1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. Med lærerutdannere mener vi lærere både på utdanningsinstitusjonene og i praksisfeltet som bidrar til å utdanne lærere. Et tettere samarbeid mellom lærerutdannere vil føre til større sammenheng mellom teori og praksis. Både utdanningsinstitusjon og praksisskoler/-barnehager har et felles ansvar for å skape gode lærere. Profesjonsaspektet ved våre utdanninger skal ivaretas. Våre lærerutdannere skal derfor ha en nær tilknytning til, og bidra til at studentene får en tilhørighet til lærerprofesjonen. Dette er en del av dannelsesprosessen i lærer
38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 1. Lærerutdannere på utdanningsinstitusjon Lærerutdannere på universitet og høgskole er en del av lærerprofesjonen. Deres helhetlige kompetanse er avgjørende for vår fremtidige yrkesutøvelse. Lærerutdannere skal holde seg oppdatert på praksisfeltet, blant annet gjennom hospitering og forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Det er viktig at lærerutdannere er oppdatert på nye faglige strømninger, forskning og på det som skjer i skolen og barnehagen. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3 Prinsipper for våre utdanninger, s. 6: Praksislærerne er lærerutdannere i praksisfeltet, og er viktige for studentenes utvikling og møte med yrkeslivet. Praksis skal sikre nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen, og gjøre studentene trygge i møte med yrkeshverdagen. Praksis må også etterstrebes i de pedagogiske og spesialpedagogiske utdanningene for å sikre at studentene får tilstrekkelig med praksiserfaring. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3 Prinsipper for våre utdanninger, s. 7: En av de viktigste faktorene for kvalitet i utdanningene er gode lærerutdannere, og lærerutdannernes helhetlige kompetanse er avgjørende for studentenes fremtidige yrkesutøvelse. De må derfor inneha pedagogisk, disiplinfaglig og didaktisk kompetanse, samt erfaring fra og kompetanse om praksisfeltet. Lærerutdannere skal drive praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid, og være en del av et bredt og robust fagmiljø. Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole eller barnehage minimum hvert femte år. Hentet fra vårt Prinsipprogram 4.1 Profesjon, s. 13: Alle deler av profesjonen skal delta i forsknings- og utviklingsprosjekter og ny kunnskap skal tilbakeføres til feltet. Lærere og pedagoger i barnehage, skole og støttesystem må sikres tilstrekkelig tilgang til relevant og oppdatert forskning. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.4 Innhold og kvalitet, s. 9: Studentene skal gjennomføre egne forsknings- og utviklingsprosjekter, og bli inkludert i relevante forskningsgrupper ved universitetene og høgskolene. Hentet fra vårt Prinsipprogram 4.2 Profesjonsutvikling, s. 14: Det må sikres at alle deler av profesjonen har jevnlig kontakt med universitet eller høgskole for faglig oppdatering og erfaringsutveksling. 1.1 Det skal være attraktivt å være lærerutdanner!
86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 Vi ønsker de beste lærerne. Derfor må det oppfordres til å bli lærerutdanner. Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.8 Våre utdannere, s. 11-12: Det bør innføres et meritteringssystem som sidestiller pedagogisk kompetanse med forskningskompetanse for tilsettinger og opprykk. Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere. Det må sikres en tilstrekkelig andel utdannere med førstekompetanse samt utdannere med profesjonsforankring. Det må finnes gode karriereveier inn mot å bli lærerutdanner. Derfor må det finnes tilstrekkelig med utdanningstilbud som kvalifiserer til å bli lærerutdanner. For at det skal være attraktivt å være lærerutdanner må lønns- og arbeidsvilkårene bedres i universitets- og høgskolesektoren. Det må finnes utdanningstilbud og karriereveier som kvalifiserer til å bli lærerutdanner. Hentet fra vårt Prinsipprogram 4.1 Profesjonen, s. 13: Det må arbeides for økt bruk av delte stillinger i barnehage eller skole og lærerutdanning. Det må legges til rette for å arbeide som lærer og samtidig forfølge en forskerkarriere. Det må sikres gode muligheter for å ta offentlig sektor-ph.d. innenfor læreryrket. Lærerutdannere må ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til. De må ha arbeidserfaring fra og være oppdatert på praksisfeltet, slik at de kan gi, og være, gode eksempler. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3 Prinsipper for våre utdanninger, s. 7: En av de viktigste faktorene for kvalitet i utdanningene er gode lærerutdannere, og lærerutdannernes helhetlige kompetanse er avgjørende for studentenes fremtidige yrkesutøvelse. De må derfor inneha pedagogisk, disiplinfaglig og didaktisk kompetanse, samt erfaring fra og kompetanse om praksisfeltet. Lærerutdannere skal ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til, og skal ha minst tre års relevant arbeidserfaring. Fagmiljøene ved utdanningsinstitusjonene skal bestå av vitenskaplig ansatte med høy kompetanse og ulik faglig bakgrunn for å sikre den faglige bredden i miljøene. Det må sikres en tilstrekkelig andel utdannere med førstekompetanse samt utdannere med profesjonsforankring. Lærerutdannere skal ha mastergrad eller høyere. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.8 Våre utdannere, s. 11:
133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 Utdannere på utdanningsinstitusjonene skal ha høgskole- eller universitetspedagogikk, formell kompetanse i veiledning, og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. Utdannere ved utdanningsinstitusjonene skal ha relevant mastergrad eller høyere. Det skal legges til rette for doktorgradsmuligheter innen lærerutdanningene. Hentet fra vårt Prinsipprogram 4.1 Profesjon, s. 13: Det må legges til rette for å arbeide som lærer og samtidig forfølge en forskerkarriere. Det må sikres gode muligheter for å ta offentlig sektor-ph.d. innenfor læreryrket. En lærerutdanning skal åpne for karriereveier innenfor utdanningssektoren. Høyere lønn vil gjøre det mer attraktivt å være lærerutdanner. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.8 Våre utdannere, s. 11-12: Det bør innføres et meritteringssystem som sidestiller pedagogisk kompetanse med forskningskompetanse for tilsettinger og opprykk. God undervisning og pedagogisk kompetanse skal dokumenteres og gi status. For at det skal være attraktivt å være lærerutdanner må lønns- og arbeidsvilkårene bedres i universitets- og høgskolesektoren. 1.2 Motiverende undervisning og god oppfølging Lærerutdannere skal benytte varierte undervisningsmetoder. De skal motivere og være gode forbilder for studentene. Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet og får innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.8 Våre utdannere, s. 11: Utdannerne skal benytte varierte undervisningsmetoder og være profesjonelle forbilder. Lærerutdannernes faglige kompetanse og praksiserfaring skal være direkte relatert til faget og trinnspesialiseringen de underviser i. Det er viktig at de har erfaring fra å arbeide med den aldersgruppen de utdanner lærere for. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3 Prinsipper for våre utdanninger, s. 7: En av de viktigste faktorene for kvalitet i utdanningene er gode lærerutdannere, og lærerutdannernes helhetlige kompetanse er avgjørende for studentenes fremtidige yrkesutøvelse. De må derfor inneha pedagogisk, disiplinfaglig og didaktisk kompetanse, samt erfaring fra og kompetanse om praksisfeltet. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.4 Innhold og kvalitet, s. 9:
181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 Alle lærerutdanningene skal ha et fokus på tverrfaglighet som er tilpasset aldersgruppen utdanningene er rettet mot. Hentet fra vårt Prinsipprogram 4.1 Profesjonen, s. 13: Det må arbeides for økt bruk av delte stillinger i barnehage eller skole og lærerutdanning. Det må legges til rette for å arbeide som lærer og samtidig forfølge en forskerkarriere. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.5 Praksis, s. 9: Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot barnehagen må sikres praksis tilknyttet ulike aldersgrupper. Lærerutdannere skal tilegne seg kompetanse innen veiledning og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. De må kunne veilede studenter både i forhold til faglig og sosial utvikling. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha minimum 30 studiepoeng formell veiledningskompetanse. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.8 Våre utdannere, s. 11-12: Utdannere på utdanningsinstitusjonene skal ha høgskole- eller universitetspedagogikk, formell kompetanse i veiledning, og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. Lærerutdannere ved utdanningsinstitusjonene skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging. Lærerutdannere skal ha tilstrekkelig tid til å ivareta og følge opp studentene. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Lærerutdannere ved utdanningsinstitusjonene skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for et tettere samarbeid mellom lærerutdannere, innenfor og på tvers av fag. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.4 Innhold og kvalitet, s. 9: Alle lærerutdanningene skal ha et fokus på tverrfaglighet som er tilpasset aldersgruppen utdanningene er rettet mot.
228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for tverrprofesjonelt samarbeid mellom lærer- og pedagogutdanninger og andre relevante aktører innen barnehage, skole og støttesystem. 1.3 Tilknytning til praksisfeltet Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannere holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole og barnehage. Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole eller barnehage minimum hvert femte år. Lærerutdannere skal gjennomføre relevant praksis ved hospitering i skole og barnehagen hvert 5.år. Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole eller barnehage minimum hvert femte år. Lærerutdannere ved utdanningsinstitusjonene skal være delansvarlige for innholdet i praksis, for å få en tettere tilknytning til praksisfeltet. Utdanningsinstitusjonene skal sammen med praksisfeltet legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis, praksislærer og -veileder. Det skal være god sammenheng mellom undervisning på utdanningsinstitusjonen og oppgaver i praksis. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Praksislærere skal velges i samarbeid mellom rektor eller styrer og utdanningsinstitusjonen. Lærerutdannerne fra utdanningsinstitusjonen skal være tilstrekkelig tilstede på praksisstedet til å kunne observere og veilede studentene. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å sikre gode praksislæreravtaler, som sikrer at studentene blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Lærerutdannere skal drive praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid, og være en del av et bredt og robust fagmiljø. Lærerutdannere skal ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til, og skal ha minst tre års relevant arbeidserfaring.
274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 Lærerutdannere skal drive praksisrettet FoU og være en del av et bredt og kompetent fagmiljø. Lærerutdannere skal ha tilstrekkelig tid til studentene og FoU. Studenter må få innsikt i lærerutdannernes FoU-arbeid. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.8 Våre utdannere, s. 11-12: Våre utdanneres krav til forskning må ikke gå ut over undervisning og annet studentrelatert arbeid. Lærerutdannere skal drive praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid, og være en del av et bredt og robust fagmiljø. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.4 Innhold og kvalitet, s. 9: Studentene skal gjennomføre egne forsknings- og utviklingsprosjekter, og bli inkludert i relevante forskningsgrupper ved universitetene og høgskolene. Hentet fra vårt Prinsipprogram 4.1 Profesjonen, s. 13: Alle deler av profesjonen skal delta i forsknings- og utviklingsprosjekter og ny kunnskap skal tilbakeføres til feltet. Lærerutdannere skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene i praksisfeltet. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging etter studentenes behov. Lærerutdannere ved utdanningsinstitusjonene skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging. 2. Praksislærere Praksislæreren har en sentral rolle for studentens utvikling og er lærerutdannere i praksisfeltet. 2.1 Det skal være attraktiv å være praksislærer! Studenter i praksis skal være en berikelse for praksislærer, og gi mulighet for egenutvikling. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.5 Praksis, s. 11: Hele praksisstedet må ta ansvar for studentenes praksis og anse seg selv som lærerutdannere. For å sikre forutsigbarhet for studentene, må det utvikles flere partnerskapsmodeller som sikrer integrering mellom forskning og praksis. Det må arbeides for å opprette flere universitetsskoler og barnehager. Å være praksislærer skal være en karrierevei og være et godt utgangspunkt for videre karriere i skole og barnehage.
320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 Hentet fra vårt Prinsipprogram 3 om prinsipper for våre utdanninger, s. 6: Praksislærerne er lærerutdannere i praksisfeltet, og er viktige for studentenes utvikling og møte med yrkeslivet. Praksis skal sikre nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen, og gjøre studentene trygge i møte med yrkeshverdagen. Praksis må også etterstrebes i de pedagogiske og spesialpedagogiske utdanningene for å sikre at studentene får tilstrekkelig med praksiserfaring. Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere. For at det skal være attraktivt å være lærerutdanner må lønns- og arbeidsvilkårene bedres i universitets- og høgskolesektoren. Det må finnes utdanningstilbud og karriereveier som kvalifiserer til å bli lærerutdanner. Praksislærere skal sees på som en viktig del av skolen og barnehagen som helhet og verdsettes av skoleeier. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3 om prinsipper for våre utdanninger, s. 6: Praksislærerne er lærerutdannere i praksisfeltet, og er viktige for studentenes utvikling og møte med yrkeslivet. Praksis skal sikre nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen, og gjøre studentene trygge i møte med yrkeshverdagen. Praksis må også etterstrebes i de pedagogiske og spesialpedagogiske utdanningene for å sikre at studentene får tilstrekkelig med praksiserfaring. Praksislærere skal velges i samarbeid mellom virksomhetsleder og utdanningsinstitusjonen. Dette for å ivareta at de best egnede lærerne blir praksislærere. Praksislærere skal velges i samarbeid mellom rektor eller styrer og utdanningsinstitusjonen. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å sikre gode praksislæreravtaler, som sikrer at studentene blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. 2.2 Praksislærere skal være gode forbilder og gi god oppfølging Det skal kreves flere års arbeidserfaring fra læreryrket før man blir praksislærer. Nyutdannede skal ikke være praksislærere. Praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha minimum 30 studiepoeng formell veiledningskompetanse.
369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 Studentene skal veiledes og gis vurdering kontinuerlig før, under og etter praksis. Praksislærere skal ha god erfaring fra profesjonsfeltet og inneha studiepoeng i veiledningskompetanse. Utdanningsinstitusjonene skal sammen med praksisfeltet legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis, praksislærer og -veileder. Studentene skal gjennom tydelige vurderingskriterier veiledes og gis vurdering før, under og etter praksis. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha minimum 30 studiepoeng formell veiledningskompetanse. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Praksislærere skal holde seg oppdatert på relevante fagfelt. De skal koble eksempler fra praksis opp mot teori og forskning. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3 om prinsipper for våre utdanninger, s. 6: Praksislærerne er lærerutdannere i praksisfeltet, og er viktige for studentenes utvikling og møte med yrkeslivet. Praksis skal sikre nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen, og gjøre studentene trygge i møte med yrkeshverdagen. Studenter, utdanningsinstitusjon og praksissted skal samarbeide om å knytte teori, praksis og yrkeshverdag både før, under og etter hver praksisperiode. Hentet fra vårt Prinsipprogram 4.2 Profesjonsutvikling, s. 14: Det må sikres at alle deler av profesjonen har jevnlig kontakt med universitet eller høgskole for faglig oppdatering og erfaringsutveksling. Praksislærer bør ha kompetanse i faget de veileder studenten i. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i. Praksislærerne har ansvar for at studentene skal få innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver i yrket. Praksislærerne har ansvar for at studentene skal få innblikk i alle arbeidsoppgaver i yrket relevant til studentenes progresjon i studiet. Hentet fra vårt Prinsipprogram 1 Fremtidsrettede lærer- og pedagogutdanninger, s. 3:
419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 Lærer- og pedagogutdanningene må være forankret i forskning, være yrkesnære og ha et tydelig profesjonsfokus. En tydelig sammenheng mellom teori og praksis gjennom utdanningen er viktig, slik at studentene tilegner seg nødvendig faglig, sosial og emosjonell kompetanse, samt pedagogiske ferdigheter. Praksisperiodene skal være av en tilstrekkelig lengde som sikrer at studentene får gjennomført oppgaver knyttet til profesjonshverdagen på en tilfredsstillende måte. Det skal være god sammenheng mellom undervisning på utdanningsinstitusjonen og oppgaver i praksis. Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av studiet og får innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver. Studentene skal ha mulighet til å evaluere praksislærer. Studentene skal evaluere praksislærer skriftlig. Studentene skal ha mulighet til å evaluere praksislærer og praksissted skriftlig. 2.3. Arbeidsvilkår Praksislærere skal ha krav på tilrettelegging i arbeidssituasjonen for å ivareta sine oppgaver som praksislærer. Dette innebærer blant annet frigjort til fra ordinære arbeidsoppgaver til for- og etterarbeid sammen med studentene. Utdanningsinstitusjonene skal sammen med praksisfeltet legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis, praksislærer og -veileder. Studentene skal gjennom tydelige vurderingskriterier veiledes og gis vurdering før, under og etter praksis. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å sikre gode praksislæreravtaler, som sikrer at studentene blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Å være praksislærer skal gi tillegg i lønn. praksislæreravtaler, som sikrer at studentene blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Praksislærere skal ha mulighet til å drive faglig utvikling for å øke egen kompetanse.
469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 Hentet fra vårt Prinsipprogram 4 Prinsipper om profesjonen, s. 12: Å holde seg oppdatert på forskning og utdanningspolitikk er avgjørende i arbeidet som lærer og pedagog, og utdanningene skal gi oss grunnlag til å lese og bruke forskning. Profesjonsutvikling for lærere og pedagoger er både en rettighet og en plikt. Det må derfor være et system for faglig utvikling gjennom etter- og videreutdanningstilbud og andre typer systematisk kompetanseheving. Praksislærere skal ansees som en ressurs og ha mulighet for hospitering på Dette bidrar til en sterkere kobling til praksisfeltet og mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisskoler. 3. Samarbeid: Et godt samarbeid mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjon er avgjørende for kvaliteten på utdanningene. Det skal derfor være god kommunikasjon og klare forventinger mellom praksisfelt og universitet/høgskole. Hentet fra vårt Prinsipprogram 1 Fremtidsrettede lærer- og pedagogutdanninger, s. 3: Lærer- og pedagogutdanningene må være forankret i forskning, være yrkesnære og ha et tydelig profesjonsfokus. En tydelig sammenheng mellom teori og praksis gjennom utdanningen er viktig, slik at studentene tilegner seg nødvendig faglig, sosial og emosjonell kompetanse, samt pedagogiske ferdigheter. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.5 Praksis, s. 9-11: Utdanningsinstitusjonene skal sammen med praksisfeltet legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis, praksislærer og -veileder. Det skal være god sammenheng mellom undervisning på utdanningsinstitusjonen og oppgaver i praksis. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å sikre gode praksislæreravtaler, som sikrer at studentene blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Hele praksisstedet må ta ansvar for studentenes praksis og anse seg selv som lærerutdannere. For å sikre forutsigbarhet for studentene, må det utvikles flere partnerskapsmodeller som sikrer integrering mellom forskning og praksis. Det må arbeides for å opprette flere universitetsskoler og barnehager. Praksisskolen må legge til rette for at studenter i praksis får undervise i det faget de spesialiserer seg i, uavhengig av fagene til praksislærer. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i.
518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 Oppfølging av studenter er både utdanningsinstitusjonenes og praksisfeltets ansvar. Studentene skal gjennom tydelige vurderingskriterier veiledes og gis vurdering før, under og etter praksis. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Hentet fra vårt Prinsipprogram 3.8 Våre utdanninger, s. 12: Lærerutdannere ved utdanningsinstitusjonene skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging. Praksisplaner skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Ved å inkludere praksisfeltet, vil lærerprofesjonen bli mer delaktig i utformingen av lærerutdanningene. Dette vil gi fremtidige lærere kompetansen som trengs i profesjonen. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Det skal være tydelige vurderingskriterier for gjennomføring av praksis. Disse skal utarbeides i samarbeid mellom praksislærere, lærerutdannere og utdanningsinstitusjon. Utdanningsinstitusjonene skal sammen med praksisfeltet legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis, praksislærer og -veileder. Studentene skal gjennom tydelige vurderingskriterier veiledes og gis vurdering før, under og etter praksis. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Praksislærere skal hospitere hos universitet/høgskole. Dette vil gi studentene mer innblikk i konkrete arbeidsformer og metoder som brukes i barnehagen og skolen, og skolen og barnehagen som helhet. Lærerutdannere på utdanningsinstitusjon skal holde seg oppdatert på praksisfeltet. Studentene skal inkluderes i samarbeidet mellom praksisfeltet og
565 566 567 Studenter, utdanningsinstitusjon og praksissted skal samarbeide om å knytte teori, praksis og yrkeshverdag både før, under og etter hver praksisperiode.