Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Møtedato: 11.04.2012 Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 18:00 Forfall meldes til postmottak@notteroy.kommune.no eller telefon 33402010 Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 011/12 Referatsaker 012/12 Spørsmål og informasjon 013/12 Konkurranseutsetting av sentralkjøkkenet. 014/12 Konkurranseutsetting av sentralvaskeriet på Gipø. 015/12 Bjønnesåsen bo-og behandlingssenter - tilsyn 016/12 Årsrapport 2011 Frisklivsentralen Befaring på Bjønnesåsen kl. 16.30. Oppmøte på parkeringsplassen på Bjønnesåsen, Semsveien 90. Orienteringer: Samhandlingsreformen, konsekvenser på Nøtterøy v/ Karen Kaasa Informasjon om ergoterapitjenesten Elisabeth L. Aasland utvalgsleder Side 1 av2

Side 2 av2

Side 1 av 1 Nøtterøy kommune JournalpostID 12/9883 Saksbehandler: Mette Fjelldal, telefon: 33 40 20 16 Sekretariatsseksjonen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 11.04.2012 011/12 Rådmannens innstilling Referatsaker tas til orientering. Skriv og meldinger Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 12/6085 I 16.02.2012 Re kommune Miljørettet helsevern - regnskap og årsrapport 2011

Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/9884 Arkiv: FE- Saksbehandler: Mette Fjelldal, Telefon: 33 40 20 16 Sekretariatsseksjonen Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 11.04.2012 012/12 Spørsmål til spørretimen <skriv inn? her>

Nøtterøy kommune JournalpostID: 12/5696 Arkiv: FE- Saksbehandler: Halvor Lindqvist, Telefon: 46 80 11 80 Helse- og sosialsektor Konkurranseutsetting av sentralkjøkkenet. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskap - administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 11.04.2012 013/12 Formannskapet 18.04.2012 Kommunestyret 25.04.2012 Rådmannens innstilling Sentralkjøkkenets produksjon av varmmat opprettholds i kommunal drift og lokaliseres på Smidsrød helsehus fra 2013.

Dokumentoversikt: Vedlegg 1. prosjekt sentralkjøkken vaskeri 2013 020210 (2).pdf 2. Innspill fra HTV i sak om konkurranseutsetting av sentralkjøkkenet. Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Denne saken vurderer eventuell konkurranseutsetting av produksjonen av varmmat i Nøtterøy kommune. I dag produseres maten på sentralkjøkkenet på Gipø. Det produseres ca 145.000 porsjoner middag og ca 40.000 porsjoner lunsj årlig. Sentralkjøkkenet disponerer totalt 9,85 årsverk i 2012. Til produksjonen av varmmat er det knyttet 3,43 årsverk. Det er foretatt beregninger av enhetskostnader for produksjonen for å kunne vurdere om driften er kostnadseffektiv. Resultatene er sammenlignet med andre leverandører og viser at Nøtterøy kommunes produksjon er kostnadseffektiv. Rådmannen konkluderer med at Nøtterøy kommune bør fortsette med produksjon av varmmat i egenregi. 1.0 Innledning I forbindelse med planleggingen av to nye sykehjem ble det vurdert hvordan kommunen skal håndtere kjøkken- og vaskeritjenesten. Det ble nedsatt en prosjektgruppe som leverte rapporten Prosjekt nytt sentralkjøkken og vaskeri i Nøtterøy kommune i 2013? Prosjektgruppen konkluderte slik i forhold til sentralkjøkkenet. Det er usikkerhet rundt kommunens muligheter til reduserte kostnader til mat til eldre fremover gitt de ulike alternativene prosjektet skisserer. Verdien av å beholde kompetanse, fleksibilitet, kvalitet, stordriftsfordeler med vekselbruk sentralkjøkken / kantinedrift, mulighet for inntekter samt å redusere risikoen for å ikke ha arealer tilgjengelig til å produsere mat til kommunens eldre dersom anbudsprisen på sikt blir høyere synes å oppveie muligheten for å spare på konkurranseutsetting og anbud. Det ble på bakgrunn av denne konklusjonen prosjektert arealer til sentralkjøkken i det nye helsehuset på Smidsrød. Med bakgrunn i samhandlingsreformen og kommunens økte ansvar for ferdigutskrevne pasienter og øyeblikkelig hjelp på døgnbasis foreslå administrasjonen å flytte legekontoret over i helsehuset. Sentralkjøkkenet måtte da lokaliseres et annet sted i kommunene. Hovedutvalget for helsevern og sosialomsorg vedtok i sak nr 008/12 15.02.12 følgende. HS-008/12 Vedtak: Det bygges ikke sentralkjøkken i Smidsrød helsehus. Legesenteret flyttes fra demensboligen til lokalene opprinnelig avsatt til sentralkjøkkenet. Sentralkjøkkenet fortsetter driften på Gipø inntil Bjønnes sykehjem er i drift. Det vurderes i egen sak om sentralkjøkkenet skal drives videre i kommunal regi eller konkurranseutsettes. Saken ble utsatt i formannskapsmøtet 29.02.12. Det ble så undersøkt muligheten for å flytte legesenteret uten å fjerne kjøkkenet. Dette lot seg gjøre på en måte som tilfredstilte både krav til effektiv kjøkkendrift og legenes ønsker ift løsning på legekontoret og var en bedre totalløsning og i tråd med tidligere kommunestyrevedtak om kjøkken på Smidsrød helsehus. I HU sak 036/11 konkurranseutsetting av sykehjem fremmet rådmannen forslag om fortsatt kommunal drift av sentralkjøkkenet basert på konklusjonen fra prosjektgruppa. Hovedutvalget

fattet vedtak om utsettelse av saken og ba om en mer omfattende utredning av spørsmålet om konkurranseutsetting av sentralkjøkkenet. Denne saken utreder nærmere dette spørsmålet. Sentralkjøkkenet på Gipø har ansvaret for matomsorgen ved Gipø bo- og behandlingssenter. En av hovedoppgavene er produksjon av varm middag til beboere på kommunens institusjoner, i kommunale boliger og til hjemmeboende som har behov for det. Det er knyttet 3,43 årsverk til denne produksjonen. Det er denne produksjonen av varmmat som vurderes konkurranseutsatt. 2.0 Faktagrunnlag 2.1 Prinsipper for vurderinger av konkurranse som virkemiddel: I sak 036/11 om konkurranseutsetting av Bjønnes sykehjem ble det fremsatt noen prinsipper for vurdering av konkurranse som virkemiddel. 1. Bruk av konkurranse vurderes på områder der det vil være til brukernes fordel, herunder: Brukertilfredshet (kvalitet) Ønske om større mangfold i tjenestetilbudet Kostnader (sammenligning med andre kommuner/virksomheter). 2. All myndighetsutøvelse forblir en kommunal oppgave. 3. Det må etableres en bestiller utførermodell i forkant av konkurranseprosessen. 4. Forretningsvirksomhet bør som hovedregel organiseres som et KS (kommunalt selskap). Vurderingskriterier for konkurranseutsetting av sentralkjøkkenet. 1. Kvalitet. Kjøkkentjenestene skal ha god kvalitet og følge sentrale retningslinjer for god matomsorg i institusjoner. 2. Økonomiske hensyn. Kjøkkentjenestene skal drives på en mest mulig kostnadseffektiv måte for å sørge for en best mulig ressursutnyttelse av kommunale midler. Kjøkkentjenester er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen. Det er derfor fra rådmannens side viktig å vurdere om de ressurser som brukes på dette i dag kan brukes på en alternativ måte. Rådmannens vurdering er at ved en eventuell konkurranseutsetting av det kommunale sentralkjøkkenet må det kunne påvises en minst like god eller bedring i tjenestekvalitet til en lavere kostnad enn ved drift i kommunal regi. Metodisk er dette tilnærmet ved å kartlegge kostnadsnivået ved produksjon av varm mat ved sentralkjøkkenet. Kostnaden per porsjon varm mat er sammenlignet med relevante virksomheters kostnadsnivå. Spørsmålet om kvalitet besvares ved å bakgrunn i resultater fra brukerundersøkelser fra beboere og pårørende ved Gipø og tilbakemeldinger fra brukerrådet ved Gipø. 3.0 Om sentralkjøkkenet Sentralkjøkkenet er organisert under Gipø bo- og behandlingssenter. Kjøkkenet ledes av kjøkkensjef Janicke Gurijordet. Sentralkjøkkenet har ansvaret for å sikre beboere et helhetlig matomsorgstilbud fra innkjøp, produksjon og helt ut til beboerens tallerken. Kjøkkenets oppgaver og stillingsressurser knyttet til disse fremgår av tabellen under.

Tabell 1: Ressurser sentralkjøkken - ulike arbeidsoppgaver Antall årsverk 2012 Produksjonskjøkken- spesialkost/ pakking, klargjøring for utsending / opprydding. Inkl varm mat, lunsj kaker med mer 3,43 Matombringing 0,60 Kokk på post 3,75 Utvikling og opplæring / matsikkerhet 0,20 Innkjøp / fakturering 0,20 Kantinedrift 0,50 Kultur og underholdning: Bistand til pårørendegruppen og andre 0,07 Annen cateringvirksomhet i NK 0,10 Administrasjon, internkontroll og ledelse 1,0 SUM 9,85 3.1 Produksjon Sentralkjøkkenet leverer varmmat til flere tjenestesteder i kommunen. I tillegg selges det varmmat til Tjøme kommune. I tabellen under fremkommer sentralkjøkkenets leveranser av varm middag og lunsj. Totalproduksjon inkl. lunsj er 185 000 porsjoner per år. Tabell 2: Leveranser varm mat, sted og antall porsjoner per dag og totalt per år. Avdelinger Antall bestilte middager Lunsj (4 ganger per uke) Gipø sengeplasser 122 122 Gipø aktivitets avd 15 Gipø kantine 7 Bjønnesåsen 32 32 Bjønnes akt.senter 9 Bjønnestoppen 13 13 Østegaard 19 19 Hjemmseng vn 17 8 Hjemmseng vn Syd 23 Doktorgården 15 Sjølyst 20 Hjemmetjenesten 50 Tjøme kommune 70 SUM =Helserådets 403 186 porsj.størrelse Sum per år estimat hensyntatt sesongvariasjoner. 145 000 40 000

3.2 Kostnader Det er beregnet kostnader totalt og per porsjon (inneholder også dessert) for produksjon av varmmat. Beregninger er gjort både for middagsproduksjon og for lunsjproduksjon 1. I sammenligningen med andre er det enhetskostnadene for middag som benyttes. Det er satt opp to hovedalternativer. Alternativ 1 viser kostnadene slik de er per i dag med drift på Gipø. Det er også beregnet et alternativ som viser beregnede kostnader fra 2013 når Smidsrød helsehus står ferdig. Alternativ 2 2 viser kostnader produksjon varmmat når det er tatt hensyn til investeringer i nye lokaler og produksjonsmidler. Alternativ 1: Produksjon ved Gipø, dagens situasjon. Tabell 3: Kostnader produksjon varmmat totalt og enhetskostnad. Dagens lokaler og maskinpark. Middag Lunsj Lønnskostnader 1 316 000 232 000 Råvarekostnader 2 610 000 400 000 Strøm 129 000 Renhold 109 000 Andre driftsutgifter 431 000 Bygningskostnader 92 000 Sum 4 687 000 632 000 Per porsjon, kr 32,30 15,80 N= 145 000 40 000 Alternativ 2: Produksjon i nye lokaler og ny maskinpark. Innebærer årlige kapitalkostnader på kr 410 000,- til bygg og maskinpark. Andel knyttet til produksjon av varmmat er estimert til 58 prosent av dette. Tabell 4: Kostnader produksjon varmmat totalt og enhetskostnad. Nye lokaler og maskinpark. Middag Lunsj Lønnskostnader 1 316 000 232 000 Råvarekostnader 2 610 000 400 000 Strøm 129 000 Renhold 109 000 Bygnings- maskinkostnad 238 000 Andre driftsutgifter 431 000 Sum 4 833 000 632 000 Per porsjon, kr 33,30 15,80 N= 145 000 40 000 1 Produksjonen av lunsj er betydelig mindre arbeidsintensiv enn middag. Det er derfor for ikke lagt til grunn andre kostnader enn lønn og råvarer ved beregningen av enhetskostnad lunsj. Andre kostnader gir uansett lite utslag på enhetskostnaden. Disse andre kostnadene ligger i sin helhet til grunn for beregningen av enhetskostnad middag. 2 For denne beregningen er det lagt til grunn et arealbehov på 350 kvadratmeter, pris per kvadratmeter kr 30.000,-, investering i ny maskinpark kr 2.000.000,-. Avskrivning bygningsmasse over 50 år, avskrivning driftsmidler over 10 år.

Enhetskostnader / priser andre aktører Det er innhentet informasjon om kostnader og priser fra andre sentralkjøkken. Det er imidlertid vanskelig å sammenligne direkte fordi det er få kjøkken som har gjort en like grundig jobb med kostnadsberegningen som det er gjort i denne saken. Larvik og Fredrikstad kommune har store og veldrevne sentralkjøkken med betydelig større produksjon enn Nøtterøy kommune. Larvik kommune har kun beregnet råvarekostnaden, denne utgjør kr 25,19 per porsjon (middag og dessert). Fredrikstad kommune har beregnet sin enhetskostnad til ca 40 kroner per porsjon. Det må gjøres oppmerksom på at i dette tallet inngår utgifter som ikke er knyttet direkte til middagsproduksjonen også. Reell enhetskostnad vil derfor i realiteten være lavere. Fra sentralkjøkkenet ved sykehuset i Vestfold er det oppgitt den pris de tar ved salg til blant annet kommuner. Tabell 5: Kostnad / pris per porsjon - andre lokale leverandører Varmmat Larvik kommune SiV sentralkjøkken Nøtterøy kommune Pris per porsjon, kr 25,19 kun råvarekostnad 34,99 middag 7,53 dessert = 42,52 Fredrikstad kommune salg til Tjøme 35,- middag 7,- dessert = 42,- 40,- Tabell 6:: Kostnad per porsjon hentet fra utredning utført for Ullensaker kommune 2010 3. Varmmat Ullensaker Skedsmo Nordberghjemmet Kostnad per porsjon, kr 50,10 54,45 55 3.3 Vurdering Beregningen og sammenligningen av enhetskostnader viser at Nøtterøy kommunes sentralkjøkken kan levere varmmat til konkurransedyktig pris. Hvis kommunene for eksempel hadde valgt å kjøpe maten fra Sykehuset i Vestfold hadde prisen for middag og dessert vært kr 42,52. Kommunens egenproduksjon ligger tilsvarende på kr 32,30. Rådmannen mener på denne bakgrunn at det er stor usikkerhet til om konkurranseutsetting av denne produksjonen vil føre til reduserte kostnader for kommunen. Hvis behovet på 145 000 porsjoner skulle dekkes ved kjøp fra i dette tilfellet Sykehuset i Vestfold ville det medført en økt kostnad på kr 1 481 900,- for kommunen. 4.0 Alternative løsninger 4.1 Konkurranseutsetting En ordinær konkurranseutsetting av produksjonen er et alternativ. Det må i så tilfelle arrangeres en tilbudskonkurranse. Konkurransen gjennomføres på vanlig måte i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Dette betyr at kontraktens gjenstand og verdi avgjør utlysningsområde og konkurranseform. Det finnes store aktører som er interessert i å legge inn tilbud ved en slik konkurranse. 3 Ullensaker kommune, vurdering av kjøkkendrift og kvalitetsutøvelse. Notat for strategisk utvikling av matomsorg, mai 2010 av Sjur Nielsen. Utredning lagd i forbindelse med sak om konkurranseutsetting innenfor HHS-området.

4.2 Drift i kommunal regi Dette innebærer at sentralkjøkkenet overføres til Smidsrød helsehus. Dette vil gi bedre lokaler med større produksjonskapasitet. Kommunen vil som følge av dette kunne øke salg av varmmat til andre kommuner / institusjoner. Hvis rådmannens innstilling følges i denne saken innebærer det fortsatt drift av sentralkjøkkenet i lokalene på Gipø og fra høsten 2013 i Smidsrød helsehus. 5.0 Konsekvenser og vurderinger 5.1 Økonomiske konsekvenser Konkurranseutsetting: Et overordnet mål med konkurranseutsetting er å redusere kostnadene uten at det går utover kvaliteten på tjenesten. Ved vurderingen av de økonomiske konsekvensene vurderes kostnadsnivået i Nøtterøy kommune sammenlignet med private aktører, og kostnader knyttet til det å konkurranseutsette driften av vaskeriet, såkalte transaksjonskostnader. Sammenligninger av enhetskostnader for produksjon av varmmat viser at Nøtterøy kommune er kostnadseffektive og konkurransedyktige med en kostnad per porsjon på kr. 33,90. Rådmannen mener derfor at det er usikkert om en konkurranseutsetting vil føre til reduserte kostnader for kommunen. Når det gjelder spørsmålet om transaksjonskostnader til utredning, gjennomføring og oppfølging av konkurranseutsettingen så vurderes disse i dette tilfellet til å være relativt lave. Det dreier seg om en mindre, relativt lite kompleks tjeneste. Det antas at kommunen klarer å gjennomføre konkurranseutsettingen innenfor eksisterende rammer. Drift i kommunal regi: Kostnader ved drift i kommunal regi er det redegjort for under avsnitt 3.2. Investering i nye lokaler og maskinpark medfører kun en estimert kostnadsøkning per porsjon med kr 1. Nye lokaler og ny maskinpark fra 2013 gir sentralkjøkkenet mulighet for mer effektiv drift og muligheter for utvidelse av salg av varmmat til andre kommuner og institusjoner. 5.2 Konsekvenser for ansatte Konsekvensene for ansatte ved konkurranseutsetting er ulike avhenging av hvilke organisatoriske endringer som gjennomføres og utfallet av en eventuell konkurranse. I arbeidsmiljøloven kapittel 16 er det gitt regler om overføring av virksomhet, om de ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse og hvordan arbeidsgiver skal gå fram i forhold til de ansatte. I dette tilfellet vil det dreie seg om en virksomhetsoverdragelse. De ansatte ved kjøkkenet har krav på jobb hos ny arbeidsgiver og beholder rettigheter etter individuell arbeidsavtale. De har også mulighet til å reservere seg mot å bli med over til ny arbeidsgiver. Når det gjelder pensjonsforhold kan ny arbeidsgiver velge å innlemme sine nye ansatte i virksomhetens pensjonsordning. Denne vil sannsynligvis være dårligere en den kommunale tjenestepensjonen. Tariffavtalen kan ny arbeidsgiver velge å si opp innen tre uker fra overtakelsestidspunktet. Hvis den ikke sies opp gjelder den ut avtaleperioden. 5.3 Konsekvenser for fag og kvalitet Fag og kvalitet innenfor institusjonskjøkken handler om god matomsorg. Matomsorg er et samlebegrep for det som har betydning for at eldre har et tilfredsstillende kosthold og næringsinntak. Sentralkjøkkenet på Gipø har i flere år hatt fokus på ernæring og god matomsorg. Nøtterøy kommune og kjøkkensjef Janicke Gurijordet ble tildelt matomsorgsprisen i

2008. Resultatene fra brukerundersøkelser viser at brukere og pårørende er svært tilfreds med kvaliteten på maten som blir servert. En konkurranseutsetting av varmmatsproduksjonen vurderes ikke til å medføre noen forringelse av kvaliteten på maten. Varmmaten vil som i dag produseres etter kok- og kjølprinsippet og bli varmet opp ute på avdelingene før servering. Kriterier for kvalitet kan kommunen selv angi i konkurransegrunnlaget. Ved en konkurranseutsetting vil det kommunale sentralkjøkkenet legges ned. Konsekvenser av dette kan være at fagmiljøet rundt matomsorg reduseres, viktig kompetanse kan forsvinne, redusert mulighet til stordriftsfordeler som for eksempel vekselbruk kjøkken / kantinedrift og muligheter for inntekter ved salg til andre. 5.4 Kommunalt internbud Ved konkurranseutsetting av varmmatproduksjonen kan kommunen velge å la det kommunale sentralkjøkkenet delta i konkurransen med et såkalt internbud. I sak for kommunestyret 009/12 om konkurranseutsetting av Bjønnes sykehjem ble spørsmålet om internbud vurdert. Rådmannen anbefalte ikke å benytte denne muligheten da det ville være for ressurskrevende for Nøtterøy kommune å bygge opp organisasjonen til både å være tilbyder og oppdragsgiver, og av den grunn ikke ønsket å delta i en eventuell anbudskonkurranse om drift av Bjønnes sykehjem. Når det gjelder produksjon av varmmat er situasjonen annerledes enn for større kommunale tjenester som krever betydelig administrativ oppfølging og kontroll. Tjenesten er betydelig mindre i omfang og kompleksitet. En eventuell konkurranseutsetting er vurdert til å løses innenfor eksisterende rammer. Sentralkjøkkenet har i tillegg erfaring med anbudskonkurranser og salg til andre. Rådmannen mener derfor at i dette tilfellet vil det være mulig for kommunen å delta i en eventuell konkurranse. 6.0 Konklusjon Rådmannen vil på bakgrunn av sakens vurderinger anbefale kommunal produksjon av varmmat ved sentralkjøkkenet på Nøtterøy. Rådmannen finner det ikke sannsynlig at en konkurranseutsetting vil føre til en bedring i tjenenestekvalitet til en lavere kostnad enn ved kommunal produksjon. Rådmannen anbefaler følgende vedtak: Sentralkjøkkenets produksjon av varmmat opprettholds i kommunal drift og lokaliseres på Smidsrød helsehus fra 2013.

Nøtterøy kommune Kvalitet for individ og samfunn Prosjekt nytt sentralkjøkken og vaskeri i Nøtterøy kommune i 2013? Prosjektperiode: 130110 310110 Prosjektorganisering og roller: Oppdragsgiver: Kurt Orre Prosjektleder: Janicke Gurijordet Prosjektmedarbeidere: Ansatte i Gipø sentralkjøkken, Jan Holm Hansen, Kristian Lægreid, Ragnar Strømmen, Anita Archer, Bård Aslesen, Vibeke K. Bru, Renate Solstad og ledergruppen Gipø bbs. Prosjektsekretær: Reidar Thoresen Mandat Totalareal for begge sykehjem ligger fast. Delprosjektmøter: 130110, 140110, 180110, 200110, 260110, 290110 og 010210.

Skal vi fortsatt ha sentralkjøkken i kommunen? Argumentasjon / konsekvenser dersom Argumentasjon / konsekvenser dersom svaret er ja svaret er nei Kostnadseffektiv stordrift og høy Sparer areal i allerede arealeffektive nye produksjon med mulighet for ytterligere sykehjem tilsvarende nytt sentralkjøkken (ca effektivisering med ny og moderne 400 m2) minus ett mottakskjøkken (ca 50 kjøkkenmaskinpark m2) = ca 350 m2. Høy kvalitet. Nøtterøy sentralkjøkken og kjøkkensjef Gurijordet har vunnet to anbud (Tjøme kommune 2006 og Vestfoldklinikken 2005) og vunnet Matomsorgprisen 2008 som ansvarlig for å ha utviklet institusjonskjøkkenet til en forbilledlig arbeidsplass både med hensyn til arbeidsmiljø og kvaliteten på produktene som leveres Nærhet til bruker og matkulturell tilhørighet. To menyer daglig muliggjør god, gammeldags kost som pir, levergryte, blodpudding og spekesild. Fører til at kjøkkenansatte har pasienten i sentrum. Fleksibilitet pga nærhet / tilhørighet ved spesielle ønsker eller diett. Feilbestillinger, plutselige endringer eller uteblitte bestillinger håndteres effektivt. Mat- og ernæringskompetansemiljø i kommunen. Tilstrekkelig opplæring av helsepersonell slik Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring mai 2009 pålegger kommunen. Inntekter på salg av middagsporsjoner til Tjøme kommune, Vestfoldklinikken og hjemmeboende. Nye kommunale oppgaver som for eksempel varm skolemat kan ivaretas av eget sentralkjøkken. Kostnadskontroll og oppfølging: Avdelingsregnskap og logestikk over kjøp av middager og tørrvarer gjøres i Aivo. Nøtterøy sentralkjøkken er en av få kommunale kjøkken som har kostnads- og ernæringsberegnet meny til en hver tid. Utvide dette programmet til å beregne individuell ernæringsplan jmf Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring mai 2009. Kantinedrift og pub i Helsehuset Smidsrød og virksomheten i kantinen på Sjølyst drives med tilknytning til et større kjøkkenfagmiljø. Lavere investeringskostnader i nye sykehjem. Lavere personalkostnad enn i dag tilsvarende ca 4 stillinger. Konkurranseutsetting: Innkjøp av middag til ca 320 personer (hjemmeboende og institusjonsboende). Netto inntekter eksk faste prod.kostnader (levering av middag til Tjøme kommune / Vestfoldklinikken) tilsv ca kr 522.000 bortfaller. Bortfall av effektiviseringsgevinst ved produksjon og utkjøring av mat til hjemmeboende tilsv ca kr 140.000. Arealeffektive mottakskjøkken i sykehjemmene (ca 50 m2 ) med lav bemanning (ca 4 stillinger). Økte transport- og miljøkostnader dersom maten produseres langt fra der den spises. Erfaring fra bl a Tønsberg og Ålesund kommuner er at det er lite om noe å spare på konkurranseutsetting av mat til eldre. Formatert: Skriftfarge: Svart

Lokalisering? Gipø Vanskeliggjør salg av Gipø bbs hovedbygninger eventuelt leiekostnader. Svært store investeringsbehov og -kostnader dersom eksisterende kjøkken skal oppgraderes til akseptabel standard (nytt gulv, ventilasjon, laste- og losseramper, stort kjøle / pakke- rom med dagslys, større frysekapasitet, kontor til kjøkkensjef, fare for kryssforurensing ved gang må utbedres, større produksjonslokaler med mer benkplass og ny og moderne kjøkkenmaskinpark. Med så omfattende investeringsbehov og en betydelig effektiviseringsgevinst bør positiv nåverdi utredes. Økte kostnader med å transportere ca 100 middager til to sykehjem kontra ett. Redusert tilhørigheten og fleksibiliteten til brukerne / pasientene. Bjønnesåsen eller Smidsrød? Stordriftsfordeler faglig, økonomisk og administrativt dersom nytt sentralkjøkken kan driftes sammen med helsehuskantine, pub og kantinen på Sjølyst. Det er erfaringsmessig vanskelig å drive kantinevirksomhet med få ansatte. Nytt sentralkjøkken må ha tilgang fra bakkeplan. Uavhengig plassering og Flytting av kjøkkenet på Gipø over i nye lokaler anses for å være urealistisk gitt bygging av nye sykehjem, salg av Gipø og at restverdien på eksisterende kjøkkenmaskinpark i Gipø sentralkjøkken er svært lav. Prosjektgruppen har ikke hatt tid til å gjennomføre en grundigere økonomisk vurdering av alternativene. Horten kommune har imidlertid gjort en undersøkelse i begynnelsen av 2009 tilknyttet bygging av nytt sentralkjøkken. Vurderingen som Horten har gjort seg vedrørende intern produksjon vs å kjøpe mat eksternt er at det ligger usikkerhet både med hensyn til pris og levering. Spesielt er det en usikkerhet i forhold til ekstern pris på diettmat. Horten kommune har i dag god kokkekompetanse også på kok/kjøl-prinsippet. All kompetanse vil forsvinne ved eksternt kjøp. Resultatet ved eksternt kjøp kan være manglende stabil leveranse, og at enkelte ikke får riktig ernæring. Det var heller ingen andre kommuner som var villige til å gå sammen med Horten med et felles sentralkjøkken. Økonomisk sett konkluderer Horten kommune med at det muligens kan være noe penger å spare, da på bekostning av nevnte forhold. Det er imidlertid forhold hos Nøtterøy kommune som vil bidra til å redusere en slik besparelse. Hvis kantine kan drives av samme personer som jobber på kjøkkenet vil dette bidra til redusert besparelse. Nøtterøy kommune driver i dag salg av mat til andre kommuner. Denne inntekten vil bortfalle. Se for øvrig også de vurderingene som Horten har gjort seg vedrørende usikkerhet tilknyttet pris, kvalitet og levering samt tap av kjøkkenkompetanse. I lys av dette kan en eventuell besparelse fort bli oppspist. Sentralkjøkkenet på Nøtterøy yter i dag en service med fokus på nærhet, fleksibilitet og kvalitet og som setter pasienten i fokus. Det tilbys valgfrihet og serveres to alternative menyer daglig. Maten er hjemmelaget og farseprodukter av kjøtt, sauser og supper produseres helt fra bunnen av. Menyen er ernæringsberegnet og merket med næringsinnhold i samsvar med retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner og merkeforskriften. Pasientene på Gipø får ferske kaker daglig både fordi de ønsker det, men også fordi institusjonsboende eldre er en gruppe som er utsatt for underernæring. Fire måltider pr dag er under utprøving. Sentralkjøkkenet kjører ut middagsmat til 80 hjemmeboende eldre hver uke.

7200 middagsporsjoner produseres hver uke. Av disse er 613 til personer utenfor kommunen. Dette utgjør et eksternt salg på kr 1 240.000 og med hjemmeboende utgjør dette salgsinntekter på kr. 2.600.000 pr år. Salg fra egen kantine utgjør kr. 300.000,- Kjøkkensjefen sitter i institusjonens ledergruppe og er ansvarlig for satsingen på ernæring og innføringen av de nye retningslinjene. Sentralkjøkkenet bidrar med veiledning og undervisning av øvrige ansatte. Konklusjon / anbefaling: Det er usikkerhet rundt kommunens muligheter til reduserte kostnader til mat til eldre fremover gitt de ulike alternativene prosjektet skisserer. Verdien av å beholde kompetanse, fleksibilitet, kvalitet, stordriftsfordeler med vekselbruk sentralkjøkken / kantinedrift, mulighet for inntekter samt å redusere risikoen for å ikke ha arealer tilgjengelig til å produsere mat til kommunens eldre dersom anbudsprisen på sikt blir høyere synes å oppveie muligheten for å spare på konkurranseutsetting og anbud. Prosjektgruppen anbefaler derfor at kommunen investerer i nytt sentralkjøkken og at dette bygges i det nye helsehuset på Smidsrød. Skal vi fortsatt ha eget vaskeri i kommunen? Argumentasjon / konsekvenser dersom svaret er ja Årsverk per 2009 : 2,3 Kostnad: kr. 966 000 Lønn til vikar ved sykefravær ikke medregnet. Behov for økt tilgang på transport av tøy mellom sykehjemmene på Smidsrød / Bjønnes. Kostnader for kommunen i form av: Innkjøp av nye maskiner, fem maskiner i dag og kapasiteten kan ikke økes ytterligere. Fornying av maskinpark nødvendig. Lokaliteter i nytt sykehjem. Reparasjoner/service, vaskemidler, strøm, renhold av lokaler, traller. Personaladministrasjon. Ett nytt årsverk i selve vaskeriet. Økte utgifter til transport av tøy mellom sykehjemmene. Ved omsetning som 2009 kostet tøyvask ved Gipø : Personal 966 000 kr Vaskemiddel 40 000 kr Reparasjon/service/ strøm 67 248 kr Vestfold tekstil: 308 000 kr Totalt: kr 1,381 mill. Argumentasjon / konsekvenser dersom svaret er nei Lønns- og pensjonsutgifter til personal dekkes av tilbyder. Reduserte investeringskostnader. Reduserte arealbehov. Renseri vil hente / bringe til hvert av sykehjemmene. Tilbyder vil være ansvarlig for maskinpark og driftskostnader. Hvis omsetning som 2009 ville utgifter ved samme omsetning og privat anbyder kostet: Kr 1,456 mill. Mopper ikke inkl. Økte transportkostnader ikke medregnet. Mopper inkl.

Bjønnes og Østegård benytter i dag av pleiepersonalressursene til vasking av tøy. Personalets kompetanse kan bedre utnyttes til direkte brukerrettede omsorg og behandling. Konklusjon / anbefaling: Vaskeritjenester kan leveres til sykehjemmene til omtrent samme pris av private som om kommunen selv har eget vaskeri. Det blir dermed et spørsmål om kommunen vil konsentrere seg om å drive tjenester som er mer direkte brukerrettede og heller kjøpe tjenester som kan leveres av god kvalitet av andre.

Nøtterøy kommune Nøtterøy 27. mars 2012 Innspill fra organisasjonene i sak om konkurranseutsetting av sentralkjøkkenet. Organisasjonene stiller seg bak rådmannens innstilling, Sentralkjøkkenets produksjon av varmmat opprettholdes og lokaliseres på Smidsrød helsehus fra 2013. I saksutredningen blir det godt dokumentert, kommunen drifter kostnadseffektivt! Dette opplever vi har hovedfokus, men organisasjonene ønsker i enda større grad å trekke fram flere andre punkter som bygger opp under innstillingen i saken. Eget sentralkjøkken opprettholder og ivaretar kompetansen innenfor ernæring- og kosthold i kommunen, og betydningen av kompetanse på dette feltet er både viktig og i mye større grad i fokus nå. Nøtterøy kommune er en av få kommunale kjøkken som har kostnads- og ernæringsberegnet meny til en hver tid og ikke minst at det kan videreutvikles individuell ernæringsplan, må ivaretas. Sentralkjøkkenet leverer svært høy kvalitet men ikke minst gir det valgmuligheter og fleksibilitet, noe som ikke vil avta i behov framover. At vi har stor brukertilfredshet, dyktig kjøkkensjef og ansatte som leverer god matomsorg, må opprettholdes. Et nytt og større sentralkjøkken vil kunne gi flere muligheter for salg av mat på tvers av kommunegrensene. Denne muligheten bør i seg selv være interessant og større mulighet for inntekter er selvfølgelig av stor betydning. Visst nye kommunale oppgaver som varm skolemat eller levering til barnehager skjer, ja, da har vi lagt bedre til rette for det også. Organisasjonene vil minne om at også kjøkkendriften har bidratt til minustallene på budsjettene i de siste årene. En eventuell privat drift gir ingen slike muligheter framover. De ansatte på sentralkjøkkenet har lagt en betydelig mengde arbeid og forberedelse opp mot at nytt sentralkjøkken skulle legges til Smidsrød helsehus. Det ble helt klart stor frustrasjon, oppgitthet og opplevelsen av å ha kastet bort mye dyrebar tid på planlegging når det i sak HS-008/12 i hovedutvalget vedtas at kjøkkenet likevel ikke skal ligge her. Det er derfor med stor tilfredshet vi støtter rådmannens innstilling om å plassere sentralkjøkkenet som først utredet, i Smidsrød helsehus, noe også kantinedriften der helt klart vil dra nytte av.

Konsekvensene for kommunalt ansatte blir stor dersom en virksomhetsoverdragelse og privat drift skulle skje. Det blir viktig å forstå at pensjonsrettighetene er opparbeidet over mange år og dette har skjedd gjennom forhandlinger. Forhandlinger handler om å ta og gi og lønnsmessig har kommunalt ansatte ikke ligget på topp. Arbeidsmiljøloven kap. 16 ivaretar etter vår mening i svært liten grad de ansattes opparbeidede pensjonsrettigheter. Private eiere kan si opp deres pensjonsordning allerede etter tre uker, noe de selvfølgelig gjør når virksomhetsoverdragelse er et faktum. Delta er opptatt av at kommunes politikere skal se at bruttogarantien på 66% av lønn som kommunalt ansatte har, ikke er en høy pensjon. Man må også huske at vi snakker om mange kvinnelige ansatte som ofte har jobbet deltid i mange år og de aller fleste jobber i lavtlønnyrkene. Nøtterøy 27.mars 2012 Med vennlig hilsen Gunn Elisabeth Hübner, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Åse Hejdenberg, hovedtillitsvalgt i Delta

Nøtterøy kommune Saksbehandler: Halvor Lindqvist, Telefon: 46 80 11 80 Helse- og sosialsektor JournalpostID: 12/4746 Arkiv: FE- Konkurranseutsetting av sentralvaskeriet på Gipø. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskap - administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 11.04.2012 014/12 Formannskapet 18.04.2012 Kommunestyret 25.04.2012 Rådmannens innstilling 1. Vaskeritjenesten på Gipø konkurranseutsettes. 2. Det gjennomføres anbudskonkurranse begrenset til arbeidsmarkedsbedrifter i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser, såkalt reservert kontrakt (FOA) 3-12. Vaskeritjenesten skal dekke hele kommunens behov. 3. Dersom ikke anbudsrunde med reserverte kontrakter fører frem gjennomføres ordinær konkurranseutsetting.

Dokumentoversikt: Vedlegg 1. prosjekt sentralkjøkken vaskeri 2013 020210 (2).pdf 2. Uttalelse til vurdering av konkurranseutsetting vaskeritjenesten i Nøtterøy kommune.docx 3. Uttalelse fra eldrerådet - sak om konkurranseutsetting av sentralvaskeriet på Gipø. Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Sentralvaskeriet er lokalisert i og organisert under Gipø bo- og behandlingssenter. Vaskeriet har 2 årsverk og produserer totalt ca 65.000 kg tøy per år. Det er ikke prosjektert lokaler til fellesvaskeri i kommunens nye sykehjem på Smidsrød og Bjønnes. Vaskeritjenester er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen. Rådmannen mener derfor at det kan være hensiktsmessig å utrede eventuell konkurranseutsetting av denne tjenesten. Det vurderes ulike løsninger. For det første ordinær konkurranseutsetting av driften, for det andre drift av vaskeriet i regi av en arbeidsmarkedsbedrift. Rådmannen konkluderer med at vaskeriet bør driftes som en arbeidsmarkedsbedrift, og at det gjennomføres en anbudskonkurranse begrenset til slike bedrifter. En slik løsning vil gi arbeidstrening til personer med behov for det. 1.0 Innledning I forbindelse med planleggingen av to nye sykehjem ble det vurdert hvordan kommunen skal håndtere vaskeritjenesten. Det ble nedsatt en prosjektgruppe 1 som leverte rapporten Prosjekt nytt sentralkjøkken og vaskeri i Nøtterøy kommune i 2013? Prosjektgruppen konkluderte slik i forhold til vaskeritjenesten: Vaskeritjenester kan leveres til sykehjemmene til omtrent samme pris av private som om kommunen selv har eget vaskeri. Det blir dermed et spørsmål om kommunen vil konsentrere seg om å drive tjenester som er mer direkte brukerrettede og heller kjøpe tjenester som kan leveres av god kvalitet av andre. Det ble på bakgrunn av denne konklusjonen ikke prosjektert arealer til sentralvaskeri i de nye sykehjemmene på Smidsrød og Bjønnes. I HU sak 036/11 konkurranseutsetting av sykehjem fremmet rådmannen forslag om konkurranseutsetting av vaskeriet basert på konklusjonen fra prosjektgruppa. Hovedutvalget fattet vedtak om utsettelse av saken og ba om en mer omfattende vurdering av konkurranseutsetting av den kommunale vaskeritjenesten. Nøtterøy Arbeiderparti ved representanten Janet Gullvåg fremmet følgende forslag angående vaskeritjenesten på Gipø. Vi ber om at Rådmannen utreder grunnlaget for at "Vaskeritjenesten på Gipø organiseres og drives som en kommunal arbeidsmarkedsbedrift. Bedriften skal spesielt gi arbeidsplasser til personer med nedsatt arbeidsevne med støtte fra NAV. Vaskeritjenesten skal dekke hele kommunens behov". 1 Prosjektgruppen bestod av Janicke Gurijordet, ansatte i Gipø sentralkjøkken, Jan Holm Hansen, Kristian Lægreid, Ragnar Strømmen, Anita Archer, Bård Aslesen, Vibeke K. Bru, Renate Solstad og ledergruppen Gipø bbs.

2.0 Faktagrunnlag 2.1 Prinsipper for vurderinger av konkurranse som virkemiddel: I sak 036/11 om konkurranseutsetting av Bjønnes sykehjem ble det fremsatt noen prinsipper for vurdering av konkurranse som virkemiddel. 1. Bruk av konkurranse vurderes på områder der det vil være til brukernes fordel, herunder: Brukertilfredshet (kvalitet) Ønske om større mangfold i tjenestetilbudet Kostnader (sammenligning med andre kommuner/virksomheter). 2. All myndighetsutøvelse forblir en kommunal oppgave. 3. Det må etableres en bestiller utførermodell i forkant av konkurranseprosessen. 4. Forretningsvirksomhet bør som hovedregel organiseres som et KS (kommunalt selskap). Vurderingskriterier for konkurranseutsetting av vaskeritjenesten Kvalitet. Vaskeritjenestene skal ha god kvalitet og sørge for at retningslinjer for tekstilhåndtering i helseinstitusjonene oppfyller de faglige krav for smittevern. Økonomiske hensyn. Vaskeritjenesten skal drives på en mest mulig kostnadseffektiv måte for å sørge for en best mulig ressursutnyttelse av kommunale midler. Vaskeritjenester er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen. Det er derfor fra rådmannens side viktig å vurdere om de ressurser som brukes på dette i dag kan brukes på en alternativ måte. Rådmannens vurdering er at ved en eventuell konkurranseutsetting av den kommunale vaskeritjenesten må det kunne påvises en minst like god eller bedret tjenestekvalitet til en lavere kostnad enn ved drift i kommunal regi. 3.0 Om vaskeritjenesten. Sentralvaskeriet tilhører organisatorisk og Gipø bo- og behandlingssenter. Vaskeritjenester er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen. Det er sentrale retningslinjer med krav til tekstilhåndtering i helseinstitusjoner som omhandler faglige krav for smittevern. Det er knyttet to faste årsverk til tjenesten. Årsverkene er fordelt på fire stillinger på henholdsvis 60, 40, 50 og 50 prosent. 3.1 Produksjon. Sentralvaskeriet vasker tekstiler for Gipø, Bjønnesåsen, renholdstjenesten og hjemmetjenesten. For Gipø inkl. intermediæravdelingen vaskes alle tekstiler unntatt dynetrekk, store duker og fibermadrasser. Det vil si ansattes arbeidstøy, beboeres private tøy, dyner, puter, håndklær med mer. For Bjønnesåsen vaskes nå alle dyner og fra mars også kokevask og ansattes arbeidstøy. For renholdstjenesten vaskes alle mopper. I tillegg vaskes det for en bruker i hjemmetjenesten med spesielle behov. Sentralvaskeriet dekker ikke kommunens totale behov for vaskeritjenester. Tekstilene fra Gipø som ikke vaskes i sentralvaskeriet blir sendt til Vestfold tekstilservice. Østegaard benytter seg ikke av sentralvaskeriet, institusjonen vasker selv og bruker Vestfold tekstilservice på de tekstilene de ikke vasker selv. På Bjønnesåsen vaskes beboernes private tøy, resten sendes til sentralvaskeriet og Vestfold tekstilservice.

Sentralvaskeriet består av selve vaskeriet, rom til lagring og tøysortering og eget rom for doseringspumper til vaskemaskinene. Vaskeriet har fem vaskemaskiner og tre tørketromler. Maskinparken fungerer tilfredsstillende nå, men begynner å bli gammel. Det vil derfor i løpet av noe tid bli aktuelt med fornying av utstyret. Årlige kostnader til reparasjon og service utgjør ca 70.000,-. Tabell 1: Produksjonskapasitet Sentralvaskeriet Antall maskiner Kapasitet kg/maskin gjennomsnitt Kjøringer per uke Totalt kg/uke 5 15,7 kg 17 1335 Sum 1335 Maksimal kapasitet med dagens maskinpark og arbeidstid /resurser er 1335 kg per uke. Normalkapasiteten er noe lavere på grunn av driftsstans, ferieavvikling med mer. Tabellen under viser maksimal- og normalproduksjon per år og per uke gitt dagens maskinpark, stillingsressurser og arbeidstid. Tabell 2: Maksimal- og normalproduksjonskapasitet Kapasitet Maksimal kapasitet Normal kapasitet Antall kg vasket per år 69 500 65 000 Antall kg vasket per uke 1 335 1 250 3.2 Kostnader og behov Enhetskostnad egenproduksjon ved Gipø Tabell 3: Totale kostnader drift av sentralvaskeri 2011 Gipø inkl kjøp fra eksterne (reelle regnskapstall). Samt pris per kg egenproduksjon. Kostnad Beløp Pr kg Lønnskostnader 859 976 13,23 Vaskemidler 50 000 0,77 Reparasjoner, service 70 000 1,08 Vestfold tekstil 317 000 Andel av Strøm 24 427 0,38 Andel av byggkostn. 34 872 0,54 Sum total 1 356 276 15,99 Tabellen viser kostnadene til drift av sentralvaskeriet i 2011. Totale utgifter beløper seg til omtrent 1 356 000,-. Ved beregningen av kostnad per kg er kjøp av tjenester fra Vestfold tekstilservice trukket ut og totale utgifter er delt på beregnet normalkapasitet per år 65 000 kg. Enhetskostnadene er beregnet til omtrent 16 kr per kg tøy. Enhetskostnad privat aktør. Bedrift Pris per kg tøy Sentralvaskeriet for Østlandet 2 14 16 kr 2 Det er innhentet opplysninger fra Sentralvaskeriet på Østlandet som er en stor privat aktør lokalisert i Østfold som leverer tjenester til over 70 kommunale sykehjem i flere kommuner. De oppgir at normalpris per kg befinner seg mellom 14 16 kr.

Totalbehov Det er gjort forsøk på å estimere kommunens totale behov for vaskeritjenester og totale kostnader. På grunn av vanskeligheter med å fremskaffe kvalitativt 3 gode tall fra alle sykehjemmene er det tatt utgangspunkt i tall for normalvekt tøy per seng per døgn. Det er innhentet opplysninger som tilsier at normalforbruk per seng i institusjon, inkludert alle tekstiler, ligger mellom 1,3 kg og 1,5 kg 4. Tabell 4 viser disse estimatene med utgangspunkt i 1,5 kg per seng per døgn. Tabell 4: Estimert totalt behov per år, estimert totalt kostnad per år fordelt på kommunens sykehjem. Avdeling / Total kg/år institusjon (Estimert) Total kostnad per år, 16 kr pr kg. Gipø 64600 1 033 600,- Østegaard 10400 166 400,- Bjønnesåsen 12000 192 000,- Sum 87000 1 392 000,- Tabellen og estimatene viser at totalt behov for vaskeritjenester per år er 87 000 kg. Legges det til grunn en pris på kr 16 per kg blir kommunens estimerte totalkostnad kr 1 392 000,-. Dette estimatet basert på normalvekt tøy per seng ligger betydelig lavere enn kommunens egen kartlegging viser. Dette kan skyldes at det produseres mer skittentøy per seng ved kommunens institusjoner, eller det kan skyldes feilkilder knyttet til veiing av vasket tøy ved kommunens sentralvaskeri. Sentralvaskeriet Østlandet opplyser også at en alternativ prismodell, til pris per kg er, er pris per seng. De tar betalt mellom kr 7000,- og 10000,- per seng per år avhengig av type sykehjemsplass. Hvis det antas at Nøtterøy kommune ville betalt gjennomsnittlig kr 8500,- per seng per år gir dette en kostnad på kr 1 351 500,- for dagens antall (159) sykehjemsplasser. Vurdering Sentralvaskeriets kapasitet er mindre enn behovet. Maksimal kapasitet med dagens maskinpark og arbeidstidsordning er beregnet til ca 70 000 kg per år. Beregnet totalt behov er 87 000 kg. Ved bygging av Smidsrød helsehus og Bjønnes sykehjem med flere sykehjemsplasser og nye tilbud vil også behovet for vask av tekstiler øke ytterligere. Markedspriser innhentet fra private aktører tyder på at det er mulig å redusere kostnader i størrelsesorden kr 400 000,- For å kunne øke kapasiteten ytterligere er det innen 2014 nødvendig å fornye og utvide maskinparken, anskaffe nye lokaliteter og øke antall årsverk. Det er ikke planlagt lokaler til sentralvaskeri i de nye sykehjemmene på Smidsrød og Bjønnes. Nye lokaliteter avhenger av hva som skjer med Gipø. Dette vil medføre store kostnader for kommunen. Rådmannen mener på bakgrunn av faktorene nevnt over at sentralvaskeriet bør konkurranseutsettes. Det er også vektlagt at vaskeritjenenester ikke er lovpålagte oppgaver for kommunen. Under fremmes to alternative måter å konkurranseutsette driften av sentralvaskeriet på. 4.0 Alternative løsninger 3 Dette henger dels sammen med at det ikke har vært gjennomført veiing av tøy over tid ved Østegaard og Bjønnesåsen, samt at vaskeritjenestene som er kjøpt fra private er betalt med stykkpris. 4 Opplysningene er innhentet i samtale med Jan Westli ved sentralvaskeriet Østlandet som er en stor aktør innen vaskeribransjen. Firmaet levere og vasker alt tøy for over 70 sykehjem. De har gjennomført nøyaktige kontrollveiinger over tid.

4.1 Ordinær konkurranseutsetting En ordinær konkurranseutsetting av vaskeritjenesten er et alternativ. Det må i så tilfelle arrangeres en tilbudskonkurranse. Konkurransen gjennomføres på vanlig måte i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Dette betyr at kontraktens gjenstand og verdi avgjør utlysningsområde og konkurranseform. Det finnes store aktører som er interessert i å legge inn tilbud ved en slik konkurranse. De store vaskeriene eier ofte tøyet selv, dette gir en besparing også i innkjøp. Prislisten til en av de store vaskeriene ligger på 7.000-10.000 per seng per år. Dette vil innebære en besparing i forhold til dagens drift. 4.2 Konkurranseutsetting begrenset til arbeidsmarkedsbedrifter Forslaget til Arbeiderpartiet er at vaskeritjenesten på Gipø organiseres og drives som en arbeidsmarkedsbedrift. Bedriften skal spesielt gi arbeidsplasser til personer med nedsatt arbeidsevne med støtte fra NAV. Også i dette tilfellet vil kontraktens gjenstand og verdi avgjøre utlysningsområde og konkurranseform. Det finnes en mulighet i regelverket om offentlige anskaffelse til å begrense konkurransen til arbeidsmarkedsbedrifter, såkalt reservert kontrakt. Det ble sak 041/11 for Formannskapet av 23.02.2011 vedtatt at Nøtterøy kommune aktivt skal ta i bruk Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA), 3-12 om reserverte kontrakter. Innen anskaffelsesområder som fremgår av saken, skal FOA, 3-12 alltid vurderes. Unntak fra bruk av reserverte kontrakter på slike områder, skal begrunnes. Ordningen iverksettes med virkning fom 01.04.2011, for løpende avtaler ved fornyelse. Vaskeritjenester er ikke et av anskaffelseområdene som fremgår i saken, men det oppfordres til å benytte 3-12 også innenfor andre anskaffelsesområder der dette er hensiktsmessig og formålstjenelig. Reserverte kontrakter er et nytt grep som kom inn i den nye forskriften om offentlige anskaffelser (FOA) som trådte i kraft 1.1.2007. Om 3-12 reserverte kontrakter heter det: Oppdragsgiver kan begrense konkurransen til virksomheter hvor flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmet, og arten eller omfanget av deres nedsatte funksjonsevne innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Dersom oppdragsgiver benytter denne muligheten, må det opplyses om det i kunngjøringen. Bruk av FOA 3-12 vil si at det gis anledning til å begrense konkurranse til arbeidsmarkedstiltaksbedrifter. For øvrig gjennomføres konkurransen på vanlig måte i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Dette betyr at kontraktens gjenstand og verdi avgjør utlysningsområde og konkurranseform. Dette betyr igjen at arbeidsmarkedsbedrifter som eies av Nøtterøy kommune, må påregne konkurranse om kontrakter med tilsvarende arbeidsmarkedsbedrifter lokal, nasjonalt eller innen hele EØS-området. Nav Nøtterøy er forespurt om en vurdering av behovet for tiltaksplasser i et vaskeri. Tilbakemeldingen er at slike plasser er det et stort behov for. Mange ulike behov og grupper kan være aktuelle til slike tiltak, både de som trenger varige plasser, og de som trenger kortere tid, for eksempel til arbeidsavklaring, arbeidstrening o.l. 5.0 Konsekvenser og vurderinger 5.1 Økonomiske konsekvenser Et overordnet mål med konkurranseutsetting er å redusere kostnadene uten at det går utover kvaliteten på tjenesten. Ved vurderingen av de økonomiske konsekvensene vurderes kostnadsnivået i Nøtterøy kommune sammenlignet med private aktører, og kostnader knyttet til det å konkurranseutsette driften av vaskeriet, såkalte transaksjonskostnader. Når det gjelder spørsmålet om transaksjonskostnader til utredning, gjennomføring og oppfølging av konkurranseutsettingen så vurderes disse i dette tilfellet til å være relativt lave. Det dreier seg om en mindre, relativt lite kompleks tjeneste. Det antas at kommunen klarer å gjennomføre konkurranseutsettingen innenfor eksisterende rammer.

Ut ifra prisliste til et av de store vaskeriene på Østlandet vil en konkurranseutsetting gi en lavere pris enn dagens kostnader. 5.2 Konsekvenser for ansatte Konsekvensene for ansatte er ulike avhenging av hvilke organisatoriske endringer som gjennomføres og utfallet av en eventuell konkurranse. I arbeidsmiljøloven kapittel 16 er det gitt regler om overføring av virksomhet, om de ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse og hvordan arbeidsgiver skal gå fram i forhold til de ansatte. I dette tilfellet vil det dreie seg om en virksomhetsoverdragelse. De ansatte ved vaskeriet har krav på jobb hos ny arbeidsgiver og beholder rettigheter etter individuell arbeidsavtale. Ansatte har også mulighet til å reservere seg mot å bli med over til ny arbeidsgiver. Når det gjelder pensjonsforhold kan ny arbeidsgiver velge å innlemme sine nye ansatte i virksomhetens pensjonsordning. Denne vil sannsynligvis være dårligere en den kommunale tjenestepensjonen. Tariffavtalen kan ny arbeidsgiver velge å si opp innen tre uker fra overtakelsestidspunktet. Hvis den ikke sies opp gjelder den ut avtaleperioden. 5.3 Konsekvenser for fag og kvalitet Fag og kvalitet innenfor vaskeriområdet dreier seg om god fagkunnskap om tekstilhåndtering og faglige krav til smittevern. Dette er regulert av sentrale retningslinjer for tekstilhåndtering i helseinstitusjoner. Dette er krav aktuelle leverandører må dokumentere at de kan oppfylle. 5.4 Kommunens samfunnsansvar Nøtterøy kommune har som stor aktør i lokalsamfunnet et stort samfunnsansvar. Et viktig område er å tilrettelegge arbeidsplasser og tiltaksplasser for personer som ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår, og som har behov for bistand for å komme inn i det ordinære arbeidslivet. Det er viktig at kommunen er en aktiv bidragsyter for å skaffe arbeidsoppdrag til arbeidsmarkedsbedrifter. 6.0 Konklusjon Rådmannen vil etter en vurdering av sakens fakta anbefale at sentralvaskeriet konkurranseutsettes. Rådmannen er av den oppfatning at en konkurranse mellom attføringsbedrifter, såkalt reservert kontrakt, er det foretrukne alternativ. Økonomisk vil sannsynligvis den største besparingen ligge i konkurranseutsetting på det åpne markedet. De store vaskeriene har stordriftsfordeler og maskinpark som gjør vaskingen på en svært effektiv og økonomisk gunstig. Det er ved vurderingen lagt vekt på kommunens samfunnsansvar overfor marginaliserte grupper på arbeidsmarkedet og de utgifter til nye maskiner, lokaler og årsverk som vil påløpe for å utvide vaskeriets kapasitet. Rådmannen anbefaler følgende vedtak: 1. Vaskeritjenesten på Gipø konkurranseutsettes. 2. Det gjennomføres anbudskonkurranse begrenset til arbeidsmarkedsbedrifter i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) 3-12, såkalt reservert kontrakt. Vaskeritjenesten skal dekke hele kommunens behov. 3. Dersom anbudsrunde med reserverte kontrakter ikke fører frem gjennomføres ordinær konkurranseutsetting.