Læreplanene for Kunnskapsløftet

Like dokumenter
Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Matematikk i lys av Kunnskapsløftet

Den gode matematikkundervisning

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

Den gode matematikkundervisning

Nye læreplaner, nye utfordringer! Gi meg et tresifret. Oversikt. Intensjoner med den nye læreplanen. Hva er ulikt fra L97? 4.

Velkommen til presentasjon av Multi!

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

LK06. Hvordan lykkes med Kunnskapsløftet? Intensjonene med den nye læreplanen. Oversikt

Nye læreplaner, nye utfordringer!

Ny Læreplan, hva sier den?

En presisering av kompetansemålene

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:

Hva er matematisk kompetanse?

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

MATEMATIKK. September

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Mona Røsseland

Hva er matematisk kompetanse?

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Hvordan lykkes med matematikkundervisningen?

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Matematisk juleverksted

Hva er matematisk kompetanse?

Uke Tema: Kunnskapsløftet

plassere negative hele tall på tallinje

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Begynneropplæring i matematikk Geometri og måling

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

Foreldrene betyr all verden

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Lokal læreplan Sokndal skole:

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Årsplan i Matematikk 7. trinn

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

Årsplan i matematikk 2. klasse

Matematikk i 1. klasse

Årsplan i matematikk 2. klasse

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

Kompetansemål etter 2. trinn

Årsplan Matematikk 3.trinn

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hva er matematisk kompetanse?

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2019/2020. Høst 2019

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4

Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende Vurdering

Årsplan i matematikk for 2. trinn

ÅRSPLAN I MATTE 3. og 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Foreldrene betyr all verden

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Årsplan i matematikk for 8. trinn

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 1. trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2

Halvårsplan våren Læreverk: Multi. informasjon

1.03. Praktisk bruk - kjøp og salg K

Ny GIV 12. april 2012

Matematikk årstrinn Smøla kommune

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Transkript:

Læreplanene for Kunnskapsløftet Hvordan få samsvar mellom intensjon og praksis? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter; MULTI 12-Mar-06 Intensjoner med ny læreplan Større handlingsrom for lærerne: Organisering, metoder, arbeidsmåter overlates til lærestedene Mindre detaljerte planer, mer vekt på sentrale sider: veien fra plan til klasserom er blitt lengre! Styrke grunnleggende ferdigheter: Skal integreres i alle fag, på det enkelte fags premisser 12-Mar-06 2 Retningslinjer for undervisningen 1. Arbeide både praktisk og teoretisk 2. Veksle mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening 3. Gi tilpasset opplæring - Uttrykke seg på varierte måter 4. Styrke matematisk kommunikasjon og den matematiske samtalen Begrepslære, argumentasjon, refleksjon Fra grøftekant til grøftekant? Det har vært et stort press på lærerne for å gjøre matematikkundervisningen mer spennende og variert. Dette har vært viktig og nødvendig, men kan det ha ført til at det faglige fokuset er blitt redusert? Utfordringen den nye læreplanen gir, er å legge om undervisningen fra å hoppe fra den ene grøften til den andre, til det å balansere disse to aspektene. 12-Mar-06 3 12-Mar-06 4 1

Veksle mellom aktiviteter og ferdighetstrening Vi kan ha uteskole på onsdag og der kan vi lære dem om måling og andre viktige matematiske emner. På torsdag må vi ha ferdighetstrening, så da skal elevene A) arbeide med subtraksjon av tosifra tall med veksling av tier. Vi har gjort klar to kopier der de skal få trene mye på dette. B) arbeide med IOP/arbeidsplan og læreboka. 12-Mar-06 5 Er det noen grunn til bekymring? Resultater fra TIMSS: Aktiviteter gir dårligere læringsutbytte Begge dagene kan være bortkastet Den ene støtter ikke den andre Dessuten kan selve aktivitetene har variabel kvalitet Konklusjon: Det faglige fokuset blir svakt, utydelig 12-Mar-06 6 Hvilke utfordringer gir dette lærerne? tolke og presisere kompetansemålene holde faglig fokus og riktig progresjon skape den gode matematiske samtalen finne gode aktiviteter utenfor boka bidra som brobygger ved å holde faglig fokus mellom ulike aktiviteter og ferdighetstrening tilpasse undervisningen - og ha tid til alt dette! I dette ligger også at en ønsker å stimulere til matematisk tenking og kreativitet, og vise at matematikk er et levende emne som oppstår gjennom menneskelig aktivitet. Arbeide både praktisk og teoretisk 12-Mar-06 7 12-Mar-06 8 2

Sosial konstruktivisme Barn konstruerer sine matematiske begrep ut fra egne erfaringer Den som lærer er aktiv, og ikke en passiv mottaker Tilpasset og rikt læringsmiljø er viktig Samhandling med andre vesentlig i læringsprosessen Hvordan greier vi å gjennomføre dette? Undervisningen bør henge mer sammen med barnas hverdag. Flere åpne oppgaver Bort fra rituelle handlinger med bare pugging av algoritmer, og satse mer på innsikt og forståelse. Vektlegge mer sammenhenger og strukturer 12-Mar-06 9 12-Mar-06 10 - utnytte sammenhenger, som f.eks geometrisk mønster og gangetabell Gange partall med partall. Svaret blir partall eller oddetall? Gange partall med oddetall. Gange oddetall med partall. Gange oddetall med oddetall. - eksperimentere med, gjenkjenne, beskrive og videreføre strukturer i enkle tallmønstre Fortsett tallrekkene: 5, 55, 105. 328, 335, 342 1, 4 12-Mar-06 11 12-Mar-06 12 3

- bruke, med og uten digitale hjelpemidler, tall og variabler i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning Hiros syke mor Hiro har 18 ti-yen mynter, mens lillebroren har 22 fem-yenmynter. De går til tempelet hver dag, helt til en av de går tom for mynter. Hiro har selvsagt mest penger, men en dag de er på vei hjem fra tempelet har dette forandret seg. Fra hvilken dag har lillebroren mest penger? Vis hvordan du kom frem til svaret. 12-Mar-06 13 Hvordan nå kompetansemålene? - gjenkjenne og beskrive trekk ved sirkler, mangekanter, kuler, sylindere og enkle polyedre (etter 4.trinn) - analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper (etter 7.trinn) - analysere, også digitalt, egenskaper ved toog tredimensjonale figurer og anvende disse i forbindelse med konstruksjoner og beregninger (etter 10.trinn) 12-Mar-06 14 Veksle mellom aktiviteter og ferdighetstrening Aktivitetene legg grunn for det teoretiske arbeidet 12-Mar-06 15 12-Mar-06 16 4

Aktiviteter kan være mye forskjellig - analysere egenskaper med todimensjonale figurer Kast tre terninger. Øynene bestemmer sidene på trekanten. Gjør det mange ganger. Tegn trekantene. Tips: begynn med den lengste siden Kunne du lage trekanter med alle mulige kast? Kan du lage en konklusjon? En regel? 12-Mar-06 17 12-Mar-06 18 Lag trekanter. K1 + K2 > L1 Hvor mange likesidete trekanter kan dere lage? Hvor mange likebeina? Kan dere lage rettvinklete trekanter? Pythagoreisk trippel? Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Hvor mange mulige trekanter kan vi lage? Hva er sannsynligheten for å få - en likesidet? - en likebeinet? - en rettvinklet? 12-Mar-06 19 5