Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 25.09.08 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Nils Røttingen 2008/1405 HØGSKOLEN I TELEMARK OG INSTITUSJONELT NETTVERKSSAMARBEID 1. Saken i korte trekk Med henvisning til tidligere drøftinger i styremøter og i styreseminar gis det i denne saken en oversikt over institusjonelle nettverk innen høyere utdanning i Norge. Det gis også en vurdering av hvordan Høgskolen i Telemark (HiT) bør posisjonere seg i denne sammenheng. Et tidligere notat om dette temaet har vært drøftet i høgskolens ledergruppe, og synspunkt på dette notatet har vært innhentet fra høgskolens driftsenheter. Det tas sikte på at styret skal behandle saken i to møter. 2. Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av drøftingsmøte med organisasjonene 22.09.08, tilrår jeg at styret gjør slikt vedtak: Styret tar saken til foreløpig orientering, og vil ta endelig stilling til den i møtet 16.10.08. 3. Bakgrunn Det etableres i økende grad frivillig, institusjonelt nettverkssamarbeid innen høyere utdanning nasjonalt og internasjonalt. Hovedhensikten med nettverksetablering er å skape merverdi for deltakende institusjoner, som gjennom slikt formalisert samarbeid lettere kan få virkeliggjort sine visjoner, realisert sine mål og oppfylt sitt samfunnsoppdrag. Også i Norge er det etablert, eller er under etablering, ulike former for institusjonelle nettverk innen høyere utdanning. I denne saken gis det en oversikt over relevante nettverk. Det gis også en vurdering av hvilket standpunkt HiT bør innta til denne typen nettverkssamarbeid. Styret har selv bedt om å få seg forelagt en slik sak som en oppfølging av tidligere drøftinger, jf. behandlingen i styremøtet 20.12.07 av S-sak 139/07 ( Arbeidet med utviklingsliner for Høgskolen i Telemark dei næraste åra ) og styreseminaret 16.04.08. Saken bygger på den forutsetning at styrets langsiktige hovedmål om at HiT skal søke å bli universitet innen 2013, enten alene eller sammen med andre, jf. delavsnitt 1.3 i Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2005-2009, foreløpig står fast, og først vil bli vurdert endret når ny strategisk plan skal utformes for perioden 2010-2014. Dette strategiarbeidet vil pågå i 2009. En sak om organisering og gjennomføring av arbeidet vil bli fremmet for styret i møtet 16.10.08. Arbeidet med universitetsetablering blir derfor nærmere omtalt i det følgende bare så langt nettverkssamarbeid er relevant i en slik sammenheng.
2 Nevnes her bør det likevel at kravene til universitetsakkreditering synes å bli økt snarere enn redusert som følge av den politiske behandlingen av Stjernø-utvalgets utredning, jf. statsråd Tora Aaslands uttalelser i media på forsommeren. Dette betyr, slik jeg ser det, at dersom HiT skal søke å bli universitet alene, må tidligere presenterte behov for ekstern finansiering, dvs. inntil ca. 20 mill. kroner som årlige merinntekter for høgskolen, oppfylles, med mindre nye analyser skulle tilsi at prognostiserte kostnader kan nedjusteres. Samtidig må HiT selv oppfylle målet om årlige avsetninger til universitetssatsingen gjennom intern omdisponering av økonomiske ressurser fra og med 2007. Slik omdisponering skal, i henhold til foreliggende analyser, til sammen oppsummere seg til ca. 20 mill. kroner i løpet av 2011. Jeg viser her til det såkalte universitetsdokumentet På vei mot universitet, oktober 2006. Så langt har styret avsatt 8,2 mill. kroner til dette formålet samlet for budsjettårene 2007 og 2008, jf. S-sak 137/07. I tillegg har styret bevilget 1,5 mill. kroner som oppfølging av ekstratildelingen gjennom revidert nasjonalbudsjett i 2008, jf. S-sak 51/08. For at HiT skal kunne klare å realisere de interne økonomiske målene uten å svekke eksisterende aktiviteter kvalitetsmessig og også skape unødig slitasje i fagmiljøene, mener jeg at høgskolens eget økonomiske handlingsrom bør bedres. Det kan oppnås gjennom økt utdannings- og forskningsproduksjon, som kanskje ikke er svært realistisk, økte oppdragsinntekter, som omtales i S-sak 74/08 i dette møtet, og oppfølging av den pågående evalueringen av HiTs studieportefølje, som eventuelt vil kunne frigi økonomiske ressurser i høgskolen og som det tas sikte på å behandle i styremøtet 18.12.08. En alternativ strategi for universitetsetablering i Telemark som involverer samarbeid med andre institusjoner, vil måtte bety fusjon mellom HiT og disse. Verdt å merke seg i den sammenheng er at det bærende prinsippet som synes å avtegne seg politisk når det gjelder framtidig institusjonsstruktur i UH-sektoren i Norge, er frivillighet, jf. igjen statsråd Tora Aaslands og andre politikeres uttalelser om Stjernø-utvalgets utredning. De aktuelle institusjoner for en eventuell fusjon med HiT vil mest sannsynlig være Universitetet i Agder, som etter det jeg forstår ikke ønsker å fusjonere med andre nå, og høgskolene i Buskerud og Vestfold, som er involvert i den såkalte Oslofjordalliansen og der fusjon ikke står på den umiddelbare dagsorden for tiden, jf. nærmere omtale nedenfor. Dette gir HiT en tenkepause når det gjelder spørsmålet om fusjon. Som alt nevnt, mener jeg styret må ta stilling til de ulike strategiene for universitetssatsing i forbindelse med det samlede strategiarbeidet i 2009. Da vil vi vite hvilke rammebetingelser som skal gjelde framover for UH-sektoren, jf. Stortingets planlagte behandling av regjeringens oppfølging av Stjernø-utvalgets utredning i vårsesjonen 2009, og vi vil se i hvilken grad HiT selv lykkes bedre med å hente inn eksterne midler til Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet i Telemark AS, jf. opptrappingen av innsatsen her bl.a. gjennom tilsetting i nyopprettet prosjektdirektørstilling i samarbeid med Telemark fylkeskommune. Temaet som omtales i denne saken, har vært drøftet i høgskolens ledergruppe med grunnlag i et foreløpig notat som munnet ut i en tilråding om deltakelse i Oslofordalliansen, jf. nedenfor. Høgskolens driftsenheter har også blitt oppfordret til å sende inn eventuelle høringsuttalelser
3 om innholdet i notatet, som har vært gjort tilgjengelig på høgskolens intranett. Det foreligger høringsuttalelser fra Avdeling for allmennvitenskapelige fag (AF), Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Avdeling for helse- og sosialfag (HS) og Avdeling for teknologiske fag (TF). Høringsuttalelsene, som gjengis nedenfor (delavsnitt 5.4), følger saken som utrykte vedlegg. 4. Relevante nettverksetableringer i Norge Følgende nettverksetableringer blir kort presentert i dette avsnittet: Oslofjordalliansen, Nordnorsk nettverk, Midt-Norsk Nettverk, Vestnorsk nettverk, Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest), Universitetsalliansen Oslo, og Universitetsalliansen Indre Skandinavia (UNISKA). Presentasjonen bygger på innlegg som ble holdt under Universitets- og høgskolerådets representantskapsmøte i Harstad 28.05.08 og på dokumentasjon som finnes på Internett. Et mulig framtidig nettverkssamarbeid mellom Universitetet i Agder, Universitet i Stavanger, Høgskolen i Telemark og Aalborg Universitet i Danmark omtales også. Oslofjordalliansen Dette nettverket ble etablert gjennom undertegning av en intensjonsavtale 21.12.07 og utgjør et strategisk utdanningssamarbeid mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås og høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold. Nettverket har sin bakgrunn i den skjerpede konkurransesituasjonen som utvikler seg mellom høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner rundt Oslofjorden og de generelt økte krav som stilles til kompetansetilbydere for tiden. Arbeidsgrupper har innen 01.05.08 utredet spørsmål om samarbeid innen fagområdene teknologi, IKT, realfag og biologi, økonomi- og ledelsesfag, lærerutdanning og pedagogiske fag, helsefag og fremmedspråk. De fire rektorene ble 02.05.08 enige om å anbefale overfor sine styrer å utrede muligheten for en felles ingeniør-/sivilingeniørutdannelse, og styrene har gått inn for å etablere et pilotprosjekt på dette fagområdet ( Oslofjorden School of Engineering ), der det i 2007 ved de aktuelle institusjonene var til sammen 1 500 studenter innen ingeniørfag (1 040 på bachelorgradsnivå, 410 på mastergradsnivå og 60 på PhD-nivå). En styringsgruppe og arbeidsgrupper skal nå utrede mulighetene for samordning av studieprogrammer og undervisningstilbud. I tillegg kommer utvikling av felles læringsplattformer og organisering av studentopptak, som tidligst kan skje i 2009. Styrene anbefaler også at Oslofjordalliansen videreutvikles med sikte på samordning av andre utdanningsprogrammer, forskningssamarbeid, og utveksling av faglig og administrativ kompetanse. Alliansen og medlemmene i alliansen åpner for samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. Nordnorsk nettverk Dette nettverket har sin bakgrunn i et 30-år langt samarbeid gjennom Rådet for høyere utdanning i Nord-Norge. Nettverket består nå av følgende institusjoner: Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Finnmark, Samisk høgskole, Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Bodø, og Høgskolen i Nesna. Disse institusjonene møtes minst to ganger i året. Utviklingen har gått fra selskapsklubb til mer formalisert samarbeid
4 gjennom den såkalte Nordlysalliansen med inngåelse av separate avtaler om satsingsområder. Suksesshistoriene gjelder forskerutdanningsnettverk, som kan utgjøre en kime til forskerskole, den såkalte Nordflanken (personer som arbeider med internasjonalisering møtes et par ganger i året), og samarbeidet mot Nordvest-Russland (Energicampus Nord, som også omfatter Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Stavanger). Det blir nå gitt uttrykk for et ønske om at nettverket må fokusere sterkere på den næringsrettede virksomheten, og det blir stilt spørsmål ved hvordan nettverket vil bli påvirket av fusjonen fra 01.01.09 mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø. Midt-Norsk Nettverk Dette nettverket omfatter NTNU, høgskolene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Molde, Ålesund og Volda, og den private institusjonen Dronning Mauds Minne. Idéen om et formalisert nettverkssamarbeid oppsto i 1995 og involverte først de statlige institusjonene i de to Trøndelagsfylkene. Andre institusjoner har kommet til etter hvert, sist Dronning Mauds Minne i 2000. Nettverket har et styre, en sekretariatsleder og lokale kontaktpersoner ved medlemsinstitusjonene. Det er etablert en permanent arbeidsgruppe for lærerutdanning og skoleutvikling, som gjennomgår grunnutdanningen, etter- og videreutdanning, forskning/fagprofil og behov for kompetanseheving, og flere ad hoc-grupper er i arbeid, bl.a. om regionalutvikling i storregionen, program for helse- og sosialfag, og program for økonomiske og administrative fag. Aktuelle problemstillinger for nettverket er om et geografisk nettverk er riktig, om den eksisterende geografiske avgrensingen er den rette, om geografiske, faglige nettverk kan danne gode undergrupper, og om hva som skal være tema for ulike nettverksgupper. Medlemsinstitusjonene har en felles oppfatning om at utviklingskraften må ligge i fagmiljøene. Vestnorsk nettverk Dette er et nettverk for informasjon, erfaringsutveksling og faglig samarbeid. Det omfatter Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Stord/Haugesund, Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Ålesund, Høgskulen i Volda, og Høgskolen i Molde. Rektor og direktør ved hver institusjon møtes to ganger per år. Starten går tilbake til 1989, men den første rammeavtalen ble inngått i 1995. Samarbeidet ble revitalisert i 2000, en mer forpliktende samarbeidsavtale ble inngått i 2001, Vestnorsk nettverk-fu (forskerskolen, integrert med Senter for vitenskapsteori ved UiB) ble etablert i 2003, og nye konkrete samarbeidstiltak om utdanning ble inngått i 2006 på følgende områder: lærerutdanning, ingeniørutdanning (mastergrad), helsefag (mastergrad), kompetanseheving og fellestiltak. Fra 2008 har samarbeidet blitt ytterligere konkretisert (mastergradsnivå og førstelektorprogram). Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Dette nettverket ble etablert fra 01.01.08. Med i nettverket er Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Stord/Haugesund, og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Det er inngått en femårig avtale om samarbeid mellom selvstendige institusjoner. De enkelte institusjonene skal kunne videreutvikle sine ulike særtrekk og fortrinn. Det er etablert et nettverksstyre, nettverket har eget budsjett og en administrativ koordinator er tilsatt på heltid. Det faglige samarbeidet gjelder utdanning (anbefalte studieløp på tvers av institusjoner, f.eks.
5 fra lavere grad på en eller flere høgskoler til høyere grad og eventuelt PhD på UiB), forskerutdanning (spesielle UiB-opplegg for kandidater fra høgskolene, spesielle opplegg for kompetanseutvikling blant ansatte på høgskolene og samarbeid om veiledning av PhDkandidater), og forskning (identifikasjon av fellesnevnere mellom sterke fagmiljøer, tilrettelegging for prosjektsamarbeid og gjennomføring av felles forskningsseminarer). I dette nettverkssamarbeidet inngår det også en intensjon om å utvikle felles plattform for samarbeid med lokale og regionale aktører i samfunns- og næringsliv. Det foreligger ingen intensjon om framtidig fusjon. Universitetsalliansen Oslo Dette nettverket ble etablert i oktober 2007 for å styrke og profilere hovedstadsområdet som forsknings- og utdanningsregion. Nettverket omfatter Universitetet i Oslo, Universitetet for miljø- og biovitenskap, og høgskolene i Akershus og Oslo. Disse institusjonene mener å ha felles interesser i regionalpolitikken, og ønsker å stå sammen i konkurransen med andre regioner. Det har eksistert et faglig samarbeid mellom disse fire, komplementære institusjonene i lang tid. Det satses på samarbeid knyttet til felles profilering (markedsføring og rekruttering), lærerutdanning med et felles prosjekt om en femårig lærerutdanning for grunnskolelærere, et mulig språksenter, og mulig samarbeid innen ingeniørutdanning (mat/nat-fakultetet beveger seg mer i teknologisk retning). Samarbeidspartnerne ser på seg selv som uavhengige, og har ingen tanke om fusjon. Universitetsalliansen Indre Skandinavia (UNISKA) Dette nettverket av autonome institusjoner omfatter de svenske institusjonene Karlstads universitet og Högskolan i Dalarna, og de norske høgskolene i Gjøvik, Hedmark, Lillehammer, Østfold og Akershus. Samarbeidet går tilbake til 1998. Den siste institusjonen kom til i 2004 (Høgskolen i Akershus). Samarbeidet er organisert gjennom en styringsgruppe (de syv rektorene eller personer som disse utpeker), en koordinatorgruppe, og temporære og langsiktige faggrupper. Ledervervet går på omgang mellom institusjonene. Hvert år arrangeres UNISKAs høstkonferanse. Formålet med nettverket er at universitetsmiljøene skal bli mer attraktive, at de skal være en ressurs for næringsliv og arbeidsmarked, at kvaliteten og effektiviteten skal økes innen utdanning, forskning og andre aktiviteter, at informasjon om pågående forskning og forskningsresultat skal kunne spres, at student- og personalsamarbeidet skal fremmes, og at regionens konkurransekraft og innbyggernes livskvalitet skal økes. Av oppnådde resultater i perioden 1998-2006 kan nevnes: tre nye mastergradsstudier, 16 UNISKA-doktorander, fem åpne forskerkurs, flere kortere kurs og mange seminarer, forstudier til nytt samarbeid (elkraftingeniører, skolelederutdanning og datasikkerhet), årskonferanser, lærerutveksling, og profesjonelle og personlige nettverk. Det er bevilget midler gjennom EUs interregsamarbeid. Ny søknad er sendt for perioden 2008-2013 med fokus på utvidet student- og lærerutveksling, utvikling av samarbeid med næringslivet innen problembasert læring, utvikling av felles forskningsprosjekt, og utvikling av felles markedsføring av utdanning og forskning. Skagerakalliansen I tillegg til disse alt etablerte nettverkene vil jeg tilføye at det på et møte i Bø 23.06.08 mellom rektorene og direktørene ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark framkom en idé
6 om å søke å etablere institusjonelt nettverkssamarbeid bestående av disse to institusjonene samt Universitetet i Stavanger og Aalborg Universitet, eventuelt også andre europeiske institusjoner (f.eks. Göteborgs universitet). Tentativt benevner jeg dette mulige nettverket Skagerakalliansen her. Teknologiske fag ble trukket fram som mulig fagområde for slik satsing, men IKT, kulturfag og helsefag inkl. idrett (folkehelse) ble også nevnt. Det var enighet om at intensjonen må være at de samarbeidende institusjonene går tungt inn med faglige ressurser innenfor forskning, forskerutdanning og på mastergradsnivå. Andre mulige samarbeidsområder vil kunne være etter- og videreutdanning og institusjonenes kommersialiseringsvirksomhet inkl. TTOs (technology transfer offices). På møtet ble det konkludert med at ledelsen ved Universitetet i Agder og ved Høgskolen i Telemark skal holde hverandre løpende orientert om videre utvikling. Universitetet i Agder vil bl.a. sondere samarbeidspotensialet med Universitetet i Stavanger, som kanskje også ønsker å orientere seg mot Universitetet i Bergen og Høgskolen i Stord/Haugesund. Det er ellers usikkert om Aalborg Universitet finner en allianse som omtalt interessant. I første omgang synes det kanskje å være mest sannsynlig at dette universitetet vil prioritere en videreføring av nettverkssamarbeid som er inngått mellom nye universiteter i Europa, et nettverk som også Agder/Stavanger kan komme til å ønske medlemskap i. Jeg nevner imidlertid at det nylig er inngått en bilateral avtale om faglig samarbeid om doktorgradsutdanning, prosjektbasert læring og student- og lærerutveksling mellom HiT og Aalborg Universitet-Esbjerg. Her er det dermed alt lagt et visst grunnlag for samarbeid i denne sammenheng, og dette bør kunne videreføres og utvides. 5. Vurdering av HiTs mulige nettverksallianser 5.1 Innledning Som alle andre høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner er HiT allerede involvert i en rekke samarbeidstiltak nasjonalt og internasjonalt i tillegg til det individorienterte/-initierte faglige samarbeidet. Når det gjelder det formaliserte, nasjonale samarbeidet, nevner jeg her som eksempler samarbeidet mellom HiT/TF og NTNU om doktorgradsutdanning innen teknologiske fag, samarbeidet mellom HiT/EFL og Høgskolen i Buskerud om allmennlærerutdanning i Drammen, samarbeidet mellom HiT/AF og Universitetet i Agder om mastergradstilbud for bioingeniører, samarbeidet mellom HiT/HS og Universitetet i Agder om etablering av Senter for omsorgsforskning-sør, og samarbeidet mellom HiT, Universitetet i Agder og Høgskolen i Gjøvik om felles faglig satsing mot kinesiske universiteter (Kina-samarbeidet). Slike samarbeidstiltak har vist seg faglig sett fruktbare og vil etter behov selvsagt bli videreført uavhengig av HiTs mulige, framtidige deltakelse i institusjonelle nettverksallianser. HiTs relativt store faglige mangfold tilsier at denne typen samarbeid vil måtte omfatte en rekke ulike institusjoner og fagmiljøer. 5.2 Bør HiT inngå i formaliserte, institusjonelle nettverk? Til tross for at høgskolens ansatte, institutter og avdelinger allerede deltar i et omfattende faglig samarbeid som omtalt, framgår det av oversikten ovenfor, jf. avsnitt 4, at HiT er den
7 eneste institusjonen mellom universitetene og de statlige høgskolene som ikke inngår i en av de frivillige, institusjonelle nettverksalliansene som er etablert i Norge og som denne saken omhandler. Det er ikke uten videre gitt at dette, strategisk sett, er en problematisk eller uholdbar situasjon for høgskolen. Så langt mener jeg det har vært taktisk riktig av HiT å innta en avventende holdning til denne typen samarbeid, ikke minst fordi relevante nettverk på Østlandet først har blitt etablert i det aller siste. Jeg vil imidlertid trekke fram noen moment som kan tale for at denne situasjonen bør søkes endret nå eller i nær framtid: For det første mener jeg det vil kunne være uheldig for HiT å stå alene i den situasjonen vi nå opplever med sterkere konkurranse om studenter, personale, oppdrag og økonomiske ressurser. Jeg tror at også konkurrerende institusjoner kan tjene på et gjennomtenkt og målrettet, formalisert samarbeid under gitte betingelser. Dessuten er det grunn til å tro at det vil bli avsatt insentivmidler for å fremme det institusjonelle samarbeidet i UH-sektoren i forbindelse med Kunnskapsdepartementets planlagte evaluering av det nasjonale finansieringssystemet for universitetene og høgskolene i 2009. Slike insentivmidler kommer sannsynligvis som alternativ til nasjonalt styrte fusjoner. HiT bør sikre seg en andel av disse mulige midlene. Gjennom nettverksallianser bygges det også opp verdifull kontakt, det etableres personlige relasjoner, og det overføres idéer, innsikt og kompetanse i nettverket. HiT bør få del i, og medvirke til utvikling av, slikt kunnskapstilfang. Jeg mener ellers at forpliktende nettverkssamarbeid vil kunne understøtte HiTs universitetsplaner, bl.a. ved at høgskolens doktorgrads- og mastergradsstudier trolig lettere lar seg realisere gjennom økt tilgang på veiledningskapasitet. Etter min oppfatning er dette moment som kan tale for at HiT bør revurdere sin nåværende situasjon, og eventuelt søke seg mot ett eller flere av de formaliserte samarbeidsnettverkene som er åpne for flere deltakende institusjoner, eller forsterke allerede eksisterende samarbeidsrelasjoner gjennom inngåelse av mer formaliserte avtaler med enkeltinstitusjoner eller grupper av institusjoner. Jeg vil imidlertid understreke at mulig deltakelse i formaliserte, institusjonelle nettverk av den omtalte typen vil kunne forplikte HiT faglig og ressursmessig, til tross for at høgskolen vil forbli en selvstendig institusjon med eget styre. Jeg tenker da på at HiT kan komme til å måtte akseptere endringer både av fagportefølje og opptakskapasitet for at nettverket samlet sett skal oppnå gevinster som bedre samordning, klarere arbeidsdeling, sterkere spesialisering, større faglig konsentrasjon, høyere kvalitet og bedre effektivitet. En viss avgivelse av suverenitet vil altså nettverkssamarbeidet kunne innebære. Dette er et moment som må tillegges vekt. Jeg tror likevel at forventede resultater av samarbeidet må antas å gi HiT den nødvendige merverdi. Jeg vil også understreke som en forutsetning for mulig endret strategi på dette området at høgskolens avdelinger vil måtte forplikte seg til aktiv oppfølging i forbindelse med framtidig nettverkssamarbeid ved å stille ledelsesressurser og personalressurser for øvrig til disposisjon for arbeid i styrings-, prosjekt- og utredningsgrupper m.v. Det samme vil gjelde for høgskolens ledelse og for fellesadministrasjonen. Målrettet samarbeid krever alltid ekstra ytelser og forpliktelser.
8 5.3 Hvilke kriterier bør et valg av alliansepartnere være basert på? Etter mitt syn bør nettverksdeltakelse være basert på bl.a.: at de samarbeidende institusjonene er faglig sett nært beslektet og utfyller hverandre, og ikke i for sterk grad tilbyr overlappende utdanning særlig på master- og doktorgradsnivå at HiT gjennom samarbeidet får økt sin faglige attraktivitet og styrket sitt institusjonelle omdømme blant aktuelle interessenter (studenter og samarbeidspartnere i samfunns- og næringsliv) at særlig de store profesjonsutdanningene styrkes kvalitetsmessig gjennom arbeidsdeling og spesialisering at forskningsinnsatsen konsentreres og profileres bedre, bl.a. gjennom prioritering av utvalgte forskningsprosjekter at brukerne får lettere tilgang til utdannings- og forskningstjenester i den aktuelle samarbeidsregionen og at omfanget av relevante tjenester øker at HiT får utnyttet bedre sine muligheter for ekstern inntjening ved å bidra med faglige ressurser inn i samarbeidsprosjekter at administrative tjenester effektiviseres og ytterligere styrkes kvalitetsmessig gjennom arbeidsdeling og deltaking i relevante personalnettverk Uavhengig av slike kriterier mener jeg at geografisk nærhet alt annet likt - best fremmer den form for samarbeid det er tale om her, og derfor bør være overordnet de øvrige kriterier. For et vellykket faglig samarbeid på studie-, institutt- eller avdelingsnivå derimot vil ikke geografi på samme måte være utslagsgivende. 5.4 Handlingsalternativer Som alt nevnt, er det etter mitt syn grunner som taler for at HiT bør tilkjennegi interesse for ytterligere formalisert nettverkssamarbeid nå. Jeg tror at høgskolen, ved å forholde seg passiv framover, vil kunne bli noe isolert under den interessante, faglige utviklingsprosessen som pågår i UH-sektoren i Norge. Ut fra en tilnærming som skissert ovenfor, mener jeg at følgende framstår som de mest aktuelle handlingsalternativene for HiT når det gjelder institusjonelt nettverkssamarbeid: 1. Det besluttes at HiT skal signalisere et ønske om deltakelse i Oslofjordalliansen. 2. Det søkes inngått separate samarbeidsavtaler mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder om eksisterende og planlagt samarbeid og mellom Høgskolen i Telemark og høgskolene i Buskerud og Vestfold, eventuelt flere institusjoner, i første omgang om lærerutdanning. 3. HiT avventer den videre utviklingen av en mulig Skagerakallianse før endelig beslutning tas. Alle alternativer tror jeg på sikt vil kunne medvirke til at HiT styrker seg faglig sett gjennom nettverkssamarbeidet, jf. ovennevnte kriterier, og dermed også trolig lettere vil kunne oppnå universitetsstatus.
9 Når det gjelder spørsmålet om faglig beslektethet mer spesielt, viser jeg til vedlegg til saken. Disse gir bl.a. oversikter over fagporteføljene til Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark (vedlegg 1) og til Universitetet i Agder, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Vestfold (vedlegg 2). Som ventet framgår det at disse institusjonene for en del er faglig beslektet og at det er en god del overlapping mellom dem på bachelorgradsnivå. Særlig gjelder dette profesjonsutdanningene (allmennlærerutdanning, førskolelærerutdanning, ingeniørutdanning, sykepleierutdanning og andre helse- og sosialfagutdanninger), men overlapping finnes også innen f.eks. humaniora, IKT-studier og økonomisk-administrative fag. I hver enkelt institusjons fagportefølje finnes det ellers mer nasjonalt profilerte utdanninger også på dette nivået, f.eks. utøvende musikk med rytmisk studieretning og flyteknikk i Agder, petroleumsrelaterte fag og hotell-, kjøkken- og restaurantledelse i Stavanger, forfatterstudium, folkekultur og formgivingsfag i Telemark, optometri og synsvitenskap i Buskerud, og maritim utdanning i Vestfold. På mastergradsnivå synes det i dag ikke å være faglig overlapping av betydning mellom de aktuelle institusjonene, men det er verdt å merke seg at HiT har sendt søknad til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen om akkreditering av mastergradsstudium i pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse samtidig som det alt er etablert mastergradsstudium i utdanningsledelse i Buskerud. Så langt er det blant de aktuelle institusjonene bare universitetene i Agder og Stavanger som har rett til å tildele doktorgrad. Når det gjelder foreliggende planer om doktorgradsstudier, synes det å være faglig overlapping kun på området forebyggende helsearbeid (mellom Agder og Telemark). De største institusjonene (Agder, Stavanger og Telemark) har naturlig nok størst faglig bredde og mangfold, særlig Agder og Stavanger. Ikke overraskende viser derfor oversikten over fagporteføljene at det med hensyn til faglig nivå og mulighetene for faglig drahjelp, særlig i forhold til universitetssatsingen, nok vil være noe mer å hente for HiT på samarbeid med universitetene i Agder og Stavanger enn med høgskolene i Buskerud og Vestfold. For en av våre store profesjonsutdanninger, lærerutdanningen, der vi for tiden ser konturene av store framtidige endringer, jf. arbeidet med ny stortingsmelding om slik utdanning, kan imidlertid samarbeid med høgskolene i Buskerud og Vestfold, som HiT har tradisjoner for, være å foretrekke. Denne utdanningen er riktig nok ikke utvalgt som det første satsingsområdet for pilotering i Oslofjordalliansen, men jeg forstår styrevedtakene innen alliansen slik at det skal foregå videreutvikling og samordning også på andre områder enn teknologiske fag. Siden alternativ 3 ovenfor foreløpig representerer en usikker nettverksdannelse som strengt tatt ikke kan anses å være et reelt alternativ før eventuelt om noe tid, har jeg ut fra dette blitt stående ved at enten alternativ 1 eller alternativ 2 bør velges, i alle fall på kort sikt.
10 Et eventuelt valg av ett av disse alternativene nå bør likevel i utgangspunktet ikke utelukke et mulig framtidig nettverkssamarbeid også i Skagerakalliansen i en eller annen form, jf. her også den alt nevnte samarbeidsavtalen mellom HiT og Aalborg Universitet-Esbjerg. Det finnes en rekke eksempler på at institusjoner inngår i flere nettverkskonstellasjoner, jf. oversikten i avsnitt 4 ovenfor. Selvsagt vil det måtte settes grenser for slik multideltakelse av kapasitetsmessige grunner. Men dersom nettverkene faglig sett er noe komplementære, bør slik deltakelse være overkommelig. Deltakelse i flere nettverk kan til og med være ønskelig. Det strategiske grepet som da tas, er at det velges ulike samarbeidsmodeller på ulike fagområder. I dette tilfellet er hovedutfordringen at teknologiske fag alt er blinket ut som et første satsingsområde i Oslofjordalliansen og synes å bli gitt topprioritet som satsingsområde også i en mulig Skagerakallianse. Gitt denne forutsetningen, er det naturlig å stille spørsmålet om det vil være mulig for HiT å inngå i begge allianser og om det i så fall vil være en klok strategi. For meg ser det ut til at mens en mulig Skagerakallianse eventuelt vil vektlegge forskningssamarbeid og doktorgrads- og mastergradsutdanning innen det teknologiske området, altså de faglige toppnivåene, er det samordning av studieprogrammene og undervisningstilbudet også på bachelorgradsnivå samt utvikling av felles læringsplattformer og organisering av studentopptaket som står i fokus i Oslofjordalliansen. Dermed bør det kunne sies at den faglige innretningen og profileringen i de to alliansene er noe forskjellig. I utgangspunktet bør derfor medlemskap i begge nettverk være tenkelig. Dette spørsmålet har vært vurdert spesielt av TF, som i sitt høringsnotat uttaler at avdelingen kun vil makte å delta i ett nettverkssamarbeid nå, at en Skagerakallianse vil bidra mest til avdelingens faglige utvikling selv om dette samarbeidet må utvikles og i hovedsak vil gjelde master- og PhD-nivå, men at HiT bør velge alliansepartner(e) ut fra både faglige og strategiske målsetninger, noe styret må ta hensyn til i sin beslutning. Jeg har forståelse for TFs vurdering og er enig i at avdelingen, slik situasjonen er nå, knapt har muligheter og kapasitet til samtidig å ta faglig ansvar for HiTs egne, framtidige doktorgradsutdanning, til å videreføre doktorgradssamarbeidet med NTNU, og til å inngå i to nye nettverkskonstellasjoner med de forpliktelser til utredninger og faglig oppfølging som vil kreves i den sammenheng. EFL gir i sin høringsuttalelse uttrykk for et ønske om deltakelse i Oslofjordalliansen (alternativ 1). Avdelingen konkluderer med at HiT må være en aktiv aktør i det sonderingsarbeidet som nå foregår mellom universiteter og høgskoler i Norge. I gjennomgangen av studieporteføljen må høgskolen, etter avdelingens oppfatning, vende blikket utover for å sikre universitetssatsingen og framtidig posisjon i forhold til omverdenen. EFL peker videre på at så lenge det ikke er signaler om at institusjonelt nettverkssamarbeid med universiteter kan gi universitetsstatus og Universitetet i Agder ikke har signalisert noen åpning mot fusjon, må HiT delta i det avdelingen kaller den pågående fusjonsprosessen i Oslofjordalliansen. En slik deltakelse mener EFL ikke hindrer samarbeid med Universitetet i Agder. Det henvises her til at flere av deltakerne i Oslofjordalliansen er med i andre nettverk. Det påpekes ellers at en deltakelse ikke forplikter HiT til fusjon ved at intensjonsavtaler ikke
11 er bindende. Imidlertid mener EFL at HiT parellelt med arbeidet i Oslofjordalliansen må intensivere arbeidet med allianser mot Universitetet i Agder. Det bør også etableres kontakter mot Universitetsalliansen Oslo med tanke på samarbeid. Skagerakalliansen og andre allianser med internasjonale partnere må også bygges ut. Samarbeidet må forankres på institusjonsnivå. Det faglige samarbeidet skjer mellom fagmiljøer, men disse er avhengige av høgskolens ledelse som døråpner heter det avslutningsvis i EFLs høringsuttalelse. Til tross for dette ønsket om full deltakelse i Oslofjordalliansen, som jeg har forståelse for, har jeg etter ny vurdering kommet til at TFs klare reservasjoner utelukker valg av dette alternativet nå slik det framstår i sin fulle bredde med teknologiske fag som et første satsingsområde. Dette alternativet kan knapt sies å være så strategisk viktig for høgskolen at styret bør fatte vedtak i saken i strid med TFs syn, når det tas i betraktning hvilken avgjørende rolle denne avdelingen vil måtte spille i denne innledende fasen av utviklingen av Oslofjordalliansen. Jeg ser imidlertid at det er svært viktig for HiTs lærerutdanning at det videreutvikles gode samarbeidsrelasjoner mellom HiT og særlig høgskolene i Buskerud og Vestfold, jf. alternativ 2. Ut fra de sonderinger som rektor foreløpig har gjort, er det grunn til å håpe at det vil kunne inngås en avtale mellom disse institusjonene og eventuelt flere institusjoner (begrenset, assosiert medlemskap i Oslofjordalliansen) - på dette fagområdet. Jeg mener ellers at relasjonene til Universitetet i Agder også må videreutvikles, og tror det vil være grunnlag for å inngå en bilateral samarbeidsavtale med dette universitetet, jf. igjen alternativ 2. En slik avtale, som sammen med den bilaterale avtalen med Aalborg Universitet- Esbjerg kanskje kan anses som et første steg mot en Skagerakallianse, vil muligvis også kunne inkludere Universitetet i Stavanger. Forholdet til Universitetet i Agder nevnes særskilt i høringsuttalelsen fra AF, som likevel understreker at sterkere innsats mot et større tilfang av naboinstitusjoner enn Agder er velkomment og må støttes. I uttalelsen, der det påpekes at kopling mot Oslofjordalliansen ikke har særlig tilslutning i avdelingen, konkluderes det med at det ikke kan gis noe entydig råd når det gjelder institusjonelt nettverkssamarbeid. AFs syn er at en bred og faglig begrunnet tilnærming til andre fagmiljøer er det vesentlige og at høgskolen må legge til rette for en prosess hvor dette står i fokus. I tillegg til Universitetet i Agder blir Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Oslo og frittstående forskningsinstitutter nevnt. Det er forståelig at AF, med sin brede fagportefølje, ikke ønsker at en for snevert avgrenset nettverksdannelse skal redusere denne avdelingens utviklingsmuligheter. Dette synspunktet må også tillegges vekt og tas med i den videre oppfølgingen av saken. Den gjennomgående oppfatning som kommer til uttrykk i høringsuttalelsen fra HS, er at det ut fra avdelingens faglige styrke og satsingsområder er mest hensiktsmessig å samarbeide med Universitetet i Agder. Det vises til høgskolens og avdelingens lange tradisjoner for samarbeid med denne institusjonen innen både undervisning og FoU, og til den kontakt som alt er etablert med Universitetet i Agder om mulig samarbeid når det gjelder et framtidig doktorgradsstudium i forebyggende helsearbeid. I uttalelsen vises det ellers til det pågående samarbeidet mellom HiT/HS og NTNU om doktorgradsstipendiat, mastergradsstudent og kommisjonsarbeid. HS ser at andre faglige nettverk kan være av interesse, og peker på at
12 f.eks. EFL nok vil ha andre samarbeidspartnere, men understreker at avdelingen selv for tiden ikke har ressurser å avsette til ytterligere nettverkssamarbeid. Med henvisning til ovenstående, har jeg etter en samlet vurdering kommet til at alternativ 2 bør velges nå. Samtidig bør det kunne arbeides videre mer langsiktig for å få realisert idéen om en Skagerakallianse i en eller annen form. Det må også fortsatt gis støtte til faglig godt begrunnede nettverk mot en rekke institusjoner uavhengig av geografi. Styret oppfordres til å drøfte saken foreløpig i dette møtet med sikte på endelig avklaring i styremøtet 16.10.08. Innen den tid bør det også kunne foreligge klare signaler fra Agder, Buskerud og Vestfold om mulighetene for separate avtaler med disse institusjonene er til stede. Nils Røttingen høgskoledirektør Vedlegg: 1. Sammenlikninger mellom Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark i forbindelse med Stjernø-utvalgets innstilling. Internt notat UiA 03.03.08 2. Sammenlikninger mellom Universitetet i Agder, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Vestfold. Internt notat HiT 08.09.08 Utrykte vedlegg: E-post 28.08.08 fra Avdeling for allmennvitenskapelige fag E-post 05.09.08 vedlagt internt notat fra Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning E-post 02.09.08 fra Avdeling for helse- og sosialfag E-post 03.09.08 fra Avdeling for teknologiske fag