* Hans Petter Ulleberg, Førsteamanuensis/Instituttleder Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU 1
*
Skoleanleggets arkitektur består både av skolebygget og skolegården. Skoleanleggets fysiske utforming rammer inn skolehverdagen og virker inn på hvordan undervisningen og andre aktiviteter kan organiseres, gjennomføres og oppleves. 3
*Aktivitetene i skolen finner sted i bestemte materielle omgivelser: Klasserom, skolegårder, bøker og læremidler (jf. Burke and Grosvenor, 2008). *Det fysiske skolemiljøet virker inn på det sosiale liv og opplevelsene i skolen * Det fysiske skolemiljøet er del i et samspill, der relasjoner mellom mennesker, aktiviteter og omgivelser har betydning for elevens danning, sosialisering og læring på skolen. * 4
Med bakgrunn i et begrep fra sosiologen Dag Østerberg (1993) er det mulig å betegne skoleanlegget som en sosiomateriell omgivelse: Den fysiske omverden kan være med på å strukturere hvordan vi kan oppføre oss, anvende eller bruke ting på riktig måte Arkitekturen og de fysiske omgivelser virker inn på det sosiale liv og vår væremåte og våre relasjoner. * 5
Tilhørighet, identitet, trivsel: et bra sted å være barn og elev på Muligheter for lek og aktiviteter, grad av barnevennlighet Arbeidsmiljø, tilrettelegging, imøtekomme ulike behov Fremme inkludering og sosialt samspill * 6
*Skolebyggenes arkitektoniske uttrykk endres i takt med samfunnets, kunnskapens og vitenskapens utvikling. *Skolens oppgave og innhold endrer seg historisk sett over tid, og det spiller inn når skolebygg planlegges og bygges. *Speiler skoleanleggene de pedagogiske ideer og oppfatninger av god pedagogisk praksis som preger tiden byggene ble skapt i? (Figenbaum og Nielsen, 2005; Ulleberg, 2009; Ulleberg, 2006). *Er skolebygg og skolegårder kulturelle produkter og symbolske uttrykk for (historisk gitte) pedagogiske relasjoner i opplæringen (Fuglestad 1992)? * 7
*Skolebygget som historisk kilde som forteller noe om skolen som organisasjon, om verdisyn, prioriteringer og skolens plass i samfunnet og kulturen. * 8
Skåterudmoen skole ble bygd i 1878. "Et hus med fire vegge, 10 alen på hver kant". Huset ble benyttet som skole inntil 1933. 9
En typisk skolestue på landet 10
Vollan skole på Oppdal fra 1909. 11
Ila skole, Oslo 12
Bispehaugen skole i Trondheim. Bispehaugen ble grunnlagt i 1898 og først oppført som fire paviljonger i tre. Dens monumentale murbygning ble reist i 1918-1921 og er fremdeles i bruk. Bildet er fra 2010. 13
* Myndighetene ønsket tidlig at skolen skulle være signalbygg i det norske samfunnet * De første skolebygg la stor vekt på formidling gjennom sin fysiske utforming * Skoler, små som store, fikk en utforming som fremmet kateterundervisning ut fra modellen en lærer en klasse. * Til skolens arbeidsform var klasserommets fire vegger betydningsfulle som ramme og grense mot omgivelsene. * 14
*Nye arbeidsformer utover 1930 tallet: erfaringslæring, prosjektarbeid og medbestemmelse/demokrati. *De tidligere romlige løsningene blir ikke like formålstjenlige lenger. Nå trengte skolene *Grupperom *Bibliotek *Spesialrom *Mediatek * og det ble bygd åpne skoler *Elevaktivitet: Endringer i skolebygg og i 17 pedagogikk
Ideen om åpne skolelandskap får gjennomslag i norsk skolebyggeri på 1970-tallet, men ideen var inspirert av datiden internasjonale trender. Bildet er fra Quail Hallow Elementary School i USA, bygget i 1970. 18
På 1960- og 1970-tallet bygget man åpne skoler Fysisk læringsmiljø skulle fremme: *Aktivitetspedagogikk *Nye elev- og lærerroller og -relasjoner *Tverrfaglighet og samarbeid *Muligheter til variasjon i arbeidsmåter og differensiering *Utforskende og eksperimentell læring lære ved å gjøre *Arbeid i aldersblandede grupper på tvers av klasser og trinn *Samarbeid mellom elever og personalet Vi har fortsatt i dag mange av disse pedagogiske motivene med oss *Åpen skole - noen pedagogiske argumenter 19
*Vi ser i tillegg i dag begrunnelser for utforming knyttet til * behov for variert, tilpasset opplæring * behov for frihet og fleksibilitet i organiseringen av læring og læringsareal *Effektiv arealutnyttelse *God arkitektur som skaper trivsel, identitet og tilhørighet (lys, luft, farger, romfølelse, materialbruk) *Innovativ materialbruk og nyskapende arkitektur i skoler Argument ved bygging av dagens åpne/fleksible skoler: 20
Byåsen barneskole, Trondheim 2006 21
Stokksund oppvekstsenter, 2012 22
Søreide skole i Bergen åpnet i 2014. Skolen har energiklasse Passivhus og er bygget i tre, bortsett fra underetasjen som er i miljøbetong. Skolen har integrert flerbrukshall og har en rolle som lokalsenter og nærmiljøanlegg. 23 Læringsarealene i Søreide skole er fleksibelt utformet for å møte kravet om varierte undervisningsformer.
24
*Mye av dagens skolebyggeri bærer i stor grad preg av skoleanlegg med fleksible, åpne og ikke minst transparente løsninger med blant annet utstakt bruk av glassvegger i undervisningsrommene (Lefdal, 2013). *Bruk av glassvegger ute- og innendørs vil i stor grad gjøre lokalene lyse og luftige, og synligjør aktivitetene i læringsmiljøet og bidrar til kommunikasjon og oversikt. * 25
*Lærere ikke alltid er helt komfortable med denne synlighet (Lefdal, 2013). *Meland (2015): det gjennomsiktige muliggjør kontroll og disiplin av lærere og elev, og legger til rette for at alle kan se alt. *Lærere opplever at transparensen setter dem i fokus, noe som kan være slitsomt over tid. * Lefdal (2013:17): Det transparente fysiske miljøet blir mindre privat, og både elever og lærere kan oppleve all synligheten som negativt. *På den annen side kan negativ atferd som «( ) mobbing og hærverk mer effektivt forhindres når alle er mer synlige for hverandre» (Ibid.). * 26
*Skolens formål 1.1 har mange forventinger. Er de med når det reflekteres det rundt hva et mangfoldig fysisk læringsmiljø er eller skal være? *Hvilken pedagogisk praksis fremmes ved hjelp av de fysiske omgivelser i skolen? Hva prioriteres? *Hvilke opplevelser og erfaringer for elevene tilrettelegges det for? *Læring Dannelse - Lek Aktivitet *Kunnskap Erfaring Opplevelse - variasjon *Tilhørighet samhold - Trygghet og sikkerhet (på flere nivå) *Vårt syn på læring, undervisning og relasjoner spiller inn 28
*
* Burke, Catherine and Grosvenor, Ian (2008): School. Reaction Book. London * Figenbaum, Peder og Nielsen, Marianne L. (2005): Skole: med kunnskap skal landet bygges. I: Grønvold, Ulf (Red.): Hundre års nasjonsbygging. Arkitektur og samfunn 1905-2005. Pax forlag AS. Oslo * Fuglestad, Otto Laurits (1992): Samspel og motspel i klasserommet. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo. Høgskolesenteret i Rogaland. Skrifter nr. 4/1992. Stavanger * Gulløv, Eva og Højlund, Susanne (2003): Feltarbeide blant børn. Gyldendal. København. * Lefdal, Else Margrethe (2013): Innsikt, utsikt og oversikt. Transparens og glassvegger i nye skoleanlegg. FORMakademisk, Vol 6(1), pp. 1-22. Høgskolen i Oslo og Akershus * Markus, Thomas A. (1993): Buildings and Power. Freedom and control in the origin of modern building types. Routledge. London * Meland, Aud Torill (2015): Læreres erfaringer med transparent arkitektur. Norsk Pedagogisk tidsskrift 5/2015 pp. 375-386. Universitetsforlaget. Oslo * Ulleberg, Hans Petter (2016): Skolens arkitektur. I: Volckmar, N. (red): Utdanningshistorie. Grunnskolen som samfunnsintegrerende institusjon. Gyldendal Akademisk. s. 207-240 * Ulleberg, Hans Petter (2009): Skolegården - et diskursivt rom. I: Verden satt ut av spill. Postmoderne pedagogiske perspektiver. Tapir Akademisk Forlag * Ulleberg, Hans Petter (2006): Et vidløftig sted. Doktoravhandling i pedagogikk, NTNU. * Østerberg, Dag (1993): Fortolkende sosiologi I. Universitetsforlaget AS. Oslo * 30