeidstiden (STAMI: Arbeidstid og helse 2008). Trøtthet som følge av lange vakter kan medføre risiko for feilhandlinger og overbelastningsskader, og på lang sikt medføre økt sykdomsrisiko. Lange arbeidsdager kan gå ut over arbeidstakernes mulighet til å forebygge uønskede hendelser og feilhandlinger. Uønskede hendelser eller feilhandlinger i forbindelse med brukerkontakt kan i dette tilfellet eksempelvis føre til utagering hos brukerne.

6 VÅR REFERANSE 6 Arbeidstakerne jobber på et bo- og dagtilbud for med personer med psykisk utviklingshemming. Som tidligere nevnt har noen av brukerne rene psykiatridiagnoser, mens flere har tilleggsdiagnoser som autisme/aspergerssyndrom. Trettifem personer er tilknyttet tilbudet og som det fremgår ovenfor, er det stor variasjon mellom brukerne både når det gjelder diagnoser, hvor mye hjelp de trenger og hva slags hjelp de trenger. Når det gjelder den fysiske og psykiske belastningen i arbeidet, viser Arbeidstilsynet til at arbeid ved bolig for personer med psykisk utviklingshemming som her, normalt ikke vil være spesielt fysisk krevende. Over tid vil det imidlertid være psykisk belastende med interaksjon og samhandling med personer med psykisk utviklingshemming/autisme. Selv om arbeidstakerne tidvis har rolige perioder hvor oppgavene går mer over i tilsyn og kommunikasjon, er arbeidet mentalt krevende og regnes dermed ikke som passivt. Arbeidstilsynet påpeker i den forbindelse at passivt arbeid i denne sammenheng er arbeid hvor arbeidstakeren ikke er tillagt bestemte arbeidsoppgaver. Det er videre opplyst i søknaden at det er svært få brukere som er utagerende, og at fire brukere har tvangsvedtak. Risikoen for feilhåndteringer av situasjoner ved eventuell utagering vil kunne øke når arbeidstakerne går lange vakter og blir slitne. Slike episoder kan være ekstra krevende psykisk og vanskeligere å håndtere for de arbeidstakerne som går lange vakter. Særlig gjelder dette dersom episoden oppstår på slutten av en lang vakt. Dersom arbeidstakeren er alene med brukeren de jobber med, vil også dette kunne være krevende og gi en ekstra belastning. Det er opplyst i søknaden at det forekommer passive perioder i løpet av arbeidsdagen, altså perioder hvor arbeidstakerne kan trekke seg tilbake uten å utføre konkrete arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver opplyser at de passive periodene vil komme «når det faller seg naturlig» i forbindelse med at bruker eksempelvis ønsker tid for seg selv eller at man ikke deltar på en aktivitet. Passive perioder kan også forekomme dersom bruker sover i løpet av dagen eller før kl I e-post 28. februar anslår arbeidsgiver at periodene normalt varer mellom 10 og ca. 30 minutter og oppstår mellom 2 og 4 ganger per vakt. I tillegg har arbeidstakerne pause på tilsammen 1 time per vakt. Slik Arbeidstilsynet forstår det vil altså de passive periodene anslagsvis variere mellom 20 minutter per dag (2 ganger x 10 minutter) til 2 timer (4 ganger 30 minutter). Selv om Arbeidstilsynet antar at de færreste langvakter kun vil innebære 20 minutters passivitet i tillegg til pauser, oppfatter Arbeidstilsynet det som at arbeidstakerne risikerer at arbeidsdagene kun har forholdsvis få og korte passive innslag. I tillegg vil arbeidstakernes muligheter til å ha passive perioder i løpet av dagen, og i hvilken grad arbeidstakerne har egenkontroll i arbeidet, avhenge av brukeren og hvilke konkrete situasjoner som oppstår på vakten. Dette går også frem av søknaden hvor arbeidsgiver påpeker at det i kortere perioder kan være mer belastende å jobbe med den enkelte bruker enn med andre. På bakgrunn av forholdene som er gjennomgått ovenfor finner Arbeidstilsynet at arbeidstidsordningen ikke er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den dermed ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf første ledd. Arbeidstilsynet har særlig lagt vekt på at arbeidstakerne har inntil fire lange vakter på rad i tillegg til at flere av vaktene, da særlig 13,5- og 14-timersvaktene, har forholdsvis få og korte passive innslag. Det er også lagt vekt på at noen arbeidsuker har et svært høyt timetall. Arbeidstilsynet avslår søknaden. Selv om søknaden er avslått, finner Arbeidstilsynet det hensiktsmessig å foreta en subsidiær drøftelse av om kravene i aml syvende ledd til avvikende arbeidstidsordning er til stede.

7 VÅR REFERANSE 7 Dette er i hovedsak ment som veiledning for virksomheten, dersom virksomheten skulle ønske å søke på nytt, med en annen arbeidstidsordning. Kravene til avvikende arbeidstidsordning Arbeidsplanen det søkes om i denne saken legger opp til en daglig arbeidstid på inntil 16 timer, og en ukentlig arbeidstid på inntil 72 timer (Marzena uke 4). Arbeidstidsordningen bryter dermed både kravet om 11 timers arbeidsfri i løpet av 24 timer og grensen på 13 timers arbeidstid. Det fremgår av «PROTOKOLL» fra 9. januar 2017 at arbeidsgiver og tillitsvalgt har blitt enige om at «[f]ritid mellom kvelds- og helgevakter er: 8 timer». Arbeidstilsynet forstår dette som at det er inngått en avtale etter aml tredje ledd om redusert arbeidsfri inntil 8 timer i løpet av 24 timer. Det fremgår ikke av avtalen hvordan arbeidstakerne skal få «kompenserende hvile», alternativt «annet passende vern» ved redusert arbeidsfri. Spørsmålet er om vilkårene for samtykke til avvikende arbeidstidsordning etter aml syvende ledd er til stede. Både kravet om at arbeidet må knytte seg til helse- og omsorgssektoren og at arbeidstidsordningen må være ønsket av de ansatte, er oppfylt i denne saken. De gjenstående problemstillingene er om arbeidstakerne får «kompenserende hvile» eller, dersom dette ikke er mulig, «annet passende vern», samt om arbeidet er «av helt eller passiv karakter». Kompenserende hvile Arbeidsplanen legger opp til tre typer lange vakter som nødvendiggjør unntak fra aml syvende ledd: AN 3: fra kl til kl (16 timer). L: fra kl til kl (13,5 timer). M4: fra kl til kl (14 timer). Sett bort fra to enkeltstående vakter i turnusen, er samtlige lange vakter satt opp to til fire ganger etter hverandre i arbeidsplanen. Når vakter på over 13 timer er satt opp etter hverandre får ikke arbeidstaker 11 timer sammenhengende hvile i løpet av 24 timer etter aml første ledd. Arbeidstaker skal da ha «kompenserende hvile». Dette er et krav uavhengig av om arbeidsgiver og tillitsvalgt inngår en avtale om forkortet hvile etter aml tredje ledd som det er gjort her, eller om Arbeidstilsynet skal gi unntak fra kravet om daglig arbeidsfri etter aml syvende ledd. Det oppstår redusert arbeidsfri mellom vakt 1 og 2, mellom vakt 2 og 3 og mellom vakt 3 og 4. Etter Arbeidstilsynets syn må timene redusert arbeidsfri kompenseres direkte etter den andre lange vakten for at vilkåret om kompenserende hvile skal være oppfylt. Dette gjelder uavhengig av om vaktene er på 16, 14 eller 13,5 timer. I arbeidsplanen forekommer det mer enn to lange vakter etter hverandre for samtlige arbeidstakere. Vilkåret om kompenserende hvile er dermed ikke oppfylt for noen av arbeidstakerne. Neste vurderingstema er om det i denne saken er et alternativ å gi arbeidstakerne «annet passende vern» som restitusjon i stedet for kompenserende hvile. Der kompenserende hvile ikke er mulig

8 VÅR REFERANSE 8 Dersom «det ikke er mulig» å gi arbeidstakeren «kompenserende hvile», må arbeidstakerne få «annet passende vern». For at vilkåret om «annet passende vern» skal være aktuelt, må det altså foreligge særlige omstendigheter som gjør at det objektivt sett ikke er mulig å yte kompenserende hvile umiddelbart etter perioden med forkortet arbeidsfri. At arbeidstaker kan gis «annet passende vern» må begrunnes i forhold knyttet til arbeidets art og ikke til forhold på virksomhetens side, som for eksempel lav bemanning. Hovedbegrunnelsen for søknaden om lange vakter er et ønske fra arbeidstakerne om en mer komprimert arbeidstid. I tillegg vises det til at lange vakter vil gi mer stabilitet for brukerne og muligheter for en høyere stillingsprosent for de ansatte, se «Begrunnelse for søknaden» for ytterligere opplysninger. Ut fra det opplyste er nåværende arbeidsplan satt opp uten vakter som overskrider 13 timer og det foreligger ikke forhold i saken som tilsier at arbeidets art nylig har endret seg på en slik måte at tre og fire lange vakter er nødvendig på grunn av forhold ved arbeidets karakter. Arbeidstilsynet har derfor kommet til at det er «mulig» å gi kompenserende hvile i denne saken. Eksempelvis kan virksomheten redusere lengden på vaktene og/eller redusere antallet lange vakter etter hverandre. Det foreligger ikke forhold i saken som tilsier at en slik løsning ikke er mulig på grunn av arbeidets art. Subsidiært er søknaden avslått på dette grunnlaget. Arbeidstilsynet finner det ikke hensiktsmessig å drøfte flere vilkår subsidiært i denne saken. Arbeidstilsynet har dermed ikke vurdert om arbeidet er av «helt eller delvis» av passiv karakter og om arbeidstakerne får «annet passende vern», jf. aml syvende ledd. Oppsummering Den delen av søknaden som gjelder Hofseth og Sunde blir prinsipalt å avslå fordi arbeidstidsordningen overskrider tidsrammen for gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av 26 uker etter aml tredje ledd, subsidiært da arbeidstidsordningen ikke anses forsvarlig etter aml tredje ledd, jf. aml første ledd og atter subsidiært da vilkåret for unntak fra aml syvende ledd ikke er tilstede. For de øvrige arbeidstakerne må søknaden prinsipalt avslås fordi arbeidstidsordningen ikke anses forsvarlig etter aml tredje ledd, jf. aml første ledd og subsidiært da vilkåret for unntak fra aml syvende ledd ikke er tilstede. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet avslår omsøkt arbeidstidsordning. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se

9 VÅR REFERANSE 9 Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. aml åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2017/6192 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Ingelin Gammersvik seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Skodje kommune Fagforbundet v/tjodun Huldal Rådhuset Nihusvegen SKODJE