Kommunikasjon og samhandling - med personer som er rammet av demenssykdom Kristiansand ABC kurs Onsdag, 25. oktober 2017 - kl. 09.00 15.00 v/ Kirsti V. Solheim - mobil: 907 56 4 56, epost: kirsti@kiso.no Hva legger du i begrepet produktivitet?? + Kvalitet Hva legger du i begrepet effektivitet?? + Kvalitet Solheim 2017 Innhold: * Trekant.../Hva er demens?/opplevelsen? * En forståelsesmodell for samhandling * Hva er miljøbehandling?? * Generelt om kommunikasjon * Noen basisteknikker * Oppsummering. 1
Trekanttenkning som basis i pleie- og omsorgsarbeidet?? Personalets behandleratferd Personal Meg selv?? Forebygge utbrenthet Pasient Hjørnene henger sammen og handler om samhandling/samspill mennesker imellom Pårørende Definisjon av begrepet DEMENS Demens er en fellesbetegnelse på en tilstand (syndrom) som kan være forårsaket av ulike organiske sykdommer, og som er kjennetegnet ved en kronisk, irreversibel kognitiv svikt, sviktende evner til å utføre dagliglivets aktiviteter på en tilfredstillende måte, sammenlignet med tidligere, og endret sosial atferd. Redusert hukommelse må alltid være tilstede for at begrepet demens kan brukes, og svikt i evnene til å klare dagliglivets aktiviteter må relateres til hukommelsesreduksjonen. Forts.: Definisjon. For å bruke begrepet demens må det videre kunne påvises eller antas at det foreligger en organisk sykdom i hjernen som årsak til tilstanden. Det må utelukkes at tilstanden skyldes delirium eller forgiftning, eller bivirkning av legemidler. (Engedal & Haugen, s. 17, 2009) 2
Hvordan oppleves det å leve med en demenssykdom? Hvordan oppleves det stadig: - å komme til kort... - å bli korrigert - Æ føle mæ - å bli degradert så dum.! - ikke å være god nok - å glemme - ikke å forstå - ikke å kjenne igjen - at tankene forsvinner - at ordene blir borte.. NB! Å bevare verdigheten blir et stikkord! - å leve med stor grad av usikkerhet - å ha prestasjonsangst.. - å fortie hvordan det virkelig er - å måtte kompensere.. - å være selvkritisk. - å føle skam - å utvikle redusert selvrespekt??? Noen sitater: NB! Å bevare verdigheten blir et stikkord! Hvem kan man stole på? De andre synes jeg er dum og annerledes Skjønner de egentlig hvor forferdelig jeg har det? Det er tryggest å ti still! Enn om jeg ikke husker hva jeg skal si? Hvorfor svarer ikke de andre når jeg sier noe? Gjennomskuer de meg? Æ føle mæ så dum! Det er så vanskelig å forklare ting. Jeg lar bare være å gjøre det jeg ikke vet om jeg får til Jeg liker ikke at de skal se meg når jeg er sånn, vil ikke at de skal skjønne at jeg tar meg så nær av det når jeg gjør noe dumt. Viktig å huske på! Et sykdomsforløp (demens) kan vare fra 4/5 til 10/15 år, og i mange av disse årene vil personen med demens ha mange ressurser intakt! Diagnose! Sykehjem ol. I tillegg: * De forskjellige demenslidelsene kan vise seg forskjellig fra person til person... * Det er forskjellige tilnærmingsmåter til forskjellige typer demenslidelser * Eldre har gjennomsnittlig 4,5 andre lidelser i tillegg. 0 år 10-15 år Livet som frisk, delaktig samfunnsborger Vi samhandler ikke med èn sykdom, men èn To verktøy for mestring person som har blitt rammet av en eller flere sykdommer! Og, den enkelte har med HELE SEG inn i sykdommen!. 3
Innhold: * Trekant.../Hva er demens?/opplevelsen? * En forståelsesmodell for samhandling * Hva er miljøbehandling?? * Generelt om kommunikasjon * Noen basisteknikker * Oppsummering. Personsentrert Omsorg Tom Kitwoods teori om god og mindre hensiktsmessig demensomsorg. Bygger på teorien om Personsentrert Omsorg (PO), der 5 grunnleggende psykologiske behov er særlig vektlagt. Personens perspektiv! T. Kitwood professor i sosialpsykologi ved Bradford Universitetet i England Forståelsesmodellen èn person Personsentrert omsorg = personens perspektiv GRUNNLEGGENDE!! Å huske på! Det er Eks. først og fremst P. Hjort MEG det gjelder, ikke deg! Det er kun det enkelte individ (pasient/bruker) som er spesialist på SEG; - mens vi andre- (personal) kun er spesialister på oss selv og det generelle! Å bli møtt som individ, den PERSONEN man er, uansett alder, lidelse, skader og/eller sykdom. Det betyr at: PERSONEN kommer i første rekke, ikke sykdommen. Tom Kitwood 4
Èn person med demenslidelse en forståelsesmodell for miljøterapeutisk intervensjon Progresjon av hjerneskaden/ demenslidelsen Kognitiv funksjon! Hjerneorganisk skade Symptomer = kognitiv svikt = atferd = kommunikasjon Kartlegge (Engedal & Haugen, 2009; Kitwood, 1997, moderert av K.V. Solheim, 2010) Kartlegg kognitiv svikt og ressurser: Mål/svikt: Unngå å kreve noe som ikke lenger mestres. Mål/ressurser: Tilrettelegg for mestring. + individuelle preferanser/livshistorie + metoder * Fagveileder * Personopplysningsskjema Èn person med demenslidelse en forståelsesmodell for samhandling Fysisk helse Biografi PRIMÆRMÅL: - å opprettholde personens identitet til tross for progresjon av den kognitive svikten.. Progresjon av hjerneskaden/ demenslidelsen Symptomer: = kognitiv svikt = atferd = kommunikasjon Hjerneorganisk skade (Engedal & Haugen, 2009; Kitwood, 1997, moderert av K.V. Solheim, 2010) 5
Identitet = den røde tråden. Identitet er å vite hvem jeg er, og ha en følelse av kontinuitet. Dvs. se meg selv som en del av eget liv i fortid, nåtid og framtid. Se meg selv som hovedpersonen i eget livsløp. At min egen livshistorie kan bevares, for meg, enten ved hjelp av meg selv (demensrammet) eller av andre, som kjenner og verdsetter meg. Identitet Fylles ut av personen selv, evt. i samarbeid med pårørende og/eller helsearbeider. Gjøres når diagnose er bekreftet. Nytt!! www.aldringoghelse.no demens Skalaer og tester Personopplysninger i word/pdf Summeoppgave: * Tenk igjennom siste uke du var på jobb og del erfaringer med din sidemann om: * I hvor stor grad kjenner jeg personen med demens? * Hva vet du om personen som kan bidra til at du hjelper den andre til «å holde fast» ved seg selv?? Èn person med demenslidelse en forståelsesmodell for miljøterapeutisk intervensjon Fysisk helse Personlighet Biografi Progresjon av hjerneskaden/ demenslidelsen Symptomer = kognitiv svikt = atferd = kommunikasjon Hjerneorganisk skade (Engedal & Haugen, 2009; Kitwood, 1997, moderert av K.V. Solheim, 2010) 6
SELVBILDET Selvtillit - å gjøre/ha... å kunne skille mellom sak og person..?! Selvfølelse -å være Giftig pedagogikk / Mobbing Erting Negativ kritikk Straff Urettferdighet Favorisering Mangel på respekt Avvisning Sammenligning Overbeskyttelse Trusler Mangel på ros Bagatellisering Usynliggjøring Det motsatte av usynliggjøring = Nærvær! SELVBILDET Selvtillit - å gjøre/ha... å kunne skille mellom sak og person..?! = mestring Selvfølelse -å være 7
Forts.: Èn person med. Fysisk helse Progresjon av hjerneskaden Personlighet Biografi Symptomer: = kognitiv svikt = atferd = kommunikasjon Mestring Hjerneorganisk skade Manglende mestring kan føre til katastrofereaksjoner (Engedal & Haugen, 2009; Kitwood, 1997, moderert av K.V. Solheim, 2010) Hvem er jeg? Hva mener de?? Jeg forstår ingen ting? Hva skal jeg? Hva vil de..? Følelsesmessige reaksjoner Utrygghet angst Rastløshet uro Hvor er jeg? Mål: Unngå katastrofereaksjoner! Irritasjon utagering STRESS!! KATASTROFEREAKSJON = PANIKK Kjennetegn/atferd: * Økt uro, vandring og økende rastløshet.. * Rødme, eventuell stotring eller stamming * Gråt.. * Økt irritabilitet, utviklende hissighet * Aggressive utbrudd, både verbalt og motorisk Katastrofe-reaksjon: OBS! Ved hjerteinfarkt skal hjertet unngå belastning, på samme måte skal en skadet hjerne skjermes, bl.a ved å redusere stimuli.. Årsaker: * Fremmed personalet * Høye stemmer. Manglende mestring kan føre til katastrofereaksjoner = APSD * For mange mennesker * Flere snakker på en gang, - oppfatter ikke * Andre snakker for fort, - forstår ikke * Brå vekking om morgenen, eller ettermiddagsluren * Påminnelser eller situasjoner i forbindelse med vannlating etc. * Lite orienterende miljø, - finner ikke fram * Påpeking av glemsomhet og manglende mestring etc. 8
To verktøy: MÅL: Mestring!! Når vi opplever respekt/trygghet, - frigjøres energi og forsvaret minsker Tilnærmingsregel: Legg til rette for mestring, unngå/overse det * Gjenkjenningshukommelse som ikke mestres. * Prosedural hukommelse. * Emosjonell hukommelse. LØFT-fokus Løsningsfokusert tilnærming i stedet for Problemfokusert tilnærming Metafor: Å lete etter grønne blader Summeoppgave: * Tenk igjennom siste uke du var på jobb og del erfaringer med din sidemann om: Hvor ofte har jeg fokus på: - personen med demens sine ressurser?? - dine egne ressurser.?? - dine kollegaers ressurser?? Forts.: Èn person med. Fysisk helse Personlighet Biografi Progresjon av hjerneskaden/ demenslidelsen Hjerneorganisk skade Symptomer = kognitiv svikt = atferd = kommunikasjon Mestring Stressnivået i miljøet Meg (Engedal & Haugen, 2009; Kitwood, 1997, moderert av K.V. Solheim, 2010) 9
Dette er ÈN PERSON med demenssykdom - en forståelsesmodell for samhandling Fysisk sykdom/ skade Progresjon av hjerneskaden/ demenslidelsen Hjerneorganisk skade Personlighet Biografi I hvor stor grad tar jeg hensyn til hvordan disse Symptomer: 5 områdene = påvirker kognitiv den svikt relasjonelle = atferd kontakten = mellom kommunikasjon meg og personen med demens i hverdagen? Mestring Meg Stressnivå i miljøet rundt.. (Engedal & Haugen, 2009; Kitwood, 1997, moderert av K.V. Solheim, 2010) Innhold: * Trekant.../Hva er demens?/opplevelsen? * En forståelsesmodell for samhandling * Hva er miljøbehandling?? * Generelt om kommunikasjon * Noen basisteknikker * Oppsummering. MILJØ &.. Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med pasientene og oppleves av disse. Miljøet skapes også av bidrag fra pasienter og personalet innenfor fysiske, bygningsmessige og rommessige rammer, hvor også bygningens beliggenhet og fysiske omgivelser er en virksom faktor. (K.W.Henriksen) Personalets atferd/holdninger = psyko/sosiale miljø PERSONEN MED DEMENS Demensvennlige omgivelser 10
& MiljøBEHANDLING = Tillitsskapende tiltak Miljøbehandling er en aktivitetsrettet form for behandling som generelt tar sikte på å bedre pasientens kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter (Vatne 2006), og som innebærer å bedre pasientens selvfølelse og opplevelse av mestring. Når det gjelder personer med demens, er målet i første rekke å sette den enkelte i stand til å bruke sine ressurser maksimalt og bidra til å opprettholde selvstendighet så lenge som mulig. Målsettingen tilpasses pasientens forutsetninger Mork Rokstad & Lislerud Smebye, 2008 Personalets atferd/holdninger = psyko/sosiale miljø PERSONEN MED DEMENS Demensvennlige omgivelser En grunnantakelse Kitwood: Kitwood, 1997: Den omsorgen personalet yter har avgjørende innflytelse på hvordan det enkelte menneske opplever å leve med sin demens. Pleiekultur/Pleieratferd Hvilke verdier ønsker vi skal styre vår arbeidsplass? Våre holdninger til de vi er satt til å hjelpe..? Kultur System?? Ondartet sosialpsykologi (OSP) betegner symptomer og handlingsvalg i et omsorgsmiljø som er skadelig for mennesker med demens sin personlige identitet. Kitwood understreker sterkt at bruken av dette begrepet ikke antyder onde hensikter hos omsorgsyterne, som i hovedsak har gode hensikter med arbeidet, men knytter betegnelsen til kultur og system. (Kitwood, 1999, s. 55 57) Virker nedbrytende på personens selvbilde og identitet «Hvis jeg gjør det, da kommer/sier..?!» Bedragerisk praksis : - å bruke ukorrekt informasjon - å ikke gi informasjon - å bruke hvite løgner - å bruke kjente knep (Eks.: Legen har sagt at du ikke må gjøre dette ). En slik tilnærming viser, at det utarbeides negative teknikker for å håndtere utfordringer ved pleie av personer med demens, ofte på bekostning av en mer personorientert omsorg (Rita Jacobsen, 2007) 11
Hvordan oppleves det å leve med en demenssykdom? Hvordan oppleves det stadig: - å komme til kort... - å bli korrigert - Æ føle mæ - å bli degradert så dum.! - ikke å være god nok - å glemme - ikke å forstå - ikke å kjenne igjen - at tankene forsvinner - at ordene blir borte.. NB! Å bevare verdigheten blir et stikkord! - å leve med stor grad av usikkerhet - å ha prestasjonsangst.. - å fortie hvordan det virkelig er - å måtte kompensere.. - å være selvkritisk. - å føle skam - å utvikle redusert selvrespekt??? Noen sitater: NB! Å bevare verdigheten blir et stikkord! Hvem kan man stole på? De andre synes jeg er dum og annerledes Skjønner de egentlig hvor forferdelig jeg har det? Det er tryggest å ti still! Enn om jeg ikke husker hva jeg skal si? Hvorfor svarer ikke de andre når jeg sier noe? Gjennomskuer de meg? Æ føle mæ så dum! Det er så vanskelig å forklare ting. Jeg lar bare være å gjøre det jeg ikke vet om jeg får til Jeg liker ikke at de skal se meg når jeg er sånn, vil ikke at de skal skjønne at jeg tar meg så nær av det når jeg gjør noe dumt. Personer med demenssykdom utvikler intellektuell svikt, men ikke nødvendigvis følelsesmessig svikt. OBS: Emosjonell hukommelse ofte godt bevart!! 12
MiljøBehandling!? All interaksjon med personen med demens er enten Dårlig samvittighet?? Bortkastet energi! Det viktigste er at jeg «oppdager» og deretter jobber for å endre - Tillitsskapende tiltak BEHANDLING ELLER FEILBEHANDLING UTFORDRENDE ATFERD!! M. Munch, NKS Olaviken alderspsykitriske sykehus, 2011, m tillegg av K. Solheim, 2013 Kartleggingsarbeid - en nødvendighet før vi. Kreft, blodprøver & utfordrende atferd = samlebegrep! Vi må vite hva slags blodprøver + normalverdiene for så å kunne vurdere endringene. For å kunne utføre et kartleggingsarbeid må vi ha bl.a. felles språkforståelse!! Hvis du får en kreftsykdom vil du forvente at legen har språk/kunnskap nok til å kartlegge slik at han vet hva slags kreft (kategorisering) du har, før han starter behandling. Å beskrive atferden mest mulig nyansert, hjelper oss til å unngå private tolkninger! Personsentrert omsorg = Min Behandleratferd MÅL: Å anerkjenne personens egen verdi & identitet hvilket innebærer å: gjøre all omsorg og behandling personlig invitere til medbestemmelse tolke atferd som potensielt forståelig prioritere relasjonen like mye som oppgaven i pleien.. (tilstedeværelse/nærvær!!) 13
Hvordan hjelpen gis = VIKTIG! Hjelperens holdninger - måten hjelpen gis på er avgjørende. Hva formidler: - håndlaget.!? - fraværenheten.!? - tempoet.!? - det utålmodige blikket.!? - nyansene i stemmen.!? etc. Det er ikke hva jeg gjør/sier som er det viktige, men HVORDAN! Innhold: * Trekant.../Hva er demens?/opplevelsen? * En forståelsesmodell for samhandling * Hva er miljøbehandling?? * Generelt om kommunikasjon * Noen basisteknikker * Oppsummering. 14
Summeoppgave: Hvor har jeg mitt fokus?? * Hvor opptatt er jeg egentlig av kommunikasjon og samhandling i mitt daglige arbeid?? * Hva er mest i fokus når jeg samhandler/ kommuniserer med andre?? Er det «oppgavene» jeg skal utføre som er viktigst for meg, eller er det personen jeg er satt til å støtte, hjelpe!? Generelt om kommunikasjon og demensrammedes behov * Kommunikasjon latin/communicare = å gjøre noe felles * Minimum èn sender og èn mottaker * To kanaler: - verbal: språk - nonverbal: mimikk, tonefall/stemmebruk, kroppsholdning, bevegelser, atferd, holdninger. Kommunikasjon: 7% + 38% + 55% regelen 38 % + 55 % -------- = 93 % Prof./psykologi, Albert Mehrabian; to studier fra 1964, IRAN Øvrig kr.spr. Betoning Prof./psykologi, Albert Mehrabian; to studier fra 1964, IRAN xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Det er ikke hva jeg gjør/sier som er det viktige, men HVORDAN! 15
Forts.: Generelt om Personer med demens har behov for å sette ord på tanker og følelser.. lik alle andre OBS! * Tempo * Oppmerksomhetsevne * Tidsforskyvning Personer med demens kan ha vanskelig for å forstå det som sies og å uttrykke seg agnosi & afasi. Demensrammedes utsagn og atferd er potensielt meningsfulle Solheim 2017 Innhold: * Trekant.../Hva er demens?/opplevelsen? * En forståelsesmodell for samhandling * Hva er miljøbehandling?? * Generelt om kommunikasjon * Noen basisteknikker * Oppsummering. I utgangspunktet.. Kommunikasjon til personer med demenssykdom skal være som til folk flest! Vi skal møte den andre med: * Respekt * Ærlighet * Innlevelse (empati) 16
6 basisteknikker: 0. Jatting 1. Normalisering/støtte 2. Avledning 3. Speiling/Guiding/Modell 4. Reminisens/Erindring 5. Realitetsorientering 6. Validering Validering er førstehjelpsteknikk!! Først noen kjøreregler Noen kjøreregler: NB! Å gjennomgå en prosess. mot akseptasjon tar tid og forutsetter kognitive evner. Vær varsom og alltid på den andres premisser.. Og, vi kan ikke/har ikke rett til å «true/presse» andre til innsikt, det er en individuell prosess. Unngå: Husker du? I stedet fortell... Unngå: Hvorfor.?? - personen med demens må da tenke/reflektere, noe som er vanskelig pga. økende intellektuell svikt. Unngå: Nå var du flink! Kan oppleves nedlatende. Unngå: Vær varsom med bruk av ord som «bleie». Bruk «innlegg/bind»i stedet! Vær ekstra OBS ved brå endring av atferd Delirium?? Jatting..å snakke etter munnen... Jatting er minste motstands vei. Jeg møter: uærlig, uten respekt og uten innlevelse Bør brukes minst mulig! Kun i nødstilfeller: Kan benyttes, men det forutsettes at alle andre kjente tilnærmingsmåter først er forsøkt. Kan brukes: Av hensyn til medpasienter Av hensyn til pasienten (utslitt) Av hensyn til meg selv DU selv må vite hvorfor! 17
Jatting..å snakke etter munnen... Jatting er minste motstands vei. Jeg møter: uærlig, uten respekt og uten innlevelse Bør brukes minst mulig! Kun i nødstilfeller: Kan benyttes, men det forutsettes at alle andre kjente tilnærmingsmåter først er forsøkt. Kan brukes: Av hensyn til medpasienter Av hensyn til pasienten (utslitt) Av hensyn til meg selv DU selv må vite hvorfor! 1. Normalisering/Støttende kommunikasjon Ved å normalisere, forklare og forenkle, gjøres det vanskelige mer allment, blir mindre «farlig» og dermed ikke så truende Eks.: * Det er ganske vanlig å gjøre/tenke/handle/føle slik (= normalisere ) * Jeg har også gjort noe lignende.(= støtte, empati.) * Mange reagerer slik når (= normalisering., vi er fler ) * Etter alt du har vært igjennom er det ikke rart at! (= empati og et forsøk på å forklare årsak ) * Jeg ser du har det vondt (= empati, jeg ser deg ) * De fleste opplever også gode stunder.. etter noe tid (= gi håp!) * Hva kan du tenke deg å gjøre.senere.i kveld i morgen? (= framtidsrettet mål konstruktivt håp ) * Hvordan kan det bli lettere for deg? (= invitasjon til ansvarlighet og konstruktive løsninger ) NB! Personen blir etter hvert mer og mer «her og nå». 2. Avledning: Hensikt: Å avlede oppmerksomheten fra en uhensiktsmessig aktivitet/tanke over til noe som er mer hensiktsmessig Gylden regel: Jo mer følelsesmessig smertefull situasjonen er for personen, jo mer varsom vær med å avlede. Bruk i stedet validering! NB: Avledning brukt feil, kan oppleves som avvisning!! 18
3. Speiling / Guiding / Modell: Å være den som personen kan speile seg i. Den demensrammede ser hva hjelper gjør og gjør det samme.(gjenkjenning). Under stell Under måltider Under andre aktiviteter 4. Erindring/Minner/Reminisens Defn.: Reminisens er en form for minneaktivitet, det vil si gjenkallelse og formidling av minner, erindringer. K. Heap, 1996 Positiv reminisens Negativ reminisens Hensikt: Å minnes livet på godt og vondt, for til slutt å kunne akseptere hele livet slik det ble, og dermed kunne gå døden i møte på en god måte! Ved demens: Grønt blad = Gjenkjenningshukommelsen: Å minnes tidligere øyeblikk som skaper gode følelser Her og Nå Emosjonell hukommelse mestring og glede. Livshistoriens betydning = «den røde tråden..» Identitet BANK! 19
5. Realitetsorientering Mål: Å møte den demensrammede der hvor han ER i tid og stede - og føre ham tilbake til nåtid. Møte med respekt, innlevelse og ærlighet. To teknikker: a) Demensvennlige omgivelser = orienteringshjelpemidler i miljøet Mål: OVERSIKLIGHET: Oversiktlig fysiske omgivelser Merking og skilting Hensyn til hørsel og støy (OBS.: TV & radio) Syn og belysning Farger og kontraster Tekniske hjelpemidler Skjerming Etc. +++ N & Velferdsteknologi.. Forts.: Realitetsorientering Mål: Å møte personen der hvor han ER i tid og stede - og føre han/henne tilbake til nåtid. Møte med respekt, innlevelse og ærlighet. To teknikker: a) Demensvennlige omgivelser (Orienteringshjelpemidler i miljøet (Mål: Oversiktlighet og mestring) b) 24 timer RO (orienterende holdning..) Orientere i Her og Nå situasjoner Korrigere feiloppfatninger nei Et tips.. Et tips! Et minne + realitetsorientering, men formet som et spørsmål - fungerer ofte meget bra!! Mannen din heter vel Peder han, eller? (= åpne??) 20
Forts.: Realitetsorientering Mål: Å møte personen der hvor han ER i tid og stede - og føre han/henne tilbake til nåtid. Møte med respekt, innlevelse og ærlighet. To teknikker: a) Demensvennlige omgivelser (Orienteringshjelpemidler i miljøet (Mål: Oversiktlighet og mestring) b) 24 timer RO (orienterende holdning..) Orientere i Her og Nå situasjoner Korrigere feiloppfatninger nei Gylden regel:jo mer smertefull situasjonen er for personen følelsesmessig, jo mer varsom vær med å realitetsorientere. Benytt i stedet validering! 6. Validering = selvfølelsesgjødsel Valid betyr: å gjøre gyldig (følelser) Defn.: å respektere og akseptere personen slik han/hun er, med sin virkelighetsopplevelse og sine følelser, samtidig som en verken bekrefter eller avkrefter feiloppfatninger. (N. Feil) NB.: Jo mer følelsesmessig smertefull situasjonen er for den andre, start med validering! Å trøste.. Å akseptere.. Å forstå.. Når du opplever deg Sett + Hørt + Akseptert, reduseres forsvaret og Å bekrefte personen.. Å være tilstede.. Eks.: På kjøkkenet Å lytte.. Validering er god førstehjelp! 21
Innhold: * Trekant.../Hva er demens?/opplevelsen? * En forståelsesmodell for samhandling * Hva er miljøbehandling?? * Generelt om kommunikasjon * Noen basisteknikker * Oppsummering. Hovedprinsipper en oppsummering: * Skape helhet og mening (Fortid, Nåtid, Framtid + JEG! = Erindringsarbeid Livshistorien) * Bekreft den andre - Nærvær!! (Tilstedeværelse = Selvfølelse) * Tilrettelegg for mestring og overse det som ikke mestres. (Bruk LØFT + let etter Grønne blader ) Tillit / Verdighet! Driter`n! «Dritern» * Det er omgivelsene som må tilpasse seg personen og ikke omvendt. Målet er ikke å jobbe mer, men annerledes! Takk for meg! Vi ønsker oss selv lykke til! 22
Litteratur/Referanser: 1. Jakobsen, R. og Homelien, S. (2011). Pårørende til personer med demens, - om å forstå, involvere og støtte. Oslo: Gyldendal Akademiske. 2. Solheim, K.V. (2015). Demensguide. Holdninger og handlinger i demensomsorgen. Oslo: Universitetsforlaget. Totalrevidert utgave våren 2015. Bokens målgruppe er bl.a. pårørende, ansatte i kommunehelsetjenesten og studenter på fagskole- og høgskolenivå. Ekstra! 23
Dette er ÈN PERSON med demenssykdom - en forståelsesmodell for samhandling Fysisk sykdom/ skade Progresjon av hjerneskaden/ demenslidelsen Hjerneorganisk skade Personlighet Biografi I hvor stor grad reflekterer du over hvordan disse 5 områdene påvirker den relasjonelle Symptomer kontakten mellom deg = atferd og personen med demens i hverdagen?? Mestring Meg Stressnivå i miljøet rundt.. (Engedal & Haugen, 2009; Kitwood, 1997, moderert av K.V. Solheim, 2010) Hvordan hjelpen gis = VIKTIG! Hjelperens holdninger - måten hjelpen gis på er avgjørende. Hva formidler: - håndlaget.!? - fraværenheten.!? - tempoet.!? - det utålmodige blikket.!? - nyansene i stemmen.!? etc. Kartleggingsarbeid - en nødvendighet før vi. Personen Kreft, må blodprøver ha fått en & diagnose, utfordrende om mulig atferd + ha = kartlagt samlebegrep! kognitiv Vi funksjon må vite (baseline) hva slags + blodprøver kartlegge underveis + normalverdiene + kjennskap for til så personen å kunne før og nå, vurdere får å kunne endringene. se endringer. For å kunne utføre et kartleggingsarbeid Felles språk, bla. Kognitiv må vi ha funksjon bl.a. felles + atferd/type/grad.. språkforståelse!! Hvis du får en kreftsykdom vil du Personalet må få/tilegne seg forvente at legen har kunnskap! språk/kunnskap Kunnskap nok til er å ferskvare kartlegge og slik «kyss, at han klapp vet og hva klem» slags er kreft ikke (kategorisering) nok! du har, før han starter behandling. Å forstå Å beskrive forskjellen atferden på tolkning mest og mulig beskrivelse.for nyansert, hjelper å sikre oss rett til å unngå behandling. private tolkninger! 24
Kommunikasjonstilnærming FTLD: MÅL: TYDELIG OG FORENKLET BUDSKAP - tilstreb få, korte, enkle ord/tydelige setninger. - nærm på en trygg, rolig måte vær bevisst å bidra til tillit (= bestemt, rolig, trygg ) - unngå abstrakte begreper og forklaringer - unngå å stille spørsmål - unngå å stille krav - unngå påpekning av nederlag. - unngå valgsituasjoner + unngå å presse i valgsituasjoner. - unngå unødig/overflødig informasjon - sørg for at ord og kropp harmonerer tydelige signaler - vær i forkant om / når mulig.. - red. oppmerksomhet - red. evne til planlegge/org. oppgaver.. - red. evne til å planl./org. informasjon. Trenger: - rutinepregede/faste aktiviteter - strukturer/planl. all aktivitet på forhånd NB.: Sårbar for stimuli!! Ressurser: Hukommelse, orienteringsevne, spesielt for sted + forståelsesevne kan lenge være godt intakt. Oversikt Miljøbehandling/Tillitsskapende tiltak: Fysiske omgivelser: Kognitiv vennlige omgivelser (lys, farger/kontraster, merking/ skilting, møblering etc.) Hjelpemidler. Teknologi. Psykososiale miljø: Personsentrert omsorg Etikk & holdninger. Behandleratferd, samhandling, kommunikasjon Hovedfokus = Samhandling/samspill = Behandleratferd Bruker- og pasientrettighetsloven Kap. 4 A: * Kjennskap til personens levde liv * Helhetlig tenkning * Legge til rette, uten tvang, forsøke * Trygg individuell tilpasning å få personen til å forstå * God, tilpasset kommunikasjon. * Kartlegge årsaker/når vi lykkes * Samarbeid pårørende * Bruke tid, når mulig * Litt om gangen / små skritt/til- * Veiledning til personalet etc. venning Miljøbehandling = Tillitsskapende tiltak! Individualisert Behandlings Tiltak = IBT: er et tiltak som prøves ut (før en evt. forsøker med legemiddelbehandling) og som har et klart mål mot en spesifikk situasjon, atferd og/eller følelse. (Resultat av utprøving via Velværeskjemaet ). Trivsels Tiltak = TT: dreier seg om aktiviteter, kultur, kunst, underholdning etc. TT er også individualisert og retter seg mot de aktiviteter og interesser den enkelte person har/har hatt gjennom livet. Tiltakene er ikke rettet mot en spesifikk situasjon, atferd eller følelse og erstatter derfor ikke IBT. Både IBT & TT skal dokumenteres inn i Tiltaksplanen. 25
Hva legger du i begrepet produktivitet?? - å nå målet, med god kvalitet, uavhengig av hvor mye ressurser jeg bruker dvs. jeg jobber mye! Hva legger du i begrepet effektivitet?? Hva velger jeg/vi?? - å nå det samme målet, med god kvalitet, ved bruk av minst mulig ressurser! Solheim 2017 26