Stavanger Astrid Flatøy Arealplan NVE Region Sør. E-post: Telefon:

Like dokumenter
Kommunens ansvarsforhold ved naturskader -flom og skred

AREALPLAN, BYGGESAK OG ANSVAR

TEK10 med veiledning. Grethe Helgås NVE Region Sør

Ansvarsforhold ved naturskader SKRED OG FLOM

Ansvarsforhold ved naturskader

Ansvarsforhold ved naturskader (skred, flom, storm, stormflo, jordskjelv, vulkanutbrudd...) kommunens rolle kommune vs tiltakshaver

Ansvarsforhold ved naturskader SKRED OG FLOM

Ansvarsforhold ved naturskader. kommunens rolle

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

LOVGRUNNLAG FOR HELHETLIG HÅNDTERING AV NATURFARE I NEDBØRSFELT

NVE skred og flom Naturfare i arealplanleggingen

Skredfarekartlegging i Bergen kommune. Ansvarsforhold ved naturskader

Skredproblematikk i byggesaksbehandling. Astrid Flatøy Etat for byggesak og private planer Bergen kommune

Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima. Lars Ove Gidske Norges vassdrags- og energidirektorat Region sør

Norges vassdragsog energidirektorat

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN , FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG

Erfaringar med naturfare og overordna planlegging

Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred

Norges vassdrags- og energidirektorat

HVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE. Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE

Norges vassdragsog energidirektorat

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred. Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE

Skredfare i byggesak

Klimatilpasning i plan

Interkommunalt skredsamarbeid. Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen. Ansvar

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Bestemmelser om sikkerhet mot naturfare

Geoteknikk i forbindelse med vegog VA-bygging

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese Toralf Otnes, NVE region vest

AREALPLANLEGGING VED HJELP AV KARTBASERT SJEKKLISTE Eva Forsgren NVE Region nord

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring

ROS i kommuneplanen skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata

KLIMAPROFIL MØRE OG ROMSDAL - KVA NO?

Juridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

Arealplanlegging i kvikkleireområder. Trude Nyheim NVE

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,

Flom- og skredfare i arealplaner (farekart og hensynssoner) Peer Sommer-Erichson Skred- og vassdragsavdelingen

Kartlegging av skredfare

LOVGRUNNLAG FOR HELHETLIG HÅNDTERING AV NATURFARE I NEDBØRSFELT

AREALPLANLEGGING VED HJELP AV KARTBASERT SJEKKLISTE. Eva Forsgren NVE Region nord

Detaljregulering Skarpnes skole - Skredfarevurdering

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker

Naturfarer og vassdragsmiljø i arealplan Svein Arne Jerstad 25. august 2017

Klimatilpasning i NVE

Flom- og skredfare i arealplanlegging. Smeltehytta, Kongsberg Heidi Mathea Henriksen, NVE Region sør

Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS

Skredfarevurdering Trønes Gård hyttefelt, Verdal

UTFORDRINGAR I BRATT TERRENG

Arealplanlegging og naturfarer i fremtidens klima Flom og Skred Verktøykasse for klimatilpasning

ROS-analyser i Arealplanlegging

Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata

Heimtun - Verdal. - Datert 15/04/2019. Heimtun AS Org nr:

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Hvordan håndterer vi sikkerhet i. kvikkleireområder?

Kvikkleireveilederen noen prinsipper, presiseringer og problemer. Steinar Schanche, NVE

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Klimaprofil Sør-Trøndelag

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Ellen Davis Haugen og Grethe Helgås NVE Region Sør

TIL: Trond Henning Klausen Sarpsborg kommune KOPI: Håvard Skaaden HS Arealplan AS FRA: Hans Jonny Kvalsvik Civil Consulting AS

Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg:

Høring byggteknisk forskrift TEK17

DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE 3

Lillehammervegen (E6). Resten av området består av småhusbebyggelse med adkomstveier.

DOK NVE sine temadata

Kvikkleire Tiltak i landbruket og krav til sikkerhet

NVE- IVARETAKELSE AV NATURFARE I FORBINDELSE MED PLAN OG BYGGESAK. Eva Forsgren Region Nord

DOK NVE sine temadata

VEDLEGG # 12 Geoteknikk: Områdestabilitet

FoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred»

Kommunens ansvar for forebygging av naturskade

Transkript:

Stavanger 28.9.2017 Astrid Flatøy Arealplan NVE Region Sør E-post: asfl@nve.no Telefon: 22959768

NVE som forvaltningsorgan effektivt energisystem beskytte befolkning mot naturfare

NVE nasjonal fagmyndighet - flom og skred Aktsomhets- og farekart Ikke bygge seg inn i nye problemer Eksisterende bebyggelse og infrastruktur 3

Kartlegging i Rogaland- Fjellskred NGU kartlegger ustabile fjellpartier: Sauda 2 Suldal 20 Vindafjord 10 Tysvær 5 Hjelmeland 4 Strand 6 Forsand 14 Gjesdal 5 4

Kartlegging - Skred i bratt terreng utført av konsulenter Suldal kommune: trolig kommunemøte i 2018 Venter bl.a. på bedre laserdekning Forsand, Sandnes og Hjelmeland: kommunemøter med NVE august 2017 Strand kommune: kartlagt sommeren 2017, blir overlevert 2018 Vindafjord kommune: kartlagt 2016 overlevert 2017 (Gjesdal kommune: utgått da kommunen har kartlagt tilstrekkelig på egenhånd) 5

Kva seier lova om bygging i skredutsette område? PBL 28-1.Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak. 6

Tilstrekkeleg tryggleik for skred gjeve i byggteknisk forskrift (TEK17) 7-3 Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årleg sannsyn for skred S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 7

Omgrepa 100, 1000 og 5000 års skred - seier noko om sannsynet for at eit område blir ramma av skred kvart år 100 års skredet Etter 1 år - 1% Etter 100 år - 63% Etter 200 år 87% 8

10 års skred 100 års skred

Kvikkleire Veileder til TEK17 7-3: «For områder med fare for kvikkleireskred skal det fastsettes et tilsvarende sikkerhetsnivå.» Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse, og det er i praksis umulig å angi sannsynlighet for kvikkleireskred. 10

Kvikkleire - Veileder til TEK17 7-3: Tiltakskategori K0-K4 K0: lite uthus, garasje, naust K1: lagerbygg ol. *K2: tiltaket vil påvirke stabiliteten negativt *K3: =< 2 boenheter *K4: > 2 boenheter Tiltakskategori bestemmes av tiltakets påvirkning på områdestabiliteten konsekvensene ved skred tiltakets størrelse, verdi, antall personer *Krav om full soneutreding 11

SONEUTREDNING/ UTREDNING AV OMRÅDESTABILITET En utredning av hele faresonen, dvs. en stabilitetsvurdering av alle skråninger hvor et skred kan utløses og utvikles til et områdeskred samt utløpsområder Aktuelt område for utbygging => Mange kritiske skråninger hvor et initialskred kan utvikle seg og omfatte hele faresonen. Alle skråningene må oppfylle stabilitetskrav

Sikkerhetsfaktor Styrke langs glideflate su F Skjærspenn ing langs glideflate Forholdet mellom stabiliserende og drivende krefter i en skråning VEKT Jordas styrkeparametre s u, aϕ Kritisk glideflate

Sikkerhetsfaktor F Sikkerhetsnivå for en faresone for kvikkleireskred Beregnet verdi mellom stabiliserende krefter og drivende krefter langs en potensiell glideflate for den skråningen som har lavest stabilitet i faresonen En faresone, kan ha betraktelig større utbredelse enn selve tiltaket/ planområdet F>= 1,4 minimumskrav til beregnet sikkerhetsfaktor F<1 Drivende krefter er større enn stabiliserende krefter-da inntreffer skredet 14

Fra tabell 5.2 i NVE 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred og Veiledning om tekniske krav til byggverk (TEK17) 7-3 (2) 15

Ansvarsforhold Stortingsmelding 15 (2011-2012) Den enkelte for egen eiendom og ferdsel Tiltakshaver/ utbygger for sin bygge-/plansak Infrastruktureiere har ansvar for sikkerheten på veg, bane, tele, strøm. Kommunen har ansvar for arealplanlegging, byggesak og lokal beredskap. ( ansvar for sikring av eksisterende bebyggelse?) Staten skal bistå kommunene ut fra prioritering etter risiko og samfunnsøkonomi. NVE er nasjonal flom- og skredmyndighet 28.09.2017

Forholdet til forsikring Brannforsikring dekker naturskade (fra 1.1.1980) Dekker bare gjenoppbygging, ikke erstatningstomt. Forsikringsselskapene kan gå til regressøksmål mot kommunen med påstand om ansvarsbetingende uaktsomhet i byggesak el plansak Trer inn i kravet til tiltakshaver

Tiltakshavers ansvar: nødvendige undersøkelser/ utredninger gjennomføring av sikringstiltak dokumentere at tilstrekkelig sikkerhet er etablert Tiltakshavers kunnskap og kjennskap til fare Krav om erstatning avslås eller nedsettes.

Nybygg- kommunen sitt ansvar Hovedregel: byggeforbud ved fare pbl 28-1. Byggegrunn, miljøforhold mv. Kommunen skal: nedlegge bygge- eller deleforbud= avslå søknad om bygging eller deling «stille særlige krav»= sette vilkår i tillatelsen - 28-1 er en selvstendig avslagshjemmel 19

Kommunen sitt ansvar: FORTS. Kommunen har ansvaret for å godkjenne tiltakets ytre rammer pbl 29-4. Byggverkets plassering Aktsemdkrav: Ved kunnskap om at det ikkje er tilstrekkeleg tryggleik mot fare: skal kommunen nedlegge byggeforbod eller sette vilkår. Kan gje byggeforbod også etter at løyve er gitt hvis nye forhold blir oppdaga. pbl 28-1. jf. TEK 10 kp. 7.

Kommunen sitt ansvar: FORTS. Kommunen kan ikke unngå ansvar kun ved å: informere utbygger om fare eller vesentlig ulempe (RG 1986.1089) (pbl 28-1: «skal» si nei eller sette vilkår) la tiltakshaver bygge på eget ansvar (RG 1988.499)

Kommunen sitt ansvar: FORTS. Kommunen kan ikke unngå ansvar ved å fraskrive seg ansvar: Eks 1) Reguleringsplan: «Havnivåstigningen er identifisert som en risiko.del av planområdet ligger under kote 3 Planlagt anlegg anses ikke som spesielt sårbart, samtidig fraskriver kommunen seg erstatningansvar.» Eks 2) Reguleringsplan: bygge på en gammel plan når en har ny kunnskap Eks 3) Byggesak: gjenoppbygging av hus: kommunen fraskriver seg ansvar for steinsprangfaren

Kommunen sitt ansvar: FORTS. Ikke et generelt ansvar å iverksette eller bekoste tiltak i kommunen, slik at tomter kan bebygges Ansvaret er begrenset til å forhindre at tomter som ikke fyller kravene i pbl 28-1 jf. TEK10 kp. 7 bebygges. Ellers kan kommunen komme i erstatningsansvar!

Eksisterende bebyggelse - hvor langt tilbake i tid gjelder reglene i 28-1? pbl av 2008 28-1 "skal nedlegge forbud... pbl av 1985 68 "kan nedlegge forbud... forskriftskrav gjelder også ved fradeling - pbl av 1965 68 - ingen forskriftskrav - ikke ved fradeling RG 2006.107 Reglene gjelder for bygg yngre enn 1985

Eksisterende bebyggelse pbl 28-3 hjemmel for pålegg om sikring? pbl 28-3: nei Kommunen kan «tillate at nødvendige forebyggende tiltak foretas på nabogrunnen» Nabo kan ha krav på erstatning

Eksisterende bebyggelse grunneiers ansvar Hovedregel: grunneier har ansvar for å sikre egen eiendom selv om faren knytter seg til naturlige forhold på naboeiendommen

Eksisterende bebyggelse naturskadeloven 20: «Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven 11-8 og 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak.»

Eksisterende bebyggelse naturskadeloven 20 -kommunen er tillagt et generelt ansvar ingen rettslig plikt til å sørge for sikring av konkrete eiendommer ved fare kommunen kan sørge for koordinering og gjennomføring av nødvendige sikringstiltak på eiers regning (mange berørte eiere, sammen med tiltakets omfang og kompleksitet, gjør det praktisk umulig for eierne å gjennomføre tiltaket selv)

29

Klimaendring- Rogaland Klimaprofil Rogaland https://klimaservicesenter.no/ Klima i perioden 1971-2000 vs. 2071-2100 Gj.sn. årstemperatur i Rogaland øker med ca. 3,5 C. Vinter: ca. 4,0 C, sommer ca. 3,5 C. Årsnedbøren i Rogaland: beregnet å øke med ca. 10 %. Vinter: 20 %, Vår: 10 %, Sommer: 5 %, Høst: 10 % Egersund 7,4 C / 1540 mm (gj.sn. i perioden 1971-2000) Stavanger 7,8 C / 1290 mm Sauda 6,6 C / 2285 mm

Skred i framtidas klima - utløysningsfaktorer for skred Topografi/ terrenget Veret (regn, flom, snø) Endringar i klima vil påvirke skredfaren - fleire lausmasseskred - skred på nye stader

Skred i Rogaland Økt fare som følge av økte nedbørsmengder for flom-, jord-, og sørpeskred Økt aktsomhet: - bruk aktsomhetskartene for skred i arealplanarbeidet

Klimaendring- FLOM Forventer flere og større regnflommer Kortvarige kraftige nedbørsepisoder - økt flom i små vassdrag - mer overvann (byflom) Med tiden mindre snøsmelteflommer

Anbefalt klimapåslag flom- Rogaland Minst 20% for Alle nedbørfelt hvor regnflommer vil dominere i fremtiden Alle små nedbørfelt som reagerer raskt på regn 40% For regnskyll med kortere varighet enn 3 timer (bekker i tettbygde strøk)

Flomfarekart Rogaland- - anbefalt klimapåslag Bjerkreimsvassdraget: Flomsonekart Vikeså (20 %) Flomsonekart Egersund (20 %) Figgjoelva: Flomsonekart Ålgård (20 %) Moisåni: Flomsonekart Moi (20 %) Ognaåni: Flomsonekart Ogna (20 %) Oltedalselva: Flomsonekart Oltedal (20 %) Sokna: Flomsonekart Hauge (20 %) Saudavassdraget: Flomsonekart Sauda (20 %) Årdalselva, Flomsonekart Årdal (20 %)

36

Eksisterande byggverk innanfor faresone Eksisterande bygg innafor faresona kan brukast som før Kommunen har ikkje heimel til å pålegge sikring Vanleg vedlikehald kan utførast Søknadspliktig tiltak skal følje krava i TEK17 Oppbygging etter brann og annan skade reglar for nybygg gjeld 37

Eksisterande byggverk innanfor faresone, nye reglar 1.1.2016 TEK17 7-3(3) Tilbygg, påbygg, bruksendring og ombygging med inntil 50 m 2 i bygget sin levetid høyrer til S1 (<1/100) sjølv om bygget er i S2/S3 Liten konsekvens for persontryggleik Ikkje ny brukseining Ikkje bruksendring bustad til næring Ikkje kvikkleire Ikkje dersom konsekvens av skred er særleg stor NB! Tilbygg/påbygg- Bare ein gong, sjølv på bustader med fleire bueininger! 38

Eksisterande byggverk innanfor aktsemdområde og faresone Søknadspliktig tiltak skal følje krava i TEK17. Kommunen kan likevel på visse vilkår gje løyve til bruksendring/ombygging/rehabilitering for å sikre at funksjonalitet blir tatt i vare pbl 31-2(4): 39

Eksisterande byggverk innanfor aktsemdområde og faresone forts. Godkjenning utan krav om fagrapportpbl 31-2(4) Tranøybrevet frå KRD 2011 Vilkår: Uforholdsmessig store kostnader med å oppfylle tekniske krav Forsvarleg ikkje redusert persontryggleik Naudsynt for hensiktsmessig bruk < 10 m 2 (?) 40