Sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg. ULSMÅG SKOLE Totlandsveien 53 5224 Nesttun

Sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg ULSMÅG SKOLE Totlandsveien 53 5224 Nesttun Februar 2012

Bergen kommunale bygg Ulsmåg skole Sluttrapport 11.03.2012 Side 1 av 14 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT ULSMÅG SKOLE... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Eiendomsopplysninger... 3 1.3 Rapportering... 4 1.4 Oppsummering med tiltak og kalkyler... 7 1.5 Tidligere påkostninger og investeringsplaner... 8 1.6 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på vedlagte tilstandsrapport... 8 1.7 Målinger og resultater - enkel vurdering... 10 1.8 Kartlegging og tiltak for toaletter/dusj v/skolen og BBS... 13 1.9 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS... 13 1.10 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten... 14 1.11 Vedlegg... 14

Bergen kommunale bygg Ulsmåg skole Sluttrapport 11.03.2012 Side 2 av 14 TILSTANDSRAPPORT ULSMÅG SKOLE Det er avsatt og bevilget kr 225,5 millioner kroner til riving av eksisterende Ulsmåg skole og oppføring av ny skole. Byggestart er iht fremdriftsplanen utarbeidet av prosjektleder Ola Roald AS satt til 01.09.2012. Denne skolen er derfor ikke vurdert med den grundighet som de fleste andre all den tid den gjenstår med kun kort levetid. Det foreligger tilstandsrapport og diverse andre rapporter som underbygger sluttrapporten. 1.1 Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige kartleggingen hvor risikovurdering og tiltaksplan er basert på bygningsmessige observasjoner som er sammenført med resultatet av bedriftshelsetjenesten sin kartlegging. Samlet vurdering med de tiltaksplaner som fremkommer i rapporten er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign BKB/PAL Bedriftshelsetjenesten Rektor Verneombud Hovedverneombud for skole Bård Klepsland Mariann Andersen Alvheim Jon Tesdal Enok Abrahamsen Cecilie Abrahamsen

Bergen kommunale bygg Ulsmåg skole Sluttrapport 11.03.2012 Side 3 av 14 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 46/4 Adresse: Totlandsv. 53 Postnr/Sted: 5224 Nesttun Byggeår: 1971/2007 BTA: 5 234 m 2 Antall etasjer: 2 Reguleringsforhold: Etasjer under terrengnivå: Regulert til skole, reguleringsplan pågår. 0 Tomtestørrelse: Ca.118 438 m 2 Bygningstype: Skole Størrelse lekeareal mv: Bygningen brukes i dag til: Bygningens tidligere bruk: Skole/tilfluktsrom Skole/tilfluktsrom Tomteopparbeidelse: Parkeringsforhold: Større påkostninger: Nei Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: Ja Vannforsyning: Offentlig BKL: Kl. 1 Avløp: Offentlig Helseverngodkjenning: Nei friområde, fotball, lekeplass, skoleplass En paviljong - plassert på forballbane. parkering, asfaltert skoleplass,naturområde Begrenset ca 15. Trafikkfarlig, elever krysser parkeringsplass Antall elever/brukere 455 Antall ansatte 55 Andre bruksformål - antall pers

Bergen kommunale bygg Ulsmåg skole Sluttrapport 11.03.2012 Side 4 av 14 1.3 Rapportering Denne sluttrapporten er bygget opp som følger: Kapittel 1.1 1.4 angir på overordnet nivå aktuelle tiltak og kostnader. Kapittel 1.5 1.9 angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Kapittel 1.10 - i vedlegg fremgår detaljnivå av aktuelle tiltak og kartlegginger. Merk! Kartleggingene er gjennomført uavhengig av tilstandsrapporten som følger vedlagt. Rapport: Utført av: Dato: Sluttrapport BKB v/bård Klepsland 20.02.2012 Punktene: 1.2, 1.3, 1.4, 1.5 og 1.6 er utfylt med bistand Sweco AS August 2010 av rapport: Sluttrapporten er kontrollert BKB v/ivar Alvær 20.02.2012 Sluttrapporten er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater Sweco AS August 2010 HMS registreringsverktøy IK-Bygg med HMS BKB v/bård Klepsland 20.02.2012 kostnadsestimater Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt Skolen og BBS v/christian Lampe 24.02.2012 arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten 05.03.2012 Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, Cytox AS v/pål Ivarsøy og Morten Heimdal Feb. 2012 temp, Relativ luftfukt) Belysning Pettersson & Gjellesvik AS v/tord Njøten Feb. 2012 Utlegging/innhenting av Jan-feb BKB sporfilmer Radon 2012 Analyse av sporfilmer MRM - Mark Radon Miljø, Sverige Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/walther Wedberg 1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering basert på ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av: Rektor Jon Tesdal og teknisk personell Arild Teigenes Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RH) Q-track. Fukt Protimeter MMS Belysning Luxmeter type Elit 1801 NO. 10114950

Bergen kommunale bygg Ulsmåg skole Sluttrapport 11.03.2012 Side 5 av 14 Ventilasjon Ifm kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand i HMS-verktøyet IK-Bygg er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. BKB vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Sluttrapporten angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet, dvs også utenfor HMSområdet. I den grad det lar seg gjøre er forslagene sett ca 1 år frem i tid inndelt i kategoriene Strakstiltak <1år, vedlikeholdsmessige tiltak m/etterslep og moderniseringsbehov. Oppgitte tall er omtrentlige budsjettsummer og er etter beste skjønn delt inn etter følgende prioritering: Akutt (D-V-U) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Vedlikehold som foretas for å opprettholde bygningens funksjonsnivå. Tiltak er sett hhv 1-4 år og 5-10 år frem i tid. Modernisering (U) Investering Arbeider som utføres for å tilføre manglende funksjoner eller tilfredsstille formelle krav som er kommet etter den opprinnelige oppføringen. Omfatter også krav som følge av bruks- og behovsendring. Det vil si tilsvarende utvikling. (ref. Ord og uttrykk innen eiendomsforvaltning fasilitetsstyring). Bør sees i sammenheng med omfattende nødvendige vedlikeholdstiltak. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur. Registreringsnivå 2 iht NS3424 er fulgt ifm kartleggingsarbeidene. Vi tar forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. HMS-kartleggingsverktøyet IK-Bygg er valgt brukt som tillegg til den ordinære tilstandskartlegging med kostnader siden den får frem konkrete HMS krav med kostnader som er stilt ifm Arbeidstilsynets pålegg. P.g.a stramme tidsmarginer presiseres det at registeringen har fokusert på de inneklimarelaterte faktorer som fremkommer i Arbeidstilsynets pålegg og nødvendigvis ikke øvrige HMS-tilsynsområder. Dette tas det forbehold om, men helheten skal være fanget opp ifm den ordinære tilstandsrapporten. Det tas også forbehold om utfyllingen av øvrige HMS-ansvarsområder enn Forvalter/ Utfører. Verktøyet er blitt til i flere faser i samarbeid mellom Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) ved FOBE, Statens Bygningstekniske etat ved KOBE-programmet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Norsk Brannvernforening og Stiftelsen Byggsertifisering. IK-Bygg foreligger i dag som en excel-bok, men vil om kort tid bli tilgjengelig i web-basert versjon.

Bergen kommunale bygg Ulsmåg skole Sluttrapport 11.03.2012 Side 6 av 14 På generelt grunnlag erkjennes det at rammevilkårene for å kunne tilfredsstille alle lovkrav ikke har vært tilstede. Ifm forestående omorganisering av BKB til etat for Eiendom og etat for Utbygging er dette noe som skal jobbes videre med slik at planer og rutiner for tilstandsregistrering og HMS-kartlegging blir satt i system. Dette må sees i relasjon til den pågående utviklingen av FDV-verktøyet hvor risikobasert tilstandsregistrering/hms-styring nylig er utviklet og hvor vi nå også er i sluttfasen av en kontrollmodul (Prosedyrer og sjekklister). Når systemet er ferdig utviklet vil bygningsrelatert HMS-kunne rapporteres inn via dagens meldingssystem (avvikssystem) og kunne avløse verktøyet IK-Bygg. Innføring av regelmessig tilstandsvurdering hvert 4. år kombinert med årlig HMS-kartlegging av byggets tilstand bør kunne gi en god overvåkning av når tiltak bør inntreffe vurdert i et helhetsperspektiv. Herunder helhetsvurdering av det enkelte bygg med tanke på behovet for større vedlikeholdsmessige tiltak, nødvendighet av oppgraderinger/ moderniseringer og en samlet tilfredsstillelse av ulike forskriftskrav.

Bergen kommunale bygg Ulsmåg skole Sluttrapport 11.03.2012 Side 7 av 14 1.4 Oppsummering med tiltak og kalkyler Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering (byggvis). Nærmere detaljer om tiltak fremgår av pkt 1.6-1.9. Evt ytterligere detaljer fremgår av vedlegg. I tillegg fremgår det i totaloversikten rundsumskostnader i forbindelse med kartlegginger som ikke er fanget opp i den ordinære vedlagte tilstandsrapporten. Dette kan være tiltak ifbm. brannsikkerhet, inneklimalogging, fuktregistrering, radon, lysmålinger, asbestsanering, toalettog dusjforhold og lærerarbeidsplasser. Bygningsmassen består av 2 fløyer. Klassebase/spesialromsfløyen er bygget over 2 etasjer med store tilfluktsrom-arealer i underetasjen. Den ble oppført i 1971. Administrasjons/personalfløyen er fra 1998 og er i en etasje og er bygget rundt et åpent atrium. Skolen er tross sin unge alder i dårlig byggeteknisk tilstand og det er bestemt av Byrådet at den skal rives og erstattes med ny skole. Elevene skal i byggefasen flyttes til Skjold og Kringlebotn skoler. Tilstandsrapport Kartlegging Ulsmåg skole - Totalt Anbefalte tiltak Strakstiltak Ny Ulsmåg Vedlikehold <1 år skole 5-10 år Modernisering Totalt Ansvar Bygning 60 000 000,- BKB VVS 15 000 000,- BKB El.kraft 15 000 000,- BKB Automasjon 5 000 000,- BKB Andre installasjoner 5 000 000,- BKB Utendørs 10 000 000,- BKB Dok-rapporter-HMS BKB Brannteknisk *) BKB Temperaturtiltak *) BKB Ventilasjonstiltak *) BKB Fuktsanering *) BKB Radontiltak *) BKB Belysning *) BKB Asbestsanering *) Dusj/toaletter ansatte 2 000 000,- BKB/BBS Lærerarbeidsplasser 3 000 000,- BKB/BBS Riving eks. skole 15 000 000,- Sum eks. mva 130 000 000,- Uforutsett 20% 26 000 000,- Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% 39 000 000,- MVA 48 750 000,- TOTALT ESTIMAT 243 750 000,- Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og ikke hensyntar en evt. arealutvidelse eller behov for erstatningslokaler. *) Akutte utbedring vil bli forløpende vurdert frem til skolen fraflyttes. Anbefalte organisatoriske forhold: Kartlegging Anbefalte tiltak Lufterutiner, unngå doble timer, senk. temp. Gruppeskift lysstoffrør, rengjøring reflektorer Rydding mht. brannsikkerhet Ansvar Skole Skole Skole

Bergen kommunale bygg Ulsmåg skole Sluttrapport 11.03.2012 Side 8 av 14 1.5 Tidligere påkostninger og investeringsplaner Det er ikke avsatt midler til større påkostninger de siste 5-10 siste år. Det er avsatt kr 225,5 millioner kroner til riving av eksisterende Ulsmåg skole og oppføring av ny. Byggestart er satt til 01.09.2012. 1.6 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på vedlagte tilstandsrapport Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak. 1.6.1 Bygningsmessig (NS3451 2) Klasseromsdelen mot vest er bygd med sokkeletasje i plasstøpt betong. Tilfluktsrom i vestre del av fløyen gjør at betongdimensjonene er kraftige. Videre oppover er veggene utført med tresøyler i fasadene og bærende korridorvegger i leca. Gymsalen er bygd i betong med noe utfyllende trepanel og stedvis eternitt Glasalplater som værhud. Taket er oppforet tretak med eldre asfalt takbelegg. 1.6.2 VVS (NS3451 3) Ventilasjonsanleggene er jevnt over gode. Alle rom har balansert ventilasjon. Det er sentral driftskontroll ved skolen såkalt SD-anlegg. Dette ble montert i 2006 av Celcius teknikk. Anlegget dekker ventilasjon og varmestyring. 1.6.3 Elektro/ automasjon (NS3451 4 og 5) Alle elektro-innstallasjoner er i hovedsak fra byggeår (71). Anlegget er i brukbar stand. 1.6.4 Heis/ andre installasjoner (NS3451 6) Bygningen har ikke heis. 1.6.5 Utendørs (NS3451 7) Skolens uteareal er forholdsvis lite, så skolen gjør bruk av 3-delt skoledag. Skolen har et stort leskur med benker, og ved fløy/inngang for SFO-base og de yngste elevene er det lagt til rette med lekehus, klatrestativ og sandkasse. På den asfalterte skoleplassen er det basketballstativ/bane. Like ved skolen er det et kommunalt friområde med fotballplass og lekeplass. Parkeringsdekningen er dårlig og det er en uoversiktelig hente/bringe situasjon, - og mange trafikkfarlige situasjoner kan oppstå. 1.6.6 Div. dokumentasjon-rapporter-hms (9) 1.6.6.1 Generelt Enøk Ikke vurdert. Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Dagens planløsning er ikke forenlig med dagens krav. Rampen har for stigningsgrad til 2 etasje. HC-toalettet er tilfredsstillende.

Bergen kommunale bygg Ulsmåg skole Sluttrapport 11.03.2012 Side 9 av 14 1.6.6.2 Helse Dette punktet er ikke kommentert da skolen skal rives. Det er ikke kjente forurensningskilder ved skolen som sopp, skadedyr etc. Skolen er ikke helseverngodkjent. Svømme-/ bade anlegg Det er ikke svømmeanlegg i skolen. Det er foretatt kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold ved Bedriftshelsetjenesten. 1.6.6.3 Miljø Det er asbest i skolen som blir ivaretatt ved rivningsarbeidene etter gjeldende lovverk. 1.6.6.4 Sikkerhet Ikke nærmere vurdert. Brann Ulsmåg skole er i relativt grei brannteknisk sett, og ble i 1997 brannteknisk oppgradert med blant annet nesten heldekkende brannalarmanlegg som gir økt personsikkerhet i forhold til tidlig varsling (noen få rom mangler). Det ble samtidig utført en god del branntettinger for å forebygge brannspredning i bygget ved en eventuell brann, samt at store deler av bygget fikk skiftet ut brannklassifiserte dører i rømningsveier, trapperom og til en del klasserom. Ledesystem ble oppgradert og utvidet. Ut i fra en brannteknisk totalvurdering og avvikling av skolen i juli 2012, anbefales kun mindre tiltak iverksatt, hovedsakelig organisatoriske (estimert kr. 30.000,-): Branntetting. Utbedring av noen rømningsdører (dørpumper/etthåndsgrep). Ledesystem (montere etterlysende skilting fra noen rom). Dører til administrasjon står åpent med trekiler. Holdes igjen for å ivareta brannskille. Ved trapperom (rom 146) er det etablert et lagerrom under trapp i 1 etg. uten branncellebegrensende konstruksjoner, hvor det lagres brennbart materiell. Dette utgjør en brannbelastning i trapperommet, og må ryddes. Rydding av rømningskorridorer, trapperom og tilfluktsrom. Bruk av skjøteledninger må reduseres til ett minimum. Alle årskontroller og egenkontroller av brannsikkerheten er utført ved bygget. Branntilsyn er utført for 2011 og lukket. Tilfluktsrom/ fortifikatoriske anlegg Det er tilfluktsrom i eks bygning.

Bergen kommunale bygg Ulsmåg skole Sluttrapport 11.03.2012 Side 10 av 14 1.7 Målinger og resultater - enkel vurdering 1.7.1 Utførte målinger ifm pålegg Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen. Vi tilføyer også at flere av skolene opp gjennom årene tidligere har vært målt, men BKB ønsker som en del av kartleggingen å foreta nye målinger for ovennevnte områder hvor dette viser seg å være et behov. Følgende målinger er foretatt ifm kartleggingen: 1.7.1.1 Inneklimalogging (Co2, temp og RF) V/Cytox AS Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm(1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet(rf): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: 18-01-2012, 19-01-2012 Romnummer 105 Arbeidsrom 1.etg 206 Klasserom 2. etg. 213 Klasserom 2. etg. 217 Klasserom 2. etg. 227 Klasserom 2. etg. 233 Klasserom 2. etg. Personbelastning 1-4 23 19-20(10) 18-22 16-19 20 Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min 706/ 0* 1069/ 401 988/ 212 1349/ 404 1261/ 376 1239/ 387 CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak 543 22-24 23-26 Temp temperatursenking 789 19-21 30-37 CO 2 565 19-22 30-42 (RF) 874 19-22 30-40 CO 2 844 19-22 27-39 CO 2 821 19-23 27-36 CO 2, Temp bedret luftskifte/lavere personbelastning (bedret luftskifte/lavere personbelastning) bedret luftskifte/lavere personbelastning bedret luftskifte/lavere personbelastning bedret luftskifte/lavere personbelastning, temperatursenking *apparatfeil uten betydning for totalinntrykket, se forøvrig graf side 4 i rapport av 27-01-2012 for Ulsmåg skole. For rom 105; akseptabelt CO 2-nivå, høyere temperatur enn anbefalt. For resterende rom; Registrerte CO 2-nivåer forteller om for dårlig luftskifte/dels for dårlig luftskifte i forhold til personbelastning. For rom 233; tidvis noe høyere temperatur enn anbefalt. En senking av temperatur i rommene vil i prinsippet øke RF, og som ofte er en fordel vinterstid med generelt lav RF innomhus. Årsak til generelt lavt luftfuktnivå innomhus vinterstid, er oppvarming av inntrukket uteluft med relativt lavt vanninnhold(g/m 3 ). Ulemper med forhøyet luftfuktnivå innomhus vinterstid, er kondensfare på nedkjølte ytterveggsflater. Som følge av individuelle reaksjonsmønstre og behov ved opphold ved varierende grad av påvirkning av kjente inneklimafaktorer, er det ofte en betydelig utfordring å finne løsninger som ivaretar alle behov hvor mange personer er samlet i samme lokale. Vinterhalvåret kan være spesielt utfordrende. For å imøtekomme anbefalte verdier for temperatur og RF, samt at CO 2-nivåene i de rom hvor disse overskrider administrativ norm faktisk harmonerer med normen, må temperaturen reguleres samt at luftskifte og/eller personbelastningen henholdsvis økes/reduseres i tilstrekkelig grad. En detaljert oversikt ved grafisk fremstilling av registrerte inneklimafaktorer, registreringer av varierende personbelastning samt annen relevant informasjon for de undersøkelser som er gjort, er å finne i vedlagte rapport av 27-01-2012 fra Cytox AS.

Bergen kommunale bygg Ulsmåg skole Sluttrapport 11.03.2012 Side 11 av 14 1.7.1.2 Fuktregistrering v/cytox AS Romnummer 1. etg. 136 1. etg. 137 Registrert forhøyede fuktverdier Ja Ja 1. etg. 145 Ja 1. etg. 146 1. etg. 147 Ja Ja Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak Innervegg/ saltdannelser Innervegg/ saltdannelser Yttervegg/ saltdannelser Innervegg/ saltdannelser Gulv under vent. anlegg/ store mengder vann på gulv Kapillært opptrekk av vann fra grunn, mulig lekkasje fra tilgrensende dusjrom Kapillært opptrekk av vann fra grunn, mulig lekkasje ved dusjbatterier Vanninntrenging gjennom yttervegg under terreng/ kapillært opptrekk av vann fra grunn kapillært opptrekk av vann fra grunn kondensvann fra ventilasjonsanlegg se kommentar under utbedring av evt. lekkasje fra dusjrom se kommentar under utbedring av skader i vegg for dusjbatterier fuktsikring av yttervegg ved utvendige dreneringsarbeider se kommentar under påsørge hensiktsmessig avrenning/bortledning av kondensvann, fjerning av våt mineralull mm. under ventilasjonsanlegg, tilrettelegge for enklere rengjøring under/bak ventilasjonsanlegg Alle besiktigede rom har betonggulv på grunn, flere av rommene har én eller flere yttervegger under utvendig bakkenivå. Kapillært opptrekk av vann både i ytter- og innervegger på grunn har ofte sammenheng med endringer over tid i utvendig drenstekniske forhold. Å hindre slikt kapillært opptrekk av vann kan være vanskelig siden kapillærvirkningen kan oppstå som følge av vanntilførsel til bunn av veggene ved overflatevann/annet vann i det hele tatt tilgjengelig for dreneringsarbeider. Utvendig drenering vil normalt redusere horisontal- og dels vertikal tilførsel av vann til betongkonstruksjonene. I situasjoner hvor utvendig drenering kan være effektivt, bør slik drenering foretas. Det som er funnet av fuktinntrenging og følger av dette, er i et for så vidt forventet omfang, og da i forhold til bygningenes alder og beskaffenhet ellers. Forholdene gir ikke et inntrykk av en skole med omfattende fuktproblemer som følge av inntrenging av vann gjennom utette grunnmurer, men indikerer lokalt typiske drenstekniske mangler samt lekkasjer som følge av slitasje gjennom mange år(overflateskader i dusjrom(137)). Omfanget og lokasjon for fuktmålingene er vurdert utfra det som visuelt er registrert ved flere besiktigelser av skolen. Målingene er primært foretatt i områder hvor det er vurdert som sannsynlig å finne forhøyede fuktnivåer. Undersøkelsene må ikke sees på som fullstendige i forhold til alle skolens arealer. Målepunkter for fukt er avmerket på plantegninger for skolen. En detaljert oversikt over målepunktene er tilgjengelig fra arkiv hos Cytox AS. 1.7.1.3 Radon Sporfilmer lagt ut 30.01.2012 i rom 217, 208, personalrom, fellesrom SFO og keramikkrom. Sporfilmene må ligge minimum 2 måneder før de sendes inn til analyse. Resultater må derfor påregnes bli ettersendt.

Bergen kommunale bygg Ulsmåg skole Sluttrapport 11.03.2012 Side 12 av 14 1.7.1.4 Lysmålinger v/pettersson og Gjellesvik AS Tavlearmaturer: Belysning av skrivetavler er for lav. Se tiltak tabell Klasserom: Generelt god allmennbelysning. Arbeidsrom: Lys på arbeidsplasser er generelt lav. I tillegg er det en del reoler som skygger for taklyset. Se tiltak tabell Generelle tiltak og prisestimat for hele skolen: Ut fra stikkprøvemålingene vurderes tilsvarende rom å ha omtrentlig samme kvalitet og tilstand på belysningsutstyr. Basert på stikkprøvekontrollene som skal være et representativt utvalg anbefales 16 tilsvarende rom oppgradert utover det som er nevnt i tabell. Totalkostnad inkl. tabellestimat estimeres til 115.000,- eks.mva for oppgradering av belysning. Etablere rutiner for gruppeskift lysrør og renhold av reflektorer. Se nærmere detaljer ifm lysmålinger i vedlegg. Rom 105 arb. rom 206 kl. rom 213 kl. rom 217 kl. rom 227 kl. rom 233 kl. rom Belysning 4stk à 2x36W 9 stk à 2x36W 9 stk à 2x36W 9 stk à 2x36W 9 stk à 2x36W 9 stk à 2x36W Maks. lux Min.lux Middel lux 502 204 406 559 347 436 601 285 443 568 371 451 617 322 472 655 320 481 Vurdering Lav belysning. Vanskelig å belyse pga reoler. Ok belysning på pulter. Ikke tilstrekkelig belysning på tavle Ok lysjevnhet >0.5 Ok belysning på pulter. Ikke tilstrekkelig belysning på tavle Ok lysjevnhet >0.5 Ok belysning på pulter. Ikke tilstrekkelig belysning på tavle Ok lysjevnhet >0.5 Ok belysning på pulter. Ikke tilstrekkelig belysning på tavle Ok lysjevnhet >0.5 Ok belysning på pulter. Ikke tilstrekkelig belysning på tavle Ok lysjevnhet >0.5 Tiltak Rengjøre reflektorer. Montere bordlamper Rengjøre reflektorer, Montere tavle armaturer Rengjøre reflektorer, Montere 2 tavle armaturer Rengjøre reflektorer, Montere tavle armaturer Rengjøre reflektorer, Montere tavle armaturer Rengjøre reflektorer, Montere tavle armaturer Estimat eks. mva 4 000,- 5 000,- 5 000,- 5 000,- 5 000,- 5 000,- 1.7.2 Tidligere målinger/kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/ kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: 1.7.2.1 Kartlegging av asbest Asbest i for eks eternittplater vil bli fjernet iht bestemmelsene i gjeldende avfallsforskrift ved rivingen. (etter en miljøsaneringsundersøkelse). 1.7.2.2 Mugg/ sopprapporter Det foreligger ingen rapporter fra tidligere. 1.7.2.3 PCB Evt. PCB vil bli fjernet iht bestemmelsene i gjeldende avfallsforskrift ved rivingen. (etter en miljøsaneringsundersøkelse).

Bergen kommunale bygg Ulsmåg skole Sluttrapport 11.03.2012 Side 13 av 14 1.8 Kartlegging og tiltak for toaletter/dusj v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Byggeår Ulsmåg (1971) Antall ansatte pr. toalett Vurdering Tiltak Tidsplan 11.6 2 for kvinner og 2 for menn og 3 sambruk. Varierende standard. Dusjer Skole Byggeår Ulsmåg (1971) Antall ansatte pr. dusj Vurdering Tiltak Tidsplan 19.3 2 dusjer i gymanlegg. 1 v/ renholdsbase. Varierende forhold 1.9 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Ulsmåg (1971) Antall m² pr. lærerarbeidsplass Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan 6.18 Arealstørrelse: Over norm Rives sommer 2012 I antall m2 pr. lærerarbeidsplass er kun areal til selve arbeidsplassene tatt med, ikke areal til møterom og lignende. Lærernes kontorarbeidsplasser er til sammenligning med andre kontorarbeidsplasser ikke i bruk hele arbeidsdagen, da store deler av lærernes arbeidstid er i elevenes læringsarealer. Samtidighetsfaktoren varierer etter dette ved at det i elevenes arbeidstid er få lærere på arbeidsplassene, mens det etter elevene er gått for dagen, er flere lærere på arbeidsplassene. Da er i tillegg store felles skolearealer også tilgjengelig for personalet til møterom og lignende. Fra 2005 ble areal pr. arbeidsplass øket fra 4 m2 til 6 m2 for lærere i fellesarealer. Ved nybygg og rehabilitering legges den nye normen til grunn og de fysiske arbeidsforhold vurderes helhetlig. I vurderingen er spesielle forhold knyttet til arealstørrelse, viktige miljøfaktorer, samtidighetsfaktoren og lignende kommentert. Det er videre vurdert om det er nødvendig med spesiell sakkyndig bistand for å ivareta sikkerheten på kontorarbeidsplassen - jfr. arbeidsmiljølovens 3-2 1. ledd bokstav c. Se andre deler av rapporten - spesielt pkt. 9 b.

Bergen kommunale bygg Ulsmåg skole Sluttrapport 11.03.2012 Side 14 av 14 1.10 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet. 1.11 Vedlegg 1. Tilstandsrapport inkl. fotoserie med kostnad 2. IK-Bygg 3. Situasjonsplan med byggbenevnelse 4. Cytoxrapport 5. P&G lysmålinger 6. Asbest 7. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten

VEDLEGG til sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg ULSMÅG SKOLE 1. Tilstandsrapport med kostnader og foto 2010 2. IK-Bygg 2012 3. Situasjonsplan med byggbenevnelse 4. Rapport fra Cytox 2012 5. Lysmålinger fra Pettersson & Gjellesvik 2012 6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999 7. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012

TEKNISK TILSTANDSANALYSE ULSMÅG SKOLE August 2010 / rev. 1 Storetveitvegen 98, 5072 Bergen Telefon: 55275000, faks 55275001 www.sweco.no x:\972xx\97220000 ulsmåg skole\felles\ulsmåg skole - tilstandsrapport - tekstdel.doc

Tilstandsanalyse BKB Ulsmåg Skole Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 Hovedskjema 3 Tilstandsanalyse med kalkyle 3.1 Analyseskjema bygning 3.2 Analyseskjema VVS 3.3 Analyseskjema elektro 4 Detaljerte beskrivelser 4.1 Bygning 4.2 VVS 4.3 Elektro 5 Bildedokumentasjon 6 Tegninger (eksisterende plantegninger) 7 Vedlegg analyserapport asbestprøve Sweco Norge AS Tlf: 55 27 50 00 E-post: post@sweco.no Org.nr: 967 032 271 Storetveitvegen 98 Faks: 55 27 50 01 Internett: www.sweco.no 5072 BERGEN

Tilstandsanalyse BKB Ulsmåg Skole 1 Innledning Ulsmåg skole ligger ved Totlandsveien på Nesttun. Skolen er fra 1971, to lærerrom er påbygd over administrasjonsdel. Skolen er oppført i betong i gymsal og første etasje på klasseromsfløy og aktivitetsfløy, ellers er det benyttet treverk og leca i 2. etasje og i administrasjonsdel. Skillende innervegger er av leca. Man vurderer kapasitet og videre fremtid for skolen, og dette er bakgrunnen for at man ønsket en tilstandsrapport nå. Rapporten vil danne grunnlag for videre planlegging av ombygging og oppgradering av bygningsmassen. Skolen har også to midlertidige paviljonger; SFO-delen i sør og en brakkebygning i nord ved fotballbanen. Disse er ikke vurdert mer i rapporten da de ikke inngår i den permanente bygningsmassen. Se bilde for orientering av bygning. Bygningen deles i aktivitetsfløy, klasseromsfløy, administrasjondel og gymsal. Befaringer ble gjennomført i juni/juli 2010. Analysen ble utført etter NS3424, nivå 2, noe som innebærer grundig visuell undersøkelse med gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon, samt enkelte mer omfattende registreringer eller målinger dersom symptomer eller formål tilsier dette. Begrepene konsekvensgrad og svikt i NS3424 benyttes ikke. Denne justeringen er gjort etter anbefaling fra flere oppdragsgivere, da disse begrepene ofte er kilde til misforståelser hos rapportmottakere, samtidig som de har liten nytteverdi. I stedet beskrives registrerte skader, konsekvenser og eventuelle mistanker i tekstform, da dette gir et bedre bilde av forholdene enn standardens begreper. Resultater presenteres på skjemaer for hvert fag i kapittel 3, komplett med kostnader for de fleste tiltak. Mer detaljerte beskrivelser av skadeomfang gis i tekst i kapittel 4. Sammendrag og konklusjon finnes på et eget skjema i kapittel 2. Sweco Norge AS Tlf: 55 27 50 00 E-post: post@sweco.no Org.nr: 967 032 271 Storetveitvegen 98 Faks: 55 27 50 01 Internett: www.sweco.no 5072 BERGEN

Tilstandsanalyse BKB Ulsmåg Skole 2 Hovedskjema Nøkkeltall, sammendrag og konklusjon med totaløkonomi for tiltak. Informasjon om kostnadsoverslag: Tallene i samlekalkylen er hentet direkte fra de fagvise tilstandsanalysene i kapittel 3. Videre kalkuleres marginer/usikkerhet, generelle kostnader og merverdiavgift, og man får ut en forventet prosjektkostnad inklusive merverdiavgift. Sweco Norge AS Tlf: 55 27 50 00 E-post: post@sweco.no Org.nr: 967 032 271 Storetveitvegen 98 Faks: 55 27 50 01 Internett: www.sweco.no 5072 BERGEN

NØKKELTALL SAMMENDRAG KONKLUSJON TILSTANDSANALYSE Ulsmåg Skole Nøkkeltall Byggets navn: Ulsmåg Skole Gnr. / Bnr. Kommune Adresse: Totlandsvegen 53, 5224 Nesttun 46/4 Bergen Rapport dato: 18.08.2010 / rev. 1 Rapportansvarlig: Jorunn Merete Rønnevik, Sweco Norge AS Byggeår: 1971 Antall etasjer: 2 Bebygget areal: Ca. 2700 m 2 Bruttoareal: Ca. 4300 m 2 Utleid areal: Teknisk areal: Bruksformål: Undervisning Sammendrag BYGNING Ulsmåg Skole har generelt godt vedlikeholdte overflater, men alder på taktekking og vinduer samt forsømt vedlikehold i toaletter og garderober, genererer et visst behov for oppgradering. Taktekking er sprø og har stedvis antydning til krakelering. Originale vinduer har synlig fukt- og råteskader og enkelte er punkterte. Tilstand i toaletter og garderober er dårlig, med mye saltutslag. Avflassing av vanntett belegg i dusjer og dreneringsproblemer langs vestfasaden anses å være årsak til fuktskadene. I klasseromsfløy er det en del sprekker i overgang betongsokler-lecavegger, og vegger har en del misfarging. Ellers bærer skolen preg av bruksslitasje med malingsflass, misfarging fra ballspill, lek og tagging, skeive/ødelagte murer og gjerder. Kfr analyseskjema for detaljert tilstand. Da bygningen er fra 1971, er mistanken om bruk av materialer med farlige stoffer høy. Ved eventuell igangsetting av tiltak, må berørte deler av bygningen miljøkartlegges for å sikre korrekt behandling av avfall. VVS Tilstanden for det ventilasjonstekniske ved skolen er bra, mens de sanitære forhold er meget dårlig. Generelt over har skolen godt vedlikehold og gode rutiner. Utskiftninger skjer etter behov, bortsett fra det sanitære hvor slitasjen har gått for langt. Det gjelder spesielt for toaletter i aktivitetsfløy og elevgarderobene i tilknytning til gymsalen. De sanitære forhold for lærere og administrasjon er også gammelt og bør skiftes ut om ikke for lenge. Ventilasjonen ved resten av skolen er bra, men det mangler FDV og teknisk informasjon om aggregatene. ELEKTRO Det er ikke dokumentasjon på avganger eller stigeledninger i hovedfordeling. (brudd på FEL). I det store og hele virker det elektrotekniske anlegget godt vedlikeholdt og i brukbar stand, men enkelte deler trenger oppgradering. ANNET Ingen saker. Ulsmåg Skole - Tilstandsrapport - sammendrag.xls

Konklusjon BYGG Toaletter i 1. etasje i aktivitetsfløy og garderober til gymsal bør totalrehabiliteres. Vestfasade av aktivitetsfløy bør dreneres ved toaletter med vanntett spunt, for å hindre vann under gulv på grunn. Langs del av fløy som ikke er utgravd, bør det dreneres med løsmasser. Tak bør tekkes om, samtidig skiftes beslag. Originale vinduer bør skiftes ut og ødelagte murer/gjerder repareres. Ellers er det medtatt en del mindre tiltak. VVS Samme konklusjon som bygg: toaletter i 1. etasje og garderober til gymsal bør rehabiliteres omgående og totalt. Bør ha høy prioritet. Resterede toaletter og kjøkkeninnredning til personal og lærere bør også rehabiliteres, men er ikke akutt. I forbindelse med omfattende rehabilitering av det sanitære bør bunnledninger og utendørs VA sjekkes for slitasje og lekkasjer. Dokumentasjon og FDV på det lufttekniske bør skaffes og gjøres tilgjengelig for drift. ELEKTRO Hovedfordeling og underfordelinger bør oppgraderes. Deler av varmeanlegget (eswa) bør skiftes ut. Belysning bør også vurderes oppgradert til dagens krav. ANNET Ingen saker. Kostnader Fag kr (ikke i bruk) Bygg 5 274 000 - VVS 2 290 000 - Elektro 790 000 - Utendørs 548 000 - Sum eks. mva. 8 902 000-15% uforutsett 1 335 000 - Sum inkl. uforutsett 10 237 000-15% generelle kostn. 1 536 000 - Sum inkl. gen. kostn. 11 773 000-25% mva 2 943 000 - Sum inkl. mva. 14 716 000 - Kommentarer Overført fra analyseskjema Overført fra analyseskjema Overført fra analyseskjema Overført fra analyseskjemaer Marginer Prosjektering, byggesak, etc. Ulsmåg Skole - Tilstandsrapport - sammendrag.xls

Tilstandsanalyse BKB Ulsmåg Skole 3 Tilstandsanalyse med kalkyle På de neste sidene finnes fagvise analyseskjemaer med tiltak og kostnader. Se også kapittel 4 for mer utdypende beskrivelser av enkelte forhold. Informasjon om kostnadsoverslag Kostnader for hvert enkelt tiltak er oppført eksklusive merverdiavgift, men inkluderer rigg og drift i nødvendig omfang. Stillaser og kantsikring er ført i poster der disse naturlig hører til. Det er regnet med noe samkjøring av flere tiltak, slik at rigg og mannskap kan utnyttes best mulig. Man må derfor forvente en noe høyere pris dersom tiltakene ikke utføres samlet, særlig for de små tiltakene. Enkle drifts- og vedlikeholdstiltak kostnadsregnes ikke her, da slike tiltak i stor grad kan utføres av driftspersonalet innenfor vanlig arbeidstid. Enkelte slike tiltak nevnes i rapporten. Forklaring tilstandsgrad (TG) Tilstandsgrad er en angivelse av hvor alvorlig tilstanden på en bygningsdel eller et anlegg er, vurdert på en skala fra 0 til 3, der 0 er best og 3 er dårligst. Direkte fra NS3424: TG 0: TG 1: TG 2: TG 3: ingen symptomer. svake symptomer. middels kraftige symptomer. kraftige symptomer (omfatter også sammenbrudd og total funksjonssvikt). Tilstandsgrad angis i en egen kolonne i analyseskjemaene. Sweco Norge AS Tlf: 55 27 50 00 E-post: post@sweco.no Org.nr: 967 032 271 Storetveitvegen 98 Faks: 55 27 50 01 Internett: www.sweco.no 5072 BERGEN

Tilstandsanalyse BKB Ulsmåg Skole 3.1 Analyseskjema bygning Komplett med tiltak og kostnader. Sweco Norge AS Tlf: 55 27 50 00 E-post: post@sweco.no Org.nr: 967 032 271 Storetveitvegen 98 Faks: 55 27 50 01 Internett: www.sweco.no 5072 BERGEN

TILSTANDSRAPPORT - BYGNING Oppdragsgiver: Bygning: Utført av: NS3451 2009 Bergen Kommunale Bygg Ulsmåg Skole Jorunn Merete Rønnevik Bygningsdel/anlegg Tilstand TG Bilde nr. 2 BYGNING 20 Bygning, generelt 200 Bygning, generelt Ulsmåg Skole er oppført i betong, tre og leca. Hoveddelen av bygningen er klasseromsdelen i vest. Lengst mot nord er aktivitetsromdelen med musikk, skolekjøkken etc, mens en klasseromsfløy følger på mot sør. Lengst i sør er en nyere SFOdel, den er ikke videre behandleg i rapporten da den ikke hører til den permanente bygningsmassen. Gymsal og administrasjonsdel har en etasje og er lokalisert mot øst. Det er påbygd to lærerrom i en kuppel over administrasjonsdelen. Ulsmåg Skole er generelt godt vedlikeholdt med unntak av toaletter og garderober. 200 Bygning, generelt Helse- og miljøskadelige stoffer, generelt: Ulsmåg Skole er oppført i 1971 og sannsynligheten for helse- og miljøskadelige stoffer er høy. Originale isolerruter merket Glaverbel Vitpage Isolant 10-70 inneholder PCB. Tannlege har leid lokaler i bygget og vannlåser kan inneholde kvikksølv. 200 Bygning, generelt Helse- og miljøskadelige stoffer, asbest: Det er hvite eternitt Glasal-plater på fasader, disse inneholder høyst sannsynlig asbest. I klasserom er vegger og himling dekket av hvite, belagte gipsplater. Gipsen har små fibrer i seg, og prøve ble innsendt for analyse av eventuelt asbestinnhold, prøven inneholdt ikke asbest. 18.08.2010 / rev. 1 Tiltak Kostnader eks. mva. kr (ikke i bruk) SUM KOSTNADER 5 822 000 - Kfr tekstdel for mer detaljert beskrivelse av oppbygning og materialer. - - 200 Bygning, generelt Helse- og miljøskadelige stoffer, generelt: I forbindelse med evt rehabilitering, må bygningen - - gjennomgå en fullstendig miljøkartlegging i berørte deler for å kartlegge omfang av pcb, asbest, ftalater, bromerte flammehemmere etc. Ingen videre tiltak utover kommentar over. - - Side 1 av 8

NS3451 2009 Bygningsdel/anlegg Tilstand TG Bilde nr. 200 Bygning, generelt Smuss og tagging: Hvitmalte betongvegger og søyler i leskur under klasseromsfløy har en del smuss fra ballspill og annen aktivitet. Det observeres også stedvis tagging av fasader. Mot vest er enkelte vinduskarmer malt/klattet med rosa maling. 200 Bygning, generelt Trivsel og miljø: Det lukter sterk urin i toalett i trapperom 171 og i toalett 145. I dusj 129 er det sterk, vond lukt, som kan komme av oppfuktede bygningskonstruksjoner eller at dusj/sluk har stått ubrukt over lengre tid. Konferer også sanitærinstallasjoner i VVS-teknisk analyseskjema. Tiltak 2 2.01- Fasader bør generelt rengjøres og tagging 2.02, 2.10 fjernes/overmales. 3 Generelt anbefales å oppgradere toaletter og garderober i 1. etasje i del av bygning fra 1971. Dersom dette ikke er aktuelt innen svært kort tid, må det utføres soppsporemålinger i toalett 129 og rommet må evt avstenges dersom det anses som helseskadelig. Toalett i trapperom 171 må vaskes grundig ned. Kostnad for oppgradering medtatt i punkt 246, her kun kostnad for nedvask. Kostnader eks. mva. kr (ikke i bruk) 40 000-4 000-21 Grunn og fundamenter 210 Grunn og fundamenter, generelt Det observeres ingen synlige skader på grunnmurer. 216 Direkte fundamentering Gulv i 1. etasje er fundamentert på grunn. Det kan være manglende drenering under deler av bygningen, da det observeres saltutslag nederst på vegger i toaletter/rengjøring 140-145 og i garderober til gymsal. Saltutslagene kommer ut like over oppkant for gulvbelegg. Kfr også punkter 217, 236 og 246. 217 Drenering Det observeres ingen synlig drenering langs tilfylt yttervegg mot vest. Spesielt nordre deler av vegg har problemer med saltutslag, både på innside av yttervegg og innvendige vegger, kfr punkter 216, 236 og 246. 1 Ingen tiltak. - - 2 Kfr punkt 217. - - 2 Drenering bør utbedres. Samtidig bør vanntette spunter settes godt ned forbi fundamenter slik at avrenning fra skråning ikke samles opp under bygning/gulv på grunn og gir saltutslag i ytter- og innervegger. 1 100 000 - Side 2 av 8

NS3451 2009 Bygningsdel/anlegg Tilstand TG Bilde nr. 22 Bæresystemer 220 Bæresystemer, generelt Klasseromsfløyen er bygd på solide betongkonstruksjoner i tilfluktsrommet. Over østre del/leskur er dekket tynnere og opplagt på søyler med diameter 30cm. Aktivitetsdelen er også bygd på betong, men av noe mindre dimensjoner. 2. etasjer er bygd i trekonstruksjoner og bærende korridorvegg av leca. Kfr også punkt 261. Administrasjonsdel er bygd i trekonstruksjoner og leca, gymbygg er betong med unntak av fasade mot øst. 222 Søyler Betongsøyler: Søyler i uterom har enkelte mekaniske skader. Anses ikke å være av konstruksjonsmessig betydning. Tiltak Kfr tekstdel for nærmere beskrivelse av bæresystem og muligheter for utvidelse av bygningen. Kostnader eks. mva. kr (ikke i bruk) - - 1 Ingen tiltak utover rengjøring, kfr punkt 200. - - 23 Yttervegger 231 Bærende yttervegger Ingen skader i form av riss og avskallinger observeres på betongvegger. 232 Ikke-bærende yttervegger Yttervegger er generelt i god stand. Kfr punkter 235 Utvendig kledning og overflate. 234 Vinduer, dører, porter Vinduer generelt: Bygningen har en blanding av nyere og originale vinduer. De fleste vinduene er fra 1983 eller nyere. Ellers er det originale vinduer mot vest i klasseromsfløy, mot nord i administrasjonsdel, i gymsal og i trapperom. 234 Vinduer, dører, porter Originale vinduer: Originale vinduer er veldig dårlige med malingsflass utvendig og innvendig, mosevekst og tydelige fuktskader. To vinduer i klasserom 227 er punkterte og det ene har sprekk i et glass. Vinduene inneholder PCB, kfr punkt 200. 234 Vinduer, dører, porter Vinduer gymsal: Ruter i ett vindu i gymsal er knust. 234 Vinduer, dører, porter Tredører: Tredører mot gymsal og tredør til venterom 115 har stor slitasje. 1 Ingen tiltak. - - 1 Ingen tiltak. - - 2 Informasjon. - - 3 2.04-2.05 Originale vinduer bør skiftes ut. Lavt stillas/arbeidsplattform er medtatt for vestfasade. 950 000-2 2.03 Vindu bør skiftes ut. Dagens vindu er en spesialløsning med profilitt glasstaver. Kostnad medtatt for utskifting av ett vindu med foringer og beslag. 16 000-2 2.06 Dører bør pusses og lakkes/males. 16 000 - Side 3 av 8

NS3451 2009 Bygningsdel/anlegg Tilstand TG Bilde nr. 234 Vinduer, dører, porter Treporter mot skoleplass: Treporter mot skoleplass har stedvis råteskader. Ellers har de en del slagskader og enkelte bord er løse. 235 Utvendig kledning og overflate Knust glasfiberplate: En plate av glassfiber er knust på innside av yttervegg i leskur under aktivitetsfløy. Kun estetisk betydning. 236 Innvendig overflate Vegg mot vest i rom 140-145 har en del saltutslag. Saltutslag kan være forårsaket av dårlig drenering, kfr punkt 216, 217 og 246. Tiltak Kostnader eks. mva. kr (ikke i bruk) 3 2.07 Treporter bør skiftes ut. 180 000-2 Glassfiberplate skiftes ut. 2 000-3 2.08 Drenering bør utbedres langs fasade mot vest, kfr punkt 216 og 217. Aktuelle rom anbefales deretter rehabilitert, kostnad medtatt i punkt 246. - - 238 Utstyr og komplettering Sålbenkbeslag mangler stedvis på aktivitetfløys fasade mot vest. Beslag er generelt bulkete. 3 2.09, 2.10 Det bør etableres nye beslag på vinduer mot vest på aktivitetsdel. 21 000-24 Innervegger 241 Bærende innervegger Ingen skader observeres på upusset side av korridorvegger av 20cm leca. Se punkt 242 for skader felles med ikke-bærende innervegger. 242 Ikke-bærende innervegger Riss i lecavegger: Lecavegger mellom klasserom og mot korridor har horisontale riss i pussen i rom mot nord, 2. etasje. Fra rom 209/227 t.o.m. rom 207/230. Det observeres også enkelte loddrette riss. Lecaveggene står på sokler av betong, og rissene har oppstått i overgangen sokkel-leca, trolig pga forskjeller i materialkvaliteter. Skadene har ingen konstruksjonsmessig betydning. 1 Ingen tiltak. - - 2 2.11, 2.12 Riss bør utkrasses, pusses igjen og overmales. 100 000-244 Vinduer, dører, foldevegger Innerdører generelt: Flere innerdører har stor bruksslitasje og avskalling av laminat på kanter. Dører til rom 222 og 223 har hull fra spark/slag og er ødelagte. 3 2.13, 2.14 Medtatt utskifting av 10% enkle innerdører i klasseromsfløy, aktivitetsfløy, administrasjonsdel og gymsal. 50 000-244 Vinduer, dører, foldevegger 244 Vinduer, dører, foldevegger Dører, løse håndtak: En del dører har løse håndtak. Gjelder også ytterdører. Dør til korridor 123: Dør mellom vestibyle 119 og korridor 123 har en knust rute. Dør er ellers i god stand. 2 Dører overses og håndtak strammes. 35 000-3 Rute bør skiftes ut. 3 000 - Side 4 av 8

NS3451 2009 Bygningsdel/anlegg Tilstand TG Bilde nr. 246 Kledning og overflate Bruksslitasje: Det er generelt en del skader i overflater på innvendige vegger i korridorer og klasserom. Det er avskallinger rundt døråpninger, riss i puss og malingsflass. Misfaring fra bruk/tidligere reparasjoner observeres flere steder. For eksempel har vegger i sluser til garderober store merker og en vegg i guttegarderoben har skader fra spark i nedre kant. Vegger i klasserom i klasseromsfløy har også en del malingsflass og misfarging. Kun estetisk betydning. Tiltak 2 2.16, 2.20 Riss og avskallinger repareres. Reparerte felter og vegger med misfarging males. Kostnader eks. mva. kr (ikke i bruk) 280 000-246 Kledning og overflate Saltutslag rom 140-145: Det er mye saltutslag nederst langs vegg i toaletter/rengjøring 140-145 i 1. etasje. Det er fuktig luft og lummert i lokalene, spesielt i rengjøring 144. Fukt kan komme ved fuktvandring fra grunnen eller på grunn av vanntrykk mot tilfylt yttervegg. 246 Kledning og overflate Saltutslag garderober til gymsal: Det observeres saltutslag nederst langs vegg i garderober til gymsal. Det observeres også noe avskalling av puss nederst langs vegg i garderobe 133. Fukt kan komme fra grunnen eller på grunn av fuktvandring gjennom vegg fra dusjer da den vanntette epoksymalingen har flasset av i stor grad. 246 Kledning og overflate Lekkasje, gymsal: Det er spor etter en lekkasje langs vegg i hjørne nordvest på scene i gymsal. Lekkasjen er tettet. 3 2.15 Det anbefales å rehabilitere garderober til gymsal og toaletter/rengjøring 140-145 i 1. etasje. Overflater fjernes inn til bærekonstruksjon, inkl. skjermvegger mellom toaletter. Nye, fuktbestandige overflater etableres i dusjer i form av baderomspanel. Vegger og tak i toaletter og garderobe males. Man må beregne god tid for uttørking av konstruksjoner før nye overflater etableres. Det legges nye belegg på gulver og nye skillevegger etableres. Utskifting av sanitære installasjoner er ikke medtatt i denne kostnad, kfr skjema for VVS. 1 100 000-3 2.17, 2.18 Som over. - - 2 2.19 Innvendig kledning bør skiftes ut. 10 000 - Side 5 av 8

NS3451 2009 Bygningsdel/anlegg Tilstand TG Bilde nr. 25 Dekker 251 Frittbærende dekker Betongdekke ved utgang fra korridor 218 har mye groptæring i overflaten. Armering er synlig på oversiden og det er malingsflass og riss på undersiden. Kfr. også punkt 287. 252 Gulv på grunn Ingen skader observeres på gulv på grunn, disse er i hovedsak dekket med gulvbelegg. Tilstand må vurderes ved evt utskifting av gulvbelegg/gulvoverflate, spesielt i toaletter 140-145 og i garderober til gymsal. Kfr punkt 216. 255 Gulvoverflate Gulvoverflater generelt: Gulvoverflater er generelt i god stand. 255 Gulvoverflate Gulvbelegg, sprekker og hull: Gulvbelegg har en del sprekker i korridor 218 og ved døråpning mellom korridor 218 og 234. Dette gjør gulvvask vanskelig og vann kan trenge nedover i konstruksjonene. Det er også sprekker og hull i gulvbelegget i klasserom 213 og vestibyle 119. 255 Gulvoverflate Epoksy/gummioverflater, gymsal: Det observeres hull i epoksy/gummibelegg i gymsal. 256 Faste himlinger og overflatebehandling Tiltak Kostnader eks. mva. kr (ikke i bruk) 2 2.21 Det anbefales å legge en ny, tynn påstøp på betongdekket. Dekket skrapes og males på undersiden. Dekkets kapasitet må vurderes før ny påstøp legges. Kostnader ved evt forsterking er ikke medtatt. 12 000-1 Ingen umiddelbare tiltak. - - 1 Ingen tiltak. - - 3 Gulvbelegg bør skiftes ut i korridor 218. Medtatt utskifting av belegg i klasserom 213 og vestibyle 119. 160 000-2 Hull bør tettes med tilsvarende masser. 1 000 - Faste himlinger er i god stand. 1 Ingen tiltak. - - 26 Yttertak 261 Primærkonstruksjon Takkonstruksjon er av gitterdragere av tre med høyde ca. 60cm. I gymsal bæres taket av limtredragere. Ingen skader observeres på synlig takkonstruksjon. 262 Taktekning Taktekning er sprø, og det mangler mye skiferstrø. Asfaltlim er oppsprukket og i overganger er tekningen noe løs. Det er overraskende ingen synlige fuktskader innvendig. 1 Ingen tiltak. - - 3 2.22-2.24 Tak må tekkes om snarest. Kantsikring er medtatt. 1 100 000-263 Glasstak, overlys, takluker Overlys i administrasjonsdel er i god stand, glass/plast er tettet med finerplater. Det er enkelte sprekker i hjørner i utforing, kun av estetisk betydning. 1 Sprekker tettes med elastisk fugemasse og overmales. 2 000 - Side 6 av 8