Program for videreutvikling av totalforsvaret og økt motstandsdyktighet i samfunnskritiske funksjoner. Ingunn Moholt

Like dokumenter
Totalforsvaret for en ny tid

TOTALFORSVARSPROGRAMMET LITT OM BAKGRUNN, INNHALD, STATUS, FYLKESMANNENS ROLLE OG SBS

Program for videreutvikling av totalforsvaret & øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. Mona Chr. Brygard DSB

Totalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Det moderniserte totalforsvarskonseptet

Hvordan forberede oss på det uforutsette. ass. direktør

Brann- og redningsvesen

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Risiko og sårbarheterfaringer

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

TOTALFORSVARET Beredskap for en ny tid?

Fylkesmannen i Troms. Cecilie Daae, 11. januar 2017

Utfordringsbildet. Hvordan vi nasjonalt, regionalt og lokalt bør jobbe med samfunnstrygghet og beredskap. 13. februar 2018.

Totalforsvaret i en ny tid. GeoKlar Per Brekke 8. november 2018

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

Risikostyring på nasjonalt nivå

2017 Samvirke og ressursdeling i stort og smått

Det helhetlige utfordringsbildet

Øving i fylkesberedskapsrådet. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Revisjon klamp om foten eller merverdi i en offentlig sektor i omstilling? Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Totalforsvaret Regionale og lokale utfordringer

Regelverksutvikling i DSB

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

ROS Trøndelag. Selbu 16. oktober Henning Irvung seniorrådgiver

Brannstigen Styrket brannsikkerhet og samfunnssikkerhet i kommune-norge

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Veien til nødnett i mobilnettene enkel og grei?

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Orkidé. Kristiansund, 16. februar

Et endret risikobilde

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

Klimatilpasset arealplanlegging

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Trygge lokalsamfunn når strukturane endrar seg

Aktiviteter i Helse Sør-Øst fram mot NATO øvelsen Regionalt beredskapsseminar 27. april 2017

Brannvesenkonferansen

Gradert ROS. Fellesnemda 25 april Beredskapskoordinator Tore Sem, Ørland kommune

Brann- og redningsvesenet i et fremtidsperspektiv

Artic Entrepreneur. Sprengningsdagen. Gry Haugsnes Seksjonssjef Kjemikaliesikkerhet. 24. januar 2019

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Dialogkonferanse. Overvann som samfunnsutfordring. - fra strategi til handling. 18. juni Guro Andersen seniorrådgiver

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge

Velkommen. Brann- og redning i dagens utfordringsbilde. 20. mars Cecilie Daae,

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Risiko i et trygt samfunn

Tilsynsaksjonen Sprengningsarbeider - Bergen Siri Hagehaugen. 7. mars 2016

Sivilt beredskap i Norge 2016

Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samarbeid nøkkelen til suksess

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Regionale utfordringer i arbeidet med atomberedskap. Hva gjør Fylkesmannen for å styrke atomberedskapen?

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nasjonalt risikobilde og øvelser

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Å planlegge for beredskap

Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem

OED MST Justis- og politidepartementet KONGELIG RESOLUSJON

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Nasjonal CBRNEstrategi

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Brannvesenets ansvar for redning av verdier

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

CTIF Nordisk møte Åbo 8-10.januar 2018

Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..

Fylkesberedskapsrådet. 6. April 2017

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen).

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nasjonal helseberedskap

Nasjonalt risikobilde 2013

Å sette dagsorden for det som ikke skal skje

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

IKT-SIKKERHET I ALLE LEDD ORGANISERING OG REGULERING AV NASJONAL IKT SIKKERHET

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Sikring mot terror og andre villede handlinger rettet mot de nasjonale transportaktørene (jern- og tunnelbane)

Den norske atomberedskapsmodellen

Transkript:

Program for videreutvikling av totalforsvaret og økt motstandsdyktighet i samfunnskritiske funksjoner Ingunn Moholt

DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet, Nød- og beredskapskommunikasjon Sivilforsvaret Internasjonalt kontaktpunkt Etatsstyring av Fylkesmannen på samfunnssikkerhetsområdet Styrer Det Lokale El-tilsynet Ca. 750 ansatte Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet Foto: DSB

DSBs roller DSB er et forvaltningsorgan direkte underlagt Justisdepartementet og utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som Fagorgan Regelverksforvalter Iverksetter på samfunnssikkerhetsområdet Tilsynsorgan

Samfunnssikkerhet - mer enn politi og forsvar Samfunnssikkerhet dreier seg om vern om liv og helse, demokrati og styringsevne og kritiske samfunnsfunksjoner Samfunnssikkerhet dreier seg om å bygge et samfunn som er inkluderende, robust og som har styrke til å møte det som måtte komme Samfunnssikkerhet dreier seg om å være forberedt på å håndtere det vi ikke klarer å forutse

Det helhetlige utfordringsbildet Foto: DSB/Sivilforsvaret Klima Terror Helse Teknologi Tillit Sikkerhetspolitisk situasjon Økt migrasjon Sammensatte/hybride hendelser

Sårbarhet dreier seg ofte om avhengighet Personell Kompetanse Strømforsyning IKT Mat Vann og avløp Legemidler, utstyr Transport osv.

Scenario:Cyberangrep mot ekom-infrastruktur (i samarbeid med NSM, Nkom og FFI) Et logisk angrep gjør fysisk skade på det landsdekkende transportnettet for ekom (Telenor) og på viktig programvare Sentrale noder i det landsdekkende transportnettet settes ut av drift Fører til bortfall av all telefoni og internett i fem døgn (2-3 ukers gjenopprettingstid)

Kraft Veg Ekom-bortfall Bane Sjø Luft Sårbarhetsvurdering, påvirkning på samfunnsfunksjoner Finans Helse og omsorg I hvilken grad påvirkes viktige samfunnsfunksjoner? - I stor grad - I moderat grad - I liten grad Nødnett Kriseledelse Vannforsyning Nødnummer Helse og omsorg Strømforsyning Trafoer, nettstasjoner og kabler

Planleggingsgrunnlag Hva må vi sikre oss mot? Hvilke funksjoner er det viktig å sikre? Hva skal de sikres mot? Hvilke funksjoner er det viktig å sikre?

Tendenser i det sivile beredskapsarbeidet Sivilt beredskapsarbeid generelt økt oppmerksomhet i NATO Fokus på kollektivt forsvar og planverk Hybride trusler rammer sivile aktører Norges totalforsvarskonseptet og HNS aktualiseres Foto: NATO

Sammensatte / hybride hendelser Kjennetegn: Synkronisert bruk av ulike virkemidler av makt skreddersydd for å ramme sårbarheter over et stort spekter av samfunnsfunksjoner for å oppnå synergieffekter. Designet for å ramme en nasjons sårbarheter Vi kan bli rammet av hybride hendelser som kan ta ut viktige samfunnsfunksjoner Vi vet ikke alltid hva eller hvem som står bak Vi vet ikke alltid om det er en tilsiktet eller utilsiktet handling Vi må være forberedt og bygge robuste systemer all hazard Eksempler: Stenging av gassrørledninger og bruk av rentejusteringer fra Russland til Ukraina ISILs aktiviteter i Syria og Irak Russlands bruk av cyberangrep og opinionspåvirkning Minst 10 ukjent droner over NATO-øvelse i Norge?

Større uønskede hendelser Krig Væpnet konflikt Normalt Uønskede hendelser Må kunne bistå med relevante kapasiteter i hele skalaen fra de små hendelsene til krig

Internasjonale ressurser Militære ressurser Offentlige sivile ressurser Kommersielle ressurser Frivillige organisasjoner Egenberedskap «Ressursene må finne hverandre gjennom hele krisespekteret»

NATO målsetting (non-military) (NATO GRP 2016) Beskytte befolkningen, sikre at infrastruktur fungerer, sørge for funksjonell myndighetsutøvelse og at nødvendige samfunnstjenester fungerer. (NATO, GRP 2016)

The Seven Baseline Requirements 1. Sikre kontinuitet for styresmaktene og kritiske offentlige tjenester 2. Sikre en robust kraftforsyning 3. Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker 4. Sikre robust mat- og vannforsyning 5. Sikre evnene til å håndtere masseskadesituasjoner 6. Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer 7. Sikre robuste transportsystemer

Baseline requirements

NATOs grunnleggende forventninger Sammenhenger Sikkerhet for kontinuitet i nasjonale styringssystemer og offentlige tjenester Samfunnskritisk funksjon/område Styring og kriseledelse Hovedansvarlig departement JD Robust energiforsyning Evne til å håndtere ukontrollerte befolkningsforflytninger Motstandsdyktige matvare- og vannressurser Evne til å håndtere masseskade Kraftforsyning Forsyningssikkerhet Lov og orden Forsyningssikkerhet Vann- og avløp Redningstjeneste Helse og omsorg Lov og orden OED NFD JD NFD HOD JD HOD JD Robuste kommunikasjonssystemer Elektronisk kommunikasjonsnett- og tjenester (Ekom) Robuste transportsystemer Transport SD SD

Program for videreutvikling av totalforsvaret og økt motstandsdyktighet i samfunnskritiske funksjoner Etablert i regjeringskonferanse 3. november 2016 Todelt oppdrag (1) videreutvikle totalforsvaret og (2) øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. JD eier programmet, departemental styringsgruppe DSB koordinerer og administrerer på etatsnivå Hvilke funksjoner er det viktig å sikre? Hva må vi sikre oss mot?

DSBs rolle DSB koordinerer og administrerer programmet på etatsnivå: holde oversikt over status og utfordringer rapportere til JD på utfordringer det bør tas tak i bidra med metode- og analysearbeid delta og delta i de ulike prosjektene der det er ønskelig fra sektorene bidra til sammenstilling av rapporteringene opprette et prosjektforum for de prosjektansvarlige, og være sekretariat for forumet

Sivil støtte til Forsvaret - Bistand til Forsvarets planarbeid og etablering av planer for sivil støtte til Forsvaret - Bidra til at planverk er tilstrekkelig samordnet - Bidra til at samarbeids- og beredskapsorganer tilpasses utfordringer knyttet til sikkerhetspolitiske kriser og krig for å kunne understøtte både kjente og uforutsette behov - Vurdere om eksisterende prioriteringsmekanismer mellom sivile og militære behov er tilstrekkelige - Løfte tverrsektorielle problemstillinger - Koordinere planleggingen av sivil deltakelse i NATO-øvelsene Triden Javelin 2017, og Trident Juncture 2018.

Noen tverrsektorielle utfordringer i sivil støtte til Forsvaret Bruk av sivile kontraktører og etiske/folkerettslige utfordringer Mangler i avtaler Manglende beredskapsklausuler Om det juridiske er på plass er det etiske? Er de sivile klar over hvilken risiko de løper? Utenlandsk personell Utpeking av sivile objekter som forsvarets nøkkelpunkt Er samhandlingsmekanismer tilstrekkelig etablert? Er prioriteringsmekanismer på plass?

Øvelser TRJN17 TRJE18 Bidra til å sikre sivil deltakelse på fellesoperative øvingsarena. Planverk Forsvarets planverk Samordning planverk sivil sektor SBS HNS Offentlige og kommersielle aktører Situasjonsforståelse Gradert samband Informasjons - flyt Vurdere prioriteringsmekanismer Samarbeids og beredskapsorganer Prosjektet skal sees i sammenheng med øvrig arbeid i totalforsvarsprogrammet. Behov for god koordinering mellom sektorene, særlig knyttet til arbeid som gjøres inn mot øvelsene. Kompetansetiltak Felles plangrunnlag

DSBs prosjektstruktur Justis- og beredskapsdepartementet - programeier Totalforsvarsprogrammet i DSB Kommunikasjon Sivil støtte til forsvaret Regionalt og lokalt nivå Sivil beskyttelse Sammensatte hendelser (hybrid) Økt motstandsdyktighet Befolkningen Øvelser Tilfluktsrom 7 BLR Tilstandsvurderinger Forvaltning og organisasjoner Planverk Befolkningsvarsling OED, FD, HOD, SD, JD, FD, UD Prosjektforum, rapportering NATO - 14 kritiske samfunnsfunksjoner - alle sektorer - Rapportering til JD Informasjonsdeling og situasjonsforståelse Evakuering F e l l e s p l a n g r u n n l a g P r o s j e k t f o r u m, s e m i n a r e r, m ø t e r

Informasjonspåvirkning Mottiltak krever koordinert innsats på tvers av en rekke statlige sektorer, siden det kan være uklart hvem som eier krisen Angrepet kan være rettet mot kritisk infrastruktur og ulike private og offentlige informasjonskanaler Cyberangrep og informasjons- og påvirkningsoperasjoner: Viktig å skille mellom vår evne til å detektere, hindre og håndtere cyberangrep, avsenders intensjon med angrepet og konsekvenser for samfunnet Ansvaret for de tre førstnevnte ligger primært hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), sammen med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten Ansvaret for å koordinere konsekvenshåndtering og kommunikasjon med befolkningen - DSB

Tidsplan 2017-2020 2017 2018 2019 2020 TR Javelin 17 TR Juncture 18 kartlegge - vurdere - videreutvikle teste evaluere - videreutvikle kompetansetiltak