Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011

Transkript

1 Versjon februar 2011 Nynorsk Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver i grunnskolen våren 2011 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresser: Schweigaardsgate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 8 1 Praktiske opplysningar Våren 2011 skal det gjennomførast obligatoriske kartleggingsprøver i talforståing og rekneferdigheit for 2. steget i vekene 13, 14 og 15, og i leseferdigheit for 1., 2. og 3. steget i vekene 17, 18 og 19. Det er tilbod om frivillige kartleggingsprøver i talforståing og rekneferdigheit for 1. og 3. steget som skal gjennomførast i løpet av vekene Sjå oversikt i punkt 1.2. Dette dokumentet Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøver inneheld viktig informasjon om kartleggingsprøvene, og om korleis prøvene skal gjennomførast. Skoleleiaren skal syte for at retningslinjene blir følgde. Dei obligatoriske prøvene som skal gjennomførast til våren, skal ikkje bestillast. Utdanningsdirektoratet sender ut prøvene til skolane baserte på tal frå GSI. Prøvepakkene med dei obligatoriske kartleggingsprøvene inneheld prøvehefta og eit følgjebrev til skoleleiaren med informasjon om prøva og gjennomføringa. I tillegg får skolane brosjyrar med informasjon til føresette på 1., 2. og 3. steget. Talet på prøvehefte og foreldrebrosjyrar er basert på tala som skolen sjølv har rapportert i GSI. Skoleleiaren må kontrollere at det er riktig tal på prøvehefta og på riktig målform. Dersom skolen ikkje har fått prøvene ei veke før gjennomføringa, eller har fått for få prøver, skal det sendast etterbestilling på e-post til: prover@lundeby.no. Dei frivillige kartleggingsprøvene i talforståing og rekneferdigheit for 1. og 3. steget må bestillast. Informasjon om bestilling står i punkt All informasjon til skolane blir send til den kontaktadressa som skolen sjølv har gitt i GSI. Utdanningsdirektoratet har ei spalte på nettet med Spørsmål og svar med ofte stilte spørsmål om gjennomføringa av kartleggingsprøvene. Sjå Føremålet med kartleggingsprøver Kartleggingsprøvene er ei av fleire vurderingsformer i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Informasjonen frå kartleggingsprøvene skal brukast av skolen og lærarane for å identifisere elevar med særskilde utfordringer, slik at dei kan få ekstra oppfølging. Kartleggingsprøvene er lagde til steget for å kartleggje og identifisere dei elevane som ikkje har tileigna seg nødvendige ferdigheiter i begynnaropplæringa. Dersom prøveresultata avdekkjer manglande ferdigheiter hos enkelte elevar, kan det vere grunnlag for at desse elevane får ekstra oppfølging. Informasjonen frå prøvene må ein sjå i samanheng med annan informasjon om elevane som skolen har tilgang til.

3 Side 3 av Tidspunkt for gjennomføring av kartleggingsprøvene Tabellen nedanfor viser ei oversikt over dei ulike kartleggingsprøvene og tidspunktet for gjennomføringa i Frivillige kartleggingsprøver Talforståing og rekneferdigheit 1. steget (frivillig) Talforståing og rekneferdigheit 3. steget (frivillig) Obligatoriske kartleggingsprøver Talforståing og rekneferdigheit 2. steget (obligatorisk) Leseferdigheit 1. steget (obligatorisk) Leseferdigheit 2. steget (obligatorisk) Leseferdigheit 3. steget (obligatorisk) Tidspunkt Veke (28. mars 13. mai) Kan bestillast frå 1. mars. Siste frist for bestilling: 29. april Veke (28. mars 13. mai) Kan bestillast frå 1. mars. Siste frist for bestilling: 29. april Tidspunkt Veke 13, 14 og 15 (28. mars 15. april) Veke 17, 18 og 19 (26. april 13. mai) Veke 17, 18 og 19 (26. april 13. mai) Veke 17, 18 og 19 (26. april 13. mai) Kartleggingsprøvene skal gjennomførast i løpet av dei fastsette vekene. Skolane bestemmer sjølve kva for vekedag prøva skal gjennomførast på. Skolar som ønskjer å gjennomføre dei frivillige kartleggingsprøvene, må sjølve bestille prøvehefta og gjennomføre prøva innanfor det fastsette tidsrommet. 1.3 Bestilling av frivillige kartleggingsprøver Kartleggingsprøvene skal bestillast frå Lundeby, som har ansvaret for å distribuere kartleggingsprøver for Utdanningsdirektoratet. Prøvehefta er gratis. Prøvene kan bestillast frå 1. mars Siste frist for bestilling er 29. april. Ein må rekne med noko tid før prøvepakka er framme på skolen. Prøvene bestiller ein ved å sende e-post til: prover@lundeby.no. E-posten må innehalde denne informasjonen: Namn på kontaktpersonen Namn på skolen Postadresse Talet på elevar på steget Målform på prøvehefta Det er viktig å oppgi det nøyaktige talet på elevar på steget. Det blir lagt til eit standardpåslag på 15 prosent slik at alle skolane får nok prøver. Ved eventuelle spørsmål om bestilling av prøver, ta kontakt med Lundeby på telefon

4 Side 4 av Kartleggingsprøver på samisk Elevar med samisk som førstespråk skal gjennomføre obligatoriske kartleggingsprøver på samisk i leseferdigheit for 1., 2. og 3. steget og obligatorisk kartleggingsprøve i talforståing og rekneferdigheit for 2. steget. Dei obligatoriske samiskspråklege kartleggingsprøvene blir sende ut til skolane i samsvar med det registrerte elevtalet i GSI. Elevane kan òg gjennomføre frivillig kartleggingsprøve i talforståing og rekneferdigheit for 1. og 3. steget på samisk. Desse prøvene må bestillast. Sjå punkt 1.3 Bestilling av frivillige kartleggingsprøver. Kontakt Samisk høgskole, Senter for samisk i opplæringa, dersom skolen har faglege spørsmål i tilknyting til gjennomføringa av kartleggingsprøvene, e-post: kartleggingsprover@samiskhs.no, eller lohkanguovddas@samiskhs.no, eller på tlf Elevar med samisk som andrespråk skal gjennomføre kartleggingsprøvene på norsk. 2 Ansvar for gjennomføringa Ved offentlege skolar har skoleeigaren det overordna ansvaret for at alle elevane deltek på kartleggingsprøver, jf. forskrifta til opplæringslova 2-4 første ledd. Skoleleiaren er ansvarleg for gjennomføringa av kartleggingsprøvene på eigen skole etter dei retningslinjene som er gitt. For private skolar følgjer det av forskrifta til privatskolelova 2-4 at det er skolestyret som har tilsvarande ansvar for gjennomføringa av kartleggingsprøvene. 3 Deltaking og fritak Kartleggingsprøvene er obligatoriske for alle elevane på 1., 2. og 3. steget. Det følgjer av forskrifta til opplæringslova 2-4 og av forskrifta til privatskolelova 2-4. Elevar som er sjuke på prøvedagen, eller har anna fråvær, skal få høve til å ta prøva i ettertid. Elevar som er på ein institusjon når prøvene blir gjennomførte, tek prøva på institusjonen. Skolen der eleven eigentleg høyrer heime, har ansvar for at prøva med rettleiingar blir send til institusjonsskolen. Institusjonsskolen er ansvarleg for gjennomføringa, og for at prøva blir returnert til skolen der eleven høyrer til. På visse vilkår (sjå under) er det høve til å gi fritak frå å delta på prøvene. 3.1 Individuelt fritak Vilkåra for fritak frå plikta til å gjennomføre kartleggingsprøver er nedfelte i forskrifta til opplæringslova 2-4. Det er avgrensa høve til å krevje fritak frå kartleggingsprøver. For det første kan elevar som får spesialundervisning etter opplæringslova kapittel 5, fritakast dersom det er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven. Vidare kan òg elevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, fritakast. Det følgjer av 2-4 andre ledd:

5 Side 5 av 8 For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld grunnskoleelevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og elevar som går i vidaregåande opplæring, og som følgjer individuell opplæringsplan i norsk. Eleven sjølv eller foreldra eller dei føresette kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Dette inneber at elevar med enkeltvedtak ikkje automatisk skal få fritak frå kartleggingsprøver, men at det skal gjerast ei særskild og individuell vurdering av om elevar med enkeltvedtak har nytte av prøva i si opplæring eller ikkje. Her kan det vere stor skilnad mellom elevane. Vurderingane skal skje i samsvar med alminnelege krav til forvaltninga, mellom anna kravet til likebehandling av sakleg sett like tilfelle. Skolen kan fatte vedtak om fritak utan ein formell søknad frå eleven/dei føresette, men det er ein føresetnad at dette blir gjort etter at dei har fått uttale seg. Sjølv om ein elev oppfyller vilkåra for fritak, kan eleven sjølv eller dei føresette likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøva. Denne avgjerda kan ikkje skolen og kommunen overprøve eller klage på. I dei tilfella der skolen vurderer at eleven ikkje oppfyller vilkåra for fritak, men dei føresette ønskjer at eleven skal fritakast, må skolen fatte enkeltvedtak om at eleven skal gjennomføre prøva. Dette enkeltvedtaket kan dei føresette klage på. Eventuell klage skal sendast til skolen, og endeleg klageinstans er Fylkesmannen. Avgjerda om fritak krev at ein følgjer formkrava til enkeltvedtak etter forvaltningslova. Det inneber mellom anna at vedtaket er skriftleg, grunngitt og med høve til å klage. Avgjerda om fritak ligg på skolenivå og føreset ikkje delegering frå kommunenivå. For private skolar er det på same måten mogleg med individuelt fritak i forskrifta til privatskolelova 2-4 andre ledd. 3.2 Skolar som gir opplæring etter alternative læreplanar Her blir det vist til forskrifta til opplæringslova 2-4 tredje ledd, jf. forskrifta til privatskolelova 2-4 tredje ledd: Skolar som gir opplæring etter alternative læreplanar i faga, skal kunne søkje om å leggje prøvene til eit anna trinn enn det som er fastsett, eller søkje fritak frå å delta i prøvene. Slike søknader må grunngivast ut frå læreplanane til skolen. Søknaden skal sendast til Utdanningsdirektoratet. Skolar som gir opplæring etter alternative læreplanar, jf opplæringslova 2-12, kan søkje om anten å leggje prøvene på eit anna steg enn det som er fastsett, eller søkje om fritak frå kartleggingsprøver. Det same gjeld skolar som er godkjende på grunnlag av ei hevdvunnen pedagogisk retning. Ordlyden skal kunne søkje gir ingen rett til fritak. Skolen skal grunngi søknaden ut frå læreplanane. Vilkåret for å leggje prøvene på eit anna steg enn det som er fastsett, eller å søkje om fritak frå kartleggingsprøvene, er mellom anna om prøvene vil vere nyttelause sett i samanheng med kompetansemåla i den aktuelle læreplanen. 3.3 Internasjonale og utanlandske skolar Her blir det vist til forskrifta til opplæringslova 2-4 fjerde ledd (Internasjonale og utanlandske skolar):

6 Side 6 av 8 Internasjonale skolar og utanlandske skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak dersom det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene. Internasjonale skolar og utanlandske skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak frå kartleggingsprøver. Vilkåret for å gi fritak er at det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene. Dette har samanheng med at kartleggingsprøvene vil vere nyttelause der det er klart at elevane ikkje har fått opplæring etter aktuelle læreplanar/kompetansemål som kartleggingsprøvene testar. 4 Spesiell tilrettelegging Skolen har ansvaret for at kartleggingsprøvene òg kan gjennomførast av elevar som treng spesiell tilrettelegging. Det kan ikkje nyttast ordningar som kan påverke elevresultata. Skolen må vurdere behovet for spesiell tilrettelegging for den enkelte eleven. Kartleggingsprøvene i leseferdigheit og i talforståing og rekneferdigheit finst i punktskriftversjonar. Skolar med elevar som treng punktskriftversjon, kan bestille prøvene frå: Tambartun kompetansesenter: E-post: tambartun@statped.no, telefon: Kartleggingsprøvene i leseferdigheit og i talforståing og rekneferdigheit er tilrettelagde for teiknspråkbrukarar. Skolar med elevar som treng teiknspråkversjon, kan bestille prøvene frå: Møller-Trøndelag kompetansesenter E-post: moller@statped.no, telefon: Rettleiingsmateriell Det er utarbeidd rettleiingar til kvar kartleggingsprøve: Rettleiingane inneheld informasjon om gjennomføring av prøvene, vurderingsrettleiing (fasit) og tips til oppfølging av resultata. Skoleleiaren må syte for at lærarane som er ansvarlege for å gjennomføre prøvene, har sett seg godt inn innhaldet i desse rettleiingane før gjennomføringa. I rettleiingsmateriellet står det korleis skolen og lærarane kan følgje opp prøveresultata i opplæringa. Dette inneber tolking av resultata og forslag til opplæringsaktivitetar. Rettleiingsmateriellet blir publisert på Utdanningsdirektoratets nettsider. Tilgangen krev pålogging. Brukarnamn og passord står i følgjebrevet til rektor som ligg ved prøvepakkene, og vil òg bli sende per e-post til skolane.

7 Side 7 av 8 6 Gjennomføring av kartleggingsprøvene Elevane arbeider individuelt med kartleggingsprøvene. Lærarinstruksjonen inneheld detaljert informasjon om oppgåvene til lærarane under gjennomføringa. Talforståing og rekneferdigheit: Prøvegjennomføringa tek ca. 40 minutt. Dersom det er ønskjeleg, kan prøva delast opp i to delar og gjennomførast i 2 x 20 minutt. I instruksjonen i rettleiinga står det kor lang tid elevane får på dei ulike delprøvene. Det er viktig å følgje denne instruksjonen. Leseferdigheit: Prøvegjennomføringa tek ca. 45 minutt. Prøvene er utforma slik at det er mogleg å gjennomføre prøvene over to økter. Det går fram i lærarrettleiingane når det kan passe med ein pause i prøvesituasjonen. I instruksjonen til læraren står det kor lang tid elevane får bruke på den enkelte oppgåva. Det er viktig å følgje denne instruksjonen. 7 Etterarbeid 7.1 Behandling av resultata Skolen skal gi tilbakemelding til eleven og dei føresette om resultata på kartleggingsprøvene. Ingen resultat skal registrerast i Utdanningsdirektoratets sentrale prøveadministrasjonssystem (PAS) eller sendast inn til Utdanningsdirektoratet. 7.2 Vurdering og bruk av resultata I rettleiingane er det gjort greie for korleis lærarane skal rette prøva og berekne poeng. Til kvar prøve følgjer det med eit skjema for grupperesultata som lærarane kan bruke for å halde oversikt. Basert på dei ca. 20 prosent svakaste elevresultata på nasjonalt nivå blir det rekna ut ei bekymringsgrense. Bekymringsgrensa er basert på prestasjonane til elevar frå eit representativt utval skolar, og det blir gjort etter at prøva er gjennomført første gongen. Elevar som presterer under eller på denne grensa, kan ha behov for ekstra oppfølging. Det er viktig at denne grensa ikkje blir tolka absolutt. Ein elev som presterer like over bekymringsgrensa, kan likevel trenge spesiell oppfølging. På same måten kan ein elev som presterer like under bekymringsgrensa, ikkje ha behov for ytterlegare oppfølging. Prøveresultata må altså vurderast i samanheng med det ein veit om eleven frå før. Bekymringsgrensene for kartleggingsprøvene er publiserte på Rettleiingsmateriellet inneheld forslag til undervisningsaktivitetar som kan nyttast til oppfølging av prøveresultata i klasserommet. Intensjonen er at mange av desse læringsaktivitetane kan gjennomførast utan store endringar i annan klasseromspraksis.

8 Side 8 av 8 Sjekkliste over viktige oppgåver for skoleleiaren Før prøva Gjere seg kjend med kva for obligatoriske prøver som skal gjennomførast når. Bestilling av frivillige kartleggingsprøver, sjå punkt 1.3. ovanfor. Informere lærarane om gjennomføringa av kartleggingsprøvene. Syte for at lærarane er kjende med rettleiingsmateriellet som er publisert på Kontrollere at riktig kontaktinformasjon er ført opp i GSI (adresse og e-postadresse). Kontrollere at skolen har fått prøvepakke med riktig tal på prøvehefta. Ta godt vare på brukarnamn og passord som står i følgjebrevet til rektor som blir sendt til skolane saman med prøvehefta. Avklare stad og tidspunkt for gjennomføring av prøvene Informasjon til elevane og deira føresette om gjennomføring av prøvene. Dele ut foreldrebrosjyre om kartleggingsprøvene. Følgje med på Utdanningsdirektoratets nettside for å få oppdatert informasjon i forkant av prøvevekene. Syte for at elevar som har behov for det, får spesiell tilrettelegging. På prøvedagen Vere til stades for å hjelpe lærarane som står for gjennomføringa av prøva. Etter prøva Syte for at eleven og dei føresette får tilbakemelding på prøveresultatet. Syte for at elevar som skårar under bekymringsgrensa, får ekstra oppfølging. Bruke resultata som eit ledd i det lokale forbetrings- og utviklingsarbeidet. Oppmuntre lærarane til å ta i bruk rettleiingsmateriellet for å følgje opp prøveresultata i klasserommet. Intensjonen er at mange av desse læringsaktivitetane kan gjennomførast utan store endringar i annan klasseromspraksis. Skolar som har fått spesiell førespurnad frå eit fagmiljø, hjelper til med å stille elevresultata til disposisjon for fagmiljøet. Følgje med på Utdanningsdirektoratets nettside