Retningslinjer for gjennomføring

Transkript

1 Retningslinjer for gjennomføring 2012 Kartleggingsprøver i grunnskolen Versjon desember 2012 nynorsk 1

2 Innhald 1. Føremålet med kartleggingsprøver Praktiske opplysningar Tidspunkt for gjennomføring av kartleggingsprøvene Distribusjon av obligatoriske kartleggingsprøver Bestilling av frivillige kartleggingsprøver Kartleggingsprøver på samisk Ansvar for gjennomføringa Deltaking og fritak Individuelt fritak Skolar som gir opplæring etter alternative læreplanar Internasjonale og utanlandske skolar Særskild tilrettelegging Rettleiingsmateriell Gjennomføring av kartleggingsprøvene Etterarbeid Behandling av resultata Vurdering og bruk av resultata Bekymringsgrenser Sjekkliste over viktige oppgåver for skoleleiaren

3 1. Føremålet med kartleggingsprøver Informasjonen frå kartleggingsprøvene skal brukast av skolen og lærarane for å identifisere elevar med særskilde utfordringar, slik at dei kan få ekstra oppfølging. Kartleggingsprøvene er lagt til steget for å kartleggje og identifisere dei elevane som ikkje har tileigna seg nødvendige ferdigheiter i begynnaropplæringa. Dersom prøveresultata avdekkjer manglande ferdigheiter hos enkelte elevar, kan det vere grunnlag for at desse elevane får ekstra oppfølging. Informasjonen frå prøvene må ein sjå i samanheng med annan informasjon om elevane som skolen har tilgang til. 2. Praktiske opplysningar Vinteren og våren 2012 skal det gjennomførast obligatoriske kartleggingsprøver i talforståing og rekneferdigheit for 2. steget, og i leseferdigheit for 1., 2. og 3. steget. Det er tilbod om frivillige kartleggingsprøver i talforståing og rekneferdigheit for 1. og 3. steget og engelsk lesing og lytting for 3. steget. I dette dokumentet finn du viktig informasjon om kartleggingsprøvene, når dei skal gjennomførast, og korleis dei skal gjennomførast. Skoleleiaren har ansvaret for at retningslinjene blir følgde Tidspunkt for gjennomføring av kartleggingsprøvene Tabellen nedanfor viser ei oversikt over dei ulike kartleggingsprøvene og tidspunkt for gjennomføring i Obligatoriske kartleggingsprøver Talforståing og rekneferdigheit 2. steget Leseferdigheit 1. steget Leseferdigheit 2. steget Leseferdigheit 3. steget Frivillige kartleggingsprøver Engelsk lesing og lytting 3. steget Veke 11, 12 og 13 ( mars) Veke 15, 16 og 17 ( april) Veke 15, 16 og 17 ( april) Veke 15, 16 og 17 ( april) Januar og februar (Må bestillast 15. desember 20. februar) Talforståing og rekneferdigheit 1. Veke (12. mars 27. april. Må bestillast 20. steget februar 13. april) Talforståing og rekneferdigheit 3. Veke (12. mars 27. april. Må bestillast 20. steget februar 13. april) Kartleggingsprøvene skal gjennomførast i løpet av dei fastsette vekene. Skolane bestemmer sjølv kva for vekedag prøva skal gjennomførast på. 3

4 Skolar som ønskjer å gjennomføre dei frivillige kartleggingsprøvene, må sjølv bestille prøvehefta og gjennomføre prøva innanfor det fastsette tidsrommet Distribusjon av obligatoriske kartleggingsprøver For dei obligatoriske prøvene som skal gjennomførast våren 2012, treng ikkje skolane sjølve å bestille prøvemateriell. Utdanningsdirektoratet sender ut prøvene til skolane baserte på tal frå GSI. Prøvepakkene med dei obligatoriske kartleggingsprøvene inneheld prøvehefta og eit følgjebrev til skoleleiaren med informasjon om prøva og gjennomføringa. I tillegg får skolane brosjyrar med informasjon om obligatoriske kartleggingsprøver til føresette på 1., 2. og 3. steget. Skoleleiaren må syte for at skolen har fått det rette talet på prøver, og at dei er på rett målform Bestilling av frivillige kartleggingsprøver Dei frivillige kartleggingsprøvene skal bestillast frå Lundeby AS, som har ansvaret for å distribuere kartleggingsprøver for Utdanningsdirektoratet. Prøvehefta er gratis. Ein må rekne med noko tid før prøvepakka er framme på skolen. Prøvene skal bestillast ved å sende ein e-post til: [email protected]. E-posten må innehalde denne informasjonen: Namn på kontaktpersonen Namn på skolen Postadresse Talet på elevar på steget Målform på prøvehefta Det er viktig å oppgi det nøyaktige talet på elevar på steget. Det blir lagt til eit standardpåslag på 15 prosent slik at alle skolane får nok prøver. Ved eventuelle spørsmål om bestilling av prøver, ta kontakt med Lundeby på telefon Kartleggingsprøver på samisk Elevar med samisk som førstespråk skal gjennomføre obligatoriske kartleggingsprøver på samisk i leseferdigheit for 1., 2. og 3. steget, og obligatorisk kartleggingsprøve i talforståing og rekneferdigheit for 2. steget. Dei obligatoriske samiskspråklege kartleggingsprøvene blir sende ut til skolane basert på elevtalet dei har registrert i GSI. Elevane kan 4

5 også gjennomføre frivillig kartleggingsprøve i talforståing og rekneferdigheit for 1. og 3. steget på samisk. Desse prøvene må bestillast. Sjå punkt 1.3 om bestilling av frivillige kartleggingsprøver. Kontakt Samisk høgskole dersom skolen har faglege spørsmål om gjennomføringa av kartleggingsprøvene. Skolen kan gjere det på e-post: [email protected], eller på telefon Elevar med samisk som andrespråk skal gjennomføre kartleggingsprøvene på norsk. 3. Ansvar for gjennomføringa Ved offentlege skolar har skoleeigaren det overordna ansvaret for at alle elevane deltek på kartleggingsprøver. Skoleleiaren er ansvarleg for gjennomføringa av kartleggingsprøvene på eigen skole etter retningslinjene. For private skolar er det skolestyret som har det tilsvarande ansvaret for gjennomføringa av kartleggingsprøvene. Dette er heimla i forskrift til opplæringslova 2-4 og i forskrift til privatskolelova Deltaking og fritak Dei obligatoriske kartleggingsprøvene skal gjennomførast av alle elevane på dei aktuelle stega. Elevar som er sjuke på prøvedagen, eller som har anna fråvær, skal få høve til å ta prøva i ettertid. Elevar som er på ein institusjon når prøvene skal gjennomførast, skal ta prøva på institusjonen. Skolen der eleven eigentleg høyrer heime, har ansvar for at prøva med rettleiingar blir send til institusjonsskolen. Institusjonsskolen er ansvarleg for gjennomføringa, og for at prøva blir returnert til skolen der eleven høyrer til. På visse vilkår er det høve til å gi fritak frå å delta på prøvene. Sjå punkt 3.1. Dette er heimla i forskrift til opplæringslova 2-4 og i forskrift til privatskolelova Individuelt fritak For at kartleggingsprøver skal fungere som eit godt verktøy for læraren og skolen, er det viktig at alle skolane følgjer reglane for individuelt fritak. Det er berre to kategoriar elevar som kan vurderast for fritak frå ei kartleggingsprøve, og det er anten: Elevar som har et enkeltvedtak om rett til spesialundervisning (etter opplæringslova 5-1 og privatskolelova 3-6), OG det i tillegg er klart at resultata 5

6 Eller frå prøva det blir vurdert fritak frå, ikkje vil vere informasjon som kan brukast i opplæringa til eleven. Elevar som har eit enkeltvedtak om rett til særskild språkopplæring for språklege minoritetar (etter opplæringslova 2-8 og privatskolelova 3-5), OG det i tillegg er klart at resultata frå prøva det blir vurdert fritak frå, ikkje vil vere informasjon som kan brukast i opplæringa til eleven. Dette inneber at elevar med enkeltvedtak om særskild språkopplæring eller spesialundervisning ikkje automatisk skal få fritak frå kartleggingsprøver. Det skal i kvart enkelt tilfelle gjerast ei særskild og individuell vurdering om læraren kan ha nytte av resultata frå prøva i opplæringa eller ikkje. Her kan det vere store skilnader mellom elevane. Skolen kan gjere eit vedtak om fritak utan ein formell søknad frå eleven eller dei føresette. Det er ein føresetnad at dei får uttale seg før eit slikt vedtak blir gjort. Sjølv om ein elev oppfyller vilkåra for fritak, kan eleven sjølv eller dei føresette likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøva. Denne avgjerda kan ikkje skolen og kommunen overprøve eller klage på. I dei tilfella der skolen vurderer at eleven ikkje oppfyller vilkåra for fritak, men dei føresette ønskjer at eleven får fritak, må skolen fatte enkeltvedtak om at eleven skal gjennomføre prøva. Dette enkeltvedtaket kan dei føresette klage på. Eventuell klage skal sendast til skolen, og endeleg klageinstans er Fylkesmannen. Avgjerda om fritak er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova. Dette inneber mellom anna at enkeltvedtaket skal vere skriftleg og grunngitt, og det skal gi informasjon om klagerett og fristar for klage. I enkeltvedtaket må ein presisere kva for prøve fritaket gjeld for, og ein må i tillegg til grunngivinga vise til heimelen for fritak i opplæringslova 2-4. Vedtaket skal sendast til dei føresette, og det må sendast i god tid før prøva skal haldast, slik at det er eit reelt høve til å klage på vedtaket. Avgjerda om fritak er lagt på skolenivå og føreset ikkje delegering frå kommunenivået. For private skolar er det på tilsvarande måte mogleg med individuelt fritak i forskrift til privatskolelova 2-4, andre ledd Skolar som gir opplæring etter alternative læreplanar Skolar som gir opplæring etter alternative læreplanar, jamfør opplæringslova 2-12, kan anten søkje om å leggje prøva på eit anna steg enn det som er fastsett, eller søkje om 6

7 fritak frå kartleggingsprøver. Det same gjeld skolar som er godkjende på grunnlag av ein anerkjend pedagogisk retning. Ordlyden skal kunne søkje gir ingen rett til fritak. Skolen skal grunngi søknaden ut frå læreplanane. Vilkåret for å leggje prøvene på eit anna steg enn det som er fastsett, eller å søkje om fritak frå kartleggingsprøvene, er mellom anna om prøvene ikkje vil vere føremålstenlege ut frå kompetansemåla i læreplanen for den aktuelle skolen. Vi viser til forskrift til opplæringslova 2-4 tredje ledd og forskrift til privatskolelova 2-4 tredje ledd: Skolar som gir opplæring etter alternative læreplanar i faga, skal kunne søkje om å leggje prøvene til eit anna trinn enn det som er fastsett, eller søkje fritak frå å delta i prøvene. Slike søknader må grunngivast ut frå læreplanane til skolen. Søknaden skal sendast til Utdanningsdirektoratet Internasjonale og utanlandske skolar Internasjonale skolar og utanlandske skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak frå kartleggingsprøver. Vilkåret for å gi fritak er at det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene. Dette er fordi kartleggingsprøvene ikkje vil vere føremålstenlege dersom elevene ikkje har fått opplæring etter aktuelle læreplanar/kompetansemål som kartleggingsprøvene testar. Vi viser til forskrift til opplæringslova 2-4 fjerde ledd (Internasjonale og utanlandske skolar): Internasjonale skolar og utanlandske skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak dersom det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene. 5. Særskild tilrettelegging Skolen har ansvaret for at kartleggingsprøvene også kan gjennomførast av elevar som treng særskild tilrettelegging. Skolen kan ikkje lage eigne ordningar som kan påverke elevresultata. Skolen må vurdere behovet den enkelte eleven har for spesiell tilrettelegging. Kartleggingsprøvene i leseferdigheit og i talforståing og rekneferdigheit finst i punktskriftversjonar. Skolar med elevar som treng punktskriftversjon, kan bestille prøvene frå: 7

8 Tambartun kompetansesenter: E-post: telefon: Kartleggingsprøvene i leseferdigheit og i talforståing og rekneferdigheit finst i teiknspråksversjonar. Skolar med elevar som treng teiknspråkversjon, kan bestille prøvene frå: Møller-Trøndelag kompetansesenter E-post: [email protected], telefon: Rettleiingsmateriell Det er utarbeidd rettleiingar til kvar kartleggingsprøve. Rettleiingane inneheld informasjon om gjennomføring av prøvene, vurderingsrettleiing (fasit) og tips til oppfølging av resultata. Skoleleiaren må syte for at lærarane som er ansvarlege for å gjennomføre prøvene, har sett seg godt inn innhaldet i rettleiingane før gjennomføringa. I rettleiingsmateriellet står det forklart korleis skolen og lærarane kan følgje opp prøveresultata i opplæringa. Dette inneber tolking av resultata og forslag til tiltak. Tilgangen til rettleiingsmateriellet krev pålogging. Brukarnamn og passord står i følgjebrevet til skoleleiaren som ligg ved prøvepakkene. Det blir òg sendt på e-post til skolane. 7. Gjennomføring av kartleggingsprøvene Elevane arbeider individuelt med kartleggingsprøvene. Lærarinstruksjonen inneheld detaljert informasjon om oppgåvene til lærarane under gjennomføringa. Talforståing og rekneferdigheit: Prøvegjennomføringa tek om lag 40 minutt. Dersom det er ønskjeleg, kan prøva delast opp i to delar og gjennomførast i 2 x 20 minutt. I instruksjonen i rettleiinga står det kor lang tid elevane får på dei ulike delprøvene. Det er viktig å følgje denne instruksjonen. Leseferdigheit: Prøvegjennomføringa tek om lag 45 minutt. Prøvene er laga slik at det er mogleg å gjennomføre prøvene over to økter. Det går fram i lærarrettleiingane når det 8

9 kan passe med ein pause i prøvesituasjonen. I instruksjonen til læraren er det ført opp kor lang tid elevane får bruke på dei enkelte oppgåvene. Det er viktig å følgje denne instruksjonen. 8. Etterarbeid 8.1. Behandling av resultata Skolen skal gi tilbakemelding til eleven og dei føresette om resultata på kartleggingsprøvene. Ingen resultat skal rapporterast til Utdanningsdirektoratet Vurdering og bruk av resultata I rettleiingane er det forklart korleis lærarane skal rette prøva og rekne ut poeng. Til kvar prøve følgjer det med eit skjema for grupperesultata som lærarane kan bruke for å halde oversikta. Bekymringsgrensa er basert på prestasjonane til elevar frå eit representativt utval skolar etter at prøva var gjennomført første gongen. Elevar som presterer under eller på denne grensa, kan ha behov for ekstra oppfølging. Det er viktig at denne grensa ikkje blir tolka absolutt. Ein elev som presterer like over bekymringsgrensa, kan likevel trenge spesiell oppfølging. På same måte kan ein elev som presterer like under bekymringsgrensa, ikkje ha behov for ytterlegare oppfølging. Prøveresultata må altså vurderast i samanheng med det ein veit om eleven frå før. Rettleiingsmateriellet inneheld forslag til aktivitetar som kan brukast til oppfølging av prøveresultata i klasserommet. Intensjonen er at mange av desse læringsaktivitetane kan gjennomførast utan store endringar i klasseromspraksisen elles. 9

10 9. Bekymringsgrenser Obligatoriske kartleggingsprøver Bekymringsgrense Talforståing og rekneferdigheit 2.steget 43 poeng Leseferdigheit 1. steget Del 2: 12 poeng. Del 4: 13 poeng Del 5: 7 poeng Del 6: 6 poeng Del 7: 10 poeng Del 8: 4 poeng Leseferdigheit 2. steget Del 3: 24 poeng Del 4: 10 poeng Del 5: 9 poeng Del 6: 5 poeng Del 7: 9 poeng Del 8: 5 poeng Del 9: 2 poeng Leseferdigheit 3. steget Del 2: 16 poeng Del 3: 3 poeng Del 4: 12 poeng Del 5: 2 poeng Frivillige kartleggingsprøver Bekymringsgrense Engelsk lesing og lytting 3. steget Del 1: 16 poeng Del 2: 18 poeng Talforståing og rekneferdigheit 1. steget 34 poeng Talforståing og rekneferdigheit 3. steget 52 poeng 10

11 Sjekkliste over viktige oppgåver for skoleleiaren Før prøva Kontrollere at kontaktinformasjonen i GSI er rett (adresse og e-postadresse). Gjere seg kjend med kva for obligatoriske prøver som skal gjennomførast når. Bestille frivillige kartleggingsprøver. Informere lærarane om gjennomføringa av kartleggingsprøvene. Syte for at lærarane er kjende med rettleiingsmateriellet. Kontrollere at skolen har fått prøvepakke med rett tal på prøvehefta og i rett målform. Ta vare på brukarnamn og passord som står i følgjebrevet til skoleleiaren. Det blir sendt til skolane saman med prøvehefta. Avklare stad og tidspunkt for gjennomføring av prøvene. Informasjon til elevane og deira føresette om gjennomføring av prøvene. Følgje med på Utdanningsdirektoratets nettside for å få oppdatert informasjon i forkant av prøvegjennomføringane. Syte for at elevar som har behov for det, får spesiell tilrettelegging. På prøvedagen Vere til stades for å hjelpe lærarane som står for gjennomføringa av prøva. Etter prøva Syte for at eleven og dei føresette får tilbakemelding på prøveresultatet. Vurdere om elevar som skårar under bekymringsgrensa, treng ekstra oppfølging. Oppmuntre lærarane til å ta i bruk rettleiingsmateriellet for å følgje opp prøveresultata i klasserommet. Intensjonen er at mange av desse forslaga kan gjennomførast utan store endringar i opplæringa. Bruke resultata som ein del av det lokale forbedrings- og utviklingsarbeidet. Skolar som har fått ein spesiell førespurnad frå eit fagmiljø, hjelper til med å stille elevresultata til disposisjon for fagmiljøet. 11