VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Bygg- og miljøutvalget Dato: 13.01.2010 kl. 9:00 Sted: Sal 1 Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00 Saksdokumentene sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side 10/1 09/02370-3 10/2 09/02556-3 Saker til behandling Lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Gnr. 92, bnr. 1, Kilefjorden hyttegrend/hyttepark. Søknad om utslippstillatelse. Søker: Ipec Miljø AS 4 7 10/3 08/02088-29 Gnr. 4, bnr. 346 - Snømyr - bebyggelsesplan. 10 10/4 09/00740-34 10/5 09/02714-5 10/6 09/02300-7 10/7 09/01309-8 Klage på reguleringsvedtak, sak 09/48- fortau Lundevegen. Gnr. 23, bnr. 680 m.fl. - Stemhei industriområde - Kontor/Lagerbygg - Revidert rammesøknad - plan C. Gnr 6, bnr. 1743, Heptekjerrvegen 73 - Søknad om tillatelse i ett trinn - tilbygg m/garasje som har boligrom i andre etasje. Tiltakshaver: Jonas Tjärnström. Gnr. 56, bnr. 1, Skarpengland. Søknad om å bygge kårhus på eiendommen. Tiltakshaver: Ole Per Strædet. 13 15 18 20
10/8 07/04230-37 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for oppføring av generasjonsbolig i LNF-område, gnr. 10 bnr. 8 på Eikeland i Vennesla. 24 10/9 07/03269-15 Sluttrapport for prosjektet "Åpent kulturlandskap" 27 10/10 09/02666-5 10/1 09/02578-2 10/2 09/02147-3 10/3 08/02826-27 10/4 09/02543-2 10/5 09/02527-2 10/6 09/02671-2 10/7 09/02657-2 10/8 09/01678-5 10/9 09/02772-2 10/10 08/02119-6 10/11 09/02536-2 Gnr. 5, Bnr. 812, Vikeland næringsområde. Søknad om disp. fra krav om bebyggelsesplan for grunnarbeider. Delegerte saker Gnr. 6, Bnr. 321 - Torsbyvegen 18 - Søknad om tillatelse til enkle tiltak - Ombygging. Tiltakshaver: Hjørnesteinen AS. Gnr. 6, bnr. 223 - Auravegen 31 og 33 -Søknad om tillatelse til tiltak for oppføring av 3 garasjer i rekke - Tiltakshaver: Vardehei borettslag v/ Arnfinn Steinsland. Gnr. 6, Bnr. 1824 - Måneglytt. Søknad enkle tiltak for oljeuskiller. Gnr. 6, bnr. 280, 663 - Erkleivvn. 29 - Utbygging av to soverom mot sentrum (vest). Gnr. 6, bnr. 1645 - Grevlingvegen. Melding om tiltak. Bygging av garasje. Tiltakshaver: Øyvind Haaverstad Gnr. 23, Bnr. 54, Hallandsvegen 1. Melding om tiltak - Riving av gammelt uthus. Gnr. 4, Bnr. 153, Snømyr 16 A. Melding om tiltak - Flytting og utbedring av eksisterende gapahuk. Tiltakshaver: Sigrid Frigstad. Gnr. 6, bnr. 1885, tomt nr. 12, bygg 1 - Hele bygget. Søknad om igangsettingstillatelse for oppføring av 4- mannsbolig. Tiltakshaver: Otra Bygg AS. Gnr. 92, bnr. 1 - Kilefjorden hyttegrend/hyttepark - Opparbeidelse av renseanlegg. Søker: Ipec Miljø AS. Gnr. 5, bnr. 40 m.fl. - Søknad om igangsettelsetillatelse - Lomtjønn vest - felt B2 og B3 - tekniske planer. Gnr. 23, bnr. 734 - Hvitveisstien 14 - Søknad om tillatelse til tiltak for oppføring av enebolig. 30 32 32 33 33 34 34 34 35 36 37 37 2
10/12 09/02697-6 10/13 09/02580-4 10/14 09/01678-2 10/15 09/02516-2 10/16 09/02731-2 10/17 09/02723-2 10/18 09/02514-2 10/19 09/01677-2 10/20 09/01676-6 10/21 09/01677-4 10/22 09/02670-3 10/23 09/02798-2 10/24 09/01678-6 10/25 09/01676-5 Vennesla, 06.01.2010 Gnr. 18, bnr. 1 - Jeppestøl - Enkle tiltak for opparbeidelse tekniske anlegg - VVA. Gnr.31, bnr. 127, Slettebrotan. Ett-trinns søknadsbehandling for oppføring av 2-mannsbolig. Tiltakshaver: Kim Andre Aarli. Gnr. 6, bnr. 1885, tomt nr. 12 i Heptekjerr. Søknad om rammetillatelse for oppføring av 4-mannsbolig. Tiltakshaver: Otra Bygg AS. Gnr. 23, bnr. 233, Gobiten, Drivenesvegen 68. Søknad om 2 leiligheter i øverste etasje. Gnr. 23, bnr. 430 - Montjønntoppen 2 - Melding om tiltak - Oppføring av frittliggende garasje i 2 etasjer Gnr. 23, bnr. 630, Askedalslia 10 C - Melding om tiltak - Oppføring av frittliggende garasje medf loft - Tiltakshaver: Connie Lund. Gnr. 58, bnr. 87, Loland. Melding om tiltak for oppføring av tilbygg. Gnr. 6, bnr. 1885, tomt nr. 7 i Heptekjerr. Søknad om rammetillatelse for oppføring av 4-mannsbolig. Tiltakshaver: Otra Bygg AS. Gnr. 6, bnr. 1885, seksjonsnr. 11-2. Søknad om igangsettingstillatelse for grunnarbeider. Tiltakshaver: Otra Bygg AS. Gnr. 6, bnr. 1885, seksjonsnr. 7. Søknad om igangsettingstillatelse for grunnarbeider. Tiltakshaver: Otra Bygg AS. Gnr. 17, bnr. 41, Mølletoppen - Melding om tiltak for bygging av garasje. Tiltakshaver: Finn Johansen. Gnr. 6, bnr. 1391 - Hjortestien 9. Melding om tiltak - fasade endring: Byttte av 2 vinduer. Tiltakshaver: Geir Fossestøl Gnr. 6, bnr. 1885, tomt nr. 12, bygg 2 - Hele bygget. Søknad om igangsettingstillatelse for oppføring av 4- mannsbolig. Tiltakshaver: Otra Bygg AS. Gnr. 6, bnr. 1885, seksjonsnr. 11-1. Søknad om igangsettingstillatelse for grunnarbeider. Tiltakshaver: Otra Bygg AS. 38 39 40 40 41 42 42 43 43 44 45 45 46 47 Torhild Bransdal - ordfører 3
Saker til behandling 10/1 Lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Arkivsak-dok. 09/02370-3 Arkivkode. 231 M80 &00 Saksbehandler Leif Henri Nilsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 13.01.2010 10/1 SAMMENDRAG Kristiansandsregionen brann og redning IKS (KBR) har utarbeidet forslag til felles feieregulativ. Styret i KBR anbefaler enstemmig overfor eierkommunene å vedta det framlagte forslag til lokal forskrift. KBR er avhengig av likelydende vedtak i eierkommunene for å gjennomføre enhetlig praksis for feiing og tilsyn. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til lokal forskrift med rådmannens endringsforslag legges ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: Saksutredning fra KBR Forslag til lokal forskrift 4
SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Kristiansandsregionen brann og redning IKS (KBR) har utarbeidet forslag til felles feieregulativ som er oversendt ved brev av 29.10.09. Styret i KBR anbefaler overfor eierkommunene å vedta forslaget til lokal forskrift. For å gjennomføre en enhetlig praksis for feiing og tilsyn, er KBR avhengig av likelydende vedtak i eierkommunene. Som vedlegg til saken følger saksutredning fra feieravdelingen i KBR samt forslag til forskrift. Utredningen omtaler oppgavedeling mellom kommunen og KBR, lovgrunnlag og prinsipper for gebyrfastsetting. Ved tilleggsbrev av 25.11.09 ber KBR kommunen vurdere å tilføye til 1. ledd i 8 (klagebehandling): Klage på vedtak i forbindelse med disse vedtekter avgjøres av kommunestyret, eller nemd oppnevnt av kommunestyret. Tilføyelsen er skrevet med kursiv skrift. I brevet presiseres også boenhet. Som boenhet regnes boenhet i sameier eller borettslag. Enebolig med hybel/kjellerleilighet regnes som én boenhet. KBR forutsetter at kommunen selv vurder om forskriften må legges ut til offentlig ettersyn. KBR legger til grunn at forskriften trer i kraft fra 2010. Rådmannens merknader: Kommunen har, så langt rådmannen kjenner til, ikke hatt egen forskrift for feiing og tilsyn. Feiehyppigheten har variert gjennom årene etter som brannlovgivningen har endret seg. Hyppigheten ble sist fastsatt til feiing hver 2. år i 1999 i forbindelse med inngåelse av ny kontrakt med feiermesteren. Ordningen ble samtidig utvidet til å omfatte tilsyn av ildsteder og røykrør som en endring av feierforskriften. Rådmannen foreslår at 2. ledd i 1 i den lokale forskriften endres til: Forskriften erstatter tidligere ordning for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Gebyret for feiing og tilsyn har vært fastsatt i forhold til antall pipeløp i bygningen. Forslaget til forskrift vil ventelig føre til en øking i gebyret for den enkelte eiendom. I feieregisteret er det i Vennesla registrert følgende: 3706 bygninger 3944 enheter 4900 ildsteder 4531 røykløp 4478 piper 5
Etter rådmannens syn bør kommunen legge forslaget til forskrift ut til offentlig ettersyn før endelig behandling i kommunestyret. Rådmannen begrunner dette med at kommunen ikke tidligere har hatt lokal forskrift, den generelle feiehyppigheten endres i forhold til dagens ordning og at det innføres et nytt prinsipp for gebyrfastsettelse. Rådmannen foreslår at tilføyelsen til 1. ledd i 8 tas inn i den lokale forskriften da dette vil være i samsvar med gjeldende klagebehandling i kommunen. De endringer som rådmannen foreslår, vil ikke være til hinder for en enhetlig praksis for feiing og tilsyn innenfor eierkommunene. Forskriften kan tidligst tre i kraft etter den er godkjent av kommunestyret. 6
10/2 Gnr. 92, bnr. 1, Kilefjorden hyttegrend/hyttepark. Søknad om utslippstillatelse. Søker: Ipec Miljø AS Arkivsak-dok. 09/02556-3 Arkivkode. 92/1 K24 Saksbehandler Ingrid S. Konsmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 13.01.2010 10/2 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i forurensningsforskriften 13-5 gir Vennesla kommune Trollskogen Holding AS tillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann for inntil 250 personer fra Trollskogen hyttegrend. Tillatelsen gis på bakgrunn av opplysninger gitt i søknad fra Ipec Miljø as dat. 19.11.09 samt at utslippet til enhver tid tilfredstiller kravene i forurensingsforskriften Det må tas 2 analyserprøver hvert år når anlegget er under 50 pe Når anlegget utvides til over 50 pe må det tas 6 prøver årlig (ihht 13-2) Anlegget må tilfredstille krav om rensegrad på 90% tot-p, 90% BOF 5 og 90% SS. Vedlegg: 7
SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Ipec Miljø as søker for Trollskogen Holding AS om utslippstillatelse for nytt hyttefelt ved Kilefjorden. Utslippssøknaden gjelder for hele det fremtidige hyttefeltet på 70-75 hytter, inntil 250 personer. Det søkes om utslipp fra biologisk renseanlegg basert på fastfilm teknologi etterfulgt av et etterpoleringstrinn for biologisk fjerning av rest forsfor nedstrøms anlegget. Anlegget er av typen Bio-Flow 40-3 som er basert på 3 nedgravde tanker á ca. 6,2m 3. Denne typen anlegg er spesielt utviklet for varierende belastning og viser seg å være veldig godt egnet til også å håndtere liten belastning. Etterpoleringstrinnet består av kunstig oppbygd basseng bestående av pukk. Utslippet dreneres videre ut i grunnen før det siger ut i sluttresipienten Kilefjorden. Det er oppgitt at renseeffekt etter etterpoleringstrinnet skal være større enn 90% for BOF5, P-tot (fosfor) og SS. Anlegget har stor grad av sikkerhet innebygd. Ved driftsproblemer og strømutfall vil avløpet renne med selvfall gjennom anlegget og man risikerer ingen store utslipp til omgivelsene. Det skal inngås driftsavtale på anlegget som baserer seg på faste besøk. I tillegg blir det opprettet vaktordning som ved alarm garanterer service innen 24 timer ved alvorlige driftforstyrrelser. Det sendes inn rapport om driften årlig til kommunen. Anleggets plassering vises på vedlagt kart. Det søkes kun om byggetillatelse for første byggetrinn som er et anlegg til ca. 12-14 hytter / ca. 40 personer. Etter hvert som hyttefeltet utvides og kapasiteten til anlegget blir sprengt, vil det søkes om bygging av et større renseanlegg. Utslippssøknaden gjelder hele hyttefeltet. Rådmannens merknader: Søknad om utslippstillatelse av denne størrelsen behandles etter forurensingsforskriften kapittel 13. Søknaden inneholder de opplysninger som kreves etter 13-4. Kommunen liten erfaring med denne type anlegg da vi har få av disse på det private markedet enda, og de vi har gitt utslipptsillatelse til tidligere er av nyere dato. Slike anlegg knyttet til hytter med svært variert belastning har vi også lite erfaring med. Det er beskrevet i søknaden at denne type anlegg egner seg bra for variert belastning. Det er også vedlagt analyseresultater fra andre anlegg i andre kommuner som viser at anlegget har tilfredstillende renseeffekt. Det er videre beskrevet at det skal inngås driftsavtale og sendes driftsrapport årlig til kommunen. Det skal tas analyser ved hvert servicebesøk. 8
Når anlegget blir full størrelse for 250 personer er det krav om 6 prøver pr år (ihht 13-12). Første byggetrinn er for kun 40 personer og kommer ikke innunder dette kravet. Kommunen bør likevel kreve prøver minimum 2 ganger i året for å få en kontroll på hvordan anlegget virker innenfor variasjonenen av belastningen. Anlegget må tilfredstille kravene om rensegrad på 90% fosfor (Tot-P), 90% organisk materiale (Biokjemisk oksygenforbruk - BOF 5 ) og 90% suspendert stoff (SS) 9
10/3 Gnr. 4, bnr. 346 - Snømyr - bebyggelsesplan. Arkivsak-dok. 08/02088-29 Arkivkode. L13 Saksbehandler Oddbjørn Sagedal Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 13.01.2010 10/3 SAMMENDRAG Bebyggelsespanen har vært til offentlig ettersyn, Det er gjort diverse justeringer i kart og bestemmelser i h.h.t. innkomne uttalelser. Rådmannens forslag til vedtak: Bygg- og miljøutvalget godkjenner bebyggelsesplan, datert 25.10.09 og reguleringsbestemmelser, d. 31.12.09, for gnr. 4, bnr. 346 på Snømyr. Det skal foreligge godkjente tekniske planer og avtale med andre grunneiere som berøres, før igangsetting av tiltaket. Vedlegg: Plankart m/ tittelfelt d. 25.10.09 u/ bestemmelser d. 31.12.09 tegninger brev fra vegvesenet, d. 14.12.09 10
SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Bygg- og miljøutvalget behandlet saken sist i møte 11.02.2009, sak 09/19 Utvalget foretok befaring før behandling av saken. Bygg- og miljøutvalgets vedtak: Bebyggelsesplan for gnr. 4, bnr. 346 på Snømyr legges ut til offentlig ettersyn. Planen ble annonsert og utlagt til offentlig ettersyn i perioden 20.02-20.03.09. Det er kommet uttalelser fra følgende: Fylkesmannen, d.16.03.09: sikring mot radon må med i reguleringsbestemmelsene slik det legges opp til i ROS-analysen. Statens vegvesen, d. 19.03.09 og 14.12.09.: merknader om rekkefølgebestemmelser i forhold til stenging av avkjørsel og støygrenser. Kommunelegen, d. 02.03.09: Ikke merknader til planen, ny adkomstvei fra Lomtjønnveien og avstenging av avkjørsel fra RV 453 vil være et trafikksikkerhetstiltak. Barn og unges talsperson, d. 11.03.09: Bebyggelsesplanen ser ut til å ta hensyn til barn og unges interesser. Det er planlagt løsninger for felles lekeareal med størrelse etter kommunens norm, og det er planlagt noe lekeutstyr på plassen. Støy og trafikkforhold ser ut til å være ivaretatt. Det må likevel bemerkes at tomten har en bratt side mot syd, slik det står i ROSanalysen. Dette må sikres spesielt godt i forhold til lekearealet og mulighet for klatring over gjerdene. Enhet for teknisk forvaltning, d. 19.03.09: Bebyggelsesplan skal være detaljert. Det må tegnes inn høyder for hus, tomter og veg på planen. Veg:Biloppstillingsplassene må vises på planen. Disse kan ikke være foran garasjeporter. Frisikt for både kommunal gang/sykkelveg og kommunal bilveg må vises (40 sone). Frisikt 4 x 30 meter målt fra gang/sykkelveg. Det må anlegges snuhammer innerst i veg slik at større kjøretøy (renovasjonsbiler/brøytebiler) kan snu. Dimensjonering på veg skal være størrelse L. Stigningsforhold for utkjørsel til kommunal veg må lages etter normen. De 3 første meter etter kommunal veg skal ha senkning på 5 cm. Kryssløsning må dimensjoneres slik at den tilsvarer minste krav for radius for L. Asfaltert bredde på veg skal være minimum 3,5 meter. Annet trafikkareal: Det skal være 1,2 meter på hver side til snøopplag. 11
Skjæringer og fyllinger må være med på plan for spesialområde veg. Det bør legges trekkerør i veg for tv, telefon og it for nye og eksisterende boliger. Vann og avløp: I henhold til rekkefølgebestemmelsene må det foreligge plan og lengdeprofil for vann/avløp/overvann. Dette i henhold til kommunal norm VVA. Lekeplass: Lekeplass må være i henhold til kommunal standard m/ bla tregjerde og godkjent underlag. Espen Skeie, d. 10.03.09: Merknad om adkomst til framsiden av eiendommen. Rådmannens merknader: I revidert plankart, d. 25.10.09, og rev. bestemmelser, d. 31.12.09, er det tatt hensyn til merknader fra teknisk forvaltning og fra vegvesenet og fylkesmannen. Tekniske planer med lengdeprofiler skal utarbeides, og de vil vise de høyder som ikke står på plankartet. Vedlagte snitttegninger viser noen høyder på adkomstveg, veghøyder ligger også i den digitale filen (uten å være utskrevet på kartet) og viser at stigning er innenfor vegnormalenes krav. Det er ikke planlagt snuplass på vegen, da det er mulig med gjennomkjøring for offentlig kjøring (renovasjon, brøyting o.l.) Regulanten har opplyst at det er kommet til enighet med nabo Espen Skeie om å bygge ny garasje for ham, p.g.a. at det må fylles opp ved avkjørselen og dermed også heve terrenget til den eksisterende garasjen. Hans forhold skal da være ivaretatt. Adkomstvegen blir hovedsakelig liggende på kommunal grunn og mest sannsynlig noe av vegvesenets grunn. Det forutsetes at det gis tillatelse av grunneiere til dette. Rådmannen anbefaler at bygg- og miljøutvalget godkjenner bebyggelsplanen, datert 25.10.09 og bestemmelser, d. 31.12.09. 12
10/4 Klage på reguleringsvedtak, sak 09/48- fortau Lundevegen. Arkivsak-dok. 09/00740-34 Arkivkode. 611 Q22 Saksbehandler Oddbjørn Sagedal Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 13.01.2010 10/4 SAMMENDRAG Kst. vedtak om fornyelse av reguleringsplan er påklagd. En finner ikke at det er nye momenter som tilsier å ta til følge anmodning om å endre reguleringsplanen ved å flytte vegen lenger over mot den andre siden. Rådmannens forslag til vedtak: Klage, datert 03.11.09, på vedtak om fornyelse av reguleringsvedtak for fortau langs Lundevegen, sak 30/03, tas ikke til følge. Klagen oversendes Fylkesmannen til endelig behandling. Vedlegg: Klage datert 03.11.09 Byggeplan som viser grunnerverv 13
SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Kommunestyret har behandlet saken i møte den 08.10.2009, sak 09/48. Kommunestyrets vedtak: 1 Kommunestyret fornyer reguleringsvedtak av 25.09.03, sak 30/03, for fortau langs Lundevegen. Klagefrist for reguleringsvedtaket blir tre uker fra kunngjøring. 2 Frist for å foreta ekspropriasjon gjelder fortsatt fra 25.09.03. Dette vedtaket ble rettidig påklagd av eierne av Lundevegen 14, Kirsten Frøsaa og Otar Wiik, ved brev av 03.11.09. Det vises til det vedlagte brev i sin helhet. Klagen dreier seg om liten avstand mellom hus og fortau, der de har soverom, og at det ikke er mulig å skjerme med levegg p.g.a. frisiktsone og lysforhold. De ønsker at vegen og fortauet skal trekkes mer over på motsatt side av vegen, alternativt å kombinere med noe smalere fortau ved deres eiendom. Det vises også til opprinnelig saksfremstilling fra 2003 om at en av hensyn til helheten ikke foreslår å ta hensyn til protest mot at fortauet kom nærme, men at en ved grunnervervet prøver å få det til så greit som mulig for eiendommen. Det er ikke blitt skissert hva dette vil innebære for eiendommen. Rådmannens merknader: Rådmannen ser ikke at det er kommet fram nye momenter i klagen, som ikke var vurdert ved saksbehandlingen av reguleringsplanen. Ved å eventuelt skulle forskyve vegen over mot den andre siden, ville det ha berørt hele strekningen, hvor det skal anlegges fortau. Hvis det er mulig å få en akseptabel linjeføring på et slikt alternativ, måtte det gjennomføres en ny full runde med reguleringsplanbehandling, med flere nye berørte parter, som også i dag har vegen nærme sine hus. Deretter måtte det bli utarbeidet reviderte tekniske planer, og ny runde med grunnerverv for alle parter. Når det gjelder uttalelsen om å få til så greit som mulig ved grunnervervet, må en forutsette at det ligger i det reetablering av mur, hekk, gjerde, støyreduserende ventil og lignende som vist til i tilbud om erstatning, som alternativ til en fast sum for dette. Rådmannen anbefaler overfor bygg- og miljøutvalget at klagen ikke tas til følge og oversendes Fylkesmannen til endelig behandling. 14
10/5 Gnr. 23, bnr. 680 m.fl. - Stemhei industriområde - Kontor/Lagerbygg - Revidert rammesøknad - plan C. Arkivsak-dok. 09/02714-5 Arkivkode. 23/680 L42 Saksbehandler Jan Erik Heddeland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 13.01.2010 10/5 SAMMENDRAG Denne reviderte rammesøknaden plan C - har forstøtningsmur 4 m fra grense mot Hunsfos og har nødvendig antall parkeringsplasser på egen grunn. Rådmannens forslag til vedtak: Rev. rammesøknad av 09.12.09 - plan C - m/tegninger datert 04.12.04 godkjennes på følgende betingelser: 1. Før IG må foreligge godkjent teknisk plan veg/vann/avløp som også viser snøopplagsplass. 2. Før IG må foreligge redegjørelse for hvordan anleggsarbeidene knyttet til oppføring av forstøtningsmuren er planlagt uten benyttelse av Hunsfos eiendom. 3. Det kreves geoteknisk Pro/Kpr fra sentralt godkjent foretak i tiltaksklasse 3 m.h.p forhold knyttet til muren/skråningsstabilitet, samt tverrfaglig utførelseskontroll Kut fra samme foretak. 4. Arbeidstilsynets samtykke må foreligge før IG kan gis Siv.Ark Thomas Jager godkjennes som ansvarlig søker i tiltaksklasse 2 Vedlegg: 1. Rev rammesøknad plan C av 09.12.2009 2. Situasjonsplan plan C 04.12.2009 3. Plan- og fasadetegninger 04.12.2009 4. Merknader fra Hunsfos Fafrikker v/adv. Stein Erikstad 04.01.2010 15
SAKSFRAMSTILLING: Tidligere rammegodkjenning av 11.12.08 er av søker trukket, det samme er godkjenning av forstøtningsmur i nabogrense av 14.09.09, og det foreligger nå et rev. rammeforslag plan C, som ønskes behandlet i utvalget. Dette forslaget er i følge søker innenfor grensen til tiltakshaver, både m.h.t bygningskropp og parkeringsplasser, og forstøtningsmuren mot øst er i hele sin utstrekning 4 m fra grense mot Hunsfos Fabrikker. Byggets grunnflate er redusert fra 2085 m2 til 1950 m2 ved at byggets lengde er redusert. Dog er det nå 3 fulle etasjer mens det tidligere var en halv 2 etasje. Byggets totale bruksareal er oppgitt til å være 4785 m2. Byggets kotehøyde er ca. 1 m høyere enn tidligere for å tilpasses nivå inngangsparti med vegens virkelige høyde. Antall parkeringsplasser knyttet til kontorer: Vennesla kommune har ikke parkeringsvedtekter knyttet til kontorlandskaper, men det har andre kommuner. Kristiansand og Mandal sentrum har 1 plass pr 100m2. Utenfor sentrum er tallene 2 pr. 100 m2. Søgne som ikke er bykommune har 5 plasser pr. 100 m2. Lagt til grunn Søgne ville det vært krevd 141 plasser. Lagt til grunn 2.5 plasser pr.100 m2 vil kravet være 82 plasser for bygget slik fordeling mellom butikk/lager/kontorer fremstår på foreliggende tegninger i dag. Det er bare det at deler av bygget er for utleie, og dette gjør det uklart m.h.p antall parkeringsplasser totalt sett, i forhold til om det blir lager/butikk/kontor. Kommunens vedtekt sier 1 plass pr. 100 m2 for lager og 1 plass pr. 50 m2 for butikk. Lagt til grunn 2.5 plasser pr.100 m2 kontorlandskap i denne saken basert på foreliggende plantegninger av 04.12.09, så ville det være tilstrekkelig med parkeringsplasser, da situasjonsplanen av 04.12.09 viser 89 plasser. Nabomerknader: Det foreligger merknader fra Adv. Stein Erikstad på vegne av Hunsfos fabrikker 04.01.10, rettidig innkommet i forhold til utsatt frist. Merknadene er først og fremst knyttet til attiltakets plassering og størrelse/omfang kan innebære en fare for skader og ulemper på Hunsfos eiendom og anlegg. Dog anføres at Hunsfos ikke prinsippielt har noe mot tiltaket slik det nå fremstår, men mener det er god grunn til å stille spørsmål ved om de mulige konsekvenser av tiltaket er tilstrekkelig vurdert og hensyntatt. På bakgrunn av ovennevnte bes V.K stille krav om at det innhentes sakkyndig byggeteknisk og geotekniske vurderinger før tiltaket evt. tillates. For øvrig bes det om en redegjørelse for hvordan anleggsarbeidene knyttet til oppføring av forstøtningsmuren er planlagt gjennomført uten benyttelse av Hunsfos eiendom. Plan- og utbyggings samlede vurdering: 1. Å fastslå det riktige antall parkeringsplasser når det gjelder kontorlandskaper, vil etter saksbehandlers mening være mest naturlig å måtte gjøres etter skjønn i hver enkelt sak, avhengig av beliggenhet. I denne saken anses kravet til parkering oppfylt ved at en legger til grunn et skjønn på 2.5 plasser per 100 m2. 16
2. Forhold rundt snøopplagring må avklares da tipping i elva ikke er aktuelt her, og heller ikke mot Hunsfos der det er sjanse for at snøen kan komme inn på denne eindom. 3. De anførte merknader fra Hunsfos m.h.p sikkerhet anses ivaretatt ved å kreve geoteknisk Pro/Kpr fra sentralt godkjent foretak i tiltaksklasse 3 m.h.p forhold knyttet til muren/skråningsstabilitet. Dessuen tverrfaglig utførelseskontroll Kut fra samme foretak m.h.p muren/skråningsstabilitet. 4. Før IG gis må det dessuten foreligge etterspurt redegjørelse fra Hunsfos for hvordan anleggsarbeidene knyttet til oppføring av forstøtningsmuren er planlagt uten benyttelse av Hunsfos eiendom. Med bakgrunn i pkt.3 og 4 anses Hunsfos merknader i stor grad imøtekommet. Rådmannens merknader: Rådmannen slutter seg til ovenforstående vurderinger og anbefaler at rammetillatelse gis på anførte betingelser. 17
10/6 Gnr 6, bnr. 1743, Heptekjerrvegen 73 - Søknad om tillatelse i ett trinn - tilbygg m/garasje som har boligrom i andre etasje. Tiltakshaver: Jonas Tjärnström. Arkivsak-dok. 09/02300-7 Arkivkode. 6/1743 Saksbehandler Jan Erik Heddeland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 13.01.2010 10/6 SAMMENDRAG Saken gjelder klage på adm. byggesaksavslag m.h.p bygging innenfor reguleringsplans byggegrenselinje. Rådmannens forslag til vedtak: B-/M utvalget gir, med begrunnelse som fremgår av saksutredningen, i medhold av pbl 19-2, dispensasjon for omsøkte tiltaks plassering innenfor reguleringsplanens byggegrenselinje på betingelse av at bredden kuttes 0.5 m og at garasjevegg mot veg oppføres i betong. Klagen tas således til følge. Byggfirma Per Nystøl AS godkjennes som ansvarlig søker i tiltaksklasse 1. Vedlegg: 1. Notat fra teknisk etat 18.12.09 2. Klage 14.12.09 på adm. avslag av 18.11.09 3. Adm. avslag av 18.11.09 4. Notat fra teknisk etat 13.11.09 5. Tegninger 6. Situasjonskart 7. Retningslinjer for plassering av garasjer mot kommunal veg 29.09.1886. 18
SAKSFRAMSTILLING: Saken gjelder søknad i ett trinn om ny, dobbel garasje tilbygd boligen. Det ønskes stue og 2 soverom i andre etasje av garasjen. Det er byggegrenselinje på reguleringsplanen på 5 m her, og omsøkte tiltak vil ha en minsteavstand til vegkant på 2 m, og på det meste 6 m. Det er derfor søkt om dispensasjon m.h.p dette forhold. Før saken ble behandlet administrativt ble det innhentet uttalelse fra teknisk forvaltning som er kommunal vegmyndighet. På bakgrunn av dette notatet 13.11.2009 som etter befaring frarådde å gi dispensasjon fra byggegrenselinjen, fattet fagenhet for plan og utbygging sitt administrative avslagsvedtak 18.11.2009. Avslaget ble rettidig påklaget. Teknisk forvaltning ble bedt om en ny befaring, og etter denne ble det laget et nytt notat 18.12.2009. Her fremkommer at det er vilje til å redusere tilbyggets bredde med 0.5 m slik at minsteavstand til veg nå vil bli 3 m og største avstand til veg blir 7 m. I notatet anføres at dersom garasjeveggen mot veg, som anført i klagen, oppføres i betong slik at snø fra brøyting ikke vil være noe problem, så vil det ikke bli særlige ulemper for vegvedlikeholdet. Dog konkluderes avslutningsvis i notatet at teknisk forvaltning er skeptisk til å gi dispensasjon fra byggegrenselinjen for garasjebygg med boligrom i andre etasje med tanke på at dette kan skape presedens for fremtidige søknader. Rådmannens merknader: Praksis i kommunen, etter retningslinjer av 1986, har vært at garasjer (uten rom for beboelse i andre etasje) tilbygd huset, kan være inntil 2 m fra vegkant m/snøfanger når innkjøring skjer parallelt med vegen. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke bli vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Rådmannen er av den mening at tiltak med redusert bredde og vegg i betong mot veg faktisk gjør det mer uproblematisk for det kommunale vedlikeholdet i dette trange området. 3 m fra veg er jo bedre enn lovlige 2 m m/snøfanger. Tomten er dessuten vanskelig bebyggbar for beboelsesutvidelse andre steder enn over garasjen. Dette området i Heptekjerr er dessuten ferdig utbygd, slik at faren for presedens er liten. På denne bakgrunn mener rådmannen det er forsvarlig å gi dispensasjon. Dersom utvalget skulle velge å opprettholde det administrative vedtak av 18.11.09, bør ordlyden i vedtaket være som følger: B-/M utvalget har vurdert dispensasjonssøknaden og konkluderer med at hensynene bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, og at det foreligger betydelige ulemper ved innvilgelse av dispensasjon. Vilkårene for å kunne gi den omsøkte dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19 2 foreligger ikke. Klagen tas således ikke til følge 19
10/7 Gnr. 56, bnr. 1, Skarpengland. Søknad om å bygge kårhus på eiendommen. Tiltakshaver: Ole Per Strædet. Arkivsak-dok. 09/01309-8 Arkivkode. 56/1 L42 Saksbehandler Rune Iveland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 13.01.2010 10/7 SAMMENDRAG Ole Per Strædet søker om tillatelse til å sette opp en kårbolig på landbrukseiendommen gnr. 56 bnr.1, Skarpengland i Øvrebø. Kårboligen ønskes plassert i LNF-område mellom gårdsbebyggelsen og skolen / Øvrebøhallen. Rådmannen kan ikke se at det er dokumentert et driftsmessig behov for å oppføre en kårbolig i tilknytning til stedbunden næringen på omsøkte eiendom. Tiltaket faller ikke inn under formålet i kommuneplanens arealdel som er avsatt til landbruks-, natur- og friluft (LNF). Dersom det skal oppføres en bolig nr. 2 på eiendommen, vil det stilles krav om en begrunnet søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plbl. 11-5 avslår Bygg- og miljøutvalget søknaden om oppføring av kårbolig som omsøkt. Vedlegg: Søknad. Vedlegg med kart. 20
SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: I søknad datert 5.11.2009 søker Ole Per Strædet om tillatelse til å sette opp en kårbolig på landbrukseiendommen gnr. 56 bnr. 1 Skarpengland. Landbrukseiendommen er lokalisert i all hovedsak nord og sør for området Skarpengland sentrum. For ordensskyld gjør en oppmerksom på at søknaden om kårbolig datert 2. 6.2009 ble trukket tilbake og dette er en ny og endret søknad. I følge søknaden er kårboligen tenkt plassert ca. 300 meter fra gården og ca. 200 meter fra Øvrebøhallen. Det fremgår også av søknaden at kårboligen plasseres utenfor 60 meters sonen til Skarpenglandsvannet. Adkomstvei er søkt plassert over skoletomta, sør for hallen, og inn til boligen. I søknaden er det vedlagt kjøpekontrakt mellom eier og kommunen for skoleområdet, hvor eier har veirett tre steder på skolearealet. I henhold til gårdskart, Skog og landskap, består eiendommen av følgende: Fulldyrka jord Innmarksbeite Produktiv skog Div. annet Totalt areal 82,8 daa. 17,9 daa. 821,2 daa. 89,3 daa. 1011,2 daa. I henhold til søknad om produksjonstilskudd i jordbruket er det pr. 1.6.2009 opplyst å være 5 søyer, 10 lam og 4 hester på bruket. Jf. skogfondssystemets avvirknings- og aktivitetsdata er det siden 1991 avvirket totalt 2066 m³ tømmer på eiendommen. Det gir et årlig kvantum på ca. 148 m³. I samme periode er det markberedt 45 daa. Det er plantet 1 565 planter og utført ungskogpleie på 100 daa. Jf. martrikkelen er det registrert 11 bygninger på eiendommen. Av disse synes 7 å være relatert til gården. Det er også registrert 4 boligtomter på Solknipen Vest, hvor søker er oppført som hjemmelshaver. I vedlagt kjøpekontrakt er det listet opp tre steder hvor søker har veirett over skoletomta. Langs vannet, langs den østre grense av arealet og over søndre del av arealet. Videre heter det at den nøyaktige trase for vegrettene må avtales mellom partene. Omsøkte adkomstvei er tegnet inn langs sørveggen av hallen, omtrent midt i det regulerte skoleområdet. Kårboligen ønskes bygd i et område som er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål i kommuneplanens arealdel, jf. plbl. 11-7 første ledd nr. 5. Det grunnleggende spørsmålet er derfor om tiltaket faller inn under dette formålet. Vurdering: Når det søkes om oppføring av kårbolig eller en bolig nr. 2 på en landbrukseiendom er det tre mulige måter som kan vurderes: 1. Det må kunne dokumenteres et driftsmessig behov for å oppføre en kårbolig i tilknytning til stedbunden næringen på eiendommen. Dersom en finner et driftsmessig behov tilstrekkelig dokumentert vil tiltaket falle inn under formålet. 21
2. Dersom det ikke er tilfellet, kan det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av en bolig nr. to. 3. I tillegg til nevnte dispensasjon kan det også søkes om tillatelse til deling i henhold til jordloven 12 for å oppføre en bolig på fradelt parsell. Av Ot.prp. nr. 56 (1984-1985) Plan- og bygningslov følger på s. 48: I landbruks-, natur- og friluftsområder vil oppføring av bygninger i tilknytning til landbruksnæring være i samsvar med planen. Bebyggelse som ikke er ledd i stedbundet næring, vil i utgangspunktet være i strid med planen. Begrepet stedbunden næring er knyttet til bygninger og/eller anlegg som det av hensyn til driften av primærnæringen er nødvendig å plassere på stedet. For at stedbunden næring skal være aktuelt, må det være tale om en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet av noe omfang. Et driftsmessig behov må baseres på dokumenterbare fakta. Unntaket for bygninger tilknyttet landbruksdriften (kårbolig) rekker ikke lenger enn det driftsmessige behovet tilsier. Kårbolig kan også godkjennes når det er inngått en reell kåravtale og / eller det er tale om en arbeidsintensiv husdyrproduksjon der det er behov for to generasjoner på bruket. Rådmannens merknader: Punkt 1: Rådmannen ønsker først å vurdere nevnte punkt 1, da det er søkt om oppføring av kårbolig i tilknytning til stedbunden næring på eiendommen. Det er opplyst å være 5 søyer, 10 lam og 4 hester på bruket. I tillegg avvirkes det ca. 150 m³ tømmer årlig. Rådmannen kan ikke se at det på grunnlag av dette, eller andre opplysninger i søknaden, er dokumentert et driftsmessig behov for å oppføre en kårbolig i tilknytning til stedbunden næringen på omsøkte eiendom. I denne vurderingen vises det også til brev fra Landbruks- og matdepartementet av 20.12. 2006, side 2, 3. avsnitt. Her står det bl.a. at Samtykke til å oppføre kårbolig bør bare gis når det ikke er tvil om at kårbolig er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen. Det er nevnt i søknaden at et kårhus skal ligge i tilknytning til gården. Jf. kommunens grunnkart er det 1,6 km. bilvei fra kårboligen til gårdsbebyggelsen. I retningslinjene til Landbruks-, natur- og friluftsområder i gjeldende kommuneplan heter det bl.a: - Kårboliger skal ikke plasseres nærmere vann og vassdrag enn 60 meter i områder med allmenne friluftsinteresser. Kårboligens plassering er tegnet inn i kartvedlegget til søknaden. Jf. kommunens grunnkart er avstanden ned til Skarpenglandsvannet ca. 50,5 meter, hvilket ikke er i tråd med opplysningene i søknaden. Avstanden fra Øvrebøhallen til kårboligen er ca. 145 meter, mens avstanden fra kårboligen til gårdsbebyggelsen er ca. 325 meter. Punkt 2: Jf. nevnte punkt 2, kan det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å oppføre en bolig nr. to på eiendommen. Det foreligger ikke slik søknad. 22
Dersom en dispensasjonssøknad skal behandles, må det bl.a. vurderes om det foreligger landbruksfaglige hensyn som vil tale mot en dispensasjon. Videre vil det vurderes om en adkomstvei over skoleområdet er ønskelig. Nærheten til Skarpenglandsvannet og området som er regulert til offentlig bebyggelse i kommuneplanens arealdel vil kunne vektlegges som et korrigerende moment i vurderingen. Skarpengland er et pressområde med hensyn til utbygging. Derfor må det vurderes om boligbygging heller bør skje i områder som er regulert for formålet. Punkt 3: Som alternativ til kårbolig eller bolig nr. 2 på eiendommen, er det mulig å søke om nevnte dispensasjon og i tillegg søke om fradeling for å oppføre en bolig. Konklusjon: Rådmannen kan ikke se at det er dokumentert et driftsmessig behov for å oppføre en kårbolig i tilknytning til stedbunden næringen som omsøkt. Tiltaket faller derfor ikke inn under formålet i kommuneplanens arealdel som er avsatt til landbruks-, natur- og friluft (LNF). Dersom det skal oppføres en bolig nr. 2 på eiendommen, vil det stilles krav om en grunngitt søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. 23
10/8 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for oppføring av generasjonsbolig i LNF-område, gnr. 10 bnr. 8 på Eikeland i Vennesla. Arkivsak-dok. 07/04230-37 Arkivkode. 10/34 10/8 L42 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 13.01.2010 10/8 SAMMENDRAG Tove og Jens Bårdsen har søkt om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanen for oppføring av generasjonsbolig på eiendommen gnr. 10 bnr. 8 på Eikeland. Bygg- og miljøutvalget gav etter plan- og bygningsloven 7 tillatelse til dispensasjon. Advokat Bryge påklagde vedtaket på vegne av naboer. Bygg- og miljøutvalget opprettholdt vedtaket. Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak på grunn av manglende dispensasjonsvurdering og saksbehandlingsfeil. Søker har på nytt sendt en søknad med utfyllende begrunnelse for dispensasjon fra kommuneplanen. Rådmannen mener at en ny bolig på eiendommen ikke vil være skadelidende for LNF-formålet i området, og tilrår at det gis dispensasjon. Rådmannens forslag til vedtak: Bygg- og miljøutvalget gir dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, jf. plan- og bygningsloven 19. Under forutsetning at løsninger for vann og avløp kan godkjennes av enhet for teknisk forvaltning, tillates oppføring av ny bolig som omsøkt på eiendommen gnr. 10 bnr. 8. Vedlegg: Fylkesmannens vedtaksbrev av 11.11.2009, og søknad om dispensasjon fra Advokat Rygnestad av 30.11.2009 24
SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Tove og Jens Bårdsen har søkt om dispensasjon fra kommuneplanen i forbindelse med søknad om å få tillatelse til å bygge om den gamle boligen på eiendommen gnr. 10 bnr. 8, til en generasjonsbolig med to boenheter. Søknaden var til behandling i bygg- og miljøutvalget 11. februar 2009, sak 09/25, hvor utvalget gav etter votering følgende enstemmig vedtak: Bygg- og miljøutvalget gir etter plan- og bygningsloven 7 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til omsøkte bolig. Det forutsettes at eventuell tvist om vegrett løses privatrettslig. Advokat Olav Andreas Bryge har på vegne av naboer påklaget kommunens vedtak per brev datert 12. mars 2009, hvor det opplyses at kommunen ikke har grunnlag for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven 7. Advokaten skrev videre at det er et vilkår etter plan- og bygningsloven 66 at eiendommen bare kan deles eller bebygges dersom byggetomta enten er sikret lovlig adkomst til vei som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annen måte er sikret veiforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende. Klagen var til behandling i bygg- og miljøutvalget 15. april 2009, sak 09/48. Utvalget gav følgende vedtak: Bygg- og miljøutvalget tar ikke klagen til følge, og opprettholder vedtak av 11. februar 2009, sak 09/25. Saken sendes fylkesmannen for avgjørelse. I brev av 11. november 2009 (vedlagt) har fylkesmannen gitt følgende vedtak: Bygg- og miljøutvalgets vedtak av 11.02.09, sak 09/25 oppheves under henvisning til ovenstående begrunnelse. Saken sendes tilbake til kommunen til ny behandling. Fylkesmannen begrunner sitt vedtak med at kommunen ikke har foretatt en konkret og reell vurdering av dispensasjonssøknaden med utgangspunkt i de faktiske forholdene på eiendommen. Fylkesmannen mener kommunen ikke har vurdert om de hensyn som ligger bak formålet i landbruks-, natur- og friluftsområder (LNFområder) vil bli skadelidende, dersom det gis dispensasjon ved etablering av en ny bolig i tillegg til den eksisterende, og mener det foreligger saksbehandlingsfeil ved at forvaltningslovens regler om begrunnelse ikke er overholdt. Fylkesmannen bemerker i tillegg at spørsmålet om sikret veirett ikke behandles i en dispensasjonssak, men at kommunen må ta stilling til om veiretten er sikret i forbindelse med spørsmål om byggetillatelse. Kommunen har ikke anledning til å overlate til partene å løse spørsmålet privatrettslig. Fylkesmannens vedtak medfører at kommunen må realitetsbehandle saken på nytt. Advokat Bjørgulf Rygnestad har på vegne av Tove og Jens Bårdsen sendt en ny søknad om dispensasjon fra kommuneplanen for oppføring av generasjonsbolig (viser til brev av 30. november 2009). Rygnestad skriver at Jens og Tove Bårdsen driver omsøkte eiendom som et småbruk med gårdsturisme og grønn omsorg -tiltak. Sentralt i driften er husdyr. Datteren til Jens og Tove er med i arbeidet med gårdsturismen, og hun ønsker å overta 25
nåværende bolighus på eiendommen. På grunn av helseproblemer ønsker de å bygge et nytt hus på et plan. Det opplyses at de har behov for hjelp av datteren i driften, og at det derfor er viktig å kunne bo to generasjoner på eiendommen. Omsøkte formål med søknaden er ikke endret i forhold til opprinnelig søknad, men søker har gitt mer begrunnelse for dispensasjonsspørsmålet. Søker begrunner dispensasjonen med behovet for arbeidshjelp i driften på eiendommen, samt at deres helsesituasjon tilsier at de trenger en ny og funksjonell bolig. Det opplyses også at aktiviteten og driften på småbruket, med blant annet ridning og dyr på beite, er i tråd med LNF-formålet. Og i og med at en ny bolig vil være avgjørende for at de vil kunne videreføre denne aktiviteten på bruket, er en slik bolig i tråd med formålet i kommuneplanen. Rådmannens merknader: Ifølge kommuneplanens arealdel vil omsøkte bygning ligge innenfor LNF-område. I disse områdene kan det kun oppføres bygninger som har direkte tilknytning til landbruk/stedbunden næring. Etter rådmannens vurdering er det ikke grunnlag for å kunne godkjenne tiltaket som kårbolig. Dermed er det krav om en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Likevel kan det nevnes at rådmannen har vært i tvil om omsøkte tiltak kan sies å være i samråd med LNF-formålet. Dette begrunnes med at omsøkte eiendom drives som et lite småbruk, hvor husdyr nyttes i forbindelse med gårdsturisme og grønn omsorg -tiltak. Eksisterende bolig på omsøkte eiendom er i verneklasse B (viser til forslag til verneplan for bygninger i Vennesla kommune). Boligen er av den grunn ikke egnet som fullgod helårsbolig etter dagens standard. For ikke å måtte rive det gamle våningshuset, ønsker grunneier å bygge en ny og funksjonell bolig på sin eiendom i tilknytning til eksisterende hus. Søknaden har tidligere vært sendt fylkesmannen og fylkeskommunen til uttalelse. Det er ikke innkommet uttalelser. Søker har begrunnet sin søknad om dispensasjon. Rådmannen tar begrunnelsene til følge, og mener at søknad om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel kan imøtekommes. I tillegg mener rådmannen at søkers helseproblemer taler så pass sterkt til søkers fordel for å kunne gi dispensasjon. Søker har behov for en ny bolig på et plan og som er tilpasset deres helseproblemer. Rådmannen mener det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, slik at lovens krav vil være oppfylt og at dispensasjon kan gis. Eiendommen er stor nok for en ny bolig. I og med at boligen oppføres i tilknytning til eksisterende bolig i gårdstunet vil den ikke påføre noen negativ konsekvens for natur eller friluftslivet i området. Og i og med at det ikke er søkt om fradeling, men at boligen kun er tiltenkt benyttet av samme brukerfamilie, vil den ha liten drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. 26
10/9 Sluttrapport for prosjektet "Åpent kulturlandskap" Arkivsak-dok. 07/03269-15 Arkivkode. V08 Saksbehandler Kjell Øyvind Greibesland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 13.01.2010 10/9 2 Kommunestyret 28.01.2010 SAMMENDRAG Prosjektet Åpent kulturlandskap, som har pågått i Vennesla kommune i perioden september 2006 til september 2009, er nå avsluttet. Vedlagt følger sluttrapporten fra prosjektet, samt en kort fremstilling av hvordan arbeidet med åpent kulturlandskap kan videreføres. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1 Sluttrapport for prosjektet "Åpent kulturlandskap" tas til orientering. 2 Arbeidet med kulturlandskap/gjengroingsproblematikken videreføres av enhet for Plan- og utbygging som skissert i saksfremstillingen. 3 Den tidligere politiske styringsgruppen videreføres som ressursgruppe for arbeidet. Vedlegg: Sluttrapport fra prosjektet Åpent kulturlandskap Vennesla kommune 2006-2009 (Eget hefte) 27
SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Prosjektet Åpent kulturlandskap, som har pågått i Vennesla kommune i perioden september 2006 til september 2009, er nå avsluttet. Det foreligger nå en sluttrapport som oppsummerer det arbeidet som er gjort. Arbeidet er viktig med tanke på å bevare de gamle kulturlandskapene i kommunen., men man har gjennom prosjektperioden sett at det er en del kompliserende forhold som bør ivaretas i det videre arbeidet. Det er ressurskrevende å drive den type arbeid som ble gjort i prosjektperioden, og en like tett oppfølging vil ikke la seg gjøre. Noen punkter bør likevel den lokale landbruksforvaltningen avsette tid til å jobbe videre med: 1. Landbrukskontoret bør oppfordre bønder og andre grunneiere til å skjøtte og forvalte beitearealene sine slik at kvaliteten ivaretas og at de ikke forringes. 2. Etter at driveplikten nå er innskjerpet i Jordloven, bør landbrukskontoret i samarbeid med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet komme frem til en felles strategi for hvordan driveplikten skal følges opp og håndheves. Ved en felles målsetning for dette arbeidet vil man forhåpentligvis stå sterkere ved håndheving og eventuelle klagesaker. 3. Landbrukskontoret bør ha en gjennomtenkt og konsekvent håndheving av driveplikten. Dette er et verktøy for å begrense gjengroingen og stille krav til at eiere av landbrukseiendommer skal forvalte ressursene sine på best mulig måte. 4. Landbrukskontoret bør oppfordre til mer bruk av skriftlige kontrakter, enten det gjelder leie av arealer, lån av dyr, osv. Dette øker forutsigbarheten i leieforholdet og kan bidra til å unngå misforståelser. Skriflige leieavtaler er også en forutsetning for å oppfylle driveplikten ved utleie. 5. Landbrukskontoret bør i enda større grad en tidligere informere om hvilke tilskuddsordninger som eksisterer knyttet til gjengroing, vedlikehold av kulturminner, biologisk mangfold, osv. Stor etterspørsel etter slike midler styrker Vennesla kommune i tildelingsprosessen fra fylkesmannen. 6. Landbrukskontoret bør tilrettelegge og hjelpe med utfylling av skjema og søknader knyttet til gjerding og rydding. Dette har fungert bra i lengre tid og er viktig i forhold til å få bøndene til å benytte seg av tilskuddsordningen. 7. Landbrukskontoret bør oppfordre og være pådrivende for alternativ utnyttelse av innmarksarealer, eksempelvis juletreproduksjon, pyntegrønt, bærdyrking, osv. Slik utnyttelse vil i de fleste tilfeller være tilfredsstillende m.t.p. driveplikten. 8. I samarbeid med næringsorganisasjonene bør landbrukskontoret være aktive for å sikre at landbruket synliggjøres i det kommunale planarbeidet. I tillegg bør det også jobbes med å sikre landbrukshensyn i politiske prosesser. 28
9. Landbrukskontoret bør jobbe for at bioenergi får en sterkere posisjon i det lokal planarbeidet. Langs veier og jernbane og i gjengrodde beiteområder og skog er det store mengder potensielt energivirke. Dette er lokale ressurser som bør utnyttes lokalt, og effekten vil være bedre sikt og utsikt langs veiene og åpne kulturlandskap, med andre ord en vinn-vinn situasjon. I tillegg vil det også kunne bety en ny inntektskilde i landbruket. 10 Landbrukskontoret bør i den grad det er mulig jobbe for at landbruket skal være levedyktig, at viktigheten av bondens arbeid synliggjøres og at yngre generasjoner skal synes det er attraktivt å overta gården. Et aktivt og velfungerende landbruk er det beste virkemildet for å forhindre gjengroing. Rådmannens merknader: I budsjettvedtaket for 2010 ble det lagt inn kr. 100.000.- i budsjettet til videreføring av tiltak innenfor rammen av det arbeidet som ble satt i gang i prosjektperioden. Dette arbeidet vil nå måtte videreføres som en del av det ordinære arbeidet for landbruksog skogansvarlige på Enhet for Plan- og utbygging. Der foreslås at dette skjer i samarbeid med den politisk oppnevnte gruppen som tidligere har vært styringsgruppe for prosjektet, og at denne gruppen da får funksjon som en ressursgruppe. 29
10/10 Gnr. 5, Bnr. 812, Vikeland næringsområde. Søknad om disp. fra krav om bebyggelsesplan for grunnarbeider. Arkivsak-dok. 09/02666-5 Arkivkode. 5/812 L13 Saksbehandler Oddbjørn Sagedal Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 13.01.2010 10/10 SAMMENDRAG Mariknotten as har søkt om dispensasjon fra plankravet for grunnarbeid og planering av næringstomt. Det ønskes nå å komme i gang med grunnarbeid som vinterarbeid, også med tanke på mindre ulemper i denne tiden. Rådmannens forslag til vedtak: Bygg- og miljøutvalget innvilger dispensasjon fra plankrav, for å kunne starte grunnarbeider på gnr. 5, bnr. 812. Det må søkes om ansvarsrett før igangsetting. Vedlegg: Søknad av 02.12.09 m/vedl. 30
SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Mariknotten AS, som har kjøpt en regulert næringstomt på 7,3 daa ved Kvivollen, har den 02.12.09 søkt om dispensasjon fra plankravet for grunnarbeid og planering av tomten. Reguleringsbestemmelsenes 2 stiller krav om bebyggelsesplan før utbygging, og til denne skal vedlegges trafikktelling/beregning i krysset med riksvegen. Søker er i gang med arbeidet, men omfanget gjør at dette vil ta en tid å bli ferdig med. Det ønskes nå å komme i gang med grunnarbeid som vinterarbeid, dette også med tanke på mindre ulemper for naboer i denne tiden med hensyn på støv, støy og lignende. Hensikten med trafikkberegningene er å vurdere krav om tiltak i krysset, p.g.a økt trafikk i f.b.m. næringsområdet. Rådmannens merknader: Det blir liten forskjell på trafikkbelastningen som er i krysset nå, og før det blir bygd noe på området. En ser at det er fordel å utføre sprenging og planering som vinterarbeid, da folk oppholder seg lite ute på denne tiden og dermed blir mindre utsatt for støy og støvplage. En ser at forberedelse til nødvendig planarbeid er i gang, da det er vedlagt tilbud fra konsulent, og dette arbeidet forutsettes utført parallellt med grunnarbeider, da det må foreligge ferdig detaljplan før bygging kan starte. Rådmannen anbefaler at det gis dispensasjon for grunnarbeider, men det kan ikke påregnes å starte med bygging før det foreligger godkjent detaljreguleringsplan. I tilfelle disp. innvilges, må det søkes om ansvarsrett og igangsetting før grunnarbeider kan starte. 31