Tilbudsforespørsel på KS FoU-prosjekt nr : Systemer for bruk av nytt verktøy for arealprognoser

Like dokumenter
Tilbudsforespørsel på KS FoU-prosjekt nr : «Mer presis modellering av gåing og grunnkretsinterne reiser i RTM»

Data om arealbruk til bruk i transportmodellene verktøy og samarbeid. Kjetil Bjørklund KS, 31 oktober 2018

Når vi nullvekstmålet?

Sammendrag Organisering og samarbeid for utvikling, drift og bruk av et verktøy for arealprognoser

Når vi nullvekstmålet?

Vår referanse: Adressater etter liste Arkivkode: 19/00300 Saksbehandler: Jon A. Drøpping Deres referanse: Dato: 28.

Når vi nullvekstmålet?

Konkurransegrunnlag. Konkurranse for kjøp av. «Utprøving av rasterbasert tilgjengelighetsmetode for gående i RTM»

Byvekstavtaler og arealplanlegging

Kvantifisering i transportmodeller - KIT

Vår referanse: Adressater etter liste Arkivkode: 18/02468 Saksbehandler: Jon A. Drøpping Deres referanse: Dato: 20.

Arealprognoser til RTM

KIT mer konkret tallfesting i transportmodellene?

Tilbudsforespørsel på KS FoU-prosjekt nr «Modeller for samskaping og innovasjon»

Forespørsel om tilbud på KS FoU-prosjekt nr : «Framtidig organisering av digitalisering i kommunesektoren»

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

Byvekstavtaler og arealplanlegging

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

Forespørsel om tilbud på KS FoU-prosjekt nr : «Erfaringer og lærdom fra en kommunesammenslåingsprosess»

Forespørsel om tilbud på KS FoU-prosjekt nr : «Utvikling av verktøykasse for språkarbeid»

Aktuelle verktøy for klima og energiplanlegging. Kjetil Bjørklund, Klimaråd Sør-Trøndelag 22.mai

Tilbudsforespørsel på KS FoU-prosjekt nr : Oppdatert kunnskapsgrunnlag på digitaliseringsområdet

Tallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

(Referanse må oppgis) Vår referanse: 16/ Adressater etter liste Arkivkode:

Møteinnkalling 61/17 17/2550 INVITASJON TIL Å DELTA I FINANSIERINGSORDNINGEN FOR DIGITALISERINGSPROSJEKTER

KOMPLETT verktøy for klima og energiplanlegging. Kjetil Bjørklund, Drammen 16.april

Byutredninger i Nasjonal transportplan (NTP) Sari Wallberg Vegdirektoratet

Mandat til forhandling om byutviklingsavtale

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

Framtidig behov for økt tilskudd til kollektivtransport

Vår referanse: 14/02022 Adressater etter liste Arkivkode: Saksbehandler: Jon A. Drøpping Deres referanse: Dato:

Vår referanse: 17/00016 Adressater etter liste Arkivkode: Saksbehandler: Jon A. Drøpping Deres referanse: Dato:

Avinor Nasjonal transportplan Jernbanedirektoratet Kystverket Statens vegvesen. Mandat for utredningsgruppe byområdene - NTP

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Klimaråd Sør-Trøndelag. Kjetil Bjørklund, KS

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet

må inn flere fag innenfor disiplinledere/fagansvarlig et definert område under. Vår erfaring med tilbud

Transportog trafikkanalyser

Byutredning Trondheim

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

NTP : Rammer, oppdrag og status

Helhetlige bymiljøavtaler - status for arbeidet og anbefalt indikatorsett

Referat fra møtet i KOSTRA-klima og energi mandag 19. mai 2015

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

Indikatorsett i bymiljøavtalene Orientering om arbeidet

Kommunedelplan Dovrebanen gjennom Hamar

Om byutredningene. 2. mai 2017

NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmål og byvekstavtaler: Hvordan påvirkes samarbeidet mellom forvaltningsnivåene?

Undersøkelse om kapasitet og ventetid heldøgnsomsorgsplasser

Vedtekter for Rådmannslandsmøtet og rådmannsutvalgene

Regjeringens fokus på areal- og transportutviklingen i Osloregionen

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

KOMMUNEPLANENS AREALDEL SOM GRUNNLAG FOR HELHETLIGE BYMILJØAVTALER

Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: *

Nasjonal transportplan God byvekst og mobilitet

Kollektivtransportens muligheter i bymiljøavtalene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo

Forventninger til kommunenes klima- og energiplanlegging. Bente Elsrud Anfinnsen, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Nasjonal transportplan : Bysatsing gjennom byvekstavtaler. Bjørne Grimsrud. Formannskapet i Kongsberg kommune

Felles innsats for god og konkret klimaplanlegging - Klima Østfold

Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer

Retningslinjer for samarbeid mellom fylkeskommunene om fag- og yrkesopplæring / videregående opplæring i bedrift

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer

Byvekstavtalen og betydningen for Bergen

Byvekstavtaler: Hva er intensjonen og hvordan fungerer det?

Hovedlinjer for videre arbeid med planlegging av E39 Lyngdal vest - Sandnes - Samferdselsdepartementets tilråding

Nasjonal transportplan : Oppdrag 4 Analyseverktøy og forutsetninger for samfunnsøkonomiske analyser

Byvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy

Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen Statssekretær Erik Lahnstein

Byutviklingsavtaler status og hvor vil vi?

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper

Bymiljøavtaler, belønningsavtaler, byutviklingsavtaler, byutredninger m.m.

Møte 4/2016, Klokkeslett: 08:30-10:30, Dato: 11. september 2016, Navn Møtedeltakere Terje Moe Gustavsen (møteleder) Statens vegvesen

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Byvekstavtalene og Miljøløftet

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Hans Silborn/Alberte Marie 15/

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Transportmodeller et viktig verktøy i byutredningene. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Skien

Departementet ønsker å inngå avtale om levering av En empirisk basert analyse av konkurransemessige virkninger av et utvalg av NRKs tjenester:

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.

Et mer forpliktende samarbeid? Hva er statens intensjoner? Byvekstavtaler

1. Innledning Det vises til brev fra Arbeids- og sosialdepartementet av 2. juni 2014, hvor det bes om høringssvar til ovennevnte innen 23. juni 2014.

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112

KONKURRANSEGRUNNLAG 1 INVITASJON

Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma

Transkript:

KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Adressater etter liste Vår referanse: 17/01439-1 Arkivkode: 174028 Saksbehandler: Hilde Ravnaas Deres referanse: Dato: 12.10.2017 Tilbudsforespørsel på KS FoU-prosjekt nr. 174028: Systemer for bruk av nytt verktøy for arealprognoser KS ønsker tilbud på et FoU-prosjekt hvor hovedformålet er å få utarbeidet systemer og retningslinjer for bruk og drift av et planlagt, nytt prognoseverktøy for arealbruk som skal gi inndata til de regionale transportmodellene (RTM). Det nye prognoseverktøyet skal utvikles parallelt med dette KS FoU-prosjektet, som et oppdrag utlyst og finansiert av Kommunal- moderniseringsdepartementet (KMD). Begge disse prosjektene inngår i et faglig samarbeid mellom KS, KMD, Vegdirektoratet, Jernbanedirektoratet og Miljødirektoratet om å videreutvikle de regionale transportmodellene, det såkalte KIT-samarbeidet. Som del av leveransen skal oppdragstaker gjennomføre fagsamlinger og evt. andre aktiviteter for å få inn synspunkter og innspill fra fagfolk i kommunesektoren og statlige etater i arbeidet med løsningsforslagene. Leveransen skal ha form av et beslutningsgrunnlag som KS og de øvrige deltakerne i KIT-samarbeidet kan ta opp til formell behandling. Bakgrunn Gjennom FoU-prosjekter og andre aktiviteter i det faglige samarbeidet KIT (Karakteristika i transportmodeller) arbeidet KS, KMD, Vegdirektoratet, Jernbanedirektoratet og Miljødirektoratet for å framskaffe nødvendige data og metodegrunnlag for videreutvikling av de regionale transportmodellene (RTM), med vekt på delområdemodeller (DOM) for storbyområdene. I tilknytning til KIT-samarbeidet har KMD fått utviklet verktøyet INMAP (integrert metodikk for arealbruksprognoser til bruk i RTM). Metoden er beskrevet i rapporten Arealbruksutvikling på grunnkretsnivå (Rambøll), og den er seinere bl.a. prøvd ut i Trondheims- Bergens- og Stavangerregionen. INMAP gir prognoser for bosatte per grunnkrets basert på historisk vekst, arealplaner og tilgjengelighet til viktige funksjoner via transportsystemet. Samlet vekst for analyseområdet hentes fra SSB-tall. Prognosene leveres i et format som RTM kan lese. INMAP gir ikke prognoser for arbeidsplasser og besøk til virksomheter/steder, men en kan evt. legge inn prognoser for arbeidsplasser manuelt. Med sin utlysning ønsker KMD å se på mulighetene for å utvikle et helhetlig prognoseverktøy, som både gir bosatte, arbeidstakere og besøk, basert på en videreutvikling av INMAP. Et slikt prognoseverktøy skal gi arealplanfaglig funderte prognoser til transportmodeller, og kunne brukes av arealplanleggere i kommune, fylkeskommune og statlige fagetater. Så langt håndterer ikke RTM separate inndata for ansatte og besøk, men attrahering av besøk beregnes med utgangspunkt i ansatte og næringskoder. I utviklingsarbeidet skal det legges til grunn at modellen i fremtiden kan håndtere ansatte KS Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Nettside: www.ks.no Telefon: +47 24 13 26 00 Bankgiro: 8200.01.65189 Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo E-post: ks@ks.no Org.nr.: 971 032 146 Iban: NO63 82000165189

og besøk separat. Av hensyn til effektiv datainnsamling og realistisk beregning av tilgjengelighet skal data om parkering leveres til RTM samtidig. I KMDs prosjekt skal oppdragstaker gi «nærmere definerte bidrag til- og en helhetlig beskrivelse av et framtidig verktøy som gir inndata om bosatte, arbeidstakere, besøk og parkering som kan brukes i transportberegninger i RTM. Verktøyet skal levere inndata for dagens situasjon og for referansebaner og tiltaksbaner for framtidig arealbruk. Prognoser skal kunne gis for ett eller flere analyseår». For mer informasjon om KMDs prosjekt, se vedlegg 1. Det er i hovedsak kommunene og fylkeskommunene som sitter på den informasjonen og kompetansen som er nødvendig for å levere data til prognoseverktøyet. Det er også kommunesektoren som forvalter de viktigeste virkemidlene for å få til transporteffektiv arealbruk. Det er derfor naturlig at de aktuelle kommunene og fylkeskommunene får hovedansvar for innlegging av data. På lignende måte som i pågående arbeid med byutredningene er det naturlig at fagfolk i kommuner, fylkeskommune og statlige transportetater samarbeider om å definere referansebaner og virkemiddelpakker som både omfatter arealbruk og transportsystem. Brukere av prognoseverktøyet og RTM må derfor samarbeide tett. Det er også ønskelig at flere kommuner bygger opp egen kompetanse på kjøring av RTM. Dette vil gi kommunene bedre mulighet til å bidra i arbeidet som danner grunnlag for byutviklingsavtaler, NTP m.m. Kommunene kan også benytte prognoseverktøyet i andre sammenhenger, for eksempel til å dimensjonere kommunale tjenester. For å få til en slik løsning, må det komme på plass et forpliktende, formalisert faglig samarbeid mellom statlige organer og kommunesektoren. Samarbeidet bør også kunne omfatte arbeid med andre data, planer, kompetansetiltak mm i kommunesektoren som kan gi viktig grunnlag for bruk av transportmodellene, særlig knyttet til kollektivtrafikk og tilrettelegging for sykling og gange. Nærmere om prosjektet Oppdragstaker skal utarbeide et konkret og helhetlig forslag til organisering av faglig samarbeid og informasjonsutveksling mellom stat og kommunesektor knyttet til areal- og transportanalyser. Løsningen skal omfatte aktuelle deler av sentral- og regional statsforvaltning, samt kommunesektoren (kommuner, interkommunale enheter og fylkeskommuner). Oppdragstaker skal involvere fagfolk herfra, og gi dem mulighet til å bidra til utforming av et beslutningsgrunnlag. Etter sluttleveranse vil oppdragsgiver vurdere om beslutningsunderlaget skal bringes over i en mer formell prosess. I arbeidet skal det legges hovedvekt på en mulig gjennomføring av forslag til prognoseverktøy for arealbruk, som beskrevet i bakgrunnen for dette oppdraget. Det skal også gis forslag knyttet til faglig samarbeid på andre områder der kommunesektoren sitter inne med aktuelle data/kunnskap, eller gjennomfører planarbeid som har betydning for referanse- og tiltaksbaner i transportanalyser (se vedlegg 2). Dette gjelder i særlig grad fylkeskommunens planlegging og drift av kollektivtrafikk og primærkommunenes data, kunnskap og planarbeid med innvirkning på personmobilitet og økt ferdsel til fots. Oppdraget har 7 deloppgaver som skal inngå i det helhetlige forslaget til organisering: 1. Oppdragstaker skal foreslå hvordan transportanalyser kan brukes i større grad og mer effektivt i aktuelt planarbeid, prosesser m.m. Side 2 av 6

Det skal gjøres en systematisk gjennomgang av muligheter for faglig samarbeid, inkludert samarbeidsformer, faste rutiner/arenaer for nødvendige avklaringer, arbeids- og kostnadsfordeling mm. Dette skal omfatte inndata til transportanalyser, modellkjøring (med referanse- og tiltaksbaner) og bruk av resultater fra transportmodellene i aktuelle prosesser, som bl.a.: Regionale planer for arealbruk og transport Regionale planer for kollektivtrafikk Arealplanlegging i kommunene, med vekt på kommuneplanenes arealdel. Byutredninger Byvekstavtaler, (tilsv. bymiljøavtaler) og «bypakker» etc. for mindre byområder Nasjonal transportplan (NTP) Lokal klima- og energiplanlegging, samt planlegging av andre miljøtiltak (utslipp til luft) som kan knyttes til trafikkvolum Nasjonale data og oppfyllelse av internasjonale forpliktelser knyttet til klimagassutslipp fra vegtrafikk, og som kan knyttes til trafikkvolum (ikke kjøretøyteknologi/utslippsfaktorer). Ordningen/samarbeidet knyttet til transportanalyser bør være robust med tanke på at aktuelt planarbeid, prosesser mm er i stadig endring/utvikling. 2. Oppdragstaker skal foreslå organisering og finansiering av et samarbeid som fører til at byområdene til enhver tid har etablert referansebaner, og at disse oppdateres etter en fast rutine. I praktisk bruk av transportanalyser vil det største arbeidet ligge i å få på plass referansebaner for arealbruk og transportsystem. Det vil derfor være viktig å få på plass en omforent referansebane for hvert byområde, basert på felles sett med lokale inndata til RTM, og som blir felles for alt planarbeid og alle prosesser i dette byområdet. Dette kan gjerne summeres opp til en felles referansebane for omfang av vegtrafikk i alle byområder som gjør slike beregninger, med tilhørende utslippstall. 3. Oppdragstaker skal foreslå organisering og finansiering av et samarbeid som fører til at offentlige aktører til enhver tid har tilgang til transportanalyser for å finne tiltaksbaner, basert på de omforente referansebanene. Planarbeid og andre prosesser vil innebære at det kommer opp stadig nye forslag til tiltak knyttet til endret arealbruk og/eller endret transportsystem. For fagfolk i kommunesektor og statlige enheter (og deres samarbeidspartnere) er det da viktig å kunne vurdere trafikale konsekvenser (endret trafikkvolum) av de forslagene som utredes. Med avklarte referansebaner og forutsigbar tilgang til transportanalyser vil planleggerne effektivt kunne få på plass tiltaksbaner. 4. Oppdragstaker skal foreslå organisering av samarbeid om transportmodeller som sikrer forutsigbarhet for alle deltagende parter. Involvering av kommunesektoren vil gi bedre grunnlagsdata til transportmodellene, spesielt gjennom bruk av prognoseverktøyet for arealbruk, men også fordi en kan få bedre data knyttet til bl.a. kollektivtrafikk, personmobilitet og ferdsel til fots. Dette vil isolert sett føre til merarbeid for kommunesektoren, men samtidig innebære at både statlige organer, kommuner og fylkeskommuner får et langt bedre redskap til å vurdere og synliggjøre transportmessige konsekvenser av tiltak de selv og andre arbeider med. Slik Side 3 av 6

arbeidet med transportmodellene i dag er organisert, har aktuelle statlige organer kunnet arbeide relativt autonomt med transportmodellene. Oppdragstaker må beskrive ordninger som kan sikre at samarbeidet kan holdes på at faglig nivå, og at spørsmål knyttet til interessekonflikter, politisk uenighet etc. kan bringes til dertil egnede organer for avklaring. 5. Oppdragstaker skal i tilknytning til anbefalt organisering foreslå ordninger som gir nødvendig oppbygging og vedlikehold av fagkompetanse i både statlige enheter og i kommunesektoren. Det skal foreslås tiltak som bidrar til økt bruk av transportmodellene i kommunesektoren og et opplæringsprogram knyttet til et fremtidig prognoseverktøy. Mange kommuner og fylkeskommuner mangler i dag fagfolk med oppdatert kompetanse på transportanalyser og transportmodeller. Selv om det formelt sett ikke er noe som hindrer det, gjør kommunesektoren lite bruk av transportmodellene, eventuelt gjennom kjøp av konsulenttjenester. Kommunene vil også bli sentrale brukere av prognoseverktøyet. Fagfolk i de statlige transportetatene, statlig miljøforvaltning m.fl. kan ha behov for mer kunnskap om bl.a. kommunesektorens arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. 6. Oppdragstaker skal foreslå formell organisering, styring og finansiering av et felles prognoseverktøy for arealbruk. Dette skal inkludere arbeid med videreutvikling, drift og opplæring av fagfolk, både i stat og kommunesektor. Det kan evt. også foreslås endringer i eksisterende arbeid/organisering av arbeidet med RTM, spesielt med tanke på større involvering av fagfolk i kommunesektoren. I utredningen kan det legges til grunn at teknisk drift av dataløsninger knyttet til prognoseverktøyet legges til NTP Transportanalyser, som i dag har ansvar for RTM. 7. Oppdragstaker skal delta og bidra i felles møter/aktiviteter som skal sikre nødvendig samordning med utviklingsarbeid som går parallelt. Dette avklares med oppdragsgiver. Gjennomføring Arbeid og detaljeringsgrad skal disponeres slik at det leveres på alle de angitte punktene ovenfor. Oppdragsgiver vil selv vurdere behov for ytterligere utredninger etc., og det er ikke nødvendig å spesifisere slike behov i leveransen. Det ønskes ikke oversikter over eksisterende kunnskap, kunnskapsbehov etc., kun henvisning til kunnskap som er benyttet som grunnlag for løsningsforslaget. Tilbud på gjennomføring av oppdraget skal inkludere konkrete aktiviteter der fagfolk i stat og kommunesektor får mulighet til å bidra til- og påvirke det beslutningsunderlaget som skal utvikles. Dette skal inkludere minst tre samlinger for fagfolk der oppdragstaker står for gjennomføring og faglig innhold. Minst én av samlingene avholdes utenfor Osloområdet. KIT-prosjektet vil delta i samlingene og vil kunne dekke møteutgifter, men oppdragstaker må innen tilbudt ramme selv dekke egne reise- og oppholdsutgifter. Møtedeltakere forutsettes å dekke egne reise- og oppholdsutgifter, egne timeverk m.m. For øvrig kan tilbudet inkludere andre typer involvering av aktuelle brukere av prognoseverktøy/rtm, for eksempel via elektronisk kommunikasjon. Det forutsettes ellers løpende kontakt med KS som oppdragsgiver og med de øvrige deltakerne i KIT-samarbeidet. Oppdragstaker skal for øvrig delta i følgende møter/aktiviteter, som avholdes i Oslo: Oppstartmøte med kontraktsinngåelse inntil 3 timer Verksted knyttet til KIT-samarbeidet der oppdragstaker presenterer foreløpige resultater, mottar innspill til arbeidet og forventes å gi innspill til arbeid/ utredningsoppdrag som Side 4 av 6

gjennomføres parallelt én hel arbeidsdag eller lunsj til lunsj. KIT-prosjektet dekker her mat og evt. overnatting. For inntil to arbeidstakere med kontorsted utenfor Oslo kan reiseutgifter til/fra verkstedet dekkes etter statlig regulativ. Oppdragstakers tid til deltakelse i disse aktivitetene samt reisetid må dekkes innenfor honorarrammen. Det kreves inngående kjennskap til- og forståelse av aktuelle planprosesser i stat og kommunesektor, samt kjennskap til de ulike aktørene og deres kompetanseområde. Dette inkluderer god kunnskap om areal- og transportplanlegging på et overordnet nivå. Det kreves ikke inngående kjennskap til regionale transportmodeller (RTM), men tilbudt team må inkludere personell med grunnleggende kunnskap om- og forståelse av slike modeller, samt bruken av dem. Det vektlegges dokumentert evne til å gi lettfattelige framstillinger, kompakte beslutningsunderlag samt resultatorientert, målrettet arbeid. I tilbudet skal det gis en fyllestgjørende beskrivelse av hvordan oppdraget vil bli utført. Dersom tilbudet avviker fra det som er spesifisert i utlysningen, skal det være uttrykkelig og punktvis spesifisert. Tilbudet skal inneholde detaljert tidsplan for gjennomføring av prosjektet, med fordeling av ressurser mellom ulike aktiviteter. I tilknytning til denne planen beskrives utfordringer, aktuelle analyser, metodikk, datamateriale, kunnskapsgrunnlag m.m. som vil bli benyttet. Resultatorientert problemløsning vektlegges. Fagmiljøer med komplementær kompetanse oppfordres til å gå sammen om tilbud, men det kreves tett samarbeid mellom prosjektdeltakerne. Hvis flere leverandører leverer felles tilbud, skal én av aktørene være prosjektleder og fagansvarlig. For prosjektleder og for samtlige deltakere skal utfyllende CV vedlegges tilbudet, og det skal gis eksempler på referanseprosjekter. Forpliktende fordeling av timeverk mellom deltakerne i teamet skal angis. Tilbyder skal dokumentere kapasitet til å utføre tilbudt arbeid innen angitt frist. Eventuelle forbehold skal angis. KS standardkontrakt for oppdragsforskning (vedlagt) vil bli benyttet. KS vil vurdere å opprette en referansegruppe for prosjektet. Leveranser/rapportering Leveransen skal dokumenteres i en sluttrapport som inkluderer nødvendig beslutningsunderlag for en mulig organisering. Beskrivelsen skal ha en form som gjør den mest mulig forståelig for folk uten inngående kjennskap til areal- og transportplanlegging og transportmodeller. Alle forkortelser skal forklares, og der det henvises til bestemte forvaltningsorganer, prosesser etc. skal dette gjøres lett forståelig for uinnvidde, og med lenker til aktuelle nettsteder. I den grad oppdragstaker opplever motstrid, skal lett forståelig uttrykksmåte prioriteres framfor vitenskapelig presisjon. Når to tredeler av fastsatt tid for utførelse av oppdraget er medgått, skal oppdragstaker uoppfordret levere en kort rapport (inntil 1 side) om fremdriften i arbeider hvordan oppdragstaker vil sikre at leveransen vil utføres som avtalt. Sluttrapporten skal inneholde sammendrag og nummerert litteraturliste med lenker til nettpublisert materiale. Sluttrapport leveres elektronisk, både i MS Word-format og som pdf. I tillegg til skal det leveres en presentasjon av resultater fra prosjektet i MS Power Point-format og som pdf. Pdf-versjon vil bli benyttet for videre distribusjon og nettpublisering. Sluttrapport og presentasjon levres KS innen 31. mai 2018. Utkast til endelig sluttleveranser skal leveres innen 22. mai 2018. For øvrig vises det til KS standardkontrakt, punkt 3. Side 5 av 6

Rammer for oppdraget Økonomiske rammer for oppdraget vil være på inntil kr 450 000,- inkl. mva. Tilbudet må inkludere alle kostnader som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet, inkludert formidling (jamfør KS standardkontrakt, punkt 5.1). Prosjektet skal ha oppstart senest i desember 2017. Oppdragstaker må også delta i arbeidsverksted i regi av KIT-prosjektet vinteren 2017-18 som beskrevet, og på de vilkår som er angitt ovenfor. Vi ber om tilbud på prosjektet innen3. november 2017 pr epost til fagansvarlig Kjetil Bjørklund, kjetil.bjorklund@ks.no, og FoU-ansvarlig Hilde Ravnaas, hilde.ravnaas@ks.no, med kopi til ks@ks.no. Vi tar sikte på å gjennomføre samtaler med aktuelle tilbydere i uke 47. Ved innsending av tilbud, vennligst påse at dere får bekreftelse fra KS om at tilbudet er mottatt. Ta kontakt med FoU-ansvarlig pr e-post dersom mottak ikke blir bekreftet. Evt. spørsmål rettes til Kjetil Bjørklund og Hilde Ravnaas per e-post. Adressater AsplanViak Cowi De regionale forskningsinstituttene Multiconsult NIBR Pöyry Rambøll SINTEF Transportøkonomisk institutt Urbanet Analyse ViaNova Plan og Trafikk AS Side 6 av 6