BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE



Like dokumenter
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

Bipolare lidingar. Kveldskurs for fastlegar Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri

Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse

BEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON

Bipolar spektrum hva menes og klinisk aktualitet. Spesialist i klinisk psykologi Gerhard Relling

Psykiatriske lidelser. Diagnoser. Bipolare lidelser. Diagnostikk. Diagnostikk. Redskaper. Depresjon - et syndrom. Samling av symptomer og funn.

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Depresjon hos eldre. Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Jubileumskonferanse Salten Psykiatriske Senter 2007

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

Stemningslidelser hos personer med. utviklingshemning/autisme

Bipolare lidelser. Gunnar Morken Overlege Østmarka Professor Inst. for Nevromedisin NTNU

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Stemningslidelser hos personer med utviklingshemnin / autisme

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst

Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander

utredningsserie STEMNINGSLIDELSER KLINISKE RETNINGSLINJER FOR UTREDNING OG BEHANDLING Statens helsetilsyn IK 2695

Bipolare lidelser. Gunnar Morken Overlege Østmarka Professor Inst. for Nevromedisin NTNU

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

HVORDAN SETTE EN DIAGNOSE PÅ 2 UKER?? Roger Jonasson

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Psykiske helseutfordringer ved JNCL

ENDRINGER I KODER OG KODETEKST FOR NORSK UTGAVE AV ICD-10 FOR 2006

Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Psykose Fenomenologi utredning og diagnostisering

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne

Side 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Rus og psykose. Valborg Helseth Avtalepsykiater Helse Sør-Øst,ph.d.

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Psykiatri - Foreskriving av antidepressiv medisin (IIC)

Hva er demens - kjennetegn

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

Depresjon BOKMÅL. Depression

Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi

Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller

Helt generelt: Psykiatriske diagnoser:

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Differensialdiagnostisering ved psykoselidelser

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Diagnoser til nytte eller ulempe? M Stig Heskestad

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Kjønn og mental helse - Pubmed

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Nordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning

Innhold. Forord Bokens innhold og oppbygging... 14

Psykiske sykdommer i eldre år

Rus og psykose Foredrag - gjennombruddsprosjektet

Tilleggsintervju: PSYKOTISKE LIDELSER KIDDIE-SADS

Vedlegg I, Klinisk studie

TIPS - oppdagelsesteamet

Bipolar lidelse. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen Forord DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING Kapittel 1 Frisk eller syk...

Impulsivitet ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og bipolar II- lidelse

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?

ACT. oppsøkende behandlingsteam. Mosseregionen

Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS

Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjoner

Utfordringer for allmennpraktikeren

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17

Fysisk og psykisk helse ved rusbruks-lidingar. Reidar Stokke Avd.overlege Rogaland A-senter Spes. rus- og avhengighetsmedisin

Selvmordsrisikovurdering Erlend Mork, PhD

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer?

Din rolle som veileder

Spiseforstyrrelse og depresjon.

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Foredrag om bipolar lidelse. Psykolog Nikolaj Kahn og psykolog Rakel Aasprang v/bipolarklinikken, Østmarka.

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Transkript:

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE

BIPOLARITETSINDEKS Bipolaritetsindeks er basert på en klinisk diagnostisk tilnærming til bipolar spektrum-lidelse og gir et mål på bipolariteten av stemningslidelsen, dvs skille mellom bipolare og unipolare lidelser. Klassisk bipolar I lidelse får høyeste totalsum, med gradvis lavere totalsum for Bipolar II lidelse og deretter mildere former (cyclotymi) etc. Ved Bipolar I lidelse finner man vanligvis en totalsum 60. Bipolar II pasienter vil vanligvis ligge under totalsum på 60. Indeksen er ment som et hjelpemiddel i utredning av pasienter med mistanke om bipolar lidelse, som tillegg til vanlige kategoribaserte diagnoseverktøy. Slike standard diagnoseverktøy basert på DSM eller ICD inneholder ikke forhold som klinikere vektlegger i praktisk diagnostikk, slik som sykdom i familien, debutalder og effekt av medikasjon. Indeksen har systematisert denne kunnskapen, men er fremdeles under validering, og er derfor ikke et offisielt diagnoseverktøy. Indeksen er utviklet av Gary Sachs.* For mer info se: http://www.psycheducation.org/depression/stepbipolarityindex.htm Sachs GS. Strategies for improving treatment of bipolar disorder: integration of measurement and management. Acta Psychiatr Scand Suppl. 004;(4):7-17. *Gary Sachs MD, Director of the Bipolar Mood Program in the Clinical Psychopharmacology Unit, Director of the Harvard Bipolar Research Program, and Assistant Professor of Psychiatry at Massachusetts General Hospital in Boston, Massachusetts. Dr Sachs is also principal investigator for the National Institute of Mental Health study on Systematic Treatment Enchancement Program for Bipolar Disorder (STEP-BD).

BIPOLARITETSINDEKS Navn:... Fødselsdato:... Dato:... Pasient nr.:... Intervjuer:... For hver av de nedenstående kategorier, velg den poengsummen som best kjennetegner pasienten. (Maksimalt 0 poeng per kategori, og maksimalt 0 poeng totalt.) 0 = Høyst overbevisende kjennetegn på bipolar lidelse = Overbevisende kjennetegn på bipolar lidelse = Karakteristiske trekk som er kjent for å være forbundet med bipolar lidelse 5 = Uspesifikke trekk som antyder bipolar lidelse = Trekk med mulig assosiasjon til bipolar lidelse 0 = Ingen bevis for bipolar lidelse 0 5 I Kjennetegn ved episoden Dokumentert akutt mani eller blandet episode med fremtredende eufori, grandiositet eller ekspansivitet uten betydningsfull somatisk eller annen kjent sekundær etiologi Klar akutt blandet episode; dysforisk- eller irritabel mani uten betydningsfull somatisk eller annen kjent sekundær etiologi Klar hypomani uten betydningsfull somatisk eller annen sekundær etiologi Klar cyclotymi uten betydningsfull somatisk eller annen kjent sekundær etiologi Klar mani sekundært til bruk av antidepressiva Klar hypomani sekundært til bruk av antidepressiva Episoder med karakteristiske symptomer på hypomani men hvor symptomene, varigheten eller intensiteten er under terskelen for hypomani eller cyclotymi En enkel alvorlig depressiv episode med psykotiske eller atypiske trekk (atypisk vil si av 3 av følgende: hypersomni, hyperfagi, blytung lammelse av lemmer ) Enhver episode med postpartum depresjon Enhver tilbakevendende typisk unipolar depressiv lidelse Enhver tidligere psykotisk episode av hvilken som helst type (for eksempel tilstedeværelse av vrangforestillinger, hallusinasjoner, selvhenførende idéer eller magisk tenkning) 0 Ingen anamnese for betydningsfullt økt stemningsleie, tilbakevendende depresjon eller psykose II Debutalder (første affektive episode/syndrom) 0 Alder -19 år Alder < eller 0-30 Første episode i alder av 30-45 5 Første episode > 45 0 Ingen anamnese for affektiv sykdom (ingen episoder, cyclotymi, dystymi eller bipolar lidelse INA-uspesifisert) III Sykdomsforløp/assosierte trekk 0 Tilbakevendende klare maniske episoder, atskilt av perioder med full remisjon Tilbakevendende klare maniske episoder uten full inter-episodisk remisjon Tilbakevendende klare hypomane episoder med full inter-episodisk remisjon Komorbid stoffmisbruk Psykotiske trekk kun i løpet av akutte stemningsepisoder Fengsling eller gjentatte lovbrudd forbundet med manisk atferd (for eksempel butikktyveri, hensynsløs bilkjøring, konkurs)

5 Tilbakevendende unipolar alvorlig depressiv lidelse med 3 eller flere alvorlige depressive episoder Tilbakevendende klare hypomane episoder uten fullstendig inter-episodisk remisjon Gjentagende mangel på medikamentetterlevelse Komorbid borderline personlighetsforstyrrelse Komorbid angstlidelse eller spiseforstyrrelse (for eksempel OCD, panikklidelse, bulimi) ADHD-anamnese i barndommen, og perioder med over gjennomsnittlig akademisk eller sosial funksjon Gambling, risikable investeringer, overforbruk av penger eller seksuelle sidesprang som skaper problem for pasienten, hans/hennes venner eller familie (eller ville ha skapt det dersom det ikke hadde blitt skjult) Atferdsendring knyttet opp mot perimenstruell forverring av stemningssymptomer Grunnleggende hyperthym personlighet (verken manisk eller deprimert) Gift 3 eller flere ganger (inkluderer nytt giftemål med samme person) Har i løpet av eller flere år startet en ny jobb og byttet jobb etter mindre enn ett år Har fullført mer enn høyere utdanninger 0 Ingen av de ovenstående IV Behandlingseffekt 0 Full bedring innen 4 uker med terapeutisk stemningsstabiliserende medikasjon 5 Full bedring innen 1 uker med terapeutisk stemningsstabiliserende medikasjon, eller tilbakefall innen 1 uker etter seponering av behandling Affektivt omslag til mani (ren eller blandet) innen 1 uker etter oppstart av et nytt antidepressivum eller etter doseøkning Forverret dysfori eller blandede symptomer i løpet av antidepressiv behandling under terskelen for mani Delvis respons på 1 eller stemningsstabilisatorer innen 1 uker med terapeutisk behandling Antidepressivautløst nytt eller forverret forløp av rapid-cycling Behandlingsresistens: Manglende effekt av forsøk med 3 eller flere antidepressiva Affektivt omslag til mani eller hypomani etter seponering av antidepressiva Umiddelbar, nærmest fullstendig effekt av antidepressivt medikament (i løpet av 1 uke eller mindre) 0 Ingen av de ovenstående eller ingen behandling V Familieanamnese 0 Minst en førstegradsslektning med dokumentert bipolar lidelse Minst en andregradsslektning med dokumentert bipolar lidelse Minst en førstegradsslektning med dokumentert tilbakevendende unipolar alvorlig depressiv lidelse og bevis på atferd som antyder bipolar lidelse Førstegradsslektning med dokumentert tilbakevendende unipolar alvorlig depressiv lidelse eller schizoaffektiv lidelse Enhver slektning med dokumentert bipolar lidelse Enhver slektning med dokumentert tilbakevendende unipolar alvorlig depressiv lidelse og bevis på atferd som antyder bipolar lidelse 5 Førstegradsslektning med dokumentert stoffmisbruk eller hvilken som helst slektning med mulig bipolar lidelse Førstegradsslektning med mulig tilbakevendende unipolar alvorlig depressiv lidelse Førstegradsslektning med diagnostisert beslektet sykdom: angstlidelse, spiseforstyrrelse, ADD 0 Ingen av de ovenstående eller ingen familiære psykiatriske lidelser Totalsum= /0 Gary Sachs, M.D. Oversatt til norsk ved seksjonsoverlege Morten Juell og professor Ole A. Andreassen. Distribueres i Norge av GSK med tillatelse fra Gary Sachs.

GSK Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo Telefon: 70 0 00. Telefaks: 70 0 04 www.gsk.no NOR/GSK/0119/11(1) Sept 014