Vardø kommune v/ rådmann 9950 Vardø TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Vardø kommune - Vardø skole 18.11.2016 1
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Vardø kommune Vardø skole... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 4 2.2 Tema for tilsynet... 4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 5 3. Skolebasert vurdering... 5 3.1 Rettslige krav... 5 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger... 7 3.3 Fylkesmannens konklusjon...17 4. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd...17 4.1 Rettslige krav...17 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger...feil! Bokmerke er ikke definert. 4.3 Fylkesmannens konklusjon...feil! Bokmerke er ikke definert. 5. Frist for retting av brudd på regelverket...21 6.Kommunens frist til å rette...22 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...23 2
Sammendrag Tema Tema for tilsynet i Vardø kommune var skolebasert vurdering og skoleeiers forsvarlige system. Gjennomføring Det ble sendt ut varsel om tilsyn 17.06. 2016. Skolen gjennomførte egenvurdering og sendte inn underbyggende dokumentasjon. Tilsynet fant sted på Vardø skole den 08.09. 2016. Det ble i forkant av dette gjennomført et stedlig åpningsmøte den 22.08. 2016, der hele personalet, rektor og skoleeier var til stede. Avdekkede brudd på regelverket Gjennom tilsynet har Fylkesmannen avdekket 2 lovbrudd og det ble gitt 10 korreksjonspunkter. Status på rapporten og veien videre Rapporten oversendes Vardø kommune. Kommunen har frist til den 11.01. 2016 til å rette lovbruddene. 3
1. Innledning Fylkesmannen åpnet 17.06. 2016 tilsyn med skolebasert vurdering i Vardø kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Vardø skole og på skoleeiernivå. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (som denne tilsynsrapporten omhandler). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 11.01. 2017. Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Vardø kommune Vardø skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av i hvilken grad egen virksomhet medvirker til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. I tilsynet vurderer vi om Vardø skole gjennomfører skolebasert vurdering i samsvar med forutsetningen. Vi vurderer også om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere å følge opp at alle skolene gjennomfører skolebasert vurdering etter forutsetningene. Vi ser på om skoleeier skaffer seg informasjon om hvordan skolene gjennomfører vurderingen, vurderer om skolene gjennomfører i samsvar med regelverket, og setter inn tiltak dersom de ikke følger regelverket. Vi vurderer om skoleeier gjør dette tilstrekkelig og ofte nok til å sikre at skolene følger regelverket. 1 http://www.udir.no/regelverk/regelverk/tilsyn/ 4
Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding 47 1995-1996). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering velger tema basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket vurderer ulike endringer som kan bidra til økt måloppnåelse og følger opp disse sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Mangler i skoleeiers system kan gjøre at skolene ikke gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig i samsvar med regelverket. Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke forbedrer sin organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen for å øke elevenes måloppnåelse. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Vardø kommune ble åpnet gjennom brev 17.06. 2016. Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolebasert vurdering 3.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1. Skolen skal velge tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06). Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. I vurderingen må derfor skolen sammenholde resultatet av opplæringen med de mål og prinsipper som er formulert i læreplanverket. Denne vurderingen skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremme elevenes utvikling og utbytte av læringen. Som første del av å gjennomføre en skolebasert vurdering må skolen etablere et kunnskapsgrunnlag som reflekterer bredden av mål i læreplanverket. 5
Kunnskapsgrunnlaget må bygge på kilder som gir resultater fra faglige mål, og fra mål som omfatter elevenes trivsel og utvikling på andre områder enn de faglige. I tillegg til egne kilder har skolene tilgang til flere nasjonale kilder i Skoleporten, for eksempel Elevundersøkelsen. Når skolen har fått et bredt kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å foreta en samlet vurdering av i hvilken grad elevene når målene for opplæringen på ulike områder. Dette skal gi skolen et grunnlag til å reflektere og analysere helhetlig i hvor stor grad skolens elever har nådd målene i læreplanverket. Basert på denne refleksjonen må skolen velge tema for den skolebaserte vurderingen. Skolen skal se på områder hvor skolen vurderer at endringer i skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen kan fremme elevenes utvikling og utbytte av opplæringen. Det vil si endringer som kan øke elevenes måloppnåelse. Valg av tema må over tid ivareta bredden av mål for opplæringen. Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Den skolebaserte vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene innenfor det skolen har valgt å se på i vurderingen. Måloppnåelsen sikter her til alle målene i læreplanverket som inngår i det valgte temaet, og ikke bare faglige mål. I kravet ligger det at skolen må vurdere endringer innenfor ulike rammebetingelser for opplæringen, og i utgangspunktet ikke bare velge å se på én type tiltak. Endringer skolen kan vurdere, er nye tiltak som for eksempel oppstart av et utviklingsarbeid. Skolen kan også vurdere om videreføring av det som skolen allerede gjør, er det beste. Skolen må vurdere endringene for skolen som helhet på systemnivå, selv om eventuelt konsekvensene av endringene i noen tilfeller primært vil vise seg for enkelte klasser eller for enkelte fag. Skolen skal følge opp de endringer som de eventuelt kom frem til i den skolebaserte vurderingen. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å sørge for at skolen lærer og utvikler seg slik at elevene i enda større grad kan nå bredden av mål i læreplanverket. Når skolen gjennom vurderingen avdekker forbedringsområder, må skolen derfor følge opp dette videre. Endringene kan både være at skolen iverksetter nye enkelttiltak, eller at de starter et utviklingsarbeid. Skolen kan også komme frem til at de kun vil opprettholde og eventuelt forsterke det de allerede gjør. I noen tilfeller kan foreslåtte endringer eller tiltak være slik at det er nødvendig med en dialog med skoleeier før tiltakene eventuelt iverksettes. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. I ordet «skolebasert» ligger det at vurderingen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og i arbeidet med endringer og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderingen blir personalet bevisstgjort på sammenhengen mellom hvordan opplæringen gjennomføres, og i hvilken grad elevene når målene. Lærerne vil også være sentrale i å gjennomføre de fleste endringstiltakene. Å involvere lærerne er derfor viktig for at 6
eventuelle tiltak skal lykkes. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Å involvere elevene vil være aktuelt i mange tema. Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig. Den skolebaserte vurderingen må utføres i samsvar med forutsetningen, jf. de foregående kravene til gjennomføringen av vurderingen. Skolen må gjennomføre slik skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. I utgangspunktet bør vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot det forsvarlige. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Til dette tilsynet har Fylkesmannen mottatt egenvurderingsskjema i RefLex utfylt av tre lærergrupper for 1.-4. trinn, 5.-7. trinn og 8.-10. trinn, samt fra rektor og skoleeier. Ut over den skriftlige dokumentasjonen baserer våre vurderinger seg på informasjon fra intervju med skoleeier, rektor og lærere, foretatt ved Fylkesmannens stedlige tilsyn på Vardø skole. Vi gjør oppmerksom på at det under intervju kommer det frem divergerende syn på skolens praksis. a)skolen skal velge tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06). I RefLex vises det til en del kilder som kan si noe om skolens måloppnåelse. Her nevnes resultater fra nasjonale prøver, kartlegginger, I-PALS (Integrert skoleomfattende læringsstøtte) og eksamen. Valg av satsingsområde kommer som et resultat av at skolen deltar i Ungdomstrinn i utvikling (UiU), og ut fra et ønske om at skolen skal forbedre kompetansen på valgte område. Satsingsområdet på skolen er lesing og skriving. Gjennom tilsynet får vi høre at skolebasert vurdering ikke har vært et kjent begrep på skolen. I intervju med lærene kommer det frem at skolen for noen år siden hadde fokusområdet matematikk. Vardø skole har nå valgt lesing og skriving som satsingsområde. Skolen var pilot i prosjektet I-PALS, der det viste seg at skolen hadde flere svake lesere på småskoletrinnet, og at disse hadde et dårligere leseresultat enn elever på andre pilotskoler i prosjektet. I-PALS gjennomføres for elever på 2.-5. trinn, og det er fire år siden de på Vardø skole startet med I-PALS. I fjor ble det laget en plan for lesing og skriving. Denne leseplanen er fremdeles under utarbeidelse, og alle teamene har vært med på å gi innspill til planen. Det kommer frem i intervju med lærerne at planen som brukes i engelsk også brukes i norsk for å bedre resultatene, men at dette mer er en personlig praksis og opp til hver enkelt lærer om de ønsker å benytte den. Skolen deltar i år i UiU, med fokus på lesing og skriving og med hovedfokus på bruk av ipad som verktøy i undervisningen. Bakgrunnen for valg av tema i UiU, er resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver, i tillegg til kartlegging av elevenes leseferdigheter I- PALS (2.-5. klasse). 7
Oppfølging av elevenes lesing gjøres ved at alle elevene i 2. til 5. klasse blir tatt ut i lesing. Dette gjøres uavhengig av om de har problemer med lesing eller ikke. På skolen har de spesialpedagog med logopedutdanning som setter inn «støtet» når elever ikke har tilfredsstillende resultater. Det kommer frem i intervju at de på skolen også sammenlikner leseresultater over tid. Systemet for matematikkfaget er ikke etablert, og det er opp til hver enkelt å gjøre noe med det. Kollegiet på skolen er blitt enig om hvilke kartlegginger som skal benyttes. Ettersom de sender resultatene på kartleggingene til rektor, må de sette inn tiltak hvis klassen sliter. De blir rutinemessig kalt inn til rektor, der resultatene gjennomgås. Resultatene tas også opp på trinnmøter, og det kommer frem i tilsynet at rektor stoler på at dette blir gjort. Det kommer frem i tilsynet at årsrapporter på spesialundervisning ikke brukes som kunnskapsgrunnlag for å evaluere om spesialundervisninga har hatt effekt, og lærerne får heller ikke tilbakemelding på årsrapporten. Lærerne benytter årsrapporten for å evaluere undervisningen og som utgangspunkt for ny IOP. I tilsynet kommer det frem at faglige utfordringer på skolen tas opp i fagteam. Disse møtene er effektive, men ikke fastsatt i en plan. Hele kollegiet har deltatt i å evaluere eksamenskarakterer. Lærerne vurderer I-PALS som et nyttig verktøy for å kartlegge grunnleggende ferdigheter og lærerne mener elevene har høyere måloppnåelse ved at skolen benytter I-PALS. Resultatene på kartleggingen kommer etter innhenting i november, januar og juni. Selv om dette ikke er et krav på Vardø skole, benytter noen lærere seg også av nasjonale leseprøver fra tidligere år. Gjennom samtaler på trinnene kjenner lærene til hvilket kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for den skolebaserte vurdering. Rektor sier selv at hun ikke gir direkte føringer for arbeidet med skolebasert vurdering. Vurdering Når en skole skal velge tema for en skolebasert vurdering, må skolen ha kjennskap til skolens måloppnåelse. Dette krever en vurdering basert på et kunnskapsgrunnlag som reflekterer bredden av målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dette innebærer både kilder som gir resultater fra faglige mål, samt mål som går på andre områder enn rent faglige. Også annen informasjon som skolen har eller innhenter, kan legges til grunn for å vurdere skolens måloppnåelse. Når skolen har avklart kunnskapsgrunnlaget og brukt dette til å foreta en samlet vurdering av i hvilken grad elevene når målene for opplæringen på ulike områder, må skolen velge tema for den skolebaserte vurderingen. Først da vet man hva det er behov for å vurdere nærmere. Det kommer frem i tilsendt dokumentasjon «Organisasjonskart for barnehage og skole» at utviklingsområdet i 2015 var vurdering for læring. I tilsendte Virksomhetsplan skoleåret 2015/2016 kommer det frem at satsingsområdet (prioritering i fellestid) på skolen, skal være å samle tråder fra Vurdering for læring og et nytt saksbehandlingssystem for kontaktlærere. Med tanke på satsingsområde samsvarer ikke dette med det som kommer frem i intervjuene. 8
Svarene i RefLex sier ingenting om hvordan skolen bruker denne informasjonen til å velge ut tema for skolebasert vurdering. I tillegg får vi motstridende opplysninger om hvorvidt satsningsområder er valgt på bakgrunn av en skolebasert vurdering, eller fordi skolen skulle delta i UiU og måtte velge et satsingsområde. Det kommer frem at Vardø skole er inne i sitt tiende år med PALS (positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling), og i Virksomhetsplan 2015/2016 leser vi at skolen er ferdig med opplæringen og innføringsfasen. Skolen har også lagt ved dokumentasjon på de gode resultatene skolen har hatt i lesing, ved bruk av I-PALS i undervisningen. I tilsendte Tilstandsrapport 2014/2015, under Nasjonale prøver 5. trinn på Vardø skole, finner vi at skolen ligger på landsgjennomsnittet eller over i engelsk, norsk og matematikk. Her har skoleeier kommentert i egenvurderingen at skolen gjør det veldig bra sammenliknet med sin kommunegruppe, Finnmark fylke og det nasjonale nivået. Kravene til skolebasert vurdering innebærer at skolens valg av tema i den skolebaserte vurderinga over tid må ivareta bredden i opplæringa. Fylkesmannen registrer at Vardø skole fortsetter med enkelte satsinger på skolen, i stedet for å se på om det er andre områder som kan føre til en enda bedre måloppnåelse for elevene. Fylkesmannen finner derfor ikke at skolen har god nok praksis på skolebasert vurdering. Vardø skole benytter I-PALS, nasjonale prøver og lokale kartleggingsprøver som kunnskapsgrunnlaget for den skolebaserte vurderingen. Fylkesmannen finner ikke gjennom tilsendt dokumentasjon en systematikk i arbeidet med de nasjonale prøvene, der det fremgår når de skal gjennomgås, hvem som er ansvarlig, hvem som skal delta og evaluering av tiltak. Fylkesmannen finner i tilsynet at skolen kjenner til hva kunnskapsgrunnlaget i skolebasert vurderinger er, og at de har diskutert dette med bakgrunn i hvor stor grad elevene har nådd målene i kunnskapsløftet. Tilsynet viser at den systematiske kartleggingen kun foregår på 2.-5. trinn (deler av mellomtrinnet og ungdomstrinnet deltar ikke med I-PALS). I tilsynet finner ikke Fylkesmannen noen systematikk i skolens vurdering, og det kommer frem i tilsynet at rektor, i løpet av inneværende skoleår, vil evaluere om de ulike kartlegginger skolen benytte, er formålstjenlig. Fylkesmannen kan derfor ikke sannsynliggjøre at kunnskapsgrunnlaget på Vardø skole bygger på en bred og samlet vurdering av hvilken grad elevene når målene i læreplanene. Fylkesmannen vurderer at refleksjonen og analysen som foregår på Vardø skole i utgangspunktet ikke inngår som en del i skolebasert vurdering, men heller fremstår som en «ad hoc-rutine» på skolen. For at en skal kunne si at skolen reflekterer og analyserer helhetlig om i hvilken grad skolen har nådd målene i læreplanverket, må det sannsynliggjøres et system og en systematikk rundt dette arbeidet, som over tid kan ivareta elevenes utvikling for å øke måloppnåelsen og ivareta bredden av målene i opplæringen over tid. På tross av at skolen er inne i en god prosess og at det jobbes godt på Vardø skole med konkrete satsninger, kan ikke Fylkesmannen legge til grunn at skolen per i dag gjennomfører skolebasert vurdering gjennomgående i tråd med kravene i forskriften. Det er ikke avgjørende hvorvidt skolen er kjent med begrepet skolebasert vurdering eller ikke det avgjørende er om skolebasert vurdering faktisk gjennomføres og om den tilfredsstiller de innholdskomponenter som lovgiver har satt for gjennomføringen. Det kom frem, både gjennom RefLex og intervju, at skolen på tidspunktet for stedlig tilsynsbesøk ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om hva skolebasert vurdering er og innebærer. Skolen ønsket å knytte skolebasert vurdering opp i mot de pågående 9
satsningene ved skolen og skolens arbeid ellers, men Fylkesmannen fant ikke at dette arbeidet i tilstrekkelig grad tilfredsstiller kravene til skolebasert vurdering. Skolens arbeid med satsninger kan gjøres til gjenstand for en skolebasert vurdering, eller en skolebasert vurdering kan være bakgrunnen for at man velger et satsningsområde. b) Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. I RefLex kommer det frem at skolen har gjort endringer i leseopplæringen når det gjelder organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av lese- og skriveopplæringen på småskoletrinnet, og at I-PALS gir lærene god dokumentasjon på leseresultatene til hver enkelt elev. På mellomtrinnet kommer det frem at lesehastigheten sjekkes 2-3 ganger i året. 5. trinnet er med i I-PALS. På ungdomstrinnet kommer det i RefLex frem, at tidligere kartlegginger som er gjort, ikke har ført til at det er satt i gang tiltak for elever med svake resultater. Ellers kommer det frem at på bakgrunn av kartlegginger, nasjonale prøver og elevundersøkelsen vurderer de på skolen om organisering, gjennomføring og tilrettelegging fører til økt måloppnåelse. I intervju kommer det frem at de på Vardø skole ikke har et felles system for tilrettelegging av undervisning i for eksempel matematikk. Det er fagpersonene som diskuterer tiltak for å bedre resultatene, ikke hele kollegiet. Et eksempel på dette er at de de har mattegrupper som diskuterer sammen og samsnakker med andre trinn, og etter dette settes inn tiltak. På Vardø skole har de delingslærere, og de har praksis for å hjelpe hverandre ved behov. Skolen har vurdert endringer i matematikkundervisningen, gjennom forslag på tiltak som finnes på nettstedet til boka. De har også vurdert annen organiseringen, men dette skjer helst klassevis. Det kommer frem i et av lærerintervjuene at de får vite standpunkt og eksamenskarakterer, men at de ikke kommer med innspill på videre arbeid med disse. Tidligere i rapporten kommer det frem at lærene er med på å evaluere eksamensresultater. Vurdering av elevenes resultater på Vardø skole blir tatt på et systemnivå, ved at rektor og inspektør tar gjennomgang. Ut fra disse vurderingene kommer ledelsen eventuelt med en bestilling, men ikke konkrete føringer på hva lærerne skal gjøre med resultatene. Det kommer også frem at de på Vardø skole ikke har rutiner for å diskutere endringer i felleskap, men på team. Lærene ser på det faglige og vurderer metoder, undervisning og organisering. Skolen bruker resultatene fra nasjonale prøver i sitt arbeid videre med elevene. Det blir også tatt en felles gjennomgang av resultatene på de nasjonale prøvene, der det er muligheter for innspill. I tilsynet kommer det frem at de ulike trinnene ikke diskuterer skolebasert vurdering seg i mellom. Skolen har ikke formalisert/organisert dette samarbeidet, så det blir tatt opp mer uformelt. Informantene mener at årsaken til dette kan være at det er så godt innarbeidet på skolen. I intervju med rektor kommer det frem at skolen i plenum har diskutert hvilke endringer som kan øke elevenes måloppnåelse. Vardø kommune har ut fra slike diskusjoner tatt et valg om å kjøpe ipad til alle elevene på Vardø skole. Underveis i prosessen ble det diskuterte om bruk av ipad vil øke 10
måloppnåelsen for elevene, og hvordan ipad kunne bidra til at alle elevene fikk økt sin måloppnåelse. Det kommer frem i tilsynet at planen for Vardø skole fremover, er at de i utviklingstiden skal jobbe med erfaringsutveksling av ipad som verktøy. Vurdering: Den skolebaserte vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene innenfor det skolen har valgt å se på i vurderingen. Måloppnåelsen sikter her til alle målene i læreplanverket som inngår i det valgte temaet, og ikke bare faglige mål. I kravet ligger det at skolen må vurdere endringer innenfor ulike rammebetingelser for opplæringen, og i utgangspunktet ikke bare velge å se på én type tiltak. På Vardø skole blir endringer for å øke måloppnåelse diskutert, men Fylkesmannen finner ikke noe enhetlig praksis for dette arbeidet, eller kjennetegn på et systematisk arbeid rundt dette. Skolen har i en årrekke gjort et solid arbeid rundt antimobbeprogrammet PALS, der det er rutiner for kartlegging og oppfølging av elever. Utarbeidelse av årshjul m.m. sikrer ikke i seg selv dette lovkravet det vil være lite hensiktsmessig at skolen årlig skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse innenfor ett og samme tema. Hvis man år etter år skal vurdere det samme temaet, gjennomfører man ikke en skolebasert vurdering i tråd med lovgivers intensjoner. Fylkesmannen kan se at denne ordningen har vært evaluert i forhold til om den skal videreføres eller ikke, men kan ikke sannsynliggjøre at PALS-arbeidet kommer innunder skolebasert vurdering, fordi dette ikke gir skolen et bredt nok kunnskapsgrunnlag for den skolebaserte vurdering. Fylkesmannen finner ikke at skolen har gjennomført en helhetlig vurdering om endringer, på et systemnivå. Dette fordi det registreres ulik praksis blant informantene, og at de ikke har en oppfatning av det er et felles system på skolen for endringer i organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen. Med LK06 er skolen gitt et stort lokalt handlingsrom. Derfor er det sentralt at skolen vurderer hvordan de lokale valgene som skolen foretar med tanke på organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen, påvirker elevenes måloppnåelse. Hensikten med en slik vurdering er å se om endringer kan gi elevene økt måloppnåelse innenfor valgte tema. Fylkesmannen registrer at skolen er bevisst sin handlefrihet til lokalt å tilpasse opplæringen, og ser at skolen blant annet har foretatt en rekke organisatoriske valg. For å kunne vurdere hvordan de lokale valgene påvirker måloppnåelsen, må skolen først ha kjennskap til måloppnåelsen til skolen innenfor det området de vurderer og som de har valgt tema på bakgrunn av. På Vardø skole har man diskutert at de har for mange kartleggingsverktøy, og at rektor har sagt at det er unødvendig å anvende Carlsten fra 1. til 5. klasse, der man har I-PALS som kartlegging. Det kommer frem i tilsendt dokument Vedtak 07032016 sak 5/16, utskiftinger av PCer på Vardø skole at innkjøpet av læringsbrett til elevene ved Vardø skole, blant annet begrunnes med et økt læringsutbytte. Fylkesmannen finner det ikke sannsynliggjort at innkjøpet av læringsbrett baserer seg på en vurdering som er gjort med bakgrunn i skolebasert vurdering, selv om det har vært diskutert med lærere og elever. 11
Totalt sett kan Fylkesmannen ikke se at skolebasert vurdering er bakgrunnen for de valg som er foretatt på Vardø skole, heller ikke av den naturlige årsakssammenhengen som følge av en vurdering av måloppnåelse innenfor det konkret valgt område. Fylkesmannen finner ikke dette godt nok til at lovkravet er oppfylt på dette punktet. c) Skolen skal følge opp de endringer som de eventuelt kom frem til i den skolebaserte vurderingen. I RefLex kommer det frem at det for elever på 2.-5. trinn som skårer på et kritisk nivå, blir satt inn tiltak, og resultatene blir diskutert i PALS-teamet. Elever med kritiske resultater fra 6. og 7. trinn rapporteres ikke til ledelsen, men det settes inn tiltak på trinnet. Rektor følger opp og går igjennom resultatene med lærene, som arbeider videre systematisk med dette på individnivå. I intervju med lærene kommer det frem at skolen iverksetter endringer og tar det opp på team. I noen tilfeller kommer det føringer fra ledelsen, for eksempel har lærerne fått beskjed om å danne grupper som skal jobbe spesifikt med språklyder. Med jevne mellomrom sikrer rektor at endringene blir iverksatt, ved at lærerne blir innkalt til rektor, der de må fortelle hva de gjør, og veien videre. På Vardø skole er strukturen for oppfølging av endringer som kommer frem i den skolebaserte vurderingen, litt forskjellig fra småtrinnet til mellomtrinnet. Samarbeid mellom disse trinnene foregår, men i liten grad. Det nevnes at det gjennomføres møte med lærerne på 5.trinn når elevene skal over fra småtrinnet til mellomtrinnet. Dette gjelder spesielt når det kommer til lesingen. For videre faglig oppfølging av elevene, brukes I-PALS og Carlstens lesetest. I matematikk brukes Alle teller, kartleggingsprøver og kapittelprøver. Resultatene fra Alle teller går til rektor. Skolen har ikke et system for å melde til rektor, når man setter i gang tiltak på elever. Systemet for oppfølging av endringer er ikke like strengt lenger oppe i trinnene, fra 6. klasse og oppover, som for barnetrinnet. Informantene mener at skolen er god på kartlegging, men at dette ikke er satt i system, da det er mer opp til lærerne og teamene. Det bemerkes av informantene at dersom lærerne ikke gjør det som avtales på teammøter, blir dette fanget opp av ledelse. Når det gjelder elever med spesialundervisning kommer det frem i tilsynet at lærene ikke må dokumentere mer enn årsrapporter til rektor. Det er heller ikke noe krav om å dokumentere om tiltakene i IOP har hatt effekt. Lærene evaluerer dette selv og informantene hevder at rektor har tillit til dem. I intervju med rektor kommer det frem at skolens system for å følge opp de endringer som kom frem i skolebasert vurdering, er at det drøftes på planmøter, teammøter, på tvers av team. De endringene de blir enige om, settes inn i årsplanen/halvårsplanen og virksomhetsplanen. I årsplan I-PALS, kommer det frem når det skal det være kartlegging. Disse kartleggingene synliggjør hvilke elever som er i gråsonen. I-PALS-ansvarlig har ansvaret for disse elevene. 12
Det kommer frem i intervju med rektor at hvis tiltak skolen har satt i verk ikke virker, settes det i gang nye tiltak. Vurdering Når man har gjennomført en skolebasert vurdering, må skolen ta stilling til hvilken oppfølging skolen skal ha på det som kom frem i vurderingen og hva som kan øke elevenes utbytte av opplæringen. Det følger av St.meld. nr. 47 (1995-1996) pkt. 3.5 at en forutsetning for at vurdering i skolen skal ha virkninger for virksomheten, er at resultatene blir lagt til grunn for diskusjon og utvikling gjennom realisering av konkrete tiltak. Den felles dialogen bør ha som mål å medvirke til en felles forståelse av: forholdet mellom mål, aktivitet og resultat, hvilke problem som blir avdekket, hvilke tiltak som bør settes i verk, og hvilket ansvar for oppfølging de ulike aktørene skal ha. Denne evalueringen kan i seg selv virke bevisstgjørende, og bidra til at lærere og ledelse selv vurderer egen praksis og foretar forbedringer uten at skolen konkret bestemmer tiltak. Skoleleder må imidlertid uansett sørge for at den skolebaserte vurderingen får konkrete følger/endringer, enten gjennom enkelttiltak eller ved å starte et konkret utviklingsarbeid alt etter behov. Fylkesmannen finner ved tilsynet at skolens refleksjoner i RefLex og intervju ikke knyttes til endringer som har kommet frem i skolebasert vurdering, men til den kontinuerlige oppfølgingen av pågående satsninger og av lærernes egen praksis. Fylkesmannen registrerer også at det i tilsynet kommer frem store variasjoner mellom trinnene med tanke på oppfølging av endringene. Fylkesmannen finner i tilsynet at det er ikke er en felles oppfatning og praksis blant lærene hvordan skolen følger opp de endringene som kommer frem i den skolebaserte vurderingen. Det blir opp til hver enkelt lærer og vurderer dette underveis. Det kommer også frem at rektor og de ansatte ikke har sammenfallende oppfatninger om hvordan de skal følge opp endringene på Vardø skole. For at en skal kunne si at Vardø skole følger opp de endringene skolen kommer frem til i den skolebaserte vurderingen, er skolen avhengig av en felles system og en felles praksis som er forankret på skolen. Fylkesmannen ser at enkelte av skolens satsningsområder er typisk områder som kunne vært gjenstand for en skolebasert vurdering, f.eks. for å kontrollere at satsningen faktisk bidrar til at skolen når de ønskede målene. Gjennom tilsynet kan Fylkesmannen se at det har vært en dialog med skoleeier rundt anskaffelsen av Ipader til Vardø skole, men vi finner ikke det sannsynliggjort at dette i utgangspunktet har basert seg på skolebasert vurdering. Fylkesmannen vil imidlertid understreke at vi ser at endringer settes i verk som følge av den daglige refleksjonen over praksis, og at skolen ikke vegrer seg for å sette i gang utviklingsarbeid. Konklusjonen på det aktuelle lovkravet når det gjelder endringer som følge av skolebasert vurdering, er likevel at dette ikke er oppfylt. 13
d) Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. I RefLex kommer det frem at ledelsen har lagt godt til rette for I-PALS (2.-5.trinn). De har også trinnmøter, teammøter og plangruppemøter. Besvarelsene i RefLex er enstemmig i at det er en bred og representativ medvirkning i skolebasert vurdering. Tilsynet viser derimot at det ikke er en enhetlig oppfatning på Vardø skole om hvem som deltar i skolebasert vurderingen. I et intervju kommer det frem at de som er med i den skolebaserte vurderingen er plangruppen, som innebærer teamlederne på småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn (teamlederne er valgt av rektor). I et annet intervju kommer det frem at hele skolen er med på skolebasert vurdering, alle som arbeider derselv vaskerne, dette for å sikre at elevene møter det samme overalt. Det er rektor har plukket ut de som deltar på skolebasert vurdering, og PALS-teamet har et overordnet ansvar. Når det gjelder analyse av resultatene, er informantene heller ikke samstemt i oppfatningen av hvordan dette foregår. I et intervju kommer det frem, at i mange tilfeller får lærene presentert ferdig analysert resultater, mens i noen tilfeller har lærene analysert resultatene på forhånd. I et annet intervju kommer det frem at teamlederne diskuterer sine forslag til analyse av resultatene med rektor. Disse informantene er usikker på om de har fått denne bestillingen fra rektor. De sier at det er rektor som går igjennom analysen av nasjonale prøver og at lærene ikke har noen rolle når nasjonale prøver presenteres. Det kommer også frem at rektor ikke legger føringer for dette arbeidet. Lærene analyserer dette selv, det er ikke drøftinger på team, og rektor veileder. På skolen har de gått igjennom eksamens- og standpunktkarakterene, men skolen er ikke kommet frem til endringer ut fra disse resultatene. Det kommer frem i tilsynet at de på skolen ikke har en felles, bevisst refleksjon rundt resultatene på de nasjonalt initierte testene. I intervju med rektor kommer det frem at skolen har diskuterer ulike resultater på fellesmøter. Hele personalgruppa på skolen og plangruppa har dermed vært med på å diskutere resultatene. Rektor sier at de som medvirker i skolebasert vurdering er plangruppa, lærere og ledere på skolen. Disse er med på å analysere kartlegginger og kommer med innspill på endringer og tiltak skolen må initiere. Elevrådet ble engasjert da prosessen med å innføre ipad på Vardø skole, ble drøftet. Vurdering: Skolen må i skolebasert vurdering sikre medvirkning fra alle berørte parter, både i arbeidet med analysen og med konklusjonene. Skolen må vurdere hvem som skal delta basert på det aktuelle temaet som er valgt. Det kommer frem i tilsynet at det er delte oppfatninger av hvem som deltar i skolebasert vurdering. I intervjuene er fokuset på pågående satsning, samt medvirkning i refleksjon 14
av nasjonalt initierte tester. Vi får ikke høre om vurderinger som er gjort i forbindelse med hvem som skal medvirke eller har medvirket i skolebasert vurdering, heller ingen refleksjoner i forhold til hvem det er naturlig å sikre medvirkning fra, i forbindelse med konkrete tema. Ressurslærer i UiU blir ikke nevnt. Fylkesmannen finner derfor at det er stor usikkerhet på Vardø skole om hvem som deltar i den skolebaserte vurderingen. Det er heller ikke vurdert hvem som skal delta, basert på det aktuelle temaet som er valgt av skolen. Fylkesmannen finner ikke en enhetlig praksis for denne vurderingen og kan derfor ikke sannsynliggjøre at alle berørte parter deltar i analysen og med konklusjonene. Fylkesmannen finner at det gjennom satsingen vurdering for læring har vært en prosess hvor de ansatte er gjort bevisst sammenhengen mellom hvordan opplæringen gjennomføres, og i hvilken grad elevene når målene i Kunnskapsløftet. Gjennom intervjuene har Fylkesmannen en forståelse av at lærene gjennomfører endringstiltakene, men Fylkesmannen finner ingen enhetlig praksis rundt dette, og det blir derfor opp til hver enkelt lærer å gjennomføre endringstiltakene. Fylkesmannen finner ikke dette godt nok. Fylkesmannen registrerer at elevene har vært delaktig i prosessen med å innføre IPad på skolen. Gjennom tilsynet finner ikke Fylkesmannen andre eksempler der elevene har vært involvert. For at skolebasert vurderingen på Vardø skole skal være bred og representativ skal også elevene og foreldrene (hvis temaet for skolebasert vurdering angår dem) jevnlig være delaktig i den skolebaserte vurderingen. Fylkesmannen kan derfor ikke legge til grunn at skolen har en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Lovkravet er ikke oppfylt. e) Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig. I RefLex vises det til planer for I-PALS og kartlegginger som fremkommer i virksomhetsplanen. Skolen har en lese- og skriveplan under utarbeidelse, som skal omhandle hele skolen. Etter diverse undersøkelser/kartlegginger gjennomgås disse felles i personalet, men det diskuteres ikke endringer av organisering eller gjennomføring av opplæringa. Kartlegging og undersøkelser gjennomføres jevnlig og systematisk hvert år. I et intervju kommer det frem at skolebasert vurdering gjennomføres en gang i uken på planmøte, og dagen etterpå på trinnene. På planmøtene foretas det skriftlige bestillinger på hva som bør tas opp, og det føres referat. På teammøtene gjennomføres ofte evalueringen av f.eks. resultater fra kartlegging, der det kommer frem at elevene ikke har tilfredsstillende måloppnåelse. Andre informanter hevder at skolen gjennomfører skolebasert vurdering etter hvert som det det kommer resultater på gjennomførte undersøkelser og kartlegginger. Dette gjennomføres i hovedsak med bakgrunn i skolens tidligere deltagelse i satsingen vurdering for læring. Noen informanter sier at skolebasert vurdering gjennomføres gjennom hele året og at dette kommer frem på årshjulet. De har ikke fastsatt skolebasert vurdering på møteagendaen, men at det foregår jevnlig. 15
I intervju kommer det frem at det i virksomhetsplanen fremkommer når kartleggingen skal gjennomføres, og når det er fellesmøter. På fellesmøter kan alle komme med innspill når det gjelder resultatene på undersøkelser, kartlegginger og tester. Det kommer frem blant informantene at de ikke er kjent med hva de forskjellige trinnene foretar seg med tanke på skolebasert vurdering. Det er et ønske blant informantene at de hadde hatt større kjennskap og kunnskap om dette, både for lærerne selv og for klassen. Det kommer frem i intervju at det på Vardø skole er en del privat praksis og at skolebaserte vurderingen ikke er satt i system. I intervju med rektor kommer det frem at skolen gjennomfører skolebasert vurdering hele tiden, og at dette fremkommer i skolens virksomhetsplan. I-PALS og PALS evalueres kontinuerlig, og det er faste møter hvor en drøfter I-PALS-kartlegginger. Skolen har evaluert om PALS skal videreføres, og konkluderte med at PALS videreføres for og å holde poteten varm. Skolen har analysert matematikkresultater ut fra kartlegginger, og konkludert med at det er viktig at lærerne griper fatt i det kartleggingene avdekker. Vurdering: Som det kommer frem ovenfor betyr jevnlig som utgangspunkt årlig, men at det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet. Bakgrunnen for at det ikke er bestemt mer konkret når/hvor ofte skolebasert vurdering skal gjennomføres, er for å gi skolene et handlingsrom for selv å avgjøre hvor ofte som er nødvendig. Noen ønsker å gjennomføre vurderingen mer hyppig, mens andre mener at det er forsvarlig å gjennomføre vurderingen med mer tid i mellom. Det avgjørende er at skolebasert vurdering skjer (jevnlig). Det skal ikke være tilfeldig dersom og når det gjennomføres, og det skal heller ikke gå for lang tid i mellom hver gang man gjennomfører vurderingen. Dette er begrunnet i måten LK06 er utformet på, nemlig det at skolene lokalt skal operasjonalisere læreplanene og gjøre valg av innhold, organisering, arbeidsmåter og vurdering. Da er det særlig viktig at skolene kontrollerer seg selv og den måten man har organisert, tilrettelagt og gjennomført opplæringen på, for å se om dette medvirker til å nå målene i LK06. Det kommer ikke frem i tilsendt dokumentasjon at Vardø skole gjennomfører kartlegginger og undersøkelser systematisk. Vardø skole har ikke en felles forståelse for hva skolebasert vurdering er, eller av begrepet jevnlig. Skolen støtter seg til gjennomføring av I-PALS, kartlegging og nasjonale prøver, som ikke alene kan tilfredsstille kravene i skolebasert vurdering. (Et krav er at det skal benyttes et kunnskapsgrunnlag fra pålogget versjon i skoleporten). Pr i dag kan Fylkesmannen ikke si at prosessene rundt arbeidet med PALS, I-PALS, kartlegging og nasjonale prøver i tilstrekkelig grad tilfredsstiller kravene for å gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig. Dette fordi skolen ikke kan sannsynliggjøre at det er en reflektert vurdering med bakgrunn i skolebasert vurdering, som ligger bak denne aktiviteten, men heller en tradisjon på Vardø skole. 16
I årshjulet til Vardø skole eller i Virksomhetsplan 2015/2016 kommer det ikke frem når skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering, men en oversikt over PALS og I-PALS Innsendt dokumentasjon verifiserer heller ikke at skolebasert vurdering foregår jevnlig. Fylkesmannen vurderer derfor at skolen ikke gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig. 3.3 Fylkesmannens konklusjon a)skolen velger ikke tema i den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket. b)skolen vurderer ikke om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. c)skolen følger ikke opp endringene som de kom frem til i den skolebaserte vurderingen. d)det er ikke en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. e)skolen gjennomfører ikke skolebasert vurdering jevnlig. 4. System for å vurdere å følge opp at kravene blir etterlevd 4.1 Rettslige krav Kommunen (skoleeier) skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven med forskrift blir oppfylt. Videre skal skoleeier ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. Dette følger av opplæringsloven 13-10. Systemets utforming og omfang kan skoleeier bestemme på bakgrunn av lokale forhold, egne risikovurderinger og skoleeiers og skolenes organisering. For at et system skal være forsvarlig, må det være egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og forskrift. Systemet må også sikre at det blir satt i gang tiltak som er tilstrekkelige til å rette opp i slike forhold. Nedenfor har vi konkretisert kravene som skoleeier må oppfylle, for at systemet skal være forsvarlig i samsvar med opplæringsloven 13-10. Skoleeier må skaffe seg informasjon Skoleeier må sørge for å ha oppdatert kunnskap om skolenes gjennomføring slik at skoleeier kan vurdere om skolene oppfyller kravene i opplæringsloven med forskrifter. Informasjonen som blir innhentet, må være relevant og dekkende for kravene i regelverket på det området som skal vurderes. Skoleeier må vurdere skolenes gjennomføring opp mot regelverket Skoleeiere må bruke informasjonen de innhenter om skolenes gjennomføring, til å vurdere om gjennomføringen er i samsvar med opplæringsloven med forskrift. Skoleeier må vite hvilke krav regelverket stiller på ulike områder, og må ha en riktig forståelse av kravene. Dette betyr at skoleeier må skaffe seg tilstrekkelig regelverkskompetanse. 17
Skoleeier må sørge for varige endringer når praksis bryter med regelverket Skoleeier må sette i verk egnede tiltak for å rette opp skolenes gjennomføring når denne ikke er i samsvar med regelverket. For at tiltak skal være egnet og gi varig endring, må de være innrettet slik at de bidrar til at bruddet ikke skjer på nytt. En årsak til brudd på regelverket kan være at skolene ikke har tilstrekkelig kunnskap om regelverket. En annen årsak kan være at de mangler kompetanse i å anvende regelverket. Skoleeier må i slike tilfeller vurdere og eventuelt iverksette tiltak for å øke kunnskapen eller å øke kompetansen. Videre må skoleeier følge opp at tiltakene faktisk fører til at skolene endrer gjennomføringen i samsvar med kravene i regelverket slik at endringene blir reelle og varige. Dette betyr at skoleeier både må hente inn informasjon om at tiltak blir iverksatt, og at de virker i samsvar med intensjonen. Skoleeier må følge opp helt til skolenes gjennomføring er blitt i samsvar med opplæringsloven med forskrifter. Skoleeier må innhente tilstrekkelig informasjon ofte nok til å vurdere og følge opp praksis Skoleeier må innhente nok informasjon til på en forsvarlig måte å kunne vurdere om skolenes gjennomføring er i samsvar med regelverket. Videre må skoleeier også innhente nok informasjon til å kunne følge opp at tiltakene har gitt reelle endringer. Hva som er tilstrekkelig informasjon, vil avhenge av hvilke funn skoleeier gjør i de ulike faser av informasjonsinnhentingen. Dette krever at skoleeier har et minimum av informasjon fra alle områder som er regulert av regelverket. Dersom innhentet informasjon indikerer at gjennomføringen ikke er i samsvar med regelverket, må skoleeier skaffe seg mer informasjon for å få avklart dette. Skoleeier må jevnlig innhente og vurdere informasjon om gjennomføringen. For å ha et effektivt system som er treffsikkert og innhenter tilstrekkelig informasjon ofte nok, må skoleeier foreta gode vurderinger av risiko. Områder der skoleeier tidligere har sett at det har vært brudd på regelverket, kan indikere høy risiko. Det samme gjelder områder der skoleeier har utarbeidet få retningslinjer for skolenes praksis, eller har hatt få tiltak for å øke kompetansen i forståelse og bruk av regelverket. Basert på slike avveininger må skoleeier ta stilling til hvor ofte og hvor omfattende skoleeier skal kontrollere skolenes praksis på ulike områder. Dersom brudd på regelverket foregår over lang tid uten å bli avdekket og fulgt opp av skoleeier, vil ikke skoleeiers risikovurderinger og system være forsvarlig. Å ha et system betyr at skoleeier må arbeide systematisk og kunne dokumentere og begrunne de valg og prioriteringer som skoleeier har gjort. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger For å vurdere om skoleeier skaffer seg informasjon om skolens praksis rundt skolebasert vurdering, har Fylkesmannen benyttet kommunens innsendte dokumenter, intervju og egenvurdering i ReFlex. a)skoleeier må skaffe seg informasjon om hvordan skolen gjennomfører skolebasert vurdering 18
Skoleeier må sørge for å ha oppdatert kunnskap om skolenes gjennomføring av skolebasert vurdering, jf. opplæringsloven 13-10, annet ledd og forskrift til opplæringsloven 2-1. Dette for at skoleeier skal kunne vurdere om Vardø skole oppfyller kravene i opplæringsloven med forskrifter. Informasjonen som blir innhentet, må være relevant og dekkende for kravene i regelverket på det området som skal vurderes. Fylkesmannen kan se at skoleeier innheter informasjon om resultater og kartlegginger ved Vardø skole. I intervju framkom det at skoleeier ikke etterspurte Vardø skoles system og rutiner for skolebasertvurdering. Skoleeier stoler på at rektor gjennomfører skolebasert vurdering ut fra forskriften. Fylkesmannen vurderer at informasjonen skoleeier henter inn ikke er dekkende for kravet i forskrift til opplæringsloven 2-1, og ikke en slik grad at Fylkesmannen kan kalle systemet forsvarlig. Fylkesmannen vurderer at skoleeier ikke skaffer seg informasjon om hvordan Vardø skole gjennomfører skolebasert vurdering. b)skoleeier må bruke informasjon om skolebasert vurdering til å vurdere om skolenes gjennomføring er i samsvar med opplæringsloven med forskrift Skoleeier må bruke informasjonen de innhenter om skolenes praksis, til å vurdere om praksisen er i samsvar med opplæringsloven med forskrifter. Under punkt a) vurderte Fylkesmannen at skoleeier ikke har et forsvarlig system (jf. opplæringsloven 13-10, annet ledd) for å innhente informasjon om hvordan Vardø skole gjennomfører skolebasert vurdering. All den tid skoleeier ikke innhenter informasjon om skolens praksis i arbeidet med skolebasert vurdering, vurderer Fylkesmannen at skoleeier ikke har mulighet til å vurdere om skolens gjennomføring av skolebasert vurdering er samsvar med opplæringslovens forskrift 2-1. c)skoleeier må bruke vurderingene av skolenes gjennomføring til å sørge for at den samsvarer med opplæringsloven med forskrift Dersom skoleeier avdekker at skolens praksis rundt skolebasert vurdering ikke samsvarer med forskrift til opplæringsloven 2-1, må skoleeier sette i verk egnede tiltak for å rette opp skolenes gjennomføring når denne ikke er i samsvar med regelverket. Fylkesmannen har under punkt a) og b) vurdert at skoleeier ikke har innhentet informasjon eller vurdert om Vardø skoles praksis rundt skolebasert vurdering er i samsvar med forskrift til opplæringsloven 2-1. Fylkesmannen vurderer derfor at skoleeier ikke har nok kunnskapsgrunnlag for å sørge for at skolens rutine og praksis rundt skolebasert vurdering samsvarer med forskrift til opplæringsloven 2-1. d)skoleeier må følge opp at skolene har endret sin praksis slik at den er i samsvar med opplæringsloven med forskrift Fylkesmannen har under punkt a), b) og c) vurdert at skoleeier ikke har et forsvarlig system for å kunne vurdere om skolens praksis rundt skolebasert vurdering er i henhold til opplæringsloven med forskrifter. Av den grunn vurderer Fylkesmannen at skoleeier 19