Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Transkript

1 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er ein partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studentar som tek lærar- og pedagogutdanningar. Pedagogstudentene arbeider for rettane til medlemmene og for at lærarutdanningane skal vere profesjonsutdanningar av høg kvalitet. Prinsipprogrammet beskriv dei politiske prinsippa til dei øvste styrande i organisasjonen. 1

2 Innhald Rammer i høgare utdanning... 3 Rettane til studentane... 3 Utdanningane våre... 4 Opptak og rekruttering til lærarutdanningane... 5 Lærarutdannarane... 6 Praksis... 7 Profesjonen... 8 Rettleiing av nyutdanna lærarar og fagleg utvikling etter grunnutdanninga

3 Rammer i høgare utdanning Høgare utdanning er med på å sikre ei god samfunnsutvikling. Derfor er nasjonale rammer ein viktig faktor for å sikre likeverdige utdanningstilbod av høg kvalitet Lærarutdanningane skal vere styrte av nasjonale forskrifter som skildrar læringsutbyttet til studenten etter at utdanninga er ferdig. Innanfor dei gjeldande nasjonale forskriftene skal institusjonane ha fridom til å gi eit utdanningstilbod av god kvalitet. Innanfor dei gjeldande nasjonale rammene må utdanningsinstitusjonen leggje til rette for studentmobilitet Utdanningsinstitusjonane har eit ansvar for å kontinuerleg kvalitetsutvikle studietilboda. Finansieringsordninga i høgare utdanning skal i størst mogleg grad vere basisfinansiert. Ho skal ikkje vere til hinder for kvaliteten på studia eller på kompetansen til dei uteksaminerte studentane. Institusjonane skal vere sikra stabile økonomiske rammer og ha tryggleik til å kunne gjennomføre lovpålagde oppgåver som skikkavurdering, utan å risikere økonomiske tap. Institusjonane må få kompensasjon for utgifter i samband med særskilde skikkasaker. Utviklinga av høgare utdanning skal baserast på eit nasjonalt og internasjonalt forskingsgrunnlag samtidig som ein skal vareta nasjonale behov. Det skal leggjast til rette for internasjonal utveksling og samarbeid. All vurdering skal gjerast ut frå styringsdokument for utdanninga. Studentane skal vere involverte i fastsetjinga av vurderingskriteria. Det skal i hovudsak brukast eksterne sensorar ved eksamen. Studentar skal ha klagerett og høve til å få grunngiving ved alle eksamenar. Eksamen skal gi ei rettferdig vurdering av kvar enkelt student uavhengig av prestasjonane til andre studentar. Det skal vurderast om dagens organisering og dimensjonering i høgare utdanning er til det beste for samfunnet. Det skal utgreiast kva konsekvensar ei sentralisering og/eller ei samlokalisering av universitets- og høgskulesektoren vil medføre Rettane til studentane Alle skal ha like høve til å ta høgare utdanning. Studentmedverknad er viktig for å sikre kvalitet i studiet og gode vilkår for studentane gjennom utdanninga Høgare utdanning skal vere gratis, og studentar skal ikkje bli pålagde utgifter utover nødvendige læremiddel.

4 Studiefinansieringa må gjere det mogleg å vere heiltidsstudent. Studiestøtta skal derfor svare til minst 1,5 gonger grunnbeløpet i folketrygda, og ho skal betalast ut over elleve månader. Fullført utdanning skal gi pensjonspoeng. Utdanningsinstitusjonane skal leggje til rette for og oppmode til studentpolitisk engasjement. Studentpolitisk arbeid skal vere gyldig fråvær. Studentar har rett til reell medverknad i studiegjennomføringa. Studentane skal vere representerte i alle avgjerande råd og utval. Det skal leggjast til rette for at studentar systematisk evaluerer studia. Det skal gjennomførast både midtvegs- og sluttevaluering. Obligatorisk studentdeltaking skal berre brukast dersom studentane ikkje kan oppnå kunnskapen, ferdigheita eller kompetansen dei skal tileigne seg, på annan måte. Ved bruk av obligatorisk studentdeltaking skal gyldig fråvær vere lov. Det skal leggjast til rette for studentmobilitet mellom anna for å sikre at studentane kan fordjupe seg i det fagområdet / dei fagområda dei ønskjer. Ved gyldig fråvær skal studenten få sjansen til å oppfylle nødvendige krav for å gå opp til eksamen. Studentane skal sikrast kunnskap om skikkavurdering gjennom heile studieløpet. I prosessen skal det vere fokus på krava til studentane og retten deira til medverknad Utdanningane våre Det er utdanningane våre som kvalifiserer til arbeid som pedagogisk personale i utdanningssystemet. Lærarutdanningane skal heile tida prøve å bli best mogleg for å ruste lærarstudentane til å møte kvardagen i barnehage og skule. Utdanningane skal vere yrkesrelevante og gi studentane god fagleg tyngd og klar profesjonsidentitet. Lærarstudentar skal vere bevisste på rolla dei har som framtidige profesjonelle yrkesutøvarar, og det blir derfor venta at dei gjer ein god innsats både individuelt og saman med medstudentar, lærarutdannarar på institusjonen og i praksisfeltet Utdanningane skal vere krevjande og halde eit høgt fagleg nivå, og det må derfor vere tydelege krav og forventingar til studentane. Utdanningane skal gjere studentane i stand til å reflektere kritisk, bli bevisste på eigne haldningar og ta sjølvstendige val. Utdanningane skal vere baserte på forsking og gi studentane innsikt i forskings- og utviklingsprosjekta til lærarutdannarane, med høve til å delta. Studentane skal gjennomføre eigne slike prosjekt. Didaktisk teori og metode skal stå sentralt i alle faga i lærarutdanningane. Utdanningane skal sikre at studenten får ein grunnleggjande profesjonsfagleg digital kompetanse, der bruk av IKT som didaktisk verktøy, digital dømmekraft og kjeldekritikk skal vere i fokus.

5 Alle lærarutdanningane skal ha eit tverrfagleg fokus som er tilpassa aldersgruppa utdanningane er retta mot. Grunnskulelærar- og lektorutdanningane skal vere integrerte femårige masterutdanningar. Dei skal vere ulike lærarutdanningar, som gir ulik djupn og breidd i den faglege sluttkompetansen til studentane. Dei treårige faglærarutdanningane bør på sikt fasast ut. Det bør etablerast grunnskulelærarutdanningar med spesielt fokus på dei praktisk-estetiske faga og lektorutdanning i praktisk-estetiske fag med berre eitt fag. Det skal vere eit breitt mastertilbod på barnehagelærarutdanninga som kvalifiserer til, og er relevant for, arbeid i barnehagen. Det er eit mål at fleire barnehagelærarar tek mastergrad, og at det blir eit krav at styrar og pedagogisk leiar har mastergrad. Yrkesfaglærarutdanninga skal vere ein treårig bachelorgrad. Studentane skal vere sikra god oppfølging og kvalitetssikra rettleiing undervegs i studiet. Utdanningsinstitusjonane skal gjennomføre obligatorisk førstehjelpskurs før den første praksisperioden. Det skal vere passeleg mange studentar ved et studium, slik ein sikrar kvaliteten på tilbodet. Alle utdanningane våre skal praktisere ei grundig og gjennomgåande skikkavurdering av studentane, der alle partar i utdanninga skal delta. Utdanningsinstitusjonane har ansvar for at studentane er godt orienterte om skikkavurderinga, og at dei veit kva rettar og plikter som ligg i den gjeldande forskrifta. Skikkavurderinga skal innehalde minst éin utviklingssamtale i kvart studieår. Det skal leggjast til rette for sentraliserte og desentraliserte samlingsbaserte lærarutdanningar for studentar i arbeid i skule og barnehage. Desse utdanningane skal kvalitetssikrast på lik linje med ordinære lærarutdanningar. Nettbaserte løysingar kan brukast som eit supplement, men skal ikkje åleine kvalifisere til læraryrket. Andre vegar inn i læraryrka skal sikre sluttkompetansen til studentane til liks med dei ordinære lærarutdanningane Opptak og rekruttering til lærarutdanningane Skulen og barnehagen er mangfaldig og treng lærarar med ulik kompetanse. Derfor er det viktig at det finst ulike lærarutdanningar som kvalifiserer til arbeid på dei enkelte nivåa i utdanningssystemet. Visse utdanningar stiller spesielle krav til forkunnskapar, og det er viktig å differensiere dette for å kunne utdanne lærarar som dekkjer behova i samfunnet. Opptak til barnehagelærarutdanninga, grunnskulelærarutdanningane og lektorutdanninga skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 35 skulepoeng. Dersom ein søkjar manglar generell studiekompetanse, skal

6 alternativet vere opptak på grunnlag av relevant realkompetanse. Det skal utgreiast kva opptakskrava har å seie for lærarutdanningane. Det skal krevjast bachelor for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning. Ved opptak til yrkesfaglærarutdanninga skal det i tillegg vere krav om fullført fageller sveinebrev i gjeldande fagområde og minimum to års relevant yrkeserfaring etter at utdanninga er ferdig. For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal opptakskravet vere fullført relevant profesjonsretta bachelorutdanning i tillegg til krav om minimum to års relevant arbeidserfaring. Eller fag-/sveinebrev eller anna fullført treårig yrkesutdanning på vidaregåande nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover vidaregåande opplæringsnivå og fire års yrkespraksis. Politiattest skal krevjast ved opptak til alle lærarutdanningar. Ein må arbeide for at rekrutteringa til lærarutdanningane representerer mangfaldet i samfunnet Lærarutdannarane Lærarutdannarane er dei som utdannar lærarar på institusjonen og i praksisfeltet. Lærarutdannarane er ein del av lærarprofesjonen og den viktigaste faktoren for kvaliteten på utdanningane. Den samla kompetansen deira er avgjerande for den framtidige yrkesutøvinga vår Lærarutdannarane skal ha undervisningskompetanse og tileigne seg kompetanse innanfor rettleiing og didaktikk for undervisning på høgskule- og universitetsnivå. Lærarutdannarane ved utdanningsinstitusjonane skal ha relevant mastergrad eller høgare. Lærarutdannarane skal drive praksisretta forskings- og utviklingsarbeid og vere ein del av eit breitt og kompetent fagmiljø. Krav til forsking må ikkje gå utover det studentrelaterte arbeidet. Det må vere ein bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærarutdannarar. Det må finnast utdanningstilbod og karrierevegar som kvalifiserer til å bli lærarutdannar. For at det skal vere attraktivt å vere lærarutdannar, må lønns- og arbeidsvilkåra i universitets- og høgskulesektoren betrast. Lærarutdannarar må føle tilhøyrsle til profesjonen dei utdannar studentar til. Det skal leggjast til rette for og vere forventa at lærarutdannarane held seg oppdaterte på feltet gjennom hospitering i skule og barnehage. Lærarutdannarar skal gjennomføre relevant praksis ved hospitering i barnehage og skule minimum kvart femte år. Praksislærarar skal reknast som ein ressurs og ha høve til å hospitere på

7 utdanningsinstitusjonane. Det bidreg til ei sterkare kopling til praksisfeltet og meir samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisstaden. Lærarutdannarane skal nytte varierte undervisningsmetodar og vere profesjonelle førebilete. Lærarutdannarane skal følgje opp og gi nok rettleiing til studentane. Det skal inkludere både fagleg, didaktisk og pedagogisk oppfølging. Det skal leggjast til rette for å ta doktorgrad innanfor lærarprofesjonen. Lærarutdannarane må ha minst to års relevant arbeidserfaring Praksis Praksis er ein sentral del av utdanningane våre og skal sikre både nærleik til feltet og tilknyting til profesjonen. Studenten skal få eit realistisk bilete av det framtidige yrket. Praksislærarane speler ei signifikant rolle for utviklinga til studenten og er lærarutdannarar i praksisfeltet For å sikre ein tilfredsstillande praksis skal utdanningsinstitusjonane leggje til rette for regelmessig samla praksisvurdering. Alle delar av praksis skal kvalitetssikrast på lik linje med resten av utdanninga. Studentane skal gjennom tydelege vurderingskriterium få rettleiing og bli vurderte kontinuerleg før, under og etter praksis. Studentar, utdanningsinstitusjon og praksisstad skal samarbeide om å kople saman teori, praksis og yrkeskvardag både før, under og etter kvar praksisperiode. Alle lærarstudentar skal ha praksis kvart studieår i grunnutdanninga. Den må ikkje kollidere med forelesingar og andre delar av studiet. Praksisperiodane skal vere lange nok til å sikre at studentane får gjennomført oppgåver på ein tilfredsstillande måte. Praksisorganiseringa må sikre at studentane møter varierte praksisformer i studiet, og at dei få innblikk i alle relevante arbeidsoppgåver. Storleiken på praksisgruppa må ikkje vere til hinder for individuell rettleiing og oppfølging av kvar student. Studentar som tek lærarutdanning retta mot skulen, må sikrast praksis i dei faga utdanningane består av, og på dei alderstrinna dei skal undervise i. Studentar som tek lærarutdanning retta mot barnehagen, må sikrast praksis knytt til ulike aldersgrupper i barnehagen. Praksis i leiing og administrasjon skal vere ein del av barnehagelærarutdanninga. Praksis skal ha ein progresjon som svarer til den faglege progresjonen i studiet, for å skape sjølvstendige profesjonsutøvarar. Praksislærarar skal ha minimum tre års arbeidserfaring frå profesjonsfeltet og ha formell rettleiingskompetanse. Nyutdanna lærarar skal ikkje vere praksislærarar. Praksisplanar og vurderingskriterium skal utarbeidast i dialog mellom

8 utdanningsinstitusjonen, lærarutdannarar, studentar og praksislærarar. Praksislærarar skal veljast i samarbeid mellom verksemdsleiar og utdanningsinstitusjonen. Lærarutdannarane frå utdanningsinstitusjonen skal vere på praksisstaden lenge nok til å kunne rettleie studentane. Studentar skal ha høve til å ha praksis i andre delar av utdanningssystemet enn det utdanninga rettar seg mot. Studentane skal ha høve til å evaluere praksislæraren skriftleg. Det skal leggjast til rette for skuleovertaking i løpet av studiet. Studentar skal ikkje brukast som vikar eller assistent under praksis Profesjonen Lærarprofesjonen er lærarar og leiarar i barnehage, skule og lærarutdanning. Profesjonen og dei enkelte lærarane er dei som sikrar kvalitet i utdanningssystemet. Den etiske plattforma til lærarprofesjonen er eit grunnlagsdokument for profesjonsutøvinga og skal vere eit verktøy for refleksjon og dialog mellom lærarar. For å kunne kalle seg lærar må ein ha formell lærarutdanning. Profesjonsmedvit og profesjonsetikk skal vere eit gjennomgåande aspekt ved alle utdanningane våre. Alle delar av profesjonen skal delta i forskings- og utviklingsprosjekt, og ny kunnskap skal tilbakeførast til feltet. Fagpersonar frå heile utdanningsfeltet skal brukast aktivt både i praksis og undervisning i utdanningane. Alle pedagogiske stillingar skal ha eit formelt utdanningskrav, og ein kan ikkje få permanent dispensasjon frå det. Undervisningskompetanse i kvart enkelt fag i skulen krev fagrelevant utdanning. Ei lærarutdanning skal opne for karrierevegar innanfor utdanningssektoren. Det skal sikrast høg pedagogtettleik i alle delar av utdanningssystemet Rettleiing av nyutdanna lærarar og fagleg utvikling etter grunnutdanninga Lærarar skal auke og utvikle kompetansen sin gjennom heile den yrkesaktive karrieren. Det må vere eit godt system for fagleg utvikling både gjennom etter- og vidareutdanningstilbod og andre typar systematisk kompetanseheving. Fagleg utvikling for lærarar er både ein rett og ei plikt. Ei god rettleiingsordning er viktig for å hindre at nyutdanna lærarar vel andre karrierevegar utanfor skulen og barnehagen. Det er ein rett og ei plikt å få rettleiing som nyutdanna og nytilsett lærar. Det må leggjast nasjonale føringar for kva ei rettleiingsordning skal innehalde.

9 Rettleiingsordninga for nyutdanna og nytilsette skal ikkje vere nokon intensjonsavtale, men skal ha nasjonale rammer og vere lovfesta Alle lærarar i feltet skal ha jamleg kontakt med universitet eller høgskule for å få fagleg oppdatering og utveksle erfaringar. Nyutdanna lærarar skal få tilbod om rettleiingsordning. Det må utarbeidast nasjonale retningslinjer for ordninga. Ordninga skal vere ei støtte i yrkeskvardagen og ein arena for utvikling. Nyutdanna lærarar i skulen skal ha minimum 20 % redusert leseplikt det første året i jobb. Nyutdanna lærarar skal få oppnemnt ein rettleiar med formell rettleiingskompetanse på arbeidsplassen. Rettleiarar skal ha sett av tid til rettleiing. Lærarar skal ha gode høve til fagleg utvikling. Verksemdseigaren og arbeidsgivarar skal derfor leggje til rette for etter- og vidareutdanning, og universitet og høgskular skal ha gode tilbod om dette. Det skal vere gode høve til påbygging til mastergrad for alle lærarar. Det skal vere gode etter- og vidareutdanningstilbod som er spesielt retta mot barnehage- og skuleleiinga. 9