Å bygge stillaser rundt lesing av fagtekster Lise Helgevold 12.02.14 lesesenteret.no
Hva bør læreren gjøre? Ha kunnskap om lesing, faget, undervisning og elevene Skape faste og forutsigbare rammer Etablere gjensidig respekt Gi elevene medansvar Ha trygge og felles regler for samhandling Gi støtte og konstruktive tilbakemeldinger Ha klart definerte og oppnåelige mål / oppgaver 2
Hva gjør kompetente elever? KUNNSKAP FORSTÅELSE FERDIGHETER Elever som har kunnskap kan: reprodusere, gi eksempel på, referere til, nevne Elever som har ferdigheter kan: Lese, skrive, regne ut, designe, bruke Elever som har forståelse kan forklare, tolke, vurdere, kombinere, generalisere, aktualisere, sammenligne, skifte perspektiv Har en generell begrepsforsforståelse (Fjørtoft 2009)
4
Formålet med muntlige /skriftlige aktiviteter i undervisningen/ læringen å snakke / skrive seg til innsikt prosess å snakke / skrive for å vise innsikt produkt 5
Samtaleformer i klasserommet.. IRE-samtalen Lærer Initierer elev girrespons Læresamtalen dialog åpne spørsmål lærer Evaluerer ikke evaluering 6
Mitt tekstspørsmål er. Det er et let og sett sammenspørsmål fordi mitt tekstspørsmål er. Det er et akkurat der spørsmål fordi Jeg har et tankespørsmål: Jeg trenger både boka og hodet mitt 7
Måter å skrive på i klasserommet Vise/kontrollerer- Presentasjonsspråk For en leser Formidle innsikt, tanker argumenter Følge en eller flere ideer Struktur Gjennomarbeidet Fokus på sjanger og språk (normativt) Læreprosessen: Tankespråk For meg selv Utforske Prøve ut nye ideer og tanker Ustrukturert og spontant Ikke normativt 8
Lesestrategier: Hvordan arbeider vi? Bevisst valg av strategier Lese, tenke, skrive, lytte, samtale, Bevisst valg av arbeidsformer Individuelt /par-arbeid/små grupper/ hel klasse Skriftlig eller muntlig VI KAN ARBEIDE INDIVIDUELT, I PAR ELLER I GRUPPER MED DE FLESTE STRATEGIER Bevisst undervisning i metakognitive ferdigheter 9
10
Chr, Krog. Gode venner først gjør jeg det lærer modellerer samtale- og skriveaktiviteter så gjør vi det sammen veiledet praksis, individuelt og i grupper så gjør dere det alene nye arbeidsformer prøves ut i ulike fag/ sammenhenger så snakker vi om erfaringene samtaler om effekten av ulike arbeidsmåter og om sammenheng mellom innsats og utbytte 11
Hvilke strategier bruker elevene og hvordan bruker de dem? Både sterkere og svakere lesere kjenner til en rekke lesestrategier og sier at de bruker dem. Begrunnelse for bruk: For å huske det de har lært Det er især i før lesing og under lesning av teksten at elevene omtaler noen strategier som de anvender. Når spørsmålene angår aktiviteter etter lesning, sier de både de sterkere og de svakere at de besvarer oppgaver. (Helgevold, under arbeid) 12
Backwards by design (Grant Wiggins) Å tenke som en vurderer Planlegg undervisningen Hva skal elevene lære? Hvordan skal elevene dokumentere læringen?
Ulemper med tradisjonell undervisning/ tradisjonelle prøver Læreboka alene definerer pensum Tester hukommelse mer enn forståelse Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving: Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er svar på prøver Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister. Oppmuntrer til skippertakspugging Elever med svake skriveferdigheter får ikke vist hva de kan Relativt reliable men trolig lav validitet (Fjørtoft 2009:51ff) 14
E N G tekst + oppgaver Tilfeldig arbeid med strategiske ferdigheter A S J E M E En undervisning gjennomsyret av det å utvikle strategiske ferdigheter Målretting Førforståelse Metakogni Koding - Ordforråd sjon Lise Helgevold og Liv Engen, Lesesenteret Leseforståelse 2010 N T o g 15
Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Metakognisjon Engasjement og ambisjoner Leseforståelse En undervisning gjennomsyret av det å utvikle strategiske ferdigheter Lise Helgevold og Liv Engen, Lesesenteret 2010 16
En lesesituasjon Mål: Kompetansemål fra Kunnskapsløftet Mål i forhold til innholdet i tekstene Tekster: Ulike tekster som elevene kan velge mellom Lesing og arbeid med tekstene: Lesestrategier strukturere (tankekart, kolonnenotat, stille spørsmål (tekst, tanke, spørreordene, åpne/lukka spm) gjengi (nøkkelord, ordliste, referat) gjenskape (bruke notater/logg for å skape selv) vurdere tekstens form og innhold (par-samtaler) Vurdering av arbeidet: Dette har jeg lært Dette har jeg gjort Eleven må demonstrere sin kompetanse gjennom å utføre bestemte handlinger (autentiske oppgaver) Anvende kunnskaper og ferdigheter på samme måte som i den virkelige verden O B S E R V A S J O N 17
LESELOS undervisningsplanlegging 6. trinn: VIKINGTIDEN 790 1030 Læringsmål Valg av tekster Valg av strategier Elevene viser hvordan de arbeider og lærer Elevene viser hva de har lært Vurdering av læring, innsats og arbeid 18
Læringsmål Du skal kunne beskrive LEVEKÅR i Vikingtida: Du skal kunne fortelle og forklare om livet til to vikingkonger Du skal kunne fortelle og forklare to historiske hendelser i Vikingtiden Du skal lage og kunne snakke om en tidslinje (kongerekke eller historiske hendelser) Du skal gjenskape innholdet fra tekstene om vikingtiden og gjøre rede for personer eller handlinger i teksten. Dette skal du gjøre i to brev. Du skal vise at du kan skrive, lese og forstå ordene i ordlista. Du skal også bruke ordene når du skriver (når du noterer mens du leser og i brevene). Du skal lage et eget læringsmål over noe du synes er svært interessant og lage et miniforedrag om dette. Dette skal du framføre for andre. 19
fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg fra Vikingtida til slutten av dansketida, og gjer greie for eit sentralt tema i denne perioden Fattig - rik LEVEKÅR konge undersåtter Velg deg en hendelse (eks. vikingtokt, slag, ting, hauglegging, blot) eller et problem ( å dra i viking, å kristne landet, å være trell, å være fattig, å være konge) Mens du leser: Skriv fakta - skriv hva du undrer deg over lag spørsmål skriv egne tanker Nå er du forberedt til oppgave: Du skal skrive to brev fra hendelsen eller problemet du har valgt. Det ene er fra kongens hirdmenn mens det andre er fra 20
Du skal skrive to brev fra hendelsen eller problemet du har valgt. Det ene er fra kongens hirdmann mens det andre er fra en trell. Det er du som skal være hirdmannen og trellen. Hvem skriver du til? Du må fortelle fakta i brevet. Du skal bruke de fleste av ordene i ordlisten. Du skal fortelle hva du opplever, hva du tenker og hva du føler. Disse ordene kan hjelpe deg modig, sterk, uredd/redd, farlig, uventet, trygg/utrygg, jubel, gråt Begynn brevet slik: Vyrde. Avslutt med: Fra 21
Velg: 1 2 fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg fra Vikingtida og gjere greie for eit sentralt tema i denne perioden LEVEKÅR Lag en tidslinje over periodene før og etter vikingtiden med en detaljert oversikt over vikingkonger. Skriv og tegn litt om hver konge Velg tre (to) konger som du studerer nøye. Bruk et to-kolonnenotat til notatene dine - hvor og når de levde - familieforhold - hva de er kjent for/historiske hendelser de var med på - forklar hvordan du tror livet til kongene var (jeg tror fordi) Bruke tidslinjen i fremføringen din, og du skal huske hvor minst fire av kongene hører til på tidslinjen. Lag en tidslinje over periodene før og etter vikingtiden med en detaljert oversikt over historiske hendinger i vikingtida. Skriv og tegn litt om hver hendelse Velg to (en) historiske hendelser som du studerer nøye. Bruk et to-kolonnenotat til notatene dine - hva slags hendelse var det - når fant hendelsen sted - hvem var involvert (hvem var med på dette) - forklar hvorfor denne hendelsen skjedde (jeg tror. fordi) - forklar hva denne hendelsen hadde å si for de som levde da Bruke tidslinjen i fremføringen din, og du skal huske hvor minst fire av de historiske 22 hendelsene hører til på tidslinjen.
23
24
Forslag til litteratur: Læreboka/lærebøker Giæver Pedersen, Meese, Istad: Vikingkonger geniale erobrere og ville eventyrere Johansen, Kvåle Rue: Snorre Lindstrøm Holdberg: Min første bok om Vikingtiden Link til Vikingkonger gamle naboer Link til nettskolen Globalnytt Link til mennesker i tid Link til Barnebokkritikk 25
26
Vikingkonger 1 Harald Hårfagre 2 Barndom 3. Foreldre og søsken 3. Hvor bodde han 3. 2 Koner og kjærester 3. Han hadde mange koner 3. Koner = uvennskap 3. Hvorfor han hadde langt hår 3. Utrolig mange barn 2 Norge blir samlet til et rike 3. 2 Etter at kongen er død Olav Trygvason 27
Historiske hendelser På tinget Vikingtokt Kristninge n av Norge 28
Den metakognitive samtalen Metakognisjon knyttet til Førforståelse Kvifor skal du alltid orientere deg i teksten før du les? Kva gjer du når du orienterer deg i teksten? Kvifor gjer du det på den måten? Er det andre måtar å finne ut kva teksten handlar om? Korleis hjelper bileta og overskriftene deg når du skal kalle fram bakgrunnskunnskapar? 29
Metakognitive konferanser knyttet til førforståelsesområde Hvorfor skal du alltid orientere deg i teksten før du leser? - Fordi da vet jeg hva stykket kommer til å handle om og da blir jeg minnet på hva jeg kan om dette fra før. Hva gjør du når du orienterer deg i teksten? - Jeg ser på bildene Hvorfor gjør du det på den måten? - For det (Oppfølgingsspørsmål) Finnes det andre måter å finne ut hva teksten handler om? - Ja, jeg kan se på overskriftene Hvordan hjelper bildene og overskriftene deg når du skal kalle fram bakgrunnskunnskaper? - Jeg husker det vi hadde om dette.. - Jeg får bilder i hodet og da tenker jeg på Denne metakognitive konferansen viser at eleven er på god vei. Han har noe innsikt om betydningen av å utnytte egen førforståelse, men trenger innspill fra læreren for å gi utdypende svar. Hva skal dette registreres som? Så lenge eleven må ha noen ledende spørsmål underveis i samtalen er det naturlig å huke av i rubrikken mestrer med støtte. 30
Den metakognitive samtalen Metakognisjon knyttet til Leseforståelse Korleis arbeida du med teksten? Kva var bra med den måten du valte å arbeide på? Er det noko du vil gjere annleis neste gang? Stoppet du undervegs og tenkte igjennom det du leste? Eventuelt kva? Handla teksten om det du trudde? Forstod du denne teksten? Kva forstod du ikkje? Kva kan du gjere for å forstå? Kva handla tekstane om? 31
Den metakognitive samtalen Metakognisjon knyttet til Målretting Kvifor er det lurt å ha læringsmål? Kva kan læringsmål hjelpe deg med når du les? Kva synes du om læringsmåla for timen? Metakognisjon knyttet til Ordforråd Kva gjorde du når det dukka opp vanskelige ord eller setningar? Var det ein lur måte å gjere det på? Kunne du gjort det annleis? 32