Samordning mellom forsvar og helsetjeneste i praksis.

Like dokumenter
Aktiviteter i Helse Sør-Øst fram mot NATO øvelsen Regionalt beredskapsseminar 27. april 2017

Hva kan ramme helsetjenesten? Helseberedskapsloven revideres. konst. avdelingsdirektør Anita Bergh Ankarstrand

Nasjonal helseberedskap

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Helsedirektoratet og helseberedskapen

Nasjonal helseøvelse 2018 Erfaring og evaluering. Erlend Vandvik Beredskapssjef St. Olavs hospital 6. Juni 2019

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Totalforsvaret Regionale og lokale utfordringer

Øving i fylkesberedskapsrådet. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Gradert ROS. Fellesnemda 25 april Beredskapskoordinator Tore Sem, Ørland kommune

Det helhetlige utfordringsbildet

Styret Helse Sør-Øst RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Totalforsvaret for en ny tid

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Den norske atomberedskapsmodellen

Læring for bedre beredskap

Mandat for og sammensetning av Kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver

Øvelse-øvelse-øvelse, eller alvor? NATO-øvelsen Trident Juncture Nasjonal helseøvelse Host nation support

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

JOD tabletter, bestilling og plan for distribuering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Noen erfaringer fra Øvelse Barents Rescue september 2005.

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Styringsgruppen for Nasjonalt IKT

Program for videreutvikling av totalforsvaret & øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. Mona Chr. Brygard DSB

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog

Prosjektrapport for Nasjonal helseøvelse 2018

Innsatsledelse og øvelser i helseforetakene

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet

BFS AFA i Sjøforsvaret

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF.

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Rammeplan - beredskap

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

Heimevernet og vertslandsstøttekonseptet

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

I foretaksmøtet 7. januar 2015 ble så et nytt oppdrag gitt hvor foretaksmøtet ba de regionale helseforetakene om å:

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Fylkesberedskapsrådet, 6. april 2016

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Nasjonal og regional helseberedskapsplan

Utredning: Sentrale elementer vedrørende organisering av AMK-sentralene.

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap

Regionalt beredskapsutvalg (RBU)

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Styret ved Vestre Viken HF 073/

Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren

Nasjonalt program stab og støtte (NPSS)

Det moderniserte totalforsvarskonseptet

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

Øvelse Orkan konsekvenser av svikt i kritisk infratsruktur

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..

Totalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Styret Helse Sør-Øst RHF 01/12/08 STIFTELSE AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF. AVVIKLING AV EKSISTERENDE HF.

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø,

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

Totalforsvaret i et nytt lys?

Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i Forsvaret

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter

DATO: SAKSHANDSAMAR: Ingeborg Aas Ersdal SAKA GJELD: Regional helseberedskapsplan for Helse Vest,

Mandat for Teknologiforum for medisinske kvalitetsregistre (FMK)

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Transkript:

Samordning mellom forsvar og helsetjeneste i praksis. Helseberedskapsrådet og aktiviteter utgått fra dette. Status for prosjektarbeidene Gunnar Watn Helse Midt-Norge RHF

Helseberedskapsrådet sammensetning Direktøren i Helsedirektoratet (leder) Sjef Forsvarets sanitet (nestleder) Direktøren i Nasjonalt folkehelseinstitutt Direktøren i Statens strålevern Sjef Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) Sjef Fellesoperativt hovedkvarter i Forsvaret (FOHK) Representant for DSB (AD HSØ og HMN)

Mandat (Vedtatt ved kongelig resolusjon 19. november 2004) Med henvisning til behovet for å sette sivil og militær side i stand til å løse viktige oppgaver knyttet til sivil-militær planlegging og samhandling under kriser i fred og krig, effektiv utnyttelse av ressursene innen helseberedskapen, nært samarbeid mellom Forsvaret og helsevesenet for å klare dette, skal rådet:

Være et forum på direktoratsnivå for kontakt, samråd og samordning mellom deltakende virksomheter i arbeidet med helseberedskap for kriser i fred og krig.

Identifisere forbedringspunkter som kan legges til grunn i de respektive etatenes arbeid for å styrke beredskapen, herunder tiltak som bidrar til en robust forsyningsberedskap. Det skal legges vekt på forslag til gode rutiner og kommunikasjon mellom helseforvaltningen og forsvaret når det gjelder planlegging for og innsats under kriser i fred og krig, og spørsmål som gjelder ansvarsforhold og samhandling i grenseflaten mellom ulike fagmyndigheter.

Gjennomføre utredninger av bestemte saker mht. helseberedskap for fred og krig, etter anmodning fra Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Innen utgangen av november hvert år avgi overordnet statusrapport til Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten skal redegjøre for arbeidet og identifisere viktige utfordringer i det sivil-militære helsesamarbeidet både på forvaltnings- og tjenestenivå. Rådet kan i rapporten også peke på behov for særskilte satsinger. Tilrådinger som må følges opp på sentralt nivå, herunder økonomiske og administrative konsekvenser av tilrådningene, må spilles inn på ordinær måte i de respektive virksomhetenes budsjettprosesser.

Helseberedskapsrådet har en rådgivende funksjon. Rådet kan ikke legge bindende føringer for medlemsorganers eller andre myndigheters oppfølging av tiltak. Rådet er ikke tillagt operative funksjoner i krise eller krig.

Prosjekter i regi av Helseberedskapsrådet 1. Ledelsesmodell sivil-militært samvirke innen helse og sanitet: 2. Styrkedisponering av helsepersonell: 3. Logistikk. Utgangspunkt for "Samvirkekonseptet" var 5 utfordringsområder: Personell Logistikk Ledelse Planverk Øvelser 4. Evakueringskjeden. Er besluttet tatt under prosjektene i regi av Helseberedskapsrådet.

Skisse: Helsedirektoratet Organisering av arbeidsgrupper Helseberedskapsrådet Stryingsgruppe (Bjørn Guldvog og sj FSAN) Sekretariat (HBR sekretariat) Disponering av personell Ledelse og samvirke Logistikk 1. Materiell 2. Merkantilt Masseskade/ helhetlig evakueringskjede Øvrige delprosjekt 3. Ledelse Med deltakere fra Hdir, RHF, FSAN, FOH Med deltakere fra HOD, Hdir, RHF, FSAN, FOH Planlagt deltakere fra Hdir: PH og SP Bestemt av styringsgruppen. Planlagt deltakere fra Hdir: PH og SP = Ikke igangsatt

Mandat for arbeidsgruppe Styrkedisponering av helsepersonell Etablere et omforent system for disponering av helsefaglig personell i fred krise krig, herunder også til Forsvarets operasjoner i fredstid Avklare personellbehov og kritiske funksjoner både sivilt og militært Vurdere behov for og evt utlede beredskapstiltak ift Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystem for Forsvaret (BFF)

Arbeidsgruppe Styrkedisponering av helsepersonell Forslag fra arbeidsgruppe vedtatt anbefalt i Helseberedskapsrådet 7.12.2016 Ordningen er satt i verk i samarbeid med HRavdelingene i RHF og HF Helseberedskapsrådet får statusrapporter i møter vår og høst 2017

Styrkedisponering av helsepersonell, modell

Mandat for arbeidsgruppe Ledelse og samvirke Ledelse i de ulike delene av konfliktspekteret. Fullmakter og beslutningsmyndighet Møtearenaer Strategisk og operativ ledelse Systemer for kommunikasjon Evt beslutningsområder som krever departemental beslutning Behov for og ev å utrede beredskapstiltak ift Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystem for Forsvaret (BFF)

Arbeidsgruppe Ledelse og samvirke Rapport fra arbeidsgruppe behandlet i Helseberedskapsrådet 7.12.2016 Oversendes HOD for videre behandling. Ytterligere presisering av gradert kommunikasjon HSØ og HV lager presisering av problemstilling koordinerings-/samhandlingsarena på reg. nivå. Vurdering av Helseberedskapsrådet som mulig arena for koordinering på nasjonalt nivå.

Viktige tema i arbeidsgruppen Helselovgivningen i forhold til sikkerhetspolitisk krise og krig. Erklært «Krigsskueplass» (Krigsloven av 15.12. 1950) «Nivellering» av Forsvaret inn i kartet «Varslings- og rapporteringslinjer» i Nasjonal helseberedskapsplan. Arenaer for koordinering og samhandling på de forskjellige nivå.

UGRADERT JPECC AMK PECC SIV Sykehus ROLE 3/4 ROLE 1 AX P ROLE 2 AX P ROLE 1 Sykeleir ROLE 2 Sivilt helsevesen Sanitet i Forsvaret

Prosjekt for deltakelse i TRJE18 Kort om våre forberedelser for deltakelse i NATO/Helseøvelsen 2018 for HMN RHF

Treningsplan for RHFets beredskapsressurser

Virkelighet Treningsmetodene Øvelse Strategiske områder, beredskapsplaner, risikoanalyser Tabletop Simulering HelseCIM Talkthrough Walkthrough

Treningsplan RHF 2017 Oppsummering/revisjon/konklusjoner Klargjøre behov for trening Utvikling av neste års treningsplan Roller, planverk Q I Individuell grunntrening, HelseCIM Q IV - samhandling med eksterne partnere CPX TRJN nov 2017 Tabletoptrening m HFene og Fylkesmannen Trening på HelseCIM Teori Praktisk krise- og beredskapsledelse Oppsummering/konklusjoner Oppsummering/ konklusjoner Simuleringer med HFene Gjennomgang av planverk Presentasjon av egen rolle Tabletoptrening m HelseCIM Tabletoptrening m proaktivmetodikk og HelseCIM m HFene Q III intern samhandling Avklare kompetansebehov Kurs i praktisk krise- og beredskapsledelse Q II teamtrening grunntrening HelseCIM egen enhet Tabletoptrening m proaktivmetodikk Oppsummering/konklusjoner

Treningsplan RHF 2018 Q IV Deltakelse i TRJE18 Evalueringer, Veien videre Klargjøre behov for trening Utvikling av neste års treningsplan SBS-planverk Q I Individuell grunntrening CIM Walkthroughs/ talkthroughs/tabletops CIM TRJE 18okt/nov Simuleringer CIM TRJE 18 CPX Oppsummering/konklusjoner Oppsummering/ konklusjoner Simuleringer CIM Q III -samhandling Walkthroughs/ talkthroughs/tabletops CIM Oppsummering/konklusjoner Walkthroughs/ talkthroughs/tabletops CIM Simuleringer CIM Q II teamtrening grunntrening CIM egen enhet

Trene med våre samhandlingspartnere