Program for foreldreveiledning ICDP International Child Development Programme Hvordan kan vi ved hjelp av ICDP programmet styrke integreringen av flyktninger og innvandrere? v/selwa E. Shamoun
Innhold Bakgrunnsinformasjon om ICDP programmet Om å veilede i gruppe Kulturforståelse og integrering Synet på barnet De 8 temaene for godt samspill Vold i oppdragelsen, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap Summeøvelser
Å være verdifull 1. Har du vært så heldig da du var barn å ha en voksen som ga deg opplevelsen av å være god, unik og verdifull? 2. Hva sa og gjorde den voksne som førte til at du opplevde deg selv slik? Dele dine erfaringer med den som sitter ved siden av deg og samtale om det siste spørsmålet sammen.
Program for foreldreveiledning ICDP Basisprogram ICDP programmet (International Child Development Program), utviklet av professor Karsten Hundeide og professor Henning Rye, Universitetet i Oslo Initiert av Barne og familiedepartementet i 1995, bl.a. som oppfølging av Nasjonal plan for barnevernet, revitalisert fra 2005 Samarbeid mellom Barne og likestillingsdepartementet, Helse og omsorgsdepartementet og Oppvekst og kunnskapsdepartementet med underliggende direktorater Informasjonsmateriell for foreldre og fagfolk: Fagbøker, temahefter, videoer (for oversikt over materiell se www.bufetat.no/foreldreveiledning/
Målsetting Forebygge psykososiale vansker hos barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre og andre omsorgsgivere i omsorgsrollen Gjennom det universelle tilbudet fange opp de familiene som har større utfordringer enn andre og som trenger mer veiledning og oppfølging For omsorgsgivere med innvandrerbakgrunn: Bygge bro mellom foreldrenes tradisjonelle omsorgsverdier og de verdiene de møter i det norske samfunnet
Program for foreldreveiledning i relasjon til andre tiltak Universelt tilbud for alle foreldre/ omsorgsgivere: Program for foreldreveiledning (ICDP metodikk) Behandlingstiltak Særskilte tiltak for risikogrupper: PMTO, Webster Stratton, MST (atferdsvansker), Marte Meo (for eksempel tilknytningsvansker), ICDP tilpasset særskilte målgrupper (for eksempel innsatte i fengsel, foreldre som mottar hjelp fra barnevernet, minoritetsspråklige foreldre, foreldre til barn m/ nedsatt funksjonsevne)
Struktur for implementering Trener Veiledere Omsorgsgivere
ICDP programmet kjennetegn Enkelt, tilgjengelig for alle, samfunnsorientert Primærforebyggende / helsefremmende tilbud til alle foreldre med barn i alderen 0 18 år men kan også benyttes sekundærforebyggende overfor risikogrupper Fremme barns utvikling ved å styrke relasjonen og samspillet med nære omsorgspersoner Har en humanistisk verdiorientering Styrker omsorgsgivers sensitivitet og empatiske evne i forhold til barnet Ressursorientert understøtter omsorgsgivers eksisterende positive omsorgsferdigheter Bevisstgjørende og fasiliterende metodikk hente fram taus kunnskap Skaper arenaer for omsorgsgivere der de kan utveksle erfaringer gruppebasert metodikk Kan tilpasses bruk på ulike arenaer og i ulike kulturelle kontekster
Fem hovedkomponenter i ICDP programmet International Child Development Programmes 1) Oppfatningen av barnet 2) 8 tema for godt samspill 3) 7 prinsipp for sensitivisering av omsorgsgivere Barn Omsorgsgiver Veileder 4. Prinsippene for implementering 5. Praktisk opplegg (agendaer) for gjennomføring opplegg for spesielle målgrupper
Krav til sertifisering ICDP veileder i minoritetsprogrammet 3 x 2 dager teoretisk og praktisk opplæring Oppgaver mellom opplæringsdagene, utprøving av eget samspill med barn (video) Selvtrening etter opplæringsdagene drive gruppe; minimum 12 møter med foreldre Gruppemøtene må gjennomføres av en norsk og en minoritetsspråklig veileder Loggføre selvtrening, levere loggrapport 3 dager veiledning i løpet av selvtreningen
Målsettinger Fremme positiv oppfatning av og holdning til barnet Fremme omsorgsgiverens oppfatning av seg selv som kompetent og mestrende Påvirke omsorgsgiverens forståelse av hvor viktig samhandlingen mellom omsorgsgiveren og barnet er for barnets utvikling
Teoretisk bakgrunn for ICDP programmet Nyere, kulturelt orientert utviklingspsykologi: Barnet er født som sosialt vesen og kan kommunisere med andre fra fødselen av Samspillet er en gjensidig prosess Kvaliteten på samspillet og relasjonen mellom barnet og omsorgsgiveren er basis for barnets utvikling Empatisk fortolkende holdning til barnet
Teoretisk bakgrunn for ICDP Programmet Tidlig kommunikasjonsforskning Trevarthen og Stern, Bråten Tilknytning og indre modeller, Bowlby, Ainsworth, Stern Nyere hjerneforskning; Hart m fl. Mentalisering; Fonagy Mediasjonsteori Klein og Feuerstein Vygotsky sone for mulig utvikling og ressursorientering Kulturpsykologi ledet samspill, assistert utvikling, Rogoff m.fl. Folketeorier om barnet og barnets utvikling Goodnow og Harkness
Evaluering av ICDP Program for foreldreveiledning Samarbeidsstudie v/universitet i London og Universitetet i Oslo Rapporten ferdig i 2011 Konklusjonene viser at foreldrene opplever Økt opplevelse av mestring og bedre opplevd evne til å oppdra barn Økt bruk av positiv disiplin Bedrede oppdragelsesstrategier og holdninger til barneoppdragelse Økt følelsesmessig engasjement overfor barnet Mindre angst og sinne hos foreldrene Mindre opplevde vanskeligheter hos barnet og mindre negativ effekt av vanskelighetene Mindre uro i hjemmet Bedre stemning og hyggeligere atmosfære i hjemmet
Å se barnet som person og medmenneske Når barnet oppleves på denne måten, vil omsorgsgiver identifisere seg empatisk med barnet og medoppleve dets tilstand og behov dette er grunnlag for all omsorg Når dette skjer, er omsorgsgiver naturlig sensitiv, oppmerksom og emosjonelt tilgjengelig for barnet Omsorgsgiver opplever barnet som et medmenneske med samme behov for anerkjennelse, respekt og kjærlighet som seg selv
Oppfatningen av barnet Måten omsorgsgiver oppfatter barnet på er nøkkelen til god omsorg
Oppfatningen av barnet er nøkkelen til godt samspill Omsorgsgivers oppfatning av barnet er avgjørende for den omsorgen barnet får Bruk av merkelapper på barn Sonen for intimitet inkludering og utstøting
8 tema for godt samspill 3 samspillsdialoger som fremmer barns utvikling Den emosjonelle dialogen (samspillstema 1 4) Den menings skapende og utvidende dialogen (samspills tema 5 7) Den regulerende dialogen (samspills tema 8)
Kultur 2 definisjoner Menneskegrupper sin totale måte å leve på, både i hverdag og fest. Måten menneskene i et samfunn eller i en gruppe ordner livet sitt på, og som gjenspeiler seg både i tanke, ord og handlinger, og som gruppen opplever som felles og sitt eget. Kultur er mer enn en statisk enhet som påvirker individets tanker og verdier. Kultur er en dynamisk prosess som hele tiden er i endring, og får nytt meningsinnhold mellom kontekster, individer og generasjon.
Hva er felles på tvers av kulturer? Alle mennesker, uansett alder, har samme grunnleggende behov Kjærlighet og tilknytning mellom foreldre/omsorgsgiver og barn er viktig Barn trenger veiledning og støtte for å tilegne seg den kunnskap og ferdighet som skal til for å tilpasse seg og bli deltakere i samfunnet hjem og skole Barn trenger grenser og regulering for å kunne tilpasse seg samfunnet Identitet alle barn trenger å utvikle en forståelse av hvem de er og hvor de hører til
Modell for tilpasningsformer John Berry Ønske om opprettholdelse av egen kultur, tradisjon og identitet + - Integrering (++) Assimilering (+-) Ønske om grad av nærhet mellom gruppene + Multikulturelt samfunn Separasjon (-+) Alle skal bli lik majoritetskulturen Marginalisering (--) - Segregering getto Ekskludering Fremmedgjøring
Vold i nære relasjoner og andre alvorlige begrensninger av barn og unges frihet Vold i nære relasjoner: Fysisk og psykisk avstraffelse av barn Barn som vitne til vold Tvangsekteskap Kjønnslemlestelse Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013 2016) http://www.regjeringen.no/upload/bld/ima/tvangs ekteskap/handlingsplan_2013.pdf
8 tema for godt samspill som motsetninger 1. Viser kjærlige følelser 2. Følger barnets initiativ 3. Har god dialog med barnet 4. Roser og gir barnet anerkjennelse. 5. Hjelper barnet til å samle sin oppmerksomhet. 6. Formidler mening til barnets opplevelser. 7. Utvider og beriker barnets opplevelser med sammenligninger, forklaringer og historier. 8. Regulerer barnets handlinger steg for steg. Setter grenser for hva som er tillatt på en positiv måte ved å peke ut alternativer Neglisjerer og avviser barnet. Dominerer og pådytter egne initiativ. Ingen kommunikasjon med barnet. Nedvurderer og avkrefter barnets verdi og ferdigheter. Distraherer og forvirrer barnet med motstridende stimuli. Snakker ikke og er likegyldig til barnets opplevelser. Sier lite, bare det som er nødvendig i øyeblikket. Gir seg ikke tid til å gi barnet forklaringer. La det skure holdning. Overlater barnet til seg selv. Ingen veiledning for barnets handlinger. Negativ grensesetting med: Nei, nei uten forklaringer.
«Den etiske fordring» «Du har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde en bit av dets liv i din hånd» K. E. Løgstrup