Byutvikling Lillehammer Framtidens transportløsninger sett i sammenheng med ønsket byutvikling. Et samarbeid mellom Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen om langsiktige arealog transportløsninger. Prosjektstyringsplan for arbeidet Versjon 08. august 2013 1
1. Orientering om dokumentets innhold Denne prosjektstyringsplanen er i hovedsak utarbeidet for prosjektleder som et hjelpemiddel til å få en oversikt over prosjektets målsettinger, aktiviteter og ressursbruk. Videre er denne prosjektstyringsplanen å oppfatte som et svar på bestillingen fra ulike møter mellom Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen om oppstart av en prosess med fokus på langsiktige løsninger knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging. Etter hvert som prosjektet utvikler seg vil denne planen bli vurdert revidert, særlig mhp ressursbruk og oppgaver knyttet til prosjektet. 2. Bakgrunn for prosjektet I lys av revisjon av kommuneplanens arealdel ble det høsten 2010 tatt initiativ av Lillehammer kommune til å se nærmere på vurderinger knyttet til sammenhengene mellom arealbruk og transport. I den sammenheng har det vært gjennomført møter med representanter fra Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland og Statens vegvesen. Statens vegvesen har i et notat av 04.11.2011 til Lillehammer kommune, redegjort nærmere om behovet for en prosess med fokus på samordnet areal- og transportplanlegging. Saken var oppe til behandling i formannskapet den 02.01.2012. Veksten knyttet til handel, næring og bosetting i Lillehammer har ført til et stort arealpress og ulike transportmessige utfordringer. Kommunedelplanen for trafikk og transport (2006-2025) viser stor trafikkøkning i Lillehammer, veksten i ÅDT vil ligge mellom 30 og 110 %. Med generell trafikkvekst og de utbyggingsplaner som foreligger, vil trafikken øke med 55 % fra dagens nivå til 2025 (ref. Lillehammer kommune). Det er behov for å se nærmere på trafikkfordelingen i ulike veger- og gater. Videre er det behov å se nærmere på hvordan veg- og gatearealet og kapasiteten bør disponeres mellom de ulike trafikkslag og funksjoner. Jordvern og kravet om en utbyggings- og lokaliseringspolitikk som reduserer transportbehovet er en stor utfordring i forhold til ønsket byutvikling. Det vises her til bl.a. tidligere innsigelse fra 2006 knyttet til tettstedsutvidelse ved Skikstad, hvor innsigelsen ble tatt til følge av Miljøverndepartementet. Hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for Lillehammers byutvikling, og hvilke rammer dette setter for lokalisering av nye boligområder, går fram av planbeskrivelsen i den reviderte kommuneplanen av 15.05.12. Følgende hovedprinsipper er lagt til grunn i henhold til kommuneplanens arealdel: 1. Urbanisering og fortetting i den sentrale byggesonen. 2. Redusert transportbehov ved byutvikling i sentrum og aksen nord-sør. 3. Klimahensyn - lokalisering av boliger for å redusere transportbehovet/energiforbruket. 4. Klimahensyn - nye og eksisterende boligområder må utvikles for å møte klimaendringene. 5. Jordvern. 6. Gang-/sykkel- og kollektivtilgjengelighet. 7. Variasjon i boligtyper og boligmønster innen ulike deler av kommunen. 2
8. Tilrettelegge for rasjonell utnytting av infrastruktur, ved bruk av eksisterende eller videreutvikling av ny. 9. Nærhet og god tilgjengelighet mellom typisk publikumsorientert/ fotgjengerorientert virksomhet og knutepunkt for kollektivtrafikken. 10. Boliger i kombinasjon med kontorer, skoler, idrettsanlegg, kulturbygg, handel og visse typer næringsvirksomhet. Erfaringene fra bl.a. rullering av kommuneplanens arealdel tilsier at det er behov for å jobbe mere i forkant enn å praktisere innsigelser knyttet til planarbeidet. Erfaringer med tilsvarende byprosesser tilsier økt gjennomføringskraft ved å redusere konfliktnivået. Videre vil det medføre mer effektive planprosesser og beslutninger i etterkant. Videre er det også et behov å øke bevisstgjøringen knyttet til de ulike aktørenes rolle og ansvar i byutviklingen, og hvordan aktørene best kan samhandle for å utvikle areal- og transportsystemet i tråd med intensjonene i nasjonale og lokale føringer. For å imøtekomme ovennevnte utfordringer er det viktig med et bredere og mer forpliktende samarbeid mellom de offentlige aktørene om de langsiktige løsningene knyttet til areal og transport. Videre er det også ønskelig å få med det private næringslivet og andre i arbeidet. Det er nå enighet mellom partene å starte en prosess for Lillehammer med fokus på økt samhandling for å fastsette nærmere de langsiktige areal- og transportløsningene. 3
3. Prosjektoppgave Arbeidet er å betrakte som et byutviklingsprosjekt med fokus på prosess for å fastsette nærmere framtidens transportløsninger sett i sammenheng med ønsket byutvikling. Fremskaffelse av kunnskap i fellesskap vil være sentralt i prosjektet. Dette for å få fram bedre behovene knyttet til ulike areal- og transporttiltak på kort og lang sikt. Medvirkning og kommunikasjon med de ulike aktørene vil her være viktig. Videre skal prosjektet ha fokus på å definere strategier, tiltak og prosjekter for å møte utfordringene. Arbeidet skal bygge videre på vedtatte planer som kommunedelplan for trafikk og transport (2006), kommunedelplan for det sentrale byområde (2006), samt reguleringsplanen for sentrum (revidert desember 2010). Det er også viktig at arbeide sees i sammenheng med pågående prosesser som f.eks. rullering av kommuneplanens samfunnsdel, byomformingsprosjektet i Nordre bydel og sykkelbyprosjektet. Hovedvekten på arbeidet legges på utvikling av Lillehammer by. Imidlertid vil nabokommunene trekkes inn i arbeidet for å sikre det regionale perspektivet med utgangspunkt i at Lillehammer by også er regionsenter. I analysesammenheng betyr det at influensområdet settes til en halvtimes reiseavstand til byen. Foto: Bilde illustrerer en grov planavgrensning. Hovedvekten på arbeidet legges på utvikling av Lillehammer by. Planområde inkluderer også områdene utenfor selve byen som Røyslimoen, Vårsetergrenda, Jørstadmoen og Vingnes. Det skal gjennomføres ulike samlinger med klargjøring av felles mål, utfordringer og muligheter knyttet til byutvikling med fokus på areal- og transportløsninger. Gjennom prosessen skal de ulike behovene knyttet til transport og ønsket arealutvikling fremskaffes i fellesskap. Det er ønskelig med bredest mulig deltagelse på samlingene. I den sammenheng blir formidling og kommunikasjon ansett som et viktig suksesskriterie for prosjektet. 4
Følgende hovedaktiviteter er nødvendig: - Arrangere verkstedssamlinger - Fremskaffelse av ulike fakta - Gjennomføre ulike utredninger - Fremskaffelse av visjonstegninger - Samhandling med pågående prosjekter som f.eks. sykkelbyprosjektet - Samhandling i pågående planprosesser, f.eks. transformasjonsprosjektet i Nordre bydel - Mediehåndtering og kommunikasjon - Utarbeidelse av en sluttrapport med forslag til en transportstrategi for Lillehammer sett i sammenheng med ønsket byutvikling i et langsiktig perspektiv Hvilke type utredninger som skal gjennomføres og nærmere omfang, vil bli bestemt underveis i prosessen. For å sikre eierskap er det viktig at ulike parter/aktører i byutviklingsarbeidet tar ansvar for ulike utredninger. Transport- og arealstrategien for Lillehammer skal inneholde visjonstegninger av framtidens by i et 20-30 års perspektiv. Visjonstegningene skal baseres på de mål, strategier og tiltak som fremkommer gjennom prosessen. Videre skal strategien inneholde en tiltaksplan, samt forslag til en samarbeidsavtale for å sikre videre oppfølging. 4. Prosjektmål Hovedprosjektmålet er utarbeidelse av et strategidokument for utvikling av transportsystemet, sett i sammenheng med ønsket byutvikling i et langsiktig perspektiv på 20 til 30 år. De ulike overordnede målene er: - Øke gjennomføringsevnen for helhetlige areal- og transportløsninger, både på kort og lang sikt - Øke graden av samhandling om byutviklingen - Skape mer attraktiv by og regionsenter - Øke forståelsen av hva man kan oppnå i fellesskap gjennom koordinerte strategier og tiltak innen areal og transport - Bidra til økt måloppnåelse knyttet til reduksjon av klimagassutslipp, støy og lokal luftforurensning De ulike delmålene er: - Prosjektet skal gjennom sitt arbeid gi viktige føringer og avklaringer for det videre arbeid med ulike transportforhold, herunder vegløsninger, kollektivtransport, syklende og gående, samt parkeringspolitikk - Prosjektet skal gjennom sitt arbeid gi gode innspill til kommunens øvrige planlegging, herunder bl.a. innspill til revisjon av kommuneplanen, byomformingsprosjektet i Nordre bydel og kommunedelplanen for trafikk og transport. 5
5. Roller og ansvar Arbeidet organiseres med en politisk styrt styringsgruppe ledet av Lillehammer kommune og en administrativ prosjektgruppe. Prosjektleder for den administrative prosjektgruppen vil være Statens vegvesen i en oppstartsfase. Det er forutsatt at kommunen skal overta prosjektlederfunksjon etter nærmere avtale. Kommunen betraktes som hovedeier for arbeidet, men alle partene betraktes som likeverdige. Styringsgruppen Styringsgruppen består av representanter for hver av eierne: o Espen Johnsen, Lillehammer kommune, leder o Politiker (opposisjonen), Lillehammer kommune o Politiker, Oppland fylkeskommune o Arild Evensen, Statens Vegvesen o Repr., Lillehammer Næringsforum Styringsgruppen har et ansvar for å drøfte saker før framlegging i kommunens/fylkeskommunens politiske organer. Videre har styringsgruppen et særlig ansvar for å : - ta avgjørelser utenfor/over prosjektleders myndighetsområde, hovedsakelig ved betydelige avvik og endringer - ta avgjørelser ved uoverensstemmelser i prosjektgruppen Prosjektleder Paul H. Berger, Statens vegvesen region øst. Prosjektleder skal ha ansvar for overordnet prosjektledelse herunder bl.a sikre framdrift og god organisering av møtestruktur, samt møteforberedelser for styringsgruppen. - Følge opp prosjektstyringsplanen - Samordne og koordinere aktiviteter/arbeidsoppgaver i prosjektet både internt og eksternt - Ledelse av prosjektgruppen - Delta i styringsmøter etter behov - Et hovedansvar for utarbeidelse og sammenstilling av sluttrapport - Et hovedansvar for arbeidet med formidling og kommunikasjon Prosjektgruppe Prosjektgruppen vil bestå av følgende representanter i tillegg til prosjektlederen: Lillehammer kommune,..lillehammer kommune, Randi Sira, Statens vegvesen Per Olav Holmstrøm, Statens vegvesen Magne Flø, Oppland fylkeskommune.., Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland 6
Det legges stor vekt på tverrfaglig sammensetning i prosjektgruppen. Prosjektgruppen vil fortløpende vurdere hvilke andre enheter/personer som bør trekkes inn i arbeidet. Alle i prosjektgruppen skal samarbeide og bistå prosjektleder med å gjennomføre samlinger, sørge for gode analyser og utredninger, delta på møter og bistå i utarbeidelsen av sluttrapport. 6. Framdrift og viktige milepæler Arbeidet startes opp oktober/november 2013 og avsluttes innen november 2015. Nedenfor følger framdriftsplan og hovedmilepæler for prosessen fram til ferdigstillelse av strategien. I tillegg vil det bli utarbeidet en nærmere framdriftsplan for ulike utredninger som vil bli fastsatt underveis i prosessen. - Politisk behandling om igangsetting Innen oktober 2013 av prosjektet med utgangspunkt i bl.a. prosjektstyringsplanen - Oppstartsmøte i prosjektgruppen med Oktober 2013 grunnlag i prosjektstyringsplan - Utsendelse av forespørsel om November 2013 konsulentbistand knyttet til prosessledelse og prosjektsekretær. - Møte i styringsgruppen November 2013 - Kommunikasjonsplan November 2013 - Sammenstilling av en statusrapport Januar 2014 om areal- og transportutviklingen i Lillehammer regionen - Gjennomføring av samling 1 Januar 2014 - Oppsummeringsnotat fra samling 1 Februar 2014 - Møte i styringsgruppen Februar 2014 - Gjennomføring av samling 2 September 2014 - Oppsummeringsnotat fra samling 2 Oktober 2014 - Møte i styringsgruppen Oktober 2014 - Gjennomføring av samling 3 Mars 2015 - Oppsummeringsnotat fra samling 3 April 2015 - Møte i styringsgruppen April 2015 - Ferdigstillelse av Mai 2015 fremtidsbilder/visjonstegninger - Utkast til sluttrapport med forslag til August 2015 strategi, inkludert tiltaksplan og samarbeidsavtale - Møte i styringsgruppen September 2015 - Politisk behandling av strategien Oktober/november 2015 - Møte i styringsgruppen November 2015 7
7. Ressurser Ressursbruken vil være knyttet til gjennomføring av samlingene, samt behovet for konsulent bistand til prosessledelse av samlingene, bistand i utarbeidelsen av sluttrapport, herunder utarbeidelse av strategien, samt faglig bistand i ulike utredninger og analysearbeid. En del av analysearbeidet vil kunne baseres på interne ressurser. Imidlertid vil det også være behov for ekstern bistand i fremskaffelsen av ulike utredninger/analyser. Type utredninger/analyser og omfang vil komme fram som et resultat av prosessen, herunder f.eks. behovet for nærmere parkeringsstudier, trafikkanalyser, forprosjekter knyttet til transporttiltak, fortettingsanalyser eller ulike handelsanalyser. Nærmere fastsettelse av ressursbruk til ulike analysearbeid vil derfor bli konkretisert senere i prosessen, men en totalramme på 500 000, kr. avsettes. Det er forutsatt at arbeidsressurser skal dekkes av den enkelte arbeidsgiver. Arbeidsomfanget for den administrative prosjektgruppen vil variere over tid. Som et utgangspunkt bør det avsettes 10-20 % av arbeidstiden som representant i arbeidsgruppen. Prosjektlederen bør avsette det dobbelte, dvs. 20-40 % av arbeidstiden for å følge opp prosjektet. Tabell 1: Oversikt over ressursbruk - Eksterne foredragsholdere knyttet til de ulike samlingene, samt leie av lokaler og bevertning. - Konsulent bistand til planlegging og gjennomføring av samlingene, faglig bistand i ulike utredninger/analyser, samt utarbeidelse av sluttrapport herunder ferdigstillelse av strategi. - Konsulent bistand til ulike utredninger (f.eks. trafikk, areal, handel, parkering) 450 000, kr (150 000, kr per samling) 500 000, kr 500 000, kr 8