Lesing som grunnleggende ferdighet

Transkript

1 Lesing som grunnleggende ferdighet 1

2 Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet disse ferdighetene er den basis hver og en av oss må ha for å kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn og for å kunne lykkes i skole, arbeid og fritid OECD: VI trenger en ny utdanningspolitikk (Djupedal) Utvikle de kjernekompetanser som en trenger for å kunne leve et vellykket liv i et samfunn som fungerer godt (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Kjernekompetanser: ikke noe man har, men noe man tilegner seg 2

3 Kunnskapsløftet- en literacyreform det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket og andre meningsskapende eller semiotiske ressurser i faget (Berge, 2005;163) 3

4 Reading literacy the ability to understand and use those written language forms required by society and/or valued by the individual. Young readers can construct meaning from a variety of texts. They read to learn, to participate in communities of readers in school and everyday life, and for enjoyment. PIRLS

5 Lesing i alle fag Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon[ ] Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke og søke, forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff [ ] Å kunne lese i samfunnsfag handler om å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar med kritisk kildevurdering ( ) 5

6 gjøre antakelser stille spørsmål samtale om fortelle argumentere formidle forklare utforske uttrykke beskrive sammenligne reflektere presentere rapportere 6

7 å skape engasjement og ambisjoner å utvikle språklige ferdigheter Lesing er å lese med forståelse og bruke denne kunnskapen i egen lesing og læring å kunne kode om 7

8 Lesing er Hva må elevene lære? Hvordan skal jeg undervise? 8

9 Hva kjennetegner pedagogisk profesjonalitet? Didaktisk refleksjon Lærerens evne til å undervise, viser seg i hans evne til refleksjon Dette forutsetter: Åpenhet Vilje til kommunikasjon Vilje til endring 9

10 Å skape kultur for lesing Lærerengasjement Lærer som deltaker/ modelleserleser Elevambisjoner Hvorfor lese hvordan lese - lese og forstå? Tekster til og for alle Et vell av tekster Tilgang til tekster Klasserommet som lesearena Veiledet lesing frilesing Kommunikasjonsformer i klasserommet IRE-samtalen /læresamtale, prosess-produkt Skrivepraksiser Prosess -produkt 10

11 Hva bør læreren gjøre? Ha kunnskap om lesing faget undervisning elevene 11

12 Aspekter (lag) i leseforståelse (jf rammeverk fra PIRLS og PISA) Finne informasjon fra tekst Kombinere, tolke og reflektere over informasjon Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold 12

13 En prosessorientert forståelsesopplæring Forståelsen er ikke et sluttprodukt, men en prosess som foregår og utvikles kontinuerlig når det leses Hva skal elevene forstå noe om? Faget - litteraturen Innholdet i teksten Egen lese- og læreprosess 13

14 Lesesituasjoner Nye måter å lese, arbeide og bruke tekster på i klasserommet Iscenesette lesesituasjoner som gjør det mulig å utvikle ulike leseferdigheter hos elevene. (Leselos, Lesing er ) 14

15 reflekterer over egen forståelse, reflektere over egne strategivalg strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper, vurderer) Før Under Etter vet hvorfor, orienterer seg i tekst, velger lesemåte, velger fortåelsesstrategi, vurderer måloppnåelse synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/justerer egne antagelser ser etter ukjente ord, lærer/bruker dem bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger 15

16 Lesing er å skape engasjement og ambisjoner å utvikle språklige ferdigheter å kunne koda om å lese med forståelse og bruke denne kunnskapen i egen lesing og læring Før du leser er det lurt å Mens du leser er det lurt å Etter at du har lest er det lurt å Se plakater på s. 40, 43, 45 Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon 16

17 Gode lesere er trygge på egne ferdigheter er målrettede og oppgavebevisste kan trekke linjer mellom egne erfaringer/kunnskap og teksten og utnytte disse før, under og etter lesing er aktive og selvstendige leser, lytter, snakker, skriver, tenker er reflekterte og kritiske kan kontrollere egen forståelse og vurdere eget arbeid (er metakognitive) (Afflerbach & Pressley, 1995) 17

18 INDRE motivasjon YTRE motivasjon å skape engasjement og ambisjoner Lesing er 18

19 Motivasjonsfaktorer (Guthrie, 2009) Relevans Valg Suksess Samarbeid Tema I`m gonna nail it 19

20 reflekterer over egen forståelse, reflektere over egne strategivalg strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper, vurderer) Før Under Etter vet hvorfor, orienterer seg i tekst, velger lesemåte, velger fortåelsesstrategi, vurderer måloppnåelse synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/justerer egne antagelser ser etter ukjente ord, lærer/bruker dem bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger 20

21 Learning by doing, interaction and reflection. Dewey,

22 22

23 KONTROLL Metakognisjon REGULERING 23

24 24

25 Utrykker formålet med lesingen (eksempler på læringsmål) kunne faglige nøkkelbegreper i teksten. Disse skal elevene kunne lese, skri ve og forklare eller bruke i faglige samtaler. kunne minst ti nye ord. Disse skal elevene kunne lese, skrive og forklare eller bruke i faglige samtaler. skrive faktasetninger fra teksten (antallet avhenger av tekstmengde) lage spørsmål (med eller uten svar) fra teksten (ved hjelp av spørreord, tekst- eller tankespørsmål osv, antallet avhenger av tekstmengden.) gjengi eller gjenskape innholdet gjenskape innholdet gjøre rede for personer eller handlinger i teksten trekke paralleller mellom innholdet i teksten og eget liv vurdere tekstens innhold og form 25

26 Utrykker formålet med lesingen (eksempler på læringsmål) velge lesestrategi, etter beskjed fra lærer, i samarbeid med lærer eller på selvstendig grunnlag. For at eleven skal kunne klare dette selv, må han ha lært å arbeide med ulike strategier. elevene velger ulike lesestrategier når de skal arbeide med teksten og reflekterer over arbeid og utbytte skal kunne forklare og reflektere over valgt arbeidsmåte 26

27 Petter Haagensen og Jon Strindberg. Makt og menneske. Geografi 8. N.W. Damm & Søn 27

28 Utrykker formålet med lesingen (eksempler på læringsmål) Hva slags læringsmål har jeg satt meg? Hvordan fungerte de? Hva er synes jeg er vanskelig med å lage læringsmål? Læringsmål på enkeltdeler og læringsmål på sammenhenger i teksten hva er forskjellen? Faktasetninger som læringsmål fordeler og ulemper? Nøkkelbegreper som læringsmål fordeler og ulemper? Nye læringsmål underveis hvorfor hvorfor gjøre rede for personer eller handlinger i teksten Hvordan kan jeg lage læringsmål som trekke paralleller mellom innholdet i teksten, egne erfaringer og tidligere kunnskap? Lære en ny lesemåte (skumlesing, nærlesing etc ) Hvordan fungerte det? Læringsutbyttet mitt ved samtale- og/eller skrivestrategi, forklar hvorfor? 28

29 Velger lesemåter ut fra formålet skumlesing/skimming letelesing nærlesing opplevelseslesing lineær lesing ikke-lineært stille for oss selv korlesing høyt (alene eller i gruppe) Endrer lesemåter ved behov Lise Helgevold og Liv Engen, Lesesenteret

30 Velger lesemåter ut fra formålet skumlesing/skimming letelesing nærlesing opplevelseslesing lineær lesing ikke-lineært stille for oss selv korlesing høyt (alene eller i gruppe) Er denne lesemåten mest effektiv i forhold til læringsmålene våre? Hva er forskjellen på å letelese og å nærlese? Fortell hverandre hvordan dere leser slike tekstsider som dette. Hvordan synes du bildene og margtekstene støtter opp om innholdet? Hadde dette vært best å skimmet raskt gjennom teksten først, da ville vi kanskje oppdaget at den.. Endrer lesemåter ved behov Lise Helgevold og Liv Engen, Lesesenteret

31 31

32 Å lese (og skrive) forutsetter kodingsferdigheter på ulike nivå Bokstaver Stavelser Konsonantforbindelser Ikke lydrette ord Meningsbærende enheter Leddsetninger Setninger Avsnitt Kapitler Hele tekster Sjangrer 32

33 Automatisert avkoding Det holder ikke at avkodingen skjer raskt og sikkert. Automatisering innebærer at avkodingen skjer: uten at den tapper oppmerksomhet at den er obligatorisk uten at man kan gå inn og legge merke til hvordan man gjør det. 33

34 Økende krav til tekst slik det framgår av læreplanes kompetansemål i norsk 2. årstrinn: Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på skjem og papir 4. årstrinn: Lese enkle tekster på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse 7. årstrinn: Lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangre på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten 10. årstrinn: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinerer og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget 34

35 35

36 Tiltak knyttet til kodingsområdet: aktuelle i alle fag Trygge ferdigheter på bokstav-, bokstavsekvensog ordnivå Leser med flyt Trekk fram nye fagspesifikke ord og uttrykk, kommenter uttale, skrivemåte og betydning Demonstrer hensiktsmessige kodingsstrategier: Stavelsesdeling: haug-leg-ge Morfemdeling: haug legge viking tokt Bokstavsekvenser: kj, tj, rj Skann teksten på jakt etter høyfrekvente ord Høytlesing også av fagtekster Leser i samsvar med særtrekk i ulike sjangrer Diskusjon over ulike tekster 36

37 leseflyt Running record en rask måte å skaffe seg informasjon om elevenes kodingsferdigheter leser sammenhengende i forhold til tegnsetting og innhold raskt automatisk uanstrengt med intonasjon 37

38 38

39 Sjangrer Hva slags sjangrer er det elevene skal lære å lese. Hva har sjanger å si for selve lesingen 39

40 Skal man lese fiktivt eller faktivt? Inger Hagerup skriver at Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen, en gang flyttet på seg. Det skjedde da fjellene i Norge ble foldet. Det hendte for lenge siden, og det tok mange millioner år. 40

41 Lesing i alle fag Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon[ ] Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke og søke, forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff [ ] Å kunne lese i samfunnsfag handler om å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar med kritisk kildevurdering ( ) 41

42 Språklig læring er faglig læring fokus på ord og ordforråd 42 42

43 43

44 Fra Berg, Børresen og Nustad. Vi i verda 5. Elevbok. CappelenDamm 44

45 Når mange ord er ukjente blir det vanskelig å lese og skrive med flyt kan det skape vansker både mht leseforståelse og tekstproduksjon nyanser forsvinner å lese mellom linjene blir ikke så lett å få fram eget budskap kan bli vanskelig 45 45

46 Alle lærer skal være leselærere. Det innebærer bl.a. at de har ansvar for å gjøre elevene fortrolig med fagspesifikke ord og uttrykk ( nøkkelbegreper ) å lære elevene å bruke språket til faglig oppsummering, resonnering og argumentasjon 46 46

47 Aktivt arbeid: å lære nye ord klare mål når vi er ferdige med dette temaet skal dere ha. nye ord i deres egen ordliste lære og ta i bruk ulike metoder/ strukturer for å jobbe med nye ord 47

48 Fra hverdagsforståelse Måne 48

49 Fra hverdagsforståelse til faglig innsikt 49

50 Å kunne ord hva innebærer det? 50 50

51 51 51

52 52 52

53 53

54 ORDFORRÅD ORDLISTE Disse ordene/begrepene skal du lære deg. Du skal vite hvordan de skrives og hva de betyr. Velg ordstrategi. Du skal også bruke dem når du arbeider med dette emnet, når du snakker og skriver. periode høvding maktkamp ting - lagting vikingtokt hauglegge viking kristning vikingtiden kongesønn kongsemne slag hird berserk blot kristen tro hedensk tro Ord jeg finner selv Metakognitive ferdigheter Forstår jeg innholdet? Hvordan lærer jeg meg nye ord? Hvordan klarer jeg å bruke nye ord når jeg snakker og skriver? Hva er lett hva er vanskelig? 54

55 Kontrollstrategier på ordnivå: Når jeg kommer til et ord jeg ikke kan - leser jeg setningen om igjen - leser jeg videre for å se om ordet er forklart - slår jeg opp i ordboka - spør jeg en medelev om hjelp - spør jeg læreren om hjelp - når jeg vet hva ordet betyr lager jeg et begrepskart til ordet - til slutt skriver jeg ordet i ordlisten min 55

56 Nye ord Betydning Ordene brukt i en setning/ en tegning Motsetning 56

57 57

58 Ord 3 f Forventning Tenk på sammenhengen Hva tror dere ordet betyr? Form Skrivemåte og uttale Bokstavsekvenser Stavelser Morfemer Ord i ord Les, si, skriv, sjekk deg selv Forklaring Hva sier ordlista? Andre ord som betyr det samme Finn motsetninger Bruk ordet I setninger I spørsmål I tegning Før ordet inn i ordliste 58

59 Aktivt arbeid: bearbeide, strukturere, spørre.. Spesielle ord Betydning Ordene får meg til å tenke på Ordene brukt i en setning/ en tegning 59 59

60 I møtet med en ny tekst/tema er det lurt å vurdere om og i hvilke grad nye ord/begreper bør presenteres for elevene kanskje fordi de er ukjente (nye fagord) de er dårlig forklart i teksten de kan ha flere betydninger hvordan en vil arbeide for å gjøre elevene kjent med nye ord/begreper skal de skrive dem la dem fylle ut tankekart, kolonnenotat tegne dem snakke om dem og leike seg med dem 60 60

61 å skape engasjement og ambisjoner å utvikle språklige ferdigheter Lesing er å lese med forståelse og bruke denne kunnskapen i egen lesing og læring å kunne kode om 61

62 strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper, vurderer) Før Under Etter synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/justerer egne antagelser 62

63 Aspekter (lag) i leseforståelse (jf rammeverk for nasjonale prøver) Finne informasjon fra tekst Kombinere, tolke og reflektere over informasjon Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold 63 63

64 Førforståelse 64

65 65

66 Orienterer seg i teksten Se på - systematisere tittel og avsnittsoverskrifter Se på bilder og bildetekster Se på grafer, kart, diagrammer, modeller og tabeller) Se på notere ord som er uthevet i teksten (konkrete læringsmål.) Flere tekster skal eleven arbeide med en tekst om gangen eller med alle på en gang? 66

67 67

68 Folk ved de store elvene Den mystiske elvekvinnen De første jorddyrkerne Elvekulturene Mesopotamia landet mellom elvene Ur Babylon Kileskrift og leirtavler Tall og kalender Folket i Nildalen Nilen Farao Livet etter døden Pyramidene Bokstaver og papir Indusdalen Mohenjo Daro Gjemt og glemt i mange tusen år Hva utgravingen har lært oss 68

69 Orientere seg i teksten Kalle fram bakgrunnskunnskaper Vurdere egne antakelser læreboka nettekst Vikingkonger Snorre Systematisere innhold: tankekart, innholdsliste, styrkenotat, logg, tegning (overskrifter, tema) Hva slags deler er denne teksten satt sammen av? Liste, samtale, Dette kan jeg fra før Logg, samtale, punktliste, tegning, Jeg tror det handler om Samtale, logg, punktliste, tegning Hva handlet dette om? Samtale, logg, punktliste, tegning 69

70 Orienterer seg i tekstene Se på - systematisere tittel og avsnittsoverskrifter Se på bilder og bildetekster Se på grafer, kart, diagrammer, modeller og tabeller) Se på notere ord som er uthevet i teksten (konkrete læringsmål.) Flere tekster skal eleven arbeide med en tekst om gangen eller med alle på en gang? Metakognitive ferdigheter Når husker jeg mest? Før eller etter at jeg har sett på sidene? Har jeg tenkt på om jeg har lest i en bok, sett en film, hørt en fortelling, spilt et spill osv om dette emnet? Hvorfor er det lurt å huske på det en kan fra før? Hvordan leser jeg bilder, tekstbokser, tegninger, diagrammer? Hvorfor lærer jeg mer når jeg leser dem også? 70

71 Orientere seg i teksten Kalle fram bakgrunnskunnskape r Vurdere egne antakelser læreboka nettekst Vikingkonger Snorre Systematisere innhold: tankekart, innholdsliste, styrkenotat, logg, tegning (overskrifter, tema) Hva slags deler er denne teksten satt sammen av? Liste, samtale, Dette kan jeg fra før Logg, samtale, punktliste, tegning, Jeg tror det handler om Samtale, logg, punktliste, tegning Hva handlet dette om? Samtale, logg, punktliste, tegning 71

72 Utnytter egne forkunnskaper for å foregripe innholdet Spørsmål for å aktivisere bakgrunnskunnskaper: Hva minner dette deg om? Hvorfor Hva kan/vet du om dette fra før? Spørsmål for å foregripe innholdet: Hva tror du teksten kommer til å handle om / hva kommer til å skje. Hvorfor tror du det Vurderer (opprettholder eller endrer) egne antakelser Metakognitive ferdigheter Hvorfor er det lurt å huske på det en kan fra før? Jeg trodde at teksten handlet om.. Fordi.. Hva handlet den om? Hva handlet den ikke om? 72

73 Jeg tror de)e kapi)elet handler om Jeg tror neste avsni) handler om Jeg kan noe om. Hva tror du kommer :l å skje videre hvorfor Hva forteller overskri7ene 73

74 De)e tror jeg skjer videre De)e skjedde 74

75 75

76 Fra: Aarre, Flatby, Høiby, Såtvedt: Midgard 5. Achehoug Jeg sitter, jeg satt, jeg har suttet på blyanten kveld etter kveld Jeg sliter, jeg slet, jeg har sluttet, å tro at jeg får noe tel Yngvild Kiran 76

77 Strukturerer informasjon fra teksten Ordnede kunnskaper må til for å lære og bruke det en vet, for å få grep om det en ikke kan (Kunnskapsløftet, generell del) Det er enklere å forstå en tekst dersom informasjonsbitene har/ settes inn i en tydelig struktur (Div. leseforsking) Utvikle ferdighet: Strukturerer informasjon Enkelte strategier fungerer best skriftlig, mens andre passer best som støtte for læresamtaler og muntlige presentasjoner Fagtekster fordrer gjerne andre struktureringsstrategier enn skjønnlitterære tekster. Eksempelvis: Varianter av kolonnenotater fungerer godt i en forklarende tekst med tydelige hovedideer og detaljer, mens tankekart synes å være mer hensiktsmessig i tekster med mindre tydelig struktur Hva har jeg lært Hvordan har jeg arbeidet? Hva lærer jeg av? Hvorfor har jeg lært dette? 77 På hvilken måte er dette nyttig for meg å lære?

78 Tankekart kan brukes for å Vurdere egen forståelse, egen læring Gi visuell oversikt over teksten (orientere seg i tekst støtte muntlig og/eller skriftlig gjenkalling og gjenskaping Tankekart aktivisere førforståelse organisere informasjon synliggjøre sammenhenger i tekst 78

79 Venndiagram Stiller spørsmål til teksten Lesing Skriving To enkle og nyttige strategier Spørreord Tekst- og tankespørsmål 79

80 Stiller spørsmål til teksten To enkle og nyttige strategier Spørreord Tekst- og tankespørsmål 80

81 Stille spørsmål til teksten Hva Hvordan Hvor Når Hvem Hvorfor Del ut kort med relevante spørrepronomen ( teksten (avhengig av Elevene arbeider i grupper leser finner sine opplysninger/ lager sine spørsmål Erfaringene oppsummeres etter lesing 81

82 TEKST spørsmål TANKE spørsmål Akkurat der jeg Forfatteren og Let og sett sammen.. På egenhånd 82

83 Mitt tekstspørsmål er. Det er et let og sett sammenspørsmål fordi mitt tekstspørsmål er. Det er et akkurat der spørsmål fordi Jeg har et tankespørsmål: Jeg trenger både boka og hodet mitt 83

84 Finne informasjon fra tekst Gjengi informasjon fra teksten Tolke og forstå Sammenholde, kombinere, reflektere over informasjon Gjenskaper teksten Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Vurderer tekstens form og innhold 84

85 Gjengi innholdet i teksten Å lese for å finne og gjengi faktainformasjon er både enkelt og krevende. Hva er viktige fakta? Hvordan lære seg å sortere konkurrerende opplysninger? Hvordan utvikle nøyaktighet? Hvordan skal målformuleringen være?

86 Gjengi innholdet i teksten Les et aktuelt tekstavsnitt høyt setning for setning, tenk høyt for og sammen med elevene rundt spørsmål som: Hvis vi bare skulle velge ut et ord fra denne setningen, hvilket ord burde det være? La elevene arbeide i toergrupper. Først leser den ene et avsnitt. Partneren skal finne det mest sentrale ordet i hver setning. Muntlig / skriftlig? Deretter bytter de roller. Oppsummer arbeidet i samlet gruppe. Lag en oversikt over de mest sentrale ordene. Har toergruppene merket seg forskjellige ord til hver setning, må gruppen drøfte seg fram til enighet om hva som er det aller viktigste. Bruk ordene som støtte for innholdsreferatet Drøft hvordan og hvorfor det er nyttig å støtte seg på en slik oversikt når innholdet i en tekst skal refereres. 86

87 Gjenskapingsstrategier Oppsummere En setningssammendrag (maks 15 ord) Treminuttssamtale Oppsummere (se ensetningssammendrag) Trekke fram noe som er spesielt interessant Stille spørsmål Foregripe Femradersdikt (fritt etter Roe, 2007, s ) Emneordet/uttrykket To ord som beskriver, karakteriser emnet/temaet Tre sentrale ord fra tekst/forelesning Fire ord om følelser, tanker om temaet (minst to skal være positive) Gjenta første linje Høyttenking i toergrupper ABC-dugnad Noter ett stikkord til hver bokstav i alfabetet (velegnet som gruppearbeid) Visualisere (tegne, rollespill)

88 88

89 Analysere forholdet mellom innhold og form Hva lærte du av å lese denne teksten? Hva har forfatteren gjort for å få fram informasjon, synspunkt og ny kunnskap? Hva har forfatteren gjort for å minne deg om det du kan fra før? Hvilke grep har forfatter og forlag gjort for å framheve sentrale ord og faglige uttrykk? Hvis teksten er illustrert hvilken funksjon har illustrasjonene? Hvilken del av teksten lærte du mest av hvorfor Hvilken del av teksten synes du er mest interessant hvorfor? 89

90 90

91 Leseforståelse strukturere (tankekart, kolonnenotat) stille spørsmål (tekst, tanke, spørreordene, åpne/lukka spm) gjengi (nøkkelord, referat) gjenskape (bruke notater/logg for å skape selv) brev, miniforedrag vurdere tekstens form og innhold (samtale) Metakognitive ferdigheter Hva har jeg lært? Hvordan kan jeg vite om jeg har lært nok? (Mål samtaler med andre) Hvordan har jeg arbeidet? Hva lærer jeg mye av? Hva ville jeg gjort bedre? 91