Oppdragsnr.: 6100363 Oppdragsnavn: E6 Sparbu - Vist Dokument nr.: 2 Filnavn: S-planbeskrivelse-rev003_2012-08-21

Dato:09.10.2013

PLANBESKRIVELSE 3 Oppdragsnr.: 6100363 Oppdragsnavn: E6 Sparbu - Vist Dokument nr.: 2 Filnavn: S-planbeskrivelse-rev003_2012-08-21 Revisjon 000 001 002 003 004 Dato 2012-03-1 2012-03-21 2012-0-04 2012-08-21 2013-10-09 Utarbeidet av Anne E. Katmo Anne E. Katmo Anne E. Katmo Anne E. Katmo Anne E. Katmo Kontrollert av Monica Buran Anne E. Katmo Marit Danielsen Marit Danielsen Tone Romstad Godkjent av Marit A. Danielsen Marit A. Danielsen Marit Danielsen Marit Danielsen Tone Romstad Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 001 21.03.2012 Noen justeringer i tekst. 002 04.0.2012 Justeringer i kap. 9.8 Støy etter nye trafikktall. 003 21.08.2012 Justeringer etter vedtak i Kommunestyret 20.06.2012 004 09.10.2013 Plankart oppdatert iht. vedtak i formannskapet 19.09.2013 Ramboll

4 (37) PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1. INNLEDNING... 2. PLANSTATUS... 6 2.1 Planprogrammet... 6 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 6 3.1 Beliggenhet og bruk... 6 3.2 Grunnforhold... 8 3.3 Kulturminner... 8 3.4 Biologisk mangfold og friluftsliv... 9 3. Landbruk... 9 4. EIENDOMSFORHOLD... 11 4.1 Eiendommer... 11 4.2 Grunnerverv... 13. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING... 13 6. INNKOMNE MERKNADER... 14 7. BESKRIVELSE OG VURDERING AV ALTERNATIVER... 14 7.1 Gang-/sykkelveg kombinert med lokalveg fra Vist til kryss fv. 261.. 14 7.2 Valg av alternativ... 16 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 17 8.1 Avgrensning av planområdet... 17 8.2 Vegstandard... 17 8.3 Midtdeler... 18 8.4 Gang-/sykkelveg og gang-/sykkelveg kombinert med lokalveg... 19 8. Stenging av avkjørsler vest for E6... 21 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET... 24 9.1 Geoteknikk... 24 9.2 Landskap... 24 9.3 Landbruk og jordvern... 2 9.4 Trafikk... 28 9. Kulturminner... 29 9.6 Naturmiljø vilt... 30 9.7 Nærmiljø og friluftsliv... 31 9.8 Støy... 32 9.9 Anleggsfasen... 33 9.10 Kjøremønster... 33 9.11 Risiko og sårbarhetsanalyse... 34 9.12 Etappevis utbygging... 36 10. OPPSUMMERING VIRKNINGER... 36

PLANBESKRIVELSE 1. INNLEDNING Statens vegvesen, Region Midt ønsker å etablere avkjørselsfri E6 med midtdeler sørover fra ny E6 ved Vist, og sammenhengende gang- og sykkelveg fra Vist til Sparbu. I handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan for perioden 2010-2013 er tiltaket oppført med investering i prosjektet Midtrekkverk Mære Vist. Det samme gjelder bygging av gang- og sykkelveg fra Sparbu til Vist. På grunn av at saken har stor betydning i lokalsamfunnet og at det vurderes mange alternative løsninger ønsket Steinkjer kommune at det ble utarbeidet et planprogram for planarbeidet. Planprogrammet ble lagt ut til høring og vedtatt. Som forventet kom det mange innspill under høringen og det har i tillegg vært behov for grunneiermøter og befaringer. Det er viktig å presisere at det er ikke forskrift om konsekvensutredninger som har utløst krav om planprogram. Tema som er presentert i planprogrammet behandles som ordinære tema i planbeskrivelsen. Rambøll utarbeider planforslag med planbeskrivelse og bestemmelser, samt plan- og profiltegninger på vegne av Statens vegvesen. Statens vegvesen og Steinkjer kommune har gjennomført oppstartsmøte for reguleringssaken. For Statens vegvesen er Marit Arnekleiv Danielsen prosjektleder og saksbehandler i Steinkjer kommune er Arne Ivar Kvistad. Oppstart av planarbeidet ble annonsert den 22.10.2010, offentlige etater og naboer ble varslet med brev. Det har også vært avholdt orienteringsmøter med naboer, samt direkte kontakt med enkelte grunneiere. Informasjon om prosjektet legges på Statens vegvesen sine nettsider www.vegvesen.no Reguleringsplanen består av: Planbeskrivelse, datert 1.03.2012, sist revidert 02.09.2013 Reguleringsbestemmelser, datert 1.03.2012, sist revidert 02.09.2013 Reguleringsplankart 1-7, datert 1.03.2012, sist revidert 02.09.2013 Vedlegg: Oversiktskart B1 Plan og profiltegninger, C1 - C7, D1 - D4 Tverrsnitt, F1 Støysonekart beregnet for 2032. Notat angående geoteknikk - Geo-01, datert 1.02.2012 Notat geoteknikk Geo-02, datert 02.09.2013 Ramboll

6 (37) PLANBESKRIVELSE 2. PLANSTATUS Planområdet er i dag hovedsakelig flatt fulldyrket areal, med flere gårdsbruk og boliger på østsiden av E6 som har direkte avkjørsel til E6. Den aktuelle strekningen er i kommunedelplan for Sparbu - Mære vedtatt 16.12.2009 avsatt til hovedveg og LNF. Det er ikke vist gang/sykkelveg langs strekningen i kommuneplanen for Steinkjer kommune eller kommunedelplanen for Sparbu/Mære. Tilgrensende og overlappende reguleringsplaner er: E6 Vist - Figga vedtatt 14.12.200, med reguleringsendring 13.09.2006, dekker tilstøtende område på Vist. Utbygging er ferdig. Sparbu stasjonsområder (Hamrumsfeltet) vedtatt 10.12.197 Sparbu grendesenter, sist revidert 27.06.2001 Mære prestegårdsskog, vedtatt 21.09.1973 Prestegårdsskogen, N.Ø.del, vedtatt 22.12.1983 Mære grendesenter, sist revidert 29.06.1989 2.1 Planprogrammet Ved oppstart av planarbeidet ble det i samarbeid med Steinkjer kommune bestem at et planprogram var hensiktsmessig som grunnlag for videre arbeid. Planprogrammet la rammene for planarbeidet og fastsatte tema og de ulike alternativene som skulle utredes. Det er viktig å presisere at det ikke er satt krav om konsekvensutredning for reguleringsplanen. Dette fordi man ikke vurderer konsekvensene av planen til å være av et omfang som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Underveis i høringen av planprogrammet kom det fram sterke motstander mot midtdeler, samtidig som det ble skissert stort behov for et mer trafikksikkert kryss på Mære. Det ble derfor satt som krav fra Steinkjer kommune at Statens vegvesen skulle sette i gang parallelt arbeid med nytt kryss på Mære. Planprogrammet med endringer fra høringsrundene ble vedtatt av Formannskapet i Steinkjer kommune 01.09.2011. 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1 Beliggenhet og bruk Planområdet strekker seg fra nordsiden av Sparbu sentrum, forbi Mære, over Mæresmyra til Vist hvor Holanvegen tar av fra E6 og til det planskilte krysset på Lenn. Prosjektet E6 Vist - Figga avsluttes på Vist og planen Vist Sparbu forlenger prinsippet med midtdeler og parallell gang- /sykkelveg og lokalveg ca. 30 meter sør for avkjørsel til fv. 261.

PLANBESKRIVELSE 7 Steinkjer Holan Lenn Vist Fv. 261 Mære Sparbu Figur 1 Strekningen Sparbu Vist, med lokalveg til Lenn. Ved etablering av midtdeler blir det behov for å stenge avkjørsler langs strekningen. For å kunne stenge avkjørsler må det etableres et alternativ, det er derfor planlagt kombinert gang- /sykkelveg og lokalveg mellom Lenn og det nye krysset nord for Prix på Mære, lokalveg i Holangrenda og ny atkomstveg for gårdene Nordset og Holtet. Hele strekningen mellom Sparbu, Vist og til det planskilte krysset på Lenn er på ca. km. Parallelt planlegges det ca. 3,4 km lokalveg kombinert med gang-/sykkelveg og ca. 1,6 km gang-/sykkelveg, hvorav ca 80 meter er med kjøreatkomst. Terrenget er for det meste flatt med stigning mot øst. Det er spredt bebyggelse langs vegen, både gårdsbruk og eneboliger. Flere av gårdsbrukene har eiendom på begge sider av E6. Langs hele strekningen er det dyrka mark, med unntak av på Mære hvor det er både bolig- og næringsareal og skogsområdet Lånklendingan. Arealene langs E6 er for det meste kategorisert som fulldyrka lettbrukt jord og skogarealet som særs høy til høy bonitet. Ramboll

8 (37) PLANBESKRIVELSE 3.2 Grunnforhold På mesteparten av strekningen ligger vegen på et myrområde eller langs østre kanten av myra (Mæresmyra). Tykkelsen av torvlaget varierer, men nord for Mære er den for det meste av størrelsesorden ca 1 2 m. Under torva er det silt og leire, til varierende dybder. Ved Mærekrysset er det kvikkleire, registrert i dybder fra ca 6 m til ca 20 m. Området for kvikkleire strekker seg minst ca 200 m sørover fra krysset og minst 300 m mot nord. Kvikkleire er også registrert på et parti ca 1200 m nord for Mære (ca profil 1810), i dybde ca 4 1 m. Sør for Mære har vi ingen registrering av torvtykkelse, men sannsynligvis er det i alle fall lokalt et torvlag øverst. Det er registrert leire ned til dybde maks ca 17 m, ved profil 840, men det er ikke registrert kvikkleire sør for ca profil 30. For en litt mer detaljert beskrivelse ang. grunnforhold, og foreliggende geotekniske rapporter for området, vises til notat Geo-01 av 1.02.2012, vedlegg. 3.3 Kulturminner Det er registrert to områder hvor det er funnet kulturminner innenfor planområdet. Begge er lokalisert på Vist. Vest for Vist øvre er det et større område som har vært bosetning aktivitetsområde (ID 94499), dette ble utgravd i forbindelse med reguleringsplanen for E6 mellom Figga og Vist. På Bukthaugen er det funnet er gravminne (ID 94490), dette er automatisk fredet. Figur 2 Kart over registrerte kulturminner på Vist(kilde: Askeladden kulturminnebase).

PLANBESKRIVELSE 9 3.4 Biologisk mangfold og friluftsliv Det er ikke registrert vernede områder, naturtyper, kulturlandskap eller friluftsområder langs strekningen Vist Sparbu i Direktoratet for naturforvaltnings naturbase. Området er preget av inngrep både fra infrastruktur og at områdene langs vegen har vært dyrket i lang tid. Det er gjort artsobservasjoner i nærheten av planområdet, men ingen av disse blir berørt av reguleringsplanen. Området rundt E6 mellom Sparbu og Vist er lite attraktivt for friluftsliv. E6 og jernbanen ligger som barrierer mellom øst og vest, samtidig som de utgjør en fare. Arealene rundt er dyrket mark og derfor uegnet for friluftsliv. Det viktigste for friluftslivet er å etablere krysningsmuligheter for å bedre tilgjengelighet for friluftsområder på begge sider av vegen. 3. Landbruk Bilde 1: Vist Nordset Bilde 2: Nordset - Mære Ramboll

10 (37) PLANBESKRIVELSE Bilde 3: Mære Nedre Tuv Bilde 4: Nedre Tuv - Sparbu Som vist i kartene over er arealene rundt E6 stort sett fulldyrka og lettbrukt jord. I tillegg er det enkelte partier med skog med varierende bonitet mellom middels og svært høy. Området mellom Vist og Sparbu er et utpreget landbruksområde som deles opp av infrastruktur og små tettsteder. Noen av gårdsbrukene langs vegen har jord på begge sider av dagens E6 og må krysse E6 med saktegående landbruksmaskiner. Det dyrkes forskjellig langs vegen, i hovedsak korn, potet og gulrot, i tillegg benyttes deler av områdene til beite.

PLANBESKRIVELSE 11 4. EIENDOMSFORHOLD 4.1 Eiendommer Eiendommer som blir berørt av midtdeler og lokalveg/gang-/sykkelveg mellom Lenn og Mære: GNR BNR EIER Berørt med arealinngrep Avkjørsel stenges 1 1 LUND ARNSTEIN X X 1 2,3 BRAGSTAD JON INGE X X 1 BERG HILDE ANITA STORJORD 1 6 LUNDEMO MORTEN X 23 1 23 4 23,1 23 6,14 LÅNKAN ELIN OG TORMOD NORDAL BRIT ELI HOLAN OG TOR ERLING X X FRØSETH IVAR ANDREAS X X HAUGEN SIV KAREN BERG X X 23 8 ØSTERÅS TONIUS X 2 1 NØVIK INGE OLAV X 2 3 SALBERG LEIF ASBJØRN X X X Ny atkomst via Driftsatkomst på vestsida av jernbanen via fv. 761 Sandvollanvegen og ny lokalveg til Holangrenda. Driftsatkomst på vestsida av jernbanen via fv. 761 Sandvollanvegen og ny lokalveg til Holangrenda. Atkomst til kombinert lokalveg og gang-/sykkelveg mellom Lenn og Mære. Atkomst til kombinert lokalveg og gang-/sykkelveg mellom Lenn og Mære. Atkomst til kombinert lokalveg og gang-/sykkelveg mellom Lenn og Mære. Atkomst til kombinert lokalveg og gang-/sykkelveg mellom Lenn og Mære. Atkomst til areal på vestsiden av jernbanen via Mære, fv. 28 og ny atkomstveg til Holtet og Nordset. Atkomst til kombinert lokalveg og gang-/sykkelveg mellom Lenn og Mære. Atkomst til areal på vestsiden av jernbanen via Mære, fv. 28 og ny atkomstveg til Holtet og Nordset. Ny atkomstveg til Holtet og Nordset fra fv. 28, Mærevegen Ny atkomstveg til Holtet og Nordset fra fv. 28, Mærevegen 2 1 NØVIK INGE OLAV X Fortsatt atkomst til Tuvlivegen 2 JOHANSEN KEN ANDRE X X Kombinert lokalveg og GS-veg til nytt kryss ved Prix-butikken på Mære 2 7 STEINKJER KOMMUNE X Fortsatt atkomst til Tuvlivegen Ramboll

12 (37) PLANBESKRIVELSE 29 1 OPPLYSNINGSVESENETS FOND 29 6 COOP STEINKJER SA X 29 7 HOVD JOHN X X 29 194 HOVD JOHN X 29 208 COOP STEINKJER SA X X 29 209 COOP STEINKJER SA X X 29 210 COOP STEINKJER SA X X X Atkomst fra fv. 28 opprettholdes, ny atkomst fra nytt kryss ved Prixbutikken, Atkomst fra fv. 28 opprettholdes, ny atkomst fra nytt kryss ved Prixbutikken, Kombinert lokalveg og GS-veg til nytt kryss ved Prixbutikken på Mære Kombinert lokalveg og GS-veg til nytt kryss ved Prix-butikken på Mære Atkomst fra fv. 28 opprettholdes, ny atkomst fra nytt kryss ved Prixbutikken. Atkomst fra fv. 28 opprettholdes, ny atkomst fra nytt kryss ved Prixbutikken. Atkomst fra fv. 28 opprettholdes, ny atkomst fra nytt kryss ved Prixbutikken. Eiendommer som blir berørt av ny lokalveg Holangrenda: Berørt med GNR BNR EIER arealinngrep 12 1 HOLAN MAGNE, dødsbo X 1 1 LUND ARNSTEIN X 1 2,3 BRAGSTAD JON INGE X Eiendommer som blir berørt av ny atkomstveg til Holtet og Nordset: Berørt med GNR BNR EIER arealinngrep 4 7 GJERMSTAD HANS ARNT X 2 3 SALBERG LEIF ASBJØRN X Eiendommer i Tuvlivegen som benytter avkjørsel til E6 må bruke kombinert lokalveg og GS-veg til nytt kryss på Mære.

PLANBESKRIVELSE 13 Eiendommer som blir berørt av Gang-/sykkelveg Sparbu - Mære: GNR BNR EIER/FESTER Berørt med arealinngrep Avkjørsel stenges Ny atkomst via 29 4 ULVIN BJØRN X Avkjørsel opprettholdes 29 1 GREGUSSON MÅLFRID X Samme atkomst, vegareal 29 27 DYBVAD GEIR TORE X X GS-veg med kjøreatkomst retning Mære GS-veg med kjøreatkomst retning Mære 29 34 MINSAAS ARNT X X GREGUSSON MÅLFRID/ STEINKJER BYGG AS/ 29 82 MÆRE SANITETSLAG X Samme atkomst GREGUSSON MÅLFRID/ 29 83 MÆRE SANITETSLAG X Samme atkomst 30 1 BERG LIV TORIL OG TROND X Samme atkomst GS-veg med kjøreatkomst retning 30 41 JOHNSEN UNNI X Sparbu 30 42 STRØMBERG JAN OLAV X 30 220 STEINKJER KOMMUNE X Vegareal GS-veg med kjøreatkomst retning Sparbu 4.2 Grunnerverv Vedtatt reguleringsplan er det juridiske grunnlaget for erverv av grunn og rettigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet med midtdeler, gang-/sykkelveg og lokalveg. Områdene regulert til offentlig veg, gang-/sykkelveg og annen veggrunn erverves. Areal regulert til privat adkomstveg erverves ikke, men båndlegges og gir grunnlag for erstatning på samme måte som ved erverv. Nødvendig grunn erverves normalt med en avstand fra vegkant som tilsvarer vegens sikkerhetsavstand pluss 2 meter. Der skjæring eller fylling slår lengre ut enn sikkerhetsavstand, erverves normalt 1meter utenfor skjæringstopp/fyllingsfot. På dyrket mark kan det gjøres unntak fra erverv av sikkerhetssonen. Det er avsatt midlertidige anleggs- og riggområder langs alle vegene. I tillegg er det regulert et større riggområde sør for fv 261 på ca 1, daa. Arealer regulert til midlertidig anleggs- og riggområde erverves ikke, men disponeres av Statens vegvesen i anleggsperioden. Midlertidige anleggs- og riggområder skal tilbakeføres til sin opprinnelige form etter endt anleggsperiode. Grunnerverv søkes løst ved minnelige overenskomster, eventuelt ved skjønn dersom dette ikke fører fram. Etter vedtatt reguleringsplan vil det bli utarbeidet grunnervervskart som viser hvilke arealer Statens vegvesen vil erverve.. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Planprogram med høring Arbeidsmøter med grunneiere Samrådsmøte med offentlige etater Ramboll

14 (37) PLANBESKRIVELSE 6. INNKOMNE MERKNADER Det ble i forbindelse med høring av planprogrammet mottatt innspill fra offentlige høringsinstanser, naboer, grunneiere og andre interesseorganisasjoner. Det er stort engasjement fra naboer og berørte grunneiere. De offentlige høringsinstansene er positive til effekten midtdeleren med tilhørende lokalvegnett og gang-/sykkelvegnett har på trafikksikkerheten. Samtidig har prosjektet betydelige jordvernutfordringer og kan skape driftsulemper. Naboer og berørte grunneiere ser store ulemper ved tap av landbruksjord og lengre driftsveger/atkomstveger. Flere tok også opp forhold rundt Mærekrysset og krevde forbedringer av krysset. Etter høringsrunden ble det satt krav fra Steinkjer kommune om at et parallelt arbeid med Mærekrysset skulle igangsettes. Forprosjekt for Mærekrysset er vedlagt reguleringsplanen for E6 Sparbu Vist. 7. BESKRIVELSE OG VURDERING AV ALTERNATIVER 7.1 Gang-/sykkelveg kombinert med lokalveg fra Vist til kryss fv. 261. Planforslaget legger til rette for forlengelse av midtdeler fra Vist til kryss mellom E6 og dagens kryss med fv. 261. Utbygging av midtdeler medfører at avkjørslene til gårdene Ner-Vist, Lånklendingan, Vonheim, Friheim og Buan på østsiden av E6 må stenges. Det samme gjelder avkjøringen til Nordset og Holtet på vestsiden av E6. Avkjøringer direkte til E6 hvor hastigheten er høy kan skape farlige situasjoner og må derfor unngås. Det er derfor planlagt å etablere en lokalveg kombinert med gang-/sykkelveg mellom Vist og Mære. Lokaltrafikken ledes inn på E6 enten på det nye planskilte krysset på Lenn eller via nytt kryss nord for Prix på Mære. Det er underveis i planprosessen vurdert 4 alternative løsninger i henhold til planprogrammet. Alle alternativer utformes som en Sa1-veg i henhold til Statens vegvesens håndbok 017, asfaltert bredde meter og hastighet 0 km/t. Alternativene blir presentert og vurdert nedenfor. 7.1.1 Alternativ 1, gammel E6-trasé Tidligere E6 gikk nærmere gårdstunene på østsiden av E6 enn i dag, den gamle traseen er et naturlig utgangspunkt for en lokalveg mellom Vist og fv. 261. Alternativet følger gammel E6- trasè fra Vist forbi Lånklendingan, Vonheim, Friheim og Buan fram til fv. 261. Strekningen skal benyttes til kombinert lokalveg og gang-/sykkelveg. Langs fv. 261 opprettholdes dagens løsning med kombinert lokalveg og gang-/sykkelveg. Det legges opp til asfaltert bredde på meter, med unntak av hvor traseen følger fv. 261 som beholdes uendret. Den gamle E6-trasèen er i dag blitt en del av dyrka mark og det er kun ca 380 meter mellom fv. 261 til atkomstveg til Friheim og et parti på ca 270 meter i skogen ved Lånklendingan hvor traseen ikke er pløyd opp. Hele strekningen måler ca 2230 meter. Vurdering: Alternativet er det lengste av alle og medfører størst terrenginngrep. Tilbudet for myke trafikanter blir bedre miljømessig da E6 og lokalveg/gang-/sykkelveg blir liggende med god avstand. Både støv og støyforholdene vil være bedre på grunn av avstanden til E6. Vegen vil

PLANBESKRIVELSE 1 likevel føles som en omveg med unødvendig stigning i forhold til å følge den flate Mæresmyra. Dette kan resultere i at flere velger å følge E6, noe som lett skaper farlige situasjoner. For landbruket og miljøet på gårdene langs denne traseen er dette alternativet negativt. Vegen vil dele opp landbruksjorda og gå tett på tunene, selv om noe oppdeling vil forsvinne når eksisterende atkomstveger fjernes. Uansett vil alternativet ha negative konsekvenser både for landbruket og trafikksikkerheten, samt at gjennomgangstrafikanter får unødvendig omveg og stigning. 7.1.2 Alternativ 2, minsteavstand dagens E6 Lokalveg kombinert med gang-/sykkelveg kan følge dagens E6 med minste avstand mellom vegkant og kant lokalveg. Statens vegvesens håndbok 017 om veg og gateutforming er den minste avstand mellom veg i kategorien stamveg (S) og gang-/sykkelveg 3 meter ved 80 km/t. Gang-/sykkelvegen måler ca 2110 meter og forutsetter at kjøring til eiendommene er tillatt. Vurdering: Dette alternativet er et av de korteste og tar minst dyrka mark. Likevel er det lite framtidsrettet å legge en lokalveg så tett på E6. Ved etablering av midtdeler er det nærliggende å øke hastigheten til 90 km/t og da må sikkerhetsavstanden økes til 8 meter. Skal det også legges til rette for forbikjøringsfelt vil alternativet være et urealistisk alternativ. Lokalvegen/gang-/sykkelvegen blir liggende svært nært på E6 og kan føles uttrygg å ferdes på for myke trafikanter. Vintervedlikehold på E6 kan også medføre nedspruting av myke trafikanter siden avstanden kun er 3 meter. Farlige situasjoner kan oppstå når to parallelle veger blir liggende så tett og trafikkbildet blir vanskelig å lese, blant annet i mørket med møtende billys. Alternativet vil være negativt både for myke trafikanter og kjørende, i tillegg er det urealistisk og lite framtidsrettet. Fordelene ved at alternativet tar minst dyrka mark vil kun være midlertidige, dette skaper lite forutsigbarhet for grunneiere og drivere av jorda. 7.1.3 Alternativ 3, gi rom for at E6 utvides til 4 felt mellom Vist og Mære I dag avsluttes fire felt med midtdeler fra Steinkjer på Vist, hvor det er to felt. Det foreligger ingen konkrete planer om å utvide strekningen fra Vist til Sparbu til fire felt, men det bør vurderes om arealer skal settes av til eventuell framtidig utvidelse. Totalbredde vil da bli på 16, meter i tillegg til sikkerhetsavstand på 8 meter, eventuelt rekkeverk og meter asfaltert lokalveg/gang-/sykkelveg. Total lengde blir på ca 2110 meter og forutsetter at kjøring til eiendommene er tillatt. Vurdering: Alternativet er det mest arealkrevende av alle alternativene. Fire felt mellom Sparbu og Vist er et svært langsiktig prosjekt og hvor traseen skal ligge er ennå ikke planlagt. Det er ikke realistisk å regulere plass til fire felt på dette tidspunktet. Å regulere til fire felt nå setter føringer for videre planlegging som kan vise seg å være lite hensiktsmessig. Samtidig som det kan kreve unødvendig mye dyrka mark. For myke trafikanter og brukere av lokalvegen er avstanden fra E6 god, som igjen øker trygghetsfølelsen hos myke trafikanter. Lokalvegen/gang-/sykkelvegen blir korteste veg for myke trafikanter og følger langs E6 slik som fra Steinkjer til Vist og fra Mære til Sparbu. Dette gir et effektivt og sammenhengende tilbud for gående og syklende fra Steinkjer til Sparbu. Siden utvidelse av E6 til fire felt er svært langt fram i tid er det lite hensiktsmessig å legge inn areal for dette nå. Ramboll

16 (37) PLANBESKRIVELSE 7.1.4 Alternativ 4, minsteavstand dagens E6, fartsgrense 90 km/t Dette alternativet er likt alternativ 2, men fartsgrensen er satt til 90 km/t. I følge Statens vegvesen håndbok nr 231 om rekkverk utløser dette krav om sikkerhetsavstand mellom kjøreveg og gang-/sykkelveg på 8 meter. Dette alternativet krever mer dyrka mark enn alternativ 2, men strekningen har samme lengde. Vurdering: Alternativet har de samme forholdene for myke trafikanter og brukere av lokalvegen som alternativ 3. Det er svært realistisk at med midtrekkverk så økes hastigheten til 90 km/t og da må også sikkerhetsavstanden økes til 8 meter. Dette alternativet har en realistisk utvikling for E6 i tillegg til at lokalveg/gang-/sykkelveg ligger i god avstand fra E6. Alternativet krever mer landbruksjord enn alternativ 2, men i et langsiktig perspektiv er dette mer forutsigbart for grunneiere og drivere langs E6. Sikkerhetsavstand på 8 meter gir plass for å profilere arealet mellom lokalveg/gang- /sykkelvegen og E6. Arealet kan romme en lav jordvoll som hindrer blending fra billys mellom lokalvegen/gang-/sykkelvegen og E6. En slik voll kan også ha en god visuell effekt for brukere av lokalveg/gang-/sykkelvegen, da spesielt myke trafikanter. 7.2 Valg av alternativ Det har underveis i planprosessen vært avholdt møter med grunneiere langs E6 og fagetater innenfor landbruk. Det har vært klare meninger om alle alternativene og alternativ 2 som beslaglegger minst dyrka mark har klart vært mest ønskelig. For grunneierne var alternativ 1 uønsket. Fagetatene har signalisert at i tillegg til alternativ 1 er alternativ 3 også aktuelt slik at endelig tap av dyrka mark ble gjort, for å gi bøndene langs E6 på Mæresmyra ro. Den kombinerte lokalvegen og gang-/sykkelvegen skal i hovedsak tilrettelegges for myke trafikanter og for myke trafikanter er alternativ 1 negativt både i forhold til stigning og lengde på vegen. Særlig gjelder det gjennomgangstrafikken. Alternativet er heller ikke ønsket av grunneiere. Alternativ 2 er klart best for landbruket, men er både urealistisk i forhold til utviklingen av E6, trafikksikkerhet og for myke trafikanters ferdsel langs lokalvegen. Alternativ 3 tilrettelegger for fire felt mellom Vist og Mære, dette ligger svært langt fram i tid. Det er ikke klart hvor en framtidig trasé for eventuelt fire felt skal ligge og det blir derfor uhensiktsmessig å tilrettelegge for dette nå. Alternativ 4 tilrettelegger best for ferdsel både langs lokalveg/gang- /sykkelvegen og E6, men beslaglegger mer dyrka mark enn alternativ 2 og 3. I tillegg er det vurdert at å opprettholde eksisterende kryss med fv. 261, dette er en vesentlig sikkerhetsrisiko, særlig mht. fare for påkjørsel bakfra for sørgående trafikk på E6. Også passeringslomme er vurdert, men ansees uheldig. Krysset med fv. 261 foreslås derfor stengt, og gis tilknytning til E6 via ny, parallell, lokalveg tilknyttet E6 i nytt kryss nord for Prix på Mære. På bakgrunn av vurderingene ovenfor er det konkludert med at alternativ 4 er det beste og mest realistiske alternativet. Dette forutsetter noen justeringer i forhold til E6. Det må etableres forbikjøringsfelt på E6 i nordgående felt samt at kanalen som tar unna flomvann fra omkringliggende bekker opprettholdes. Kanalen blir liggende i sikringssonen og stikkrenner blir etablert under ny lokalveg/gang-/sykkelveg. Dette betyr at E6 blir 14, meter bred, 8 meter sikkerhetssone som også rommer kanalen og til slutt meter bred kombinert lokalveg og gang- /sykkelveg. På bakgrunn av vurderingene over er det valgt å gå videre med alternativ 4, og det er dette alternativet som beskrives videre i planbeskrivelsen.

PLANBESKRIVELSE 17 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1 Avgrensning av planområdet Planområdet omfatter det planlagte tiltaket, 3 meter fra vegkant eller minimum 1 meter utenfor planlagt skjærings/fyllingsfot. E6 reguleres fra Vist til Mære, øst for E6 reguleres det lokalveg fra toplanskrysset på Lenn til nytt kryss nord for Mære sentrum. Fra Mære til Sparbu reguleres gang-/sykkelveg med kjøreatkomst på enkelte strekninger. På vestsiden av E6 reguleres ny lokalveg gjennom Holangrenda og ny atkomstveg fra eiendommene Nordset og Holtet til fv. 28 på Mære. På Mære er avkjøring til Prixbutikken flyttet nordover slik at krysset ikke blir liggende tett på Mærekrysset. 8.2 Vegstandard Statens vegvesen, håndbok 017 Veg- og gateutforming skal legges til grunn for vegutformingen. E6 med midtdeler og forbikjøringsfelt: Dimensjoneringsklasse: S, Stamveg. ÅDT: 8000 Dimensjonerende fart: 90 km/t Dimensjonerende kjøretøy: Vogntog Vegbredde: 14, meter Maksimal stigning: 8 % Sikkerhetsavstand: 8 meter Forbudt for traktor på strekningen Vist Mære. Lokalveg kombinert med gang-/sykkelveg mellom Lenn og nytt kryss ved Prix på Mære: Dimensjoneringsklasse: Sa1, Samleveg i boligområder ÅDT: < 100 Dimensjonerende fart: 0 km/t Dimensjonerende kjøretøy: Lastebil Vegbredde: meter Maksimal stigning: 8 % Lokalveg Holangrenda og ny atkomst til Nordset og Holtet på vestsiden av E6: Dimensjoneringsklasse: A3, Atkomstveg i spredt bebyggelse ÅDT: < 300 Dimensjonerende fart 0 km/t Dimensjonerende kjøretøy: Lastebil Vegbredde: 4 meter, meter i Holandgrenda. Maksimal stigning 8 % Gang-/sykkelveg med kjøreadkomst mellom fv. 28 til avkjørsel ved eiendom gnr/bnr 29/34, samt mellom avkjøring Asplunden til Hamremsbakken: Vegbredde: 3, meter med 0, meter skulder Sikkerhetsavstand: 3 meter Fra fv.28 til sør for eiendom 29/82 er det lagt inn meter vegbredde (ca. 100 meter). Gang-/sykkelveg mellom nytt kryss ved Prix til fv. 28 og fra avkjørsel ved eiendom gnr/bnr 29/34 til avkjøring til Asplunden. Vegbredde: 3 meter, med 0, meter skulder Sikkerhetsavstand: 3 meter Ramboll

18 (37) PLANBESKRIVELSE Vegdekke: Lokalveg Holangrenda og ny atkomst til gårdene Nordset og Holtet skal være grusveg, mens gang-/sykkelveger, gang-/sykkelveger med kjøreatkomst, lokalveg kombinert med gang- /sykkelveg og E6 skal ha asfalt. Hele strekningen mellom Vist og Sparbu skal ha belysning. 8.2.1 Fravik Det har blitt søkt fravik fra håndbok 017 på følgende punkt: Få bruke vegbredde meter framfor 6 meter for lokalveg mellom Vist og Mære. Bakgrunnen for fraviket er å spare sideterrenget på strekningen som er verdifull dyrka mark med høy bonitet. 8.2.2 Kollektivtrafikk E6 på strekningen Sparbu Vist trafikkeres av skolebusser og rutebusser. Rutebussene mellom Trondheim og Namsos og ruta mellom Levanger og Namsos stopper på Mære ved Prixbutikken. Bussen mellom Levanger og Namsos tar av i toplanskrysset på Lenn og følger gammel E6 til Steinkjer. Ruta mellom Trondheim og Namsos følger E6 hele veien. Mærekrysset holdes uendret i reguleringsplanen også i forhold til bussholdeplassen på Mære. Det er gjennomført et forprosjekt for Mærekrysset. I forbindelse med utforming av krysset må også utforming av bussholdeplassen på Mære løses. Skolebussene for ungdomsskole og videregående på Steinkjer tar på elever på vestsiden av E6 på veg fra Steinkjer og snur på Sparbu og tar opp elever på østsiden på vei tilbake. I tillegg er det buss for barneskoleelever. Skolebussen henter opp elever flere steder på strekningen mellom Vist og Sparbu. På strekningen med midtdeler er det holdeplass på Vist ved avkjøringen til Holanvegen. Denne betjener skoleelever i Holangrenda. Planen legger ikke opp til at skolebuss kan stoppe langs strekningen med midtdeler. Tilbudet for skoleelever i Holanområdet må derfor endres. 8.2.3 Universell utforming Gang- og sykkelveger skal tilfredsstille krav til universell utforming blant annet når det gjelder stigning og tverrfall. Det skal utarbeides detaljert byggeplan som ivaretar kravet til universell utforming der for eksempel ledelinjer ved bussholdeplasser skal vurderes. 8.2.4 Byggegrense Byggegrense langs europaveger er generelt 0 meter fra midtlinje veg på begge sider. Denne grensen gjelder langs hele strekningen selv om de ikke er tegnet inn på reguleringsplankartet. 8.3 Midtdeler Bakgrunnen for planarbeidet er å forlenge den nye fire felts E6 med midtdeler fra Steinkjer som smalnes ned til to felt på Vist. Bredden på firefeltsvegen er 16, meter og fartsgrense 90 km/t. Fra Vist er vegstandarden to felts med bredde på ca 7, meter pluss grøft, fartsgrensen er 80 km/t. Den store overgangen i vegstandard utgjør en trafikksikkerhetsrisiko og det er derfor ønskelig å forlenge midtdeler fra Vist fram til ca. 30 meter sør for dagens kryss med fv. 261 (som stenges). Strekningen skal utformes etter standard for stamveg (S) med tverrprofil som bilde under.

PLANBESKRIVELSE 19 Figur 3 Tverrprofil for Stamveg(S), 12. vegbredde (mål i meter). Underveis i prosessen er det avdekket behov for forbikjøringsfelt på strekningen Vist Mære. Forbikjøringsfeltet bør være minst 1 km og ligge på østsiden av E6. Da får man et tverrprofil som bilde under. Figur 4 Tverrprofil for Stamveg (S), 14, m vegbredde (mål i meter). Utbygging av midtdeler er et godt trafikksikkerhetstiltak som hindrer møteulykker. Strekningen skal ha midtdeler med midtrekkverk, midtdelerens bredde inklusive bredden på indre skuldre skal være 2,0 meter. For om lag hver 1, km skal midtrekkverket kunne krysses av vedlikeholdsmaskiner og utrykningskjøretøy. Plassering avklares i byggeplan. Midtdeleren vil fortsette hvor den i dag avsluttes på Vist og strekke seg fram til ca. 30 meter sør for dagens kryss med fv. 261 (som stenges). Strekningen med midtdeler vil bli på ca 2,3 km. Ved utbygging av midtdeler må flere avkjørsler stenges og nye løsninger etableres. Avkjøringer direkte til E6 i områder hvor fartsgrensen er høy kan skape farlige situasjoner. Eiendommene langs E6 vil få atkomst gjennom lokalveg som leder til toplanskrysset på Lenn, Mærekrysset. 8.4 Gang-/sykkelveg og gang-/sykkelveg kombinert med lokalveg Lenn - Vist Mellom toplanskrysset på Lenn og gården Ner-Vist er det bygget en 3, meter bred gang- /sykkelveg med kjøreatkomst og sikkerhetsavstand 3 meter fra kjørekant E6. Denne utvides til bredde meter, samme standard som mellom Vist og fv. 261. For ikke å komme for nært på gården Ner-Vist reduseres sikkerhetsavstanden og det etableres rekkverk for å tilfredsstille kravene til trafikksikkerhet. Vist Mære I tillegg til forlengelse av midtdeler er det foreslått gang-/sykkelveg langs hele strekningen. Strekningen mellom Vist og nytt kryss nord for Mære sentrum løses med kombinert gang- /sykkelveg og lokalveg. Kombinert lokalveg og gang-/sykkelveg reguleres med meter asfaltert bredde og med 8 meter sikkerhetsavstand fra vegkant på E6 der denne har midtdeler og fartsgrense 90 km/t. Kryss med fv. 261, kryss med Tuvlivegen og avkjørsler til eiendommene gnr/bnr 29/194, 2/, 29/62, 29/67, 29/18, 29/179, 29/209, 29/210 stenges. Ny atkomst vil bli via kombinert Ramboll

20 (37) PLANBESKRIVELSE lokalveg og gang-/sykkelveg til nytt kryss nord for Prixbutikken på Mære. Den kombinerte lokalvegen og gang-/sykkelveg er regulert meter og med 3 meter sikkerhetsavstand til E6. Fra nytt kryss nord for Prix til fv. 28 er det regulert gang-/sykkelveg, regulert bredde 3, asfaltert 3 meter. Gjennom Mære har det vært vurdert to alternative løsninger for gang-/sykkelveg. Rundt krysset på Mære er det fortsatt usikkerhet i forbindelse med endringer av krysset. Planen mellom Vist og Sparbu legger derfor opp til en løsning slik dagens kryss er utformet. Framtidig regulering av Mærekrysset vil avløse denne planens løsninger. I planprogrammet er det presentert to alternativer for gang-/sykkelveg gjennom Mære sentrum. Det ene alternativet er gang-/sykkelveg langs E6 med sikkerhetsavstand 3 meter og den andre legger opp til gang-/sykkelveg i bakkant av Prixbutikken på Mære. Etter vurdering av alternativene er en kombinasjon av disse alternativene den beste løsningen. Dette både av hensyn til trafikksikkerhet, bebyggelse og framtidig forandringer av Mærekrysset. Reguleringsplanen viser gang-/sykkelveg langs E6 fram til fv. 28 før den vender østover et lite stykke, krysser fv. 28 og går på eksisterende atkomstveg til eiendommene gnr/bnr 29/17, 29/8 og 29/82. Eksiterende atkomstveg reguleres som kombinert lokalveg og gang- /sykkelvegen i ca. 100 meter før den går over i gang-/sykkelveg med kjøreatkomst like før den svinger ned mot E6 og følger langs E6 til Sparbu. Mære - Sparbu Fra Mære/fv. 28 til sør for gnr/bnr 29/82 er eksisterende atkomstveg utvidet til meter slik at gående og kjørende kan kombineres. Sør for gnr/bnr 29/82 til avkjørsel til eiendommen gnr/bnr 29/34 og strekningen mellom avkjøring Asplunden til Sparbu er det regulert 3, meter asfaltert bredde, totalt 4 meter bred gang-/sykkelveg med kjøreatkomst og sikkerhetssone 3 meter fra vegkant E6. Mellom avkjørsel til eiendommen gnr/bnr 29/34 til avkjøring Asplunden er det regulert gang-/sykkelveg, bredde 3, meter asfaltert bredde 3 meter. På Sparbu avsluttes ny gang-/sykkelveg ved å koble på eksisterende system ved Hamremsbakken. Gjennom Sparbu videreføres samme standard med 3 meter sikkerhetssone og 3-3, meter bredt asfaltert dekke. Hele strekningen mellom Mære og Sparbu er på ca 1, km og krysser 4 avkjørsler før Hamremsbakken. Alle bortsett fra avkjøring til gården Nedre Tuv stenges. Forbi eiendommen gnr/bnr 29/34 heves gang-/sykkelvegen slik at den følger dagens atkomstveg til eneboligen. Eiendommen må benytte gang-/sykkelvegen som atkomst til fv. 28 (atkomstvegen blir ca 40 meter lengre enn tidligere). Endringen gir en sikrere og mer oversiktlig atkomst for gnr/bnr 29/34, samtidig som trafikksikkerheten på E6 blir bedre når avkjørsler saneres.

PLANBESKRIVELSE 21 Oppsummert: Strekning Regulert vegbredde* Gang-/sykkelveg kombinert med lokalveg: Asfaltert bredde Sikkerhetsavstand Lenn - Vist meter meter Ca 3 meter Vist fv. 261 meter meter 8 meter Fv. 261 nytt kryss nord for Prix(Mære) Fv. 28 til sør for gnr/bnr 29/82 Gang-/sykkelveg med kjøreatkomst: Sør for gnr/bnr 29/82 gnr/bnr 29/34 meter meter 3 meter meter meter 4 meter 3, meter 3 meter Asplunden - Sparbu 4 meter 3, meter 3 meter Gang-/sykkelveg: Sør for nytt kryss ved Prix(Mære) til fv. 28 Gnr/bnr 29/34 - Asplunden 3, meter 3 meter 3 meter 3, meter 3 meter 3 meter * I tillegg til regulert vegareal reguleres nødvendig sideareal til annen veggrunn grøntareal. 8. Stenging av avkjørsler vest for E6 8..1 Gårdene Nordset og Holtet Alle eksisterende avkjørsler på strekningen med midtdeler, fra Vist til ca. 30 meter sør for avkjørsel til fv. 261, må stenges. For eiendommene Nordset og Holtet gnr/bnr 23/8 og 2/3 er det i reguleringsplanen lagt opp til en 4 meter bred atkomstveg fra Mæresvegen (fv. 28). Atkomstvegen kobles på Mæresvegen av hensyn til skoleveg, tilhørighet til Mære og lengde på atkomstveg. Dagens avkjøring fra E6 og usikrede overgang over jernbanen avvikles. 8..2 Holangrenda På Vist viser reguleringsplanen at avkjøring til Holanvegen over jernbanebrua stenges. Avkjørselen er brå og hastigheten er høy forbi avkjøringen, stenging er derfor nødvendig. For grunneiere med eiendom på begge sider av E6 er stengingen uheldig og uten alternativ løsning blir omkjøringsvegen lang. Det er derfor sett på alternative løsninger for en forbindelse mellom Holanvegen og fv. 761/Sandvollanvegen og videre til toplanskrysset på Lenn. Ramboll

22 (37) PLANBESKRIVELSE Fv. 761/Sandvollanvegen Alt 2 Alt 1 Alt 3 Holanvegen Figur Alternative vegforbindelser mellom Holanvegen og fv. 761/Sandvollanvegen.

PLANBESKRIVELSE 23 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Lengde 776 m 813 m 1210 m Total lengde (avstand fra kryss Vist til toplanskryss på Lenn) Trafikksikkerhet Støy Gs-trafikk Landbruk (dyrkamark som medgår) 1100 m 1460 m 2660 m Alternativene er tilnærmet like Alternativet ligger nært en enebolig ved Sandvollanvegen Kortest og minst høydeforskjell Ca 8 daa, inkl. 1, daa som medgår i eksist. driftsveger Alternativene er tilnærmet like Ingen støyproblematikk Noe lengre enn alt. 1 litt mer høydeforskjell Ca 7,1 daa dyrka mark og ca 1 daa utmark/skog Landskap Lite inngrep Lite inngrep, noe skjæring mot vest for å redusere inngrep i dyrka mark. Dyreliv Lokalt utbyggingsmønster Langs jernbane, lite konsekvenser Ingen annen planlagt utbygging Mellom dyrka mark og skog, lite konsekvenser Ingen annen planlagt utbygging Kostnad Lavest kostnad Middels, noe over alt 1 på grunn av mer skjæring. Alternativene er tilnærmet like Går nært bebyggelse i Holangrenda Vesentlig lengre og mer høydeforskjell. Ca 6,4 daa dyrka mark og ca 3,6 daa utmark/skog Vesentlig mer skjæring og fylling enn alt. 1 og 2 Gjennom mye skogsmark Ingen annen planlagt utbygging Høyest kostnad Tabellen ovenfor oppsummerer vurderingene rundt de forskjellige alternativene. Alternativ 1 og 2 er tilnærmet like, men skiller seg ved at alternativ 1 krever noe mer dyrka mark enn alternativ 2. Alternativ 3 berører minst dyrka mark, men alternativet medfører store terrenginngrep for å overholde kravene til stigning på vegen. I tillegg er løsningen en stor omveg for grunneiere med eiendom på begge sider av E6 og utbyggingen er kostbar. Grunneiere i området har vært aktivt med i planprosessen og en justert utgave av alternativ 2 er en akseptabel løsning. Det har vært viktig å få vegen til å gå mest mulig i skillet mellom innmark og utmark for å redusere inngrepet i dyrka mark. Reguleringsplanen omfatter derfor en revidert utgave av alternativ 2. Ramboll

24 (37) PLANBESKRIVELSE 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 9.1 Geoteknikk Terrengforholdene er slik at det ikke er problemer med områdestabiliteten, selv om det på deler av strekningen finnes kvikkleire i relativt tykke lag, i dybder fra ca 4 6 m under terreng, til dybder på inntil ca 20 m. Planlagt GS-veg vil gi små terrenginngrep på hele strekningen, med nesten ubetydelige skjæringer og fyllinger på områder med løsmasser, bortsett fra skjæringen ved ca profil 400 600. For denne skjæringen kan det være aktuelt å utføre kontrollboringer i forbindelse med byggeplan, litt avhengig av endelig høyde for veglinjen. Ellers på planstrekningen er lokal stabilitet for bygging av gang-/sykkelvegen tilfredsstillende. Fylling og overbygningen for GS-vegen må bygges opp på uorganiske masser av leire, silt eller sand/grus, for å unngå uheldige setninger. Det betyr at alle torvmasser må graves ut og erstattes med fyllmasser av stein eller grus. Denne løsningen forutsetter at dagens E6 er bygd direkte på silt/leire, med masseutskifting av all torv under vegfyllingen. Dette må kartlegges/kontrolleres i forbindelse med byggeplanfasen. 9.2 Landskap Landskapet mellom Vist og Sparbu er hovedsakelig flatt og veglinjene som er foreslått i reguleringsplanen gir ikke store fyllinger eller skjæringer. Arealene som går med til vegformål er for det meste dyrket mark og berører ikke viktige landskapselementer eller etablert vegetasjon. De største skjæringene blir mellom Mære og Sparbu, her vises det mindre skjæringer fra utbygging av dagens E6. Gang-/sykkelvegen mellom Mære og Sparbu er lagt høyere enn E6 for at den skal ligge bedre i terrenget. Dette er spesielt viktig forbi eiendommen gnr/bnr 29/34 sør for Mærekrysset hvor en enebolig med pent opparbeidet hage ligger nært på E6. Ved å heve gang-/sykkelvegen reduseres inngrepet i eiendommen og atkomsten blir tryggere og enklere. På naboeiendommen gnr/bnr 29/27 er det en veletablert allé med bjørk. Her vil de to trærne nærmest E6 måtte hugges for å gjøre plass til gang-/sykkelvegen, forhåpentligvis kan de to neste stå. Også eiendommen gnr/bnr 2/ nord for Mærekrysset har en bjørkeallé ned mot E6 hvor de to trærne nærmest E6 må hugges. Begge alleene er lange og vil ikke miste sin funksjon selv om de mister to trær i rekka. Over Mæresmyra er sidearealene dekt med gress og markblomster. Sidearealene blir jevnlig klippet gjennom sommerhalvåret. Like sør for Vist er det et ca 300 meter langt belte med skog langs E6, dette består hovedsakelig av ung gran. Det vil bli nødvendig med inngrep i dette for å gjøre plass til lokalveg/gang-/sykkelveg og tilstrekkelig sikringssone. I tillegg bør det hugges tilstrekkelig slik at man har god oversikt i forhold til vilt som kan stå i skogkanten. Tiltakene i reguleringsplanen vil ikke medføre større landskapsinngrep, men vil berøre noe vegetasjon langs strekningen. Sideterreng skal tilpasses eksisterende terreng på en god måte. Nye vegskråninger og grøfter vil bli tilført vekstjord og tilsådd som grasbakke. Sikkerhetssonen mellom E6 og lokalveg/gang-/sykkelveg mellom Vist og fv. 261 er 8 meter bred og utformingen av arealet kan variere etter terreng og hensyn til trafikksikkerhet. E6 og ny lokalveg/gang-/sykkelveg går parallelt over Mæresmyra. Området er flatt og i mørket kan det oppstå blending mellom trafikk på de to parallelle vegene. I tillegg kan det oppstå usikkerhet om hvilken veg møtende trafikk kjører på. For å dempe dette inntrykket skal det etableres en lav voll

PLANBESKRIVELSE 2 med høyde ca 1 meter for å unngå at billys fra de parallelle vegene møtes. Vollen bør opparbeides av jord og tilsås med gress. En grønn voll som skiller vegen er også positivt visuelt for brukere av lokalveg/gang-/sykkelvegen, samtidig som ferdsel langs vegen kan føles tryggere for myke trafikanter. Vollen vil også kunne ha effekt i forhold til støy, spesielt hjulstøy. Figur 6 Snitt som viser E6 med jordvoll i sikringssonen til kombinert lokalveg/gang-/sykkelveg. På strekningen mellom fv. 261 og avkjørsel til eiendommen gnr/bnr 23/6 er det i dag en kanal, denne opprettholdes i sikkerhetssonen mellom E6 og kombinert lokalveg og gang-/sykkelveg. Dette utgjør en ca. 600 meter lang strekning. Det er ikke mulig å etablere en voll for å hindre blending på denne strekningen. Dybden på kanalen er ikke målt inn og det kan bli behov for rekkverk for å hindre uhell i forbindelse med kanalen. Behovet for rekkverk avklares i byggeplan. Det er heller ikke mulig å etablere voll fra fv. 261 til Mære hvor sikkerhetsavstanden er på 3 meter. I løpet av denne strekningen reduseres farten til 60 km/t, slik at det er mindre sannsynlig at farlige hendelser inntreffer. Figur 7 Snitt som viser E6, kanal og kombinert lokalveg/gang-/sykkelveg. 9.3 Landbruk og jordvern Eksisterende veg, som ikke skal benyttes i framtidig vegsituasjon, vil bli tilbakeført til tilstøtende eiendommer og opparbeidet til jordbruksareal i samråd med grunneiere. Matjordlaget som tas av under opparbeidelsen av veganlegget og tilføres tilgrensende landbrukseiendommer. Ramboll

26 (37) PLANBESKRIVELSE 9.3.1 Tap av dyrket jord Vist Mære: På strekningen mellom Vist og Mære er det som tidligere omtalt vurdert fire alternative løsninger. Det er gjort et overslag over hvor mye dyrka mark og skog som de ulike alternativene krever. Tabellen under viser antall m 2 per gård på østsiden av E6 mellom Vist og Mære: Eiendom Alt 1 Alt 1 Alt 2 Alt 2 Alt 3 Alt 3 Alt 4 Alt 4 skog dyrka mark skog dyrka mark skog dyrka mark skog dyrka mark 1/1 4600 3000 7000 40 23/1 3200 4100 1200 1200 3600 3900 2800 3000 23/4 100 400 4300 9000 7300 23/ 1200 100 2000 1700 23/6 1100 1000 1900 10 2/1 3100 9100 710 29/7 800 10 1300 4700 100 1200 1440 3600 3440 2800 2740 Alternativ 1, gammel E6-trasè: er beregnet med meter asfaltert bredde, samt terrengutslag og krav om 3 meter erverv ut fra vegkanten. Alternativ 2, minsteavstand dagens E6 og 80 km/t: er beregnet med 12, meter bred E6, 3 meter sikkerhetssone mellom E6 og lokalveg/gang-/sykkelveg, meter bred lokalveg/gang- /sykkelveg, samt 3 meter erverv fra vegkanten. Alternativ 3, 4-felts E6: er beregnet med 16, meter bred E6, 8 meter sikkerhetssone mellom E6 og lokalveg/gang-/sykkelveg, meter lokalveg/gang-/sykkelveg, samt 3 meter erverv fra vegkanten. Alternativ 4, minsteavstand dagens E6, forbikjøringsfelt og 90 km/t: er beregnet med 14, meter bred E6, 8 meter sikkerhetssone mellom E6 og lokalveg/gang-/sykkelveg, meter lokalveg/gang-/sykkelveg, samt 3 meter erverv fra vegkanten. Tabellen over viser at alternativ 1 og 2 beslaglegger tilnærmet like mye dyrka mark, mens alternativ 3 krever over dobbelt så mye som de to første alternativene. Alternativ 4 krever også betraktelig mer areal enn alternativ 1 og 2, men 7 daa mindre enn alternativ 3. Mære Sparbu og eiendommer vest for E6: I tillegg er det landbrukseiendommer mellom Mære og Sparbu som blir berørt, samt Holangrenda, Holtet og Myra på vestsiden av E6. Holangrenda: Gnr/bnr Areal m 2 1/3,2 4700 1/1 2800 12/1 700 dyrka mark 800 skog

PLANBESKRIVELSE 27 Atkomstveg Holtet og Nordset: Gnr/bnr Areal m 2 2/3 4200 4/7 10900 Mære Sparbu: Gnr/bnr Areal m 2 30/1 4000 29/4 120 (skog) 29/27 200 9.3.2 Transport i landbruket Det er forskjellige driftsformer på gårdsbrukene mellom Vist og Sparbu. Det drives blant annet med krøtter og melkeproduksjon, korn, ammekyr, planteproduksjon, korn, potet, gulrot osv. Flere av gårdeierne leier ut jord på korte eller lengre kontrakter. Større gårdsbruk i dag er som næringseiendommer å regne, med behov for stor og tung transport. Nye lokalveger og atkomstveger må derfor tåle 60 tonn og være dimensjonert for 22 meter lange biler. Det er særlig viktig med tilstrekklige romslige avkjørsler. Alle avkjørsler i reguleringsplanen som kan benyttes av landbruksmaskiner har svingradier tilpasset dette, det samme gjelder siktlinjer og sikttrekanter. Vegbredde på lokalvegen på østsiden av E6 er regulert meter bred og skal asfalteres. Bredden ble fastsatt etter samtaler med grunneiere og erfaringer med lokalvegen mellom Lenn og Vist. I tillegg til trafikk av større kjøretøy er det normalt med fraukjøring, kjøring med våronnredskap, sprøyting, skuronn med transport av korn, høstonn, rundballtransport m.m. Det meste gjøres med traktor og vil få lengre kjøreveg når avkjørsler på E6 stenges. For grunneiere på Friheim gnr/bnr 23/ og Buan gnr/bnr 23/6 som eier på begge sider, bli ny atkomst til arealene på vestsiden av E6 via lokalveg/gang-/sykkelveg til Mære over E6 og jernbanebrua og ny atkomstveg til Holtet og Nordset. Denne strekningen utgjør en ca 3, km lengre kjøreveg for Friheim og ca 3,2 km lengre for Buan til teigene på vestsiden. For gården Ner-Vist gnr/bnr 1/1 blir jernbanebrua på Vist stengt, omkjøring blir via lokalveg/gang-/sykkelveg til toplanskrysset på Lenn ned fv. 761/Sandvollanvegen til ny forbindelse til Holanvegen. Denne strekningen utgjør en ca 1,9 km lengre kjøreveg. Dagens løsninger for kryssing med saktegående landbruksmaskiner over E6 hvor hastigheten er 80 km/t er uheldig og kan raskt skape farlige situasjoner. Omkjøringene er en ulempe for driften, men det legges opp til kortest mulige omkjøring for alle eiendommene med jord på begge sider. 9.3.3 Driftsforhold Midtdeler og avkjørselssanering endrer driftsforholdene på eiendommene og har konsekvenser for eiere og drivere, også eventuelle forpaktere og leietakere. Det er ikke mulig i reguleringsprosessen å ha oversikt over leieforhold slik at vurderinger gjøres på grunnlag av dagens eierforhold. Eiendommene gnr/bnr 23/ og 23/1 Friheim ligger på hver sin side av E6 og har samme eier, det samme gjelder gnr/bnr 23/6 og 23/14 Buan og gården 1/1 Ner-Vist strekker seg på begge sider av E6. Trafikk fra Buan og Friheim krysser i dag E6 ved jernbaneovergangen ved Nordset og Ner-Vist ved jernbanebrua på Vist. Disse krysningsmulighetene er stengt i reguleringsplanen, samtidig som det vil bli forbudt med traktor på E6 fram til Mære. Gårdene må derfor benytte seg av lokalvegnettet for å komme til eiendommene på motsatt side av E6. Gården Øvre Vist har Ramboll

28 (37) PLANBESKRIVELSE også jord på begge sider av E6, denne fikk nye driftsavkjørsler fra toplanskrysset på Lenn, reguleringsplanen for E6 Sparbu Vist endrer ikke på dette. Mæresmyra er utfordrende i forhold til drenering og det er flere kanaler mellom jordene både på østsiden og vestsiden av E6. På vestsiden av E6 er ny atkomstveg til Holtet og Nordset samt eiendommene 23/14 og 23/1 lagt langs jernbanen for å unngå omlegging av drenering. På østsiden av E6 er kanalen lagt i sikkerhetssonen mellom E6 og ny lokalveg/gang-/sykkelveg. Kanalen fordrøyer vann fra Lånkbekken og omkringliggende areal før det renner gjennom stikkrenner til kanalen mellom E6 og jernbanen. Det er viktig at kanalen kan ta unna flomvann, det betyr at stikkrennene under ny lokalveg/gang-/sykkelveg må dimensjoneres for flomstand i Lånkbekken. Landbruksjorda ved kanalen har eget lukket dreneringssystem. Når ny lokalveg/gang-/sykkelveg etableres endres dette systemet. Det må derfor etableres et nytt dreneringssystem for landbruksjorda som samler opp vann langs ny lokalveg/gang-/sykkelveg og som ledes med stikkrenner gjennom ny lokalveg/gang-/sykkelveg. Dette gjelder for hele strekningen, detaljering og løsninger skal avklares i byggeplanfasen. Det er viktig at grunneiere er deltakende i denne prosessen med lokalkunnskap og ønsker for videre drift. 9.4 Trafikk 9.4.1 Trafikksikkerhet Midtdeler bedrer trafikksikkerheten betraktelig og reduserer farene for møteulykkers som skyldes at biler kommer over i feil kjørebane. Midtdeleren er konstruert for å være funksjonsdyktig ved påkjørsel på begge sider. En rapport som Sintef har laget på oppdrag for Statens vegvesen beregner at anlegg med midtrekkverk innebærer er reduksjon av ulykkeskostnadene på mellom 38 og 69 prosent. Og reduserer antall hardt skadde og drepte med mellom 49 og 7 prosent. Resultatene viser at en veg med midtrekkverk har betydelig høyere sikkerhetsstandard enn en veg uten midtrekkverk. Antall mindre skader (letter personskader og materielle skader) øker stort sett med anlegg med midtdeler. I en nullvisjonstankegang hvor hensikten er å eliminere alvorlige ulykker, er det antall hardt skadde og drepte som er viktig. Midtdeler krever større vegbredde enn normalt på grunn av nødstopp og utrykningskjøretøyer. Avkjørsler stenges og lokaltrafikk føres over på lokalvegnett for å unngå åpninger i midtrekkverket som reduserer effekten av midtdeleren. På strekningen mellom Lenn og Mære er dette konsekvensene for omgivelsene rundt E6 med midtdeler. Reguleringsplanen omfatter også kombinert lokalveg og gang-/sykkelveg samt gang-/sykkelveg med kjøreatkomst på strekningen helt fram til Sparbu. Dette systemet gjør at flere avkjørsler kan stenges og trafikksikkerheten både for trafikanter på E6 og naboer til E6 økes. Lokalvegnettet kombinert med gang-/sykkelveg leder myke trafikanter vekk fra E6. Det samme gjelder intern trafikk og kjøring med saktegående landbruksmaskiner. Dette er et klart løft for trafikksikkerheten på hele strekningen mellom Sparbu og Vist. Eksisterende kryss med fv. 261 stenges for å hindre kryssende bevegelser på strekning med mye trafikk og høyt fartsnivå. Stenging av krysset gjør det på sikt mulig å forlenge midtdeleren sørover, men dette vil ikke bli gjennomført i inneværende prosjekt. De som i dag benytter dette krysset gis tilkopling på E6 via den nye lokalvegen til nytt kryss nord for Prix på Mære. 9.4.2 Ulykkesstatistikk E6 på strekningen Vist Mære kan deles i to, en rett oversiktlig vegstrekning over Mæresmyra og kryssområdet i Mære sentrum som ligger på en bakketopp. Langs hele strekningen er det