Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.



Like dokumenter
De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

LCP fra legens ståsted

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim

Uhelbredelig. Og likevel.

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

algoritmer Harriet Haukeland

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Når livet går mot slutten

Lindrende behandling

Liverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Akutte tilstander i palliasjon

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Lindrende behandling ved livets slutt

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier Kristiansund

Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Bakgrunn Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Når er en pasient døende?

Behandling når livet nærmer seg slutten

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Åshild Fossmark, kreftspl. Palliativt team, kreftavd. UNN Tromsø 20.mars 2014

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Borte bra, men hjemme best?


2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie

4. seksjon Symptomlindrende behandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

Symptomer de siste dager og timer

Lindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Kvalme, obstipasjon og ileusproblematikk. Symptomer de siste dager og timer hvor lenge skal vi behandle?

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase

Behandling og pleie ved livets slutt

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

SYMPTOMLINDRING I PALLIASJON. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege/ Onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim

ØNH-kreft og palliasjon. Karoline Skedsmo Fagutviklingssykepleier, ØNH, Rikshospitalet. 19. Oktober 2013

Behandling i terminalfasen


Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

HÅNDBOK. I lindrende metoder -Medikamentanbefalinger for leger i sykehjem og hjemmetjeneste- Hol kommune

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Kurs i Lindrende Behandling

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

HÅNDBOK. I lindrende metoder -Medikamentanbefalinger for leger i sykehjem og hjemmetjeneste- Hol kommune

Behandling i terminalfasen

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Aart Huurnink Sandefjord

Å dø er en del av livet

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

Transkript:

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no

Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon. Start med 2,0-2,5 mg* sc inntil x 1/ 30min 2. Vurder effekten etter 30 min. Ved manglende effekt vurder å doble dosen *For gamle og skrøpelige pas: Start med 1 mg og vurder effekten etter 30 min. info fra KLB, juni-2012: http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/klb/documents/medikamentskrin/uro_angst.pdf

Midazolam info fra KLB, juni-2012 Midazolam, Dormicum: benzodiazepin til injeksjon (terminal uro/angst er ikke godkjent indikasjonsområde) Effekt: sederende (tre ganger så potent som diazepam), antiepileptisk (to ganger så potent som diazepam), angstdempende Bivirkninger: se Felleskatalogen Biotilgjengelighet: im: >90%, sc: mangler data, po: 35-44% Virkning etter: sc: 5-10 min, iv: 2-3 min info fra KLB, juni-2012: http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/klb/documents/medikamentskrin/uro_angst.pdf

Midazolam (info: legemiddelhåndbok) Rp. B Δ Informasjon om refusjon på blå resept: N05CD08 N05CD08_1, Midazolam - æske Refusjonsberettiget bruk: Palliativ behandling i livets sluttfase. Refusjonskode: ICPC Beskrivelse Vilkår# -90 Palliativ behandling i livets sluttfase - 136 Refusjonskode: ICD Beskrivelse Vilkår# -90 Palliativ behandling i livets sluttfase 136 Vilkår: 136 Refusjon ytes selv om legemidlet skal brukes i mindre enn tre måneder. Styrke: 1 mg/ml og 5 mg/ml.

Surkling i øvre luftveier Glykopyrrolat ordineres som behovsmedikasjon. Gi 0,4 mg sc som startbolus. Effekt kan ikke forventes før etter 2 timer. Ved manglende effekt: Ikke bruk medikamentet videre. Ved effekt: Gi 0,2 mg sc 4 timer etter startbolus. Fortsett med 0,2 mg sc x 4 (dvs. hver 6. time). Revurder etter 2 døgn. info fra KLB, juni-2012: http://www.helsebergen.no/omoss/avdelinger/klb/documents/medikamentskrin/surkling_i_luftveier.pdf

Surkling i øvre luftveier For pasienter som puster anstrengt eller hurtig og som ikke bruker morfinpreparater fra før av, kan det være aktuelt å forskrive en kombinasjon av morfin 2,5-5 mg sc og glycopyrrolat sc som angitt over. Pasienten selv er vanligvis ikke plaget av sin surkling. Vurder sideleie. Gi informasjon/forklaring til de pårørende. Er væskebehandling seponert? Suging frarådes! info fra KLB, juni-2012: http://www.helsebergen.no/omoss/avdelinger/klb/documents/medikamentskrin/surkling_i_luftveier.pdf

Glykopyrron (Robinul) info fra KLB, juni-2012 Glykopyrrolate, Robinul, antikolinergikum (muskarineffekt) (surkling i luftveier ikke godkjent indikasjonsområde) Effekt: tørker ut slimhinnene Relevante bivirkninger: tørr og varm hud, ev. temperaturstigning, urinretensjon. Se Felleskatalogen. Biotilgjengelighet: <5 % ved po tilførsel Virkning inntrer: sc: etter 30-40 min, iv: etter 1min Tid til maksimal plasmakonsentrasjon: iv: umiddelbart, po og sc: data mangler Plasma T1/2: 1,7 timer Virkningstid: 7 timer Maks.dose: 1,8 mg/døgn info fra KLB, juni-2012: http://www.helsebergen.no/omoss/avdelinger/klb/documents/medikamentskrin/surkling_i_luftveier.pdf

Glykopyrron (Robinul) (info: legemiddelhåndbok) A03AB02_1, Glykopyrron Refusjonsberettiget bruk: Palliativ behandling i livets sluttfase. Refusjonskode: ICPC Beskrivelse Vilkår# -90 Palliativ behandling i livets sluttfase - 136 Refusjonskode: ICD Beskrivelse Vilkår# -90 Palliativ behandling i livets sluttfase 136 Vilkår: 136 Refusjon ytes selv om legemidlet skal brukes i mindre enn tre måneder. styrke 0,2 mg/ml 1 ml amp.

Når en ikke kommer i mål info fra KLB, juni-2012 Hvis symptomkontroll ikke oppnås, ta kontakt med ditt lokale eller regionale palliative team, eller Sunniva senter for lindrende behandling i Bergen: Uteteam (man-fre 08.00-15.30): 55 97 94 00 Sengepost (man-fre 15.30-08.00, hele lørdag og søndag): 55 97 94 20

Kvalme/oppkast Gi Haldol 0,5-1 mg x 2* sc i fast dosering og inntil x 2 ved behov *Til gamle og skrøpelige pasienter: Haldol 0,5 mg x 2 sc Hvis symptomkontroll ikke oppnås, vurder: Cyclizin (Valoid) 50 mg x 3 sc (25 mg x 3 sc til gamle). Valoid er ikke registrert, men fås på Sjukehusapoteket i Bergen. info fra KLB, juni-2012: http://www.helsebergen.no/omoss/avdelinger/klb/documents/medikamentskrin/kvalme.pdf

Haloperidol (Haldol) info fra KLB, juni-2012 Haloperidol, Haldol lavdoseneuroleptikum Effekt: antiemetisk, antipsykotisk Bivirkninger: ekstrapyramidale. Se Felleskatalogen. Biotilgjengelighet: po: 60-70% Virkning etter: sc: 10-15 min, po: > 1t Tid til maksimal plasmakonsentrasjon:po: 30-40 min, sc: 10-20 min Plasma T1/2: 13-35 t Virkningstid: opp til 24 t, noen ganger lenger info fra KLB, juni-2012: http://www.helsebergen.no/omoss/avdelinger/klb/documents/medikamentskrin/kvalme.pdf

Haloperidol (Haldol) (info: legemiddelhåndbok) N05AD01_2, Haloperidol - æske Refusjonsberettiget bruk: Psykotiske lidelser. Psykomotorisk uro, spesielt maniske, aggressive og forvirrede pasienter. Atferdsforstyrrelser hos demente. Palliativ behandling i livets sluttfase. Refusjonskode: ICPC Beskrivelse Vilkår# -90 Palliativ behandling i livets sluttfase - 136 Refusjonskode: ICD Beskrivelse Vilkår# -90 Palliativ behandling i livets sluttfase 136 Vilkår: 136 Refusjon ytes selv om legemidlet skal brukes i mindre enn tre måneder. styrke 5 mg/ml 1 ml amp.

Smerter

Dyspnoe

Liverpool Care Pathway: en tiltaksplan for palliasjon til døende Et redskap for å forbedre omsorg til døende pasienter og pårørende systematisk kartlegging god dokumentasjon jobbe aktivt og tverrfaglig basert på gode prosedyrer målbare resultater

Uklarhet og utrygghet rundt bruk av medikamentene

Metode og resultater Faste medikamenter og eventuell medikasjon gitt siste levedøgn for symptomlindring ble undersøkt hos pasienter hvor LCP ble brukt. I periode 2010-2011 var det 52 dødsfall på sykehjemmet og 123 dødsfall på Lindrende Enhet. LCP ble brukt hos 56 % av pasientene som døde på sykehjemmet og hos 86 % av pasientene som døde på Lindrende Enhet. Subkutan pumpe ble brukt hos 42 % av pasientene som døde på sykehjemmet og hos 81 % av pasientene som døde på Lindrende Enhet.

Morfin (mg)

LCP Audit 2010-2011: Boganes sykehjem (N=27) totalmengde Morfin gitt siste levedøgn (gj. snitt 22,5 mg (0-77,5mg), av det gjennomsnitt 15 mg i døgnet som evt. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 måloppnåelse i % observasjoner hver 4. time smerter dyspnoe uro surkling kvalme 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 subk.pumpe evt. Morfin

Mål: Pasienten opplever lindring av pustebesvær Dette innebærer at: Pasienten slipper å være alene. Årsak til pustebesvær er kjent. Medikamentell behandling vurderes. Skifte av leie vurderes. Symptomene: pustebesvær og surkling

Mulige utfordringer ved pustebesvær og surkling Pustebesvær skaper angst og uro hos pas og pårørende Redd for å kveles Surkling oppleves som ubehagelig for pårørende og personalet Ingen plan for behandling av pustebesvær Ingen plan for behandling av angst og uro Ingen plan for behandling av surkling Mangler erfaring i praktisk symptomlindring Redd for respirasjonsdepresjon ved bruk av Morfin

Hvordan når målet: Pasienten opplever lindring av pustebesvær Lag en behandlingsplan for pustebesvær Fast medikasjon- oftest Morfin, evt. Midazolam Evt- medikasjon oftest Morfin, evt. Midazolam Lag en behandlingsplan for surkling Start tidlig nok (Robinul, Skopolamin) En kommer ikke alltid i mål. Lag en plan for behandling av angst/uro og delir Tilstedeværelse av pårørende og/eller personalet Medikamenter: Haldol, Midazolam, smertestillende Avtal når evt. medikasjon kan gjentas? Avtal hvem en kan kontakte når en ikke kommer i mål, Hva med kveld/natt og helg?

LCP Audit 2010-2011: Gjennomsnittdose (mg) gitt (subkutant) siste døgnet

LCP Audit 2010-2011: 35 30 25 20 15 10 5 Boganes sykehjem (N=27) totalmengde Midazolam gitt siste levedøgn (gj. snitt 5,4 ( 0-31 mg) av det gjennomsnitt 2,2 mg (0-21 mg) i døgnet som evt. 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 midazolam fast evt. midazolam

LCP Audit 2010-2011: 1,4 1,2 Boganes sykehjem (N=27) totalmengde Robinul og Skopolamin gitt siste døgnet som evt. medikasjon 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 Robinul Skopolamin

Jonas 80 år Raskt progredierende ca.pulm. Pas er døende, står på LCP Kona og 2 voksne barn tilstede. Pas surkler. Spl. har gitt Robinul 1x med lite effekt Pårørende føler at pas virker anspent og plaget. Hva skal en gjøre?

Surkling En oppnår best effekt når en starter relativt tidlig med antikolinergika (Robinul, Skopolamin, Buscopan). Ved manglende effekt av antikolinergika: ikke bruk det videre. En ser på andre symptomer for å bedømme om pas er plaget: kvelningsfornemmelse, angst/panikk, uro eller tungpusthet. Disse behandles medikamentelt med Midazolam og Morfin i tilstrekkelige doser. Ved kvelningsfornemmelse, angst/panikk: Midazolam 2,5 mg sc. Ta kontakt med annet kvalifisert personell, uansett tid på døgnet, når en ikke kommer i mål.

God symptomlindring må kunne gis døgnet rundt der pasienten er og forutsetter at kompetent personell er tilgjengelig

Utfordring: Hvem kan en kontakte når en ikke kommer i mål? Mye, men ikke alt kan ordnes mellom kl. 08-15.30 på hverdager

Refleksiv læring Analyse av viktige hendelser trafikklysene Hva gikk bra? Hva kunne blitt gjort bedre? Hva gikk ikke (så ) bra? Hva gjør det med oss?

Takk for oppmerksomheten