Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle. 27/ Inger Bergkastet

Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø for alle 27/10 2017 Inger Bergkastet

Læringsmiljøteamet LMT Utadrettet veiledningstjeneste Lavterskeltilbud 80-90 skoler pr år 30.10.2017

MÅL : Få bekreftelser/bli bevisstgjort skolens, teamets/avdelingens, egen gode praksis Få ideer til hvordan vi kan arbeide for å lykkes med den enkelte elev og klassen.

Historikk Undervisning Læringsmiljø

Læringsmiljø Undervisning

Hver mann for seg- versus kollektiv profesjonsutvikling

Ekstremt langsiktig arbeid..

Et skifte i tenkning fra mot mobbing til for et inkluderende læringsmiljø Systematikk Hele skolen involveres Elevene deltar Systematisk og langsiktig arbeid med læringsmiljøet

Skolens oppgave: Formidle forventninger Mål, rammer Synliggjøre støtte Kommunikasjon, relasjon, strukturer

Mål for arbeid med læringsmiljøet Å skape et inkluderende læringsmiljø der både elever og lærere; 1. føler seg trygge 2. kan bruke tid på læring faglig og sosialt

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Skolenes systematiske arbeid skal inneholde rutiner som fanger opp hvordan elevene er sammen med hverandre og hvordan de har det på skolen, faglig og sosialt.

En bevegelse fra en reaktiv mot en preventiv holdning til mobbing, og fra et individperspektiv til økt forståelse av mobbingens kontekst og gruppedynamikk

Skolene må arbeide målrettet med strukturer og mekanismer som kan fungere inkluderende.

En tradisjon må utfordres. Lærerne tar faglige avgjørelser i undervisningen Ledere beskytter det faglige arbeidet ved å ta hånd om det som ligger i undervisningens randsone (uro, mobbing.) Skolen en løst koblet organisasjon (Weick 1976) Klar arbeidsdeling Lite dialog eller kunnskapsoverføring

Struktur Undervisning Godt skolemiljø Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Vennskap og et trygt sosialt miljø

Struktur omsorgsfull kontroll Undervisning Fellesskap/fore byggende Godt læringsmiljø NOVA 14/15 Samarbeid mellom hjem og skole skolen har relasjonsansvar Kommunik asjon og relasjon vinne hjerter Vennskap og et trygt sosialt miljø klassefellesskap/gyldig vi

Rike spørsmål fremmer refleksjon Hva ser du? Hva tror du? Hva mener vi med? Kan du forklare det på en annen måte? Kan du komme på andre eksempler? Hva må vi ha med her? Hvorfor er den god? Hvorfor er det viktig? Hva er forskjell på? Når får vi bruk for det? Har du hørt om andre?

Lærere stiller ofte faktaspørsmål og velger spørsmål elever kan svare riktig eller galt på innen akseptert tid 70% av svarene er kortere enn 5 sekunder og inneholder færre enn 3 ord Mange elever lar være å tenke fordi de vet svaret kommer fra andre elever innen kort tid Black og William

Hvem skal ut? Hvorfor?

Reflektere Argumentere Diskutere Begrunne valg muntlig Bli kjent med sentrale ord og begreper innenfor faget K-06

Å lage åpne, rike spørsmål sammen

Møte svar klokt

VÅGE Å LYTTE TIL ELEVSTEMMEN

Eleven er den viktigste informanten Hva lærte du, fag/sosialt/struktur? Hva var vanskelig, fag/ sosialt/ struktur Hvordan lærer du best? Når lærer du best? Hva er du stolt over at du fikk til? Hva trenger du hjelp til? Hva var høydepunktet? Et stikkord Ditt nøkkelord Oppdrag til læreren; er det noe som det er viktig at jeg vet?

LÆRER ELEV ELEV... feedback is most powerful when it is from the student to the teacher... ( John Hattie, 2009)

Å skape kommunikasjonskanal

Stjernedryss Timing : Stjernedryss? Frampek?

FORVENTNING LÆRERRUTINE

Formidle forventninger Synliggjøre støtte

FORVENTNING LÆRERRUTINE/STØTTE

Å være godt publikum, 2.vg (b) Gode blikk Vi lytter og gir tid Skikkelig klapp Støttekommentarer og avklarende spørsmål på veggen Det er noe annet å le av noen enn å le med noen Tenk på at det er tøft å stå der og vi gjør hverandre gode ved kroppsspråket vårt

Og vi bare minner på.

Foreldresamarbeid Viktig å huske på at ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren Informasjon til foreldre: 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene må lærer presentere 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen «Det er viktigere å ha relasjon enn å ha rett»

E-post: Bare til enkle beskjeder, ingen anklager eller personlige kommentarer. Telefon: For å sjekke ut om du har oppfattet en situasjon riktig og eventuelt for å avtale videre kommunikasjon. Personlig møte: For alvorlige saker.

Liker du meg? Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på elevens læring og utvikling n

Hvilke elever er det vanskeligst å etablere en god relasjon til? (Drugli 2012) Lærere svarer i intervju: Elever med atferdsvansker: utagerende, provoserer, hører ikke etter, ikke respekt for skolen/lærer Elever med internaliserte vansker: trekker seg unna kontakt, som ikke byr på seg selv, som er vanskelige å nå inn til Stemmer med funn fra internasjonale og nasjonale studier

Viktig spørsmål: Hva gjør du i det daglige for å skape god kontakt med elevene og vise dem at du bryr deg om dem?

SMIL! Mennesker har en egen evne til å avslører uekte, falske smil og ironiske smil

Relasjoner og selvutvikling Barn og unges identitet dannes i gjensidig samspill med andre mennesker Uten anerkjennelse fra betydningsfulle voksne - barn og unge vil ikke utvikle trygghet i forhold til egne behov og tro på muligheten til å realisere egne ferdigheter Barn og unge er prisgitt viktige voksne i utviklingen av selvtillit, selvbevissthet og selvverd De er sårbare for fravær av anerkjennelse Opplever alle elever seg anerkjennelsesverdig i din klasse/gruppe? Drugli 2016

Få oversikt

Systematisk arbeid Garnnøstetesten i egen praksis Garnnøstetesten i avdelingen/klassen. 1. Grønne 2. Gule 3. Røde Nærvær/fravær + faglig + sosialt(emosjonelt)

En «vanlig» klasse Lærer for alle 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene

Alle elever må få støtte til å være den beste utgaven av seg selv Faglige forventninger og støtte Sosiale forventninger og støtte

Læringsstøtte faglig sosialt

Hvem trigger deg?

Betydning av empati Høy grad av empati i relasjoner er muligens det mest potente og helt sikkert en av de mest potente faktorene for å kunne frembringe endring og læring (C. R. Rogers 1975)

SYSTEMATISK ARBEID GIR RESULTATER EN LÆRER arbeider systematisk = BRA TEAMET arbeider systematisk= BEDRE SKOLEN arbeider systematisk= BEST

Refleksjon over egen praksis Hva er bra i deres praksis? Hvorfor? Hva kan bli bedre i deres praksis? Hvordan?

Undervisning: Faglige mål Sosiale og emosjonelle mål Engasjerte elever Samarbeidslæring Tilpasset Variert Læringsstøttende tilbakemeldinger Struktur: Rammer og rutiner Øvelse Påminnelser omsorgsfull kontroll Læringsstøttende tilbakemeldinger Godt skolemiljø Samarbeid mellom hjem og skole: Relasjonsansvar Tillitsbygging Empatisk inngang til samarbeid om utfordringer Kommunikasjon og relasjon: Relasjonsansvar og -kvalitet Empati Varme Anerkjennelse Klok korrigering Elevsamtaler Vennskap og et trygt sosialt miljø: Raushet for hverandre Samarbeid om læring Inkludering i og utenfor klasserommet

MÅL : Få bekreftelser/bli bevisstgjort skolens, teamets/avdelingens og egen gode praksis Få ideer til hvordan vi kan arbeide for å lykkes med den enkelte elev og klassen.

"Jeg er glad for at du alltid trodde på meg, jeg er dårlig på det selv Jente Osloskolen i sms til sin tidligere lærer

LYKKE TIL! TAKK FOR MEG! " Inkluderende læringsmiljø, faglig og sosialt (Bergkastet, Duesund, Westvig) Gyldendal 2015 Læreren lagleder og veiviser (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2006: Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009: Uro i skolen- hva gjør vi? (Amundsen, Bergkastet, Skjæret) Ped Lex 2010: Klasseledelse varme og tydelighet (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2016: